UNIVERSITETET I OSLO Biologisk institutt

UNIVERSITETET  I OSLO Biologisk institutt
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
BIOLOGISK INSTITUTT
ADMINISTRASJONEN
I. 5/2012
INNKALLING STYREMØTE.
Instituttstyrets møte nr 5/2012 – 13.12.2012, kl.12.15, rom 1206 (skolelabbens møterom)
Det serveres lunsj på møtet
VEDTAKSSAKER
V-SAK IS 23/2012 GODKJENNING AV INNKALLING
Forslag til vedtak: Innkallingen godkjennes
V-SAK IS 24/2012 GODKJENNING AV REFERAT IS 4/2012
Forslag til vedtak: Referatet godkjennes
V-SAK IS 25/2012 BUDSJETT 2013
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder og leder for økonomiseksjonen
Budsjett 2013
Langtidsbudsjett 2013-2017
Ledelseskommentar
Forslag til vedtak: Det framlagte budsjettforslag 2013 vedtas. Langtidsbudsjett
2013–17 med ledelseskommentar tas til etterretning
ORIENTERINGSSAKER
O-SAK IS 11/2012 OVERGANGSGRUPPENS RAPPORTERING TIL MN-FAK.
ANBEFALINGER TIL NYTT IBV-STYRE
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder
Rapport fra arbeidsgruppe for organisering
Rapport fra arbeidsgruppe for undervisning
Rapport fra arbeidsgruppe for infrastruktur/fellesfasiliteter
Rapport fra arbeidsgruppe for samhold
Rapport fra arbeidsgruppe for HMS
Rapport fra arbeidsgruppe for kommunikasjon og formidling
Brev av 05.12.12 til MN-fakultetet fra overgangsgruppen
OG
1
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
O-SAK IS 12/2012 TJENESTEUTVEKSLING BLINDERN-TØYEN
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder
Rapport av 1.11.2012 ang. tjenesteutveksling mellom Blindern (Bio/Geo)
og Tøyen (NHM)
O-SAK IS 13/2012 ÅRSPLAN 2013-2014
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder
Årsplan 2013-2014
O-SAK IS 14/2012 UNDERVISNINGSSAKER
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra studieseksjonen og undervisningsleder
Emneside MNKOM3000
Emneside MNKOM4000
EVENTUELT
Blindern, 6.12.12
Trond Schumacher
Instituttleder
2
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
BIOLOGISK INSTITUTT
ADMINISTRASJONEN
I. 4/2012
REFERAT STYREMØTE
Instituttstyrets møte nr 4/2012 – 11.10.2012
Til stede: Trond Schumacher, Anne K. Brysting, Tore Slagsvold, Hans Borg, Nanna Winger Steen,
Jon Bråte, Frode Nyborg
Forfall: Erik Framstad, Mali Ramsfjell
Fra administrasjonen: Kjetil Bråthen, Gry Gundersen
VEDTAKSSAKER
V-SAK IS 17/2012 GODKJENNING AV INNKALLING
Vedtak: Innkallingen godkjennes
V-SAK IS 18/2012 GODKJENNING AV REFERAT IS 2/2012
Vedtak: Referatet godkjennes
V-SAK IS 19/2012 GODKJENNING AV REFERAT IS 3/2012
Vedtak: Referatet godkjennes
V-SAK IS 20/2012 ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2012 OG ÅRSPROGNOSE 2012
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra økonomiseksjonen
Økonomirapport for 2. tertial 2012
Årsprognose basis pr. 30.09.2012
Vedtak: Regnskap for 2. tertial 2012 og årsprognose for 2012 pr. 30.09.2012
tas til etterretning
V-SAK IS 21/2012 UTLYSNING PROFESSORAT I BIOLOGI (TOKSIKOLOGI)
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder
Kunngjøring av stilling som professor i biologi (toksikologi)
Selvevaluering av satsningen i toksikologi ved fakultetet, april 2012
Vedtak: Stillingen utlyses som foreslått med de endringer som kom frem under
møtet
3
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
V-SAK IS 22/2012 FORNYET TILSETTING 20% STILLING SOM 1. AMANUENSIS II I
BIOLOGI
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra kontorsjef
Anbefalingsbrev fra forskningsprogrammet MERG
CV Trude Vrålstad
Oppsummering av 1. amanuensis II ved MERG/Biol. Inst. 2006-2012
Vedtak: Instituttet anmoder fakultetet om tilsetting av Trude Vrålstad som 1.
amanuensis delstilling (20%) for nye 3 år.
ORIENTERINGSSAKER
O-SAK IS 6/2012 BUDSJETTRAMMER MN OG BIO 2012
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra instituttleder
Foreløpig budsjettfordeling 2012 til MN-instituttene. Post 50-52
O-SAK IS 7/2012 VERKSTEDSENHETER VED MN-FAKULTETET
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra kontorsjef
Notat ”Verkstedenheter ved MN 2012”
O-SAK IS 8/2012 LEDELSE OG STRUKTUR PÅ INSTITUTTENE
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra kontorsjef
Notat ”Ledelse og struktur”
O-SAK IS 9/2012 UNDERVISNINGSSTRATEGI MN-FAKULTETET
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra kontorsjef
Status på implementering av utdanningsstrategien
Utdanningsstrategi, visjon og mål
Handlingsplan for utdanningsstrategi ved MN-fak
Utdanningsstrategi, ansvar og roller
O-SAK IS 10/2012 PROSESSEN FRAM MOT IBV
Sakspapirer:
Saksfremlegg fra kontorsjef
4
UNIVERSITETET
I OSLO
Fast tilsetting:
Biologisk institutt
- Kathrine Schou har fått fast tilsetting i 100% stilling som senioringeniør
fom 1.10.12
Midlertidig tilsetting:
- Ane Vollsnes har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som forsker,
eksternt finansiert, fom 1.10.12 tom 30.09.15
- Olav Sigurd Kjesbu har fått midlertidig tilsetting i 20% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.09.12 tom 31.08.15
- Jens Ådne Rekkedal Haga har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling
som vit.ass. , eksternt finansiert, fom 1.10.12 tom 30.11.12
- Walter Salzburger har fått midlertidig tilsetting i 20% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.09.12 tom 31.08.15
- Anders Bjørnsgaard Aas har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
avdelingsingeniør, fom 1.10.12 tom 16.12.12.
- Agnethe B. Salvesen har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
avdelingsleder, fom 17.09.12 tom 16.09.14
- Maryia Khomich har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
stipendiat, fom 5.09.12 tom 4.09.16
- Mikkel Meyn Liljegren har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
stipendiat, fom 1.10.12 tom 30.09.16
- Helle Baalsrud har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
stipendiat fom 5.09.12 tom 4.09.16
- David Hope har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som konsulent,
fom 21.08.12 tom 31.12.12
- Sanne Boessenkool har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.12.12 tom 30.11.14
- Yathin Krishnappa har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
vit.ass., eksternt finansiert, fom 1.09.12 tom 30.04.13
- Kristina Øie Kvile har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som
stipendiat, eksternt finansiert, fom 1.08.12 tom 31.07.15
- Sandra Gran Stadniczenko har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling
som stipendiat, fom 20.08.12 tom 19.08.16
- Linn Kristin Aasen Akslen har fått midlertidig tilsetting i 50% stilling
som universitetslektor, eksternt finansiert, fom 1.08.12 tom 31.12.12
- Egberg Holtrop har fått midlertidig tilsetting i 100% stilling som vit.ass.,
eksternt finansiert, fom 2.07.12 tom 15.09.12
Forlenget midlertidig tilsetting:
- Esben Moland Olsen har fått midlertidig forlengelse i sin 10% stilling
som forsker, eksternt finansiert, fom 1.1.13 tom 31.12.13
- Halvor Knutsen har fått midlertidig forlengelse i sin 10% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.1.13 tom 31.12.13
5
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
- Tom Opsahl har fått midlertidig forlengelse i sin 100% stilling som
overingeniør (lettmatros), fom 16.08.12 tom 30.09.13
- Jason Whittington har fått midlertidig forlengelse i sin 100% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.10.12 tom 31.12.14
- Maja Krzewinska har fått midlertidig forlengelse i sin 100% stilling som
stipendiat, fom 1.09.12 tom 31.12.11
- Elianne S. Egge har fått midlertidig forlengelse i sin 100% stilling som
stipendiat, eksternt finansiert, fom 1.10-12 tom 15.02.13
- Kyrre Kauserud har fått midlertidig forlengelse i 40% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.09.12 tom 31.12.12
- Unni Grimholt har fått midlertidig forlengelse i sin 100% stilling som
forsker, eksternt finansiert, fom 1.10.12 tom 31.12.12
Permisjoner:
- Tom Erik Baade er innvilget permisjon uten lønn fra sin 100% stilling
som overingeniør fom 1.12.2012 tom 30.06.2013
- Sumera Majid er innvilget forlenget foreldrepermisjon fra sin 100%
stilling som seniorkonsulent fom 28.02.13 tom 19.04.13
- Marit Bjorbækmo er innvilget foreldrepermisjon fra sin 100% stilling
som stipendiat, 47 uker.
- Ole Kristian Tørresen er innvilget foreldrepermisjon, 12 uker med 80%
lønn, fom 15.10.12 tom 6.01.13
- Agnethe B. Salvesen er innvilget permisjon uten lønn fra sin stilling som
seniorkonsulent, fom 17.09.12 tom 16.09.14
Endring av stilling:
- Sarah Stanley har sagt opp sin 100% stilling som stipendiat fom 2.10.12
- Eli K. Rueness har fått endret sin midlertidige tilsetting som forsker,
eksternt finansiert, til 50% fom 1.10.12 tom 31.12.12
- Dag Ø. Hjermann har sagt opp 70% av sin 100% midlertidige tilsetting
som forsker, eksternt finansiert, fom 31.08.12
- Inger Nordal har fått endret sin faste tilsetting som professor, til 50% fom
1.09.2012
Blindern, 19.10.12
Trond Schumacher
Instituttleder
6
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Til: Instituttstyret ved Biologisk institutt
Sakstype: Vedtakssak
Saksnr.: V-Sak IS 25/2012
Møtedato: 13.12.12
Notatdato: 05.12.12
Saksbehandler: Kjetil Bråthen/ Trond Schumacher
Sakstittel: Budsjett 2013
Tidligere plandokumenter/henvisning til lovverk etc.:
Fakultetsstyret: V-sak 62/2012: Budsjettrammer MN 2013
Instituttstyret: IS 4/2012: O-sak 6/2012: Budsjettrammer MN og BIO 2013
De viktigste problemstillinger:
Budsjettframlegget tar utgangspunkt i styringsdokumenter og basistildeling fra UiO og MNF. Instituttet har
utarbeidet langtidsbudsjett for perioden 2013-17 med budsjettkommentar som vedlegges saken.
Inntekter:
Biologisk institutt er gitt en basistildeling (post 50-52) på NOK 85.016 mill. I budsjett 2013 er husleien
økt med NOK 0.8 mill. Med en forventet lønnsvekst på 2.0% (NOK 1.7 mill.) i budsjett 2013, gir dette
en real-økning på NOK 0.75 mill i forhold til budsjett 2012 (NOK 81.774 mill.). I budsjett 2013 er
rekrutteringsstillingene (stipendiater/post docs) fordelt med felles snittsats (a 770000 kr).
Dekningsbidrag fra eksterne prosjekter/CEES er i budsjett 2013 estimert til NOK 14.6 mill. Med
diverse ekstra lønns- og drifts-inntekter samt overføringer (fra prognose 2012) på – 4.2 mill., er
inntektssiden gjort opp med NOK 97.948 mill.
Utgifter:
Fastlønn utgjør NOK 62.9 mill., en økning på NOK 3 mill fra året før. Det er avsatt NOK 4.080 mill. til
drifting av undervisning og utdanning. Til drifting av masterstudentenes forskningsoppgave er avsatt NOK
0.8 mill., dvs. 15.000 1. år og 5.000 2. år. Det foreslås (som tidligere) en engangstildeling på kr. 30.000 til
Biologisk fagutvalg.
Intern driftsstøtte til forskning og forskere gis samlet til forskningsprogrammene/senteret og er lagt inn i
budsjett med NOK 1.25 mill. (350.000 til hvert av programmene og 200.000 til CEES). Tildelingen for
2013 gis i form av halvårlig rate og fordelingen mellom programmene for 2. halvår vil kunne endres noe
som følge av ny nivå 4 struktur. Det er avsatt NOK 1.2 mill. i publiseringsincentiver til programmene/
senteret (relativt etter antall publikasjoner), som fordeles når publiseringstall for 2012 foreligger.
Programmene prioriterer selv interne felles prosjekter og faglige reiser som kvalifiserer for intern
programstøtte i henhold til instituttets og programmenes faglige strategier. Programmene plikter å avsette
minimum kr. 40.000 til drifting av gruppens lab. og forsknings-arealer med anvisningsrett til ansvarlig
programingeniør.
Til drifting av interne rekrutteringsstillinger (15 stipendiater og 2 post docs), er det avsatt kr. 50.000 til
hver, ialt NOK 0.925 mill. Beløpet er et driftstilskudd som skal dekke deler av PhD-prosjektstøtte, innkjøp
av PC, software etc. CEES drifter selv sine interne stipendiater og post docs.
Til intern drifting av forskningsaktiviteter og forskere er avsatt NOK 4.525 mill.
Fellesavdelingene/båt regnskapsfører egne inntekter og utgifter. I budsjett 2013 er foreslått ekstra
driftsstøtte til fellesavdelingene/båt med en samlet sum på NOK 1.2 mill.
7
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Det foreslås avsatt NOK 200.000 til arbeidsmiljøtiltak og NOK 50.000 til kompetansetiltak for
teknisk/administrativt personale..
Til omstilling, vedlikehold og generell drift er avsatt NOK 1.3 mill.
Budsjettet er ført i balanse med et prognostert overskudd på NOK 0.168 mill.
Forslag til vedtak: Det framlagte budsjettforslag 2013 vedtas. Langtidsbudsjett 2013–17 med
ledelseskommentar tas til etterretning
Vedlegg: - Budsjett 2013
- Langtidsbudsjett 2013 – 2017
- Ledelseskommentar
8
BIO 2012/2013
INNTEKTER
Overført fra forrige år
Bevilgning post 50 (ekskl. CEES stip/ingeniør)
Incentivmidler PhD stud Tøyen/NHM
MNF - Omstillingsmidler
Ekstra rammetildeling
Dekningsbidrag prosjekter/CEES
Kvinnelig II'ere - Sverdrup
Kvinnelig II'ere - Villanger
Universitetet i Bergen for Finse
Stipendiatstilling (MLS)NCS
Stipendiatstilling (MLS)GPS
Stipendiatstilling (MLS)KAMRAN
Velferdspenger
Internasjonaliseringsmidler
Egenandel studenter feltkurs
IMBV1020
Felles-laber - service
Årets inntekter
Totale inntekter
Budsjett 2012
Prognose 2012
Avvik
-5 120 000
-5 120 000
0
Budsjett 2013
-4 248 000
81 257 000
-750 000
81 774 000
-840 000
517 000
-90 000
800 000
14 500 000
50 000
800 000
14 000 000
50 000
0
-500 000
0
330 000
695 000
695 000
330 000
725 000
725 000
725 000
10 000
50 000
130 000
160 000
1 000 000
99 639 000
94 519 000
0
30 000
30 000
725 000
0
0
0
0
0
712 000
712 000
-13 299 000
-13 900 000
-6 459 000
-59 950 000
-26 474 000
575 000
-13 509 000
-13 915 000
-6 365 000
-59 688 000
-182 000
575 000
-210 000
-15 000
94 000
262 000
-13 066 000
-14 658 000
-6 663 000
-62 902 000
2 200 000
-300 000
-100 000
1 800 000
2 200 000
-300 000
-100 000
1 800 000
0
0
0
0
2 000 000
-300 000
-100 000
1 600 000
Sensorer bachelor/master
Dr. disputaser
Time/hjelpelærere bachelor/master
Drift lab/feltkurs bachelor
Drift lab/feltkurs master
Masterstudenter
Biologisk Fagutvalg
Sum drift undervisning/utdanning
-250 000
-700 000
-500 000
-1 200 000
-300 000
-800 000
-30 000
-3 780 000
-250 000
-450 000
-800 000
-1 400 000
-300 000
-800 000
-30 000
-4 030 000
0
250 000
-300 000
-200 000
0
0
0
-250 000
-250 000
-700 000
-800 000
-1 200 000
-300 000
-800 000
-30 000
-4 080 000
Drift 15 interne stip'er a 50 000 (ekskl. CEES)
Drift nye stipendiater
Drift interne post.docs a 50 000
Startpakker nytilsatte (2 * 200.000)
Drift forskningsprogrammer
Publikasjonsstøtte a 8 000
MLS-NCS
MLS-Sætre
Sum drift forskning
-800 000
-75 000
-100 000
-400 000
-1 250 000
-1 000 000
-695 000
-695 000
-5 015 000
-800 000
-75 000
-100 000
-400 000
-1 250 000
-1 150 000
-725 000
-725 000
-5 225 000
0
0
0
0
0
-150 000
-30 000
-30 000
-210 000
-750 000
-75 000
-100 000
-400 000
-1 250 000
-1 200 000
0
-750 000
-4 525 000
-50 000
-50 000
-200 000
-300 000
-50 000
-50 000
-100 000
-200 000
0
0
100 000
100 000
0
-50 000
-200 000
-250 000
0
-50 000
-150 000
-200 000
-700 000
-100 000
0
-1 200 000
0
-50 000
-150 000
-200 000
-700 000
-100 000
0
-1 200 000
0
0
0
0
0
0
0
0
-50 000
-150 000
-200 000
-700 000
-100 000
0
-1 200 000
Internhusleie
Ny husautoklav
Felles drift inkl IT drift
Generell reserve
MNF - omstillingsmidler
-28 574 000
-600 000
-200 000
-600 000
-28 574 000
-850 000
-200 000
-600 000
0
-250 000
0
0
-29 371 000
Sum utgifter
-98 419 000
-98 767 000
-348 000
-102 028 000
508 000
872 000
364 000
168 000
-4 612 000
-4 248 000
364 000
-4 080 000
KOSTNADER
Fastlønn vit. ansatte/post.doc
Nye stip 2011 - tildeling 2015, avsatt i balanse
Fastlønn stipendiater
Fastlønn teknisk ansatte
Fastlønn administrasjonen
Sum lønn
Refusjon trygdeordninger:
Overtid Fytotronen
Overtid teknisk/administrativt
Sum refusjoner/overtid
Drift instituttleder
Kompetansetiltak teknisk/admin
Arbeidsmiljøtiltak
Sum Kompetanse/Miljø/Egenandel
FYTOTRONEN FYT
SKOLELABORATORIET SKO
DRØBAK DRØ
FINSE FIN
BÅTPOOL BÅT
BILPOOL
SENTRALVERKSTEDET VER
Sum drift fellesavdelinger
Årets resultat
Inntekter - utgifter
10 000
50 000
130 000
160 000
1 000 000
98 927 000
93 807 000
-26 292 000
85 016 000
-700 000
500 000
0
14 600 000
50 000
50 000
330 000
0
750 000
750 000
10 000
50 000
130 000
160 000
500 000
102 196 000
97 948 000
-28 515 000
-200 000
-600 000
-500 000
9
BIO 2013-2017
Totalt
Overført fra i fjor
Bevilgninger
Annen intern innt
NFR
EU
Øvrige
Tot. Inntekt
Lønn
Drift/Invest
Husleie
Tot.kostnad
Årsresultat
Resultat
2 013
-15 185
-89 316
-9 750
-54 881
-5 637
-7 127
-181 897
105 354
34 566
29 371
169 291
2 579
-12 606
2 014
-12 984
-89 492
-9 750
-54 567
-7 703
-7 222
-181 718
106 310
33 384
29 371
169 064
331
-12 653
2 015
-12 950
-91 483
-9 750
-55 757
-7 514
-7 855
-185 310
107 979
34 911
29 371
172 261
-98
-13 048
2 016
-12 956
-91 072
-9 750
-55 020
-7 000
-7 000
-182 799
106 348
33 706
29 371
169 425
-418
-13 374
2 017
-13 559
-91 072
-9 750
-55 589
-7 000
-7 000
-183 970
106 998
34 075
29 371
170 444
33
-13 526
Basis
Overført fra i fjor
Bevilgninger
Annen inntekt
Dekningsbidrag
Tot. Inntekt
Lønn
Investering
Drift
Overheadkostn
Husleie
Totalt. Kostnad
Årsresultat
Resultat
2 013
-3 000
-89 316
-9 750
-14 623
-116 689
65 861
1 200
15 920
1 500
29 371
113 852
163
-3 215
2 014
-3 215
-89 492
-9 750
-14 045
-116 501
65 958
1 200
15 420
1 500
29 371
113 449
162
-3 349
2 015
-3 349
-91 483
-9 750
-13 972
-118 555
67 057
1 200
15 920
1 500
29 371
115 048
-158
-3 415
2 016
-3 415
-91 072
-9 750
-13 915
-118 152
66 841
1 200
15 920
1 500
29 371
114 832
95
-3 505
2 017
-3 505
-91 072
-9 750
-13 915
-118 242
66 796
1 200
15 920
1 500
29 371
114 787
49
-3 706
Prosjekter
Overført fra i fjor
NFR
EU
Øvrige
Tot. Inntekt
Lønn
Overhead
Drift
Totalt. Kostnad
Årsresultat
Resultat
2 013
-12 185
-54 881
-5 637
-7 127
-79 831
39 493
13 123
17 446
70 062
2 416
-9 769
2 014
-9 769
-54 567
-7 703
-7 222
-79 261
40 352
12 545
16 764
69 660
169
-9 601
2 015
-9 601
-55 757
-7 514
-7 855
-80 727
40 923
12 472
17 791
71 186
60
-9 541
2 016
-9 541
-55 020
-7 000
-7 000
-78 561
39 507
12 415
16 586
68 508
-513
-10 054
2 017
-10 054
-55 589
-7 000
-7 000
-79 643
40 202
12 415
16 955
69 572
-17
-10 071
10
Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Budsjettkommentar for 2013-2017
Enhet: Biologisk institutt
Stedkoder:
Instituttleder: Trond Schumacher
Dato: 19.11.2012
Dokumentet omhandler grunnleggende vurderinger og forutsetninger for årsbudsjett 2013 og
prognose for 2014-2017.
1. Forutsetninger for budsjettet
Premiesats fra Statens pensjonskasse er fra 2013 satt til 12,03 %, og nytt grunnlag er lagt inn i Buddy.
a. Lønnstabeller pr 1.5. 2012 er oppdatert.
b. Lønnsjustering 2013 er satt til 2,0 % og lagt inn i Buddy. Denne er basert på anslagene fra SSB, og
basert på lønnsnivå ved utgangen av 2012.
c. Prisvekst er estimert til 2,6 % i disponeringsskrivet. Denne er inkludert i inntektene fra KD.
2. Vurderinger som ligger til grunn for budsjettet (vesentlige poster)
2.1.
Inntekter fra KD
a. Inntektssimulator/bevilgning KD post 50.
Studiepoengsproduksjonen er holdt konstant i perioden. Det er usikkert hvorvidt et endret
utdanningstilbud ved det nye storinstituttet (IBV) vil kunne påvirke studiepoengproduksjonen i
perioden (2014 – 17).
Antall uteksaminerte master kandidater vil trolig kunne økes noe som følge av en storinstituttgevinst og et nytt life science utdanningstilbud i tillegg til eksisterende utdanningsprogrammer.
Stipendiater og PostDoc er forventet holdt på dagens nivå.
PhD doktorgrader er lagt inn med 15 kandidater årlig i perioden.
De enkelte forskningsprogrammene har ambisjoner om å øke antall publikasjonspoeng som
følge av økt publisering i nivå 2 tidsskrifter.
NFR inntekter har økt med 10 % over de siste 2 år og vil vanskelig kunne økes utover dagens nivå.
Det vil være en krevende oppgave å holde dagens nivå med en stadig synkende stab av fast
vitenskapelige ansatte (se nedenfor).
EU inntekter vil øke noe som følge av at et tidligere magert refusjonsår (2010) slettes i 2014 og
resten av perioden. Det er en målsetting at en reorganisering av forsker-teamene ved IBV skal gi
bedre muligheter og uttelling i konkurransen om EU prosjektmidler.
Dokument oppdatert siste gang 19.10.2012
11
2
2.2.
2.3.
Inntekter utover bevilgning KD (post 50)
Dekningsbidraget fra eksterne prosjekter har økt jevnt og trutt de siste årene og ligger nå
(prognose for 2012) på ca. 14 mill. Dette er forventet nivå under uendrede rammevilkår og ved
en stabil prosjekttilgang i årene som kommer.
Prosjektoppfølgingen er i dag optimal med de prosjektverktøy for økonomistyring som er
tilgjengelige. 99% av prosjektene avsluttes med positive tall.
Kostnader
Det er ikke tatt høyde for større investeringer i perioden. Følgekostnader ved nyervervet,
kostbar infrastruktur må eventuelt dekkes gjennom avskrivninger
Lønnskostnadene er betydelige og øker hvert år uten at staben økes. Lønnsveksten for 2013 er satt
til 2 % fra 1.1 2013 og 3 % fra 1.5.2013.
Årsverksutviklingen er satt konstant, men det forventes en ulik utvikling for ulike stillingstyper. Ny
forskningsinfrastruktur som skal betjenes, kombinert med liten turnover og begrensede muligheter for
kompetanseutvikling i den tekniske staben, gjør at den tekniske staben (og antall årsverk her) må økes på
bekostning av den vitenskapelige staben, som skrumper noe for hvert år.
Refusjonen fra NAV for sykdom og permisjoner har de seneste årene holdt seg konstant (ca. NOK 2 mill).
Det er ikke forventet vesentlige endringer.
2.4.
Eksternt finansiert virksomhet
Instituttet har de siste årene hatt en positiv utvikling i prosjektporteføljen, ikke minst ved vårt
CoE (CEES), men fortsatt brukes alt for mye tid på små prosjektsøknader som gir kortsiktig
finansiering. Prosjekttilgangen ved vårt CoE utgjør i så måte et unntak. En stadig sterkere politisk
styring av forskningen påvirker i stor grad rammevilkårene for våre ulike forskningsområder. ’Kampen om midler’ gir en dreining av prosjektporteføljen, som blir mer ensartet
og gjennomgående mindre innovativ, hvilket svekker vår internasjonale posisjon som et bredt
anlagt forsknings- og utdannings-institutt. Med uendrede rammevilkår (som i dag) forventes en
gradvis senkning av aktivitetsnivå i årene som kommer. Antall årsverk for stipendiater forventes
å gå noe ned, mens antall post docs og yngre forskere vil øke tilsvarende
Instituttet har som mål å øke den EU-finansierte prosjektporteføljen. Dette vil i noen grad være
førende for konsolideringen av de nye forskningsprogrammene (seksjonene) ved IBV i året som
kommer. Det er å håpe at dette vil bedre EU-finansieringen av instituttets forskning.
Dersom instituttet lykkes i en vridning av forskningsfinansieringen over mot EU-penger, vil NFR
inntektene nødvendigvis måtte gå noe ned.
Vårt CoE (CEES) har lykkes å få status som et nordisk ’Center of excellence’ med
grunnfinansiering og prosjektstøtte fra Nordisk Råd.
2.5.
Bundne midler
Internt bundne midler er forventet holdt på dagens nivå (ca. NOK 4 mill.)
Eksternt bundne midler (UiO-midler utenom post 50-52) er forventet holdt på dagens nivå (ca. NOK 2-3
mill.)
12
3
3. Vurdering av usikkerhet og kvalitet i budsjettet
Prosjekttilgangen, som i stor grad finansierer driftingen av instituttets forskning og utdanning, er
alfa og omega i forhold til instituttets budsjetter og balanse.
Fusjonen av IMBV og BIO i 2013 vil forhåpentligvis gi en (forbigående) produksjons- og
effektiviseringsgevinst. Naturlig avgang og mulighetene som ligger i en re-disponering av frigitte
lønnsmidler, representerer trolig den viktigste kilden til økt handlingsrom innenfor instituttets
budsjetter i perioden 2013 - 2017.
13
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Til: Instituttstyret ved Biologisk institutt
Sakstype: Orienteringssak
Saksnr.: O-sak IS 11/2012
Møtedato: 13.12.12
Notatdato: 5.12.12
Saksbehandler: Trond Schumacher
Sakstittel: Overgangsgruppens rapporter til MN-fakultetet og det nye IBV-styret
Tidligere plandokumenter/henvisning til lovverk etc.:
O-sak IS 10/2012 – Prosessen fram mot IBV
De viktigste problemstillinger:
Overgangsgruppen for sammenslåing av IMBV og Bio, nedsatt av dekanen i notat av 19.03.12, skal gi
anbefalinger om reglementer, styresammensetning og organer for spesielle delaktiviteter til det nye
Institutt for biovitenskap (IBV). I juni 2012 nedsatte overgangsgruppen 7 arbeidsgrupper som tok tak i
problemstillingene: organisering, undervisning, kommunikasjon og formidling, infrastruktur/fellesfasiliteter,
samhold, HMS og biblioteksarealene (etter Biologisk bibliotek). «Bibliotekgruppen» leverte sin skisse for
flerbruk av biblioteksarealene til fakultetet og TA i oktober, for videre behandling derfra, mens de øvrige
arbeidsgruppene leverte sine rapporter til overgangsgruppen pr. 01.12.2012. Disse fremlegges nå styret
til orientering og for kommentarer. Dokumentet fra arbeidsgruppe for organisering ble, sammen med
følgebrev fra overgangsgruppen, oversendt fakultetet pr. 5.12 som vedlegg til sak 65/12, på
fakultetsstyrets møte 11. desember.
Vedlegg:
- rapport fra arbeidsgruppe for organisering
- rapport fra arbeidsgruppe for undervisning
- rapport fra arbeidsgruppe for infrastruktur/fellesfasiliteter
- rapport fra arbeidsgruppe for samhold
- rapport fra arbeidsgruppe for HMS
- rapport fra arbeidsgruppe for kommunikasjon og formidling
- brev av 05.12.12 til MN-fakultetet fra overgangsgruppen
-
14
1
Rapport fra Arbeidsgruppen for organisering –
konklusjoner og forslag
Arbeidsgruppen for organisering (AO) har hatt som mandat å diskutere opprettelsen av et nytt formelt
organisasjonsnivå (nivå 4) under instituttet (nivå 3), og drøfte organisering av det tekniske personalet
og forskningsgruppene, tilhørigheten for midl. vitenskapelig ansatte, økonomi (tildeling av annuum,
incentivmidler), samt behov for forskningsadministrativ støtte til nivå 4. Gruppen er bedt om å fremme
forslag om hvilke ledelsesfunksjoner som skal ligge på nivå 4 og hvilke som skal ligge på nivå 5
(forskningsgruppenivå), hva som skal kjennetegne en nivå 4-enhet og om alle nivå 4-enheter skal være
like, delegering av personalansvar og enhetens ansvar for å bidra til instituttets strategi og synlighet.
Fakultetet har vedtatt at instituttene skal opprette et fjerde organisasjonsnivå, her kalt seksjoner for å ivareta faglig
ledelse, inklusive personalledelse, på en bedre måte. I dag har instituttleder og kontorsjef ved Biologisk institutt (Bio) og
IMBV personalansvaret for hhv. det vitenskapelige og det teknisk-administrative personalet. AO anser at størrelsen på
sammenslått Institutt for biovitenskap (IBV) med ca. 300 fast og midlertidig ansatte i seg selv nødvendiggjør
seksjonering og delegering av personalansvar.
Antall og størrelse på seksjonene må begrunnes ut fra målsetningen med sammenslåingen - å legge til rette for synergier
mellom forskningsgrupper innen de ulike biologiske fagdisiplinene for å frambringe bedre forskning og utdanning i
moderne biologi. Derfor kan seksjonene ikke være identiske med de nåværende to instituttene eller de eksisterende
programmene (tre på Bio + CEES; fire på IMBV). Ut fra en samlet vurdering av formål med sammenslåingen, muligheten
for å skape slagkraftige miljøer og tilfanget av egnete mellomledere foreslår AO at det opprettes fire seksjoner i tillegg til
CEES. Hver seksjon vil da (som CEES) bestå av tilknyttet teknisk personale og gjennomsnittlig 10 forskningsgrupper,
dvs. 10 fast vitenskapelig ansatte med tilhørende forskere, postdoktorer, stipendiater og masterstudenter. Seksjonenes
viktigste oppgaver er å fremme et godt, produktivt, idérikt og attraktivt arbeidsmiljø som resulterer i interessante
forskningsresultater; gode, finansierbare søknader og publikasjoner med høy impact; samt velutdannede kandidater som
er attraktive på arbeidsmarkedet.
Den strategiske ledergruppen/instituttledelsen bør, basert bl.a. på innspill fra de ansatte, kjennskap til de fast
vitenskapeliges forskning og interesser, samt nasjonale og internasjonale forskningsutfordringer, utarbeide alternative
forslag til fagtema for slike seksjoner, og legge opp til en prosess i løpet av våren der de ansatte blir involvert i dannelsen
av seksjonene. Det må legges vekt på å organisere virksomheten slik det tekniske personalets kompetanse og
arbeidsinnsats fullt ut kan bidra til å gjøre forskningsgruppene, serviceenhetene og seksjonene til velfungerende enheter.
Det må allokeres teknisk personale til tung instrumentering. AO støtter at kjernefasiliteter som sekvensering og imaging
er knyttet nært til en seksjon, og dette kan vurderes også for Fytotronen, EM-lab og Dyrestallen.
Instituttledelsen må i samspill med de ansatte finne fram til egnete seksjonsledere som er interesserte i og kapable til å
utøve faglig og personalmessig ledelse. AO anser at det vil være behov for betydelige ressurser til opplæring av nye
seksjonsledere i personalsaker, prosjektledelse, prosessledelse, strategiutforming, målstyring osv. En rekke med tekniskadministrative oppgaver knyttet til personalhåndtering bør fremdeles ligge til kontorsjef/administrasjon (se Tabell 1).
Instituttleder/seksjonsleder bør i felleskap ha ansvar for medarbeidersamtaler med det fast vitenskapelige personalet,
mens medarbeidersamtaler for postdoktorer og forskere bør delegeres til seksjonene. PhD-stipendiaters progresjon og
arbeidsforhold vil i tillegg ivaretas av PhD-utvalget/studieseksjonen, spesielt i forbindelse med 3. semestersrapportering.
For teknisk personale knyttet opp mot forskningsprosjekter, -infrastruktur og undervisning bør personalledelse legges til
seksjonsleder, som er nærmere personalets daglige virksomhet enn kontorsjefen.
Mens Bio bevilger midler til sine programmer (nivå 4), har IMBV fordelt midler direkte til de fast vitenskapelig ansatte
(nivå 5). Den største forskjellen hva gjelder beløp er driftsstøtten til Masterstudenter. AO anser at de nye seksjonene
trenger midler for å kunne fungere som faglig-strategiske enheter, og har foreslått ulike modeller for fordeling av midler
til forskningsgrupper/programmer.
15
2
AO anbefaler :
•
at IBV inndeles i fire seksjoner med gjennomsnittlig 10 fast vitenskapelig ansatte i tillegg til CEES
•
at instituttledelsen i samspill med de ansatte utarbeider fagtema for seksjonene, og aktivt involverer de ansatte i
dannelsen av seksjonene
•
at alle seksjoner har sterke forskningsgrupper
•
at seksjonslederne oppnevnes av instituttleder i samråd med de vitenskapelig ansatte og at disse utgjør en
rådgivende strategisk ledergruppe
•
at nye seksjonsledere får nødvendig
strategiutforming og målstyring
•
at kjernefasiliteter som sekvensering og imaging blir knyttet nært til en seksjon, og at dette vurderes også for
Fytotronen, EM-lab og Dyrestallen
opplæring
i
personalledelse,
prosjektledelse,
prosessledelse,
AO foreslår at seksjonene skal ivaretar følgende oppgaver:
•
å legge til rette for synergier mellom forskningsgrupper innen de ulike biologiske fagdisiplinene for å frambringe
bedre forskning og utdanning i moderne biologi
•
å skape et arbeidsmiljø som fremmer original forskning, solid forskningsfinansiering og ivaretar og utvikler
kunnskap og kompetanse hos vitenskapelig og teknisk personale
AO anbefaler at seksjonslederne får følgende oppgaver i sin seksjon:
•
personalansvar for fast vitenskapelig ansatte i felleskap med instituttleder
•
personalansvar for midlertidig vitenskapelig ansatte
•
personalansvar for teknisk personale
•
utvikling av en felles visjon og kultur som kan inspirere og motivere medarbeiderne
•
utarbeidelse av mål og visjoner for forskningen i seksjonen i samspill med de vitenskapelig ansatte, og i tråd med
instituttets generelle strategi
•
utarbeidelse av målsetninger for hver enkelt tilsatt i samsvar med planer og strategier for seksjonen som helhet
AO
anbefaler følgende for å
forskningsgrupper/seksjoner:
•
avvikling av ikke-incentivbaserte bevilgninger direkte til fast vitenskapelig ansatte
•
avsetning av midler til seksjonene så de får strategisk handlingsrom
•
avklaring av fordeling av incentivmidlene på forskningsgruppene og/eller på seksjonene
harmonisere
prinsipper
for
fordeling
av
midler
til
16
3
Opprettelse av seksjoner
Nivå 4 ved Bio og IMBV
På Bio er alle ansatte med unntak av administrasjon,
verksted, båter og fytotron knyttet til CEES eller de tre
forskningsprogrammene
Marinbiologi,
Integrativ
biologi og MERG, hver med 6-10 fast vitenskapelig
ansatte med felles faglige interesser. På IMBV er
forskningsgrupper ledet av en vitenskapelig ansatt
fordelt på fire programmer (for gener, proteiner,
cellebiologi og fysiologi), og i tillegg kommer ITavdelingen, EM-laben og Dyrestallen. Programmene
har en løsere organisering enn ved Bio hvor
programmene til en viss grad har utarbeidet strategiske
planer.
Fordelingen av personale
på dagens enheter
Fast vitenskapelig ansatte
Teknisk personale
Post.doc.er/midlertidig
tilsatte forskere
PhD-studenter
CEES
10
7.8
32
20
Program Program FellesBI
IMBV avdelinger Totalt
18
23
51
7.2
12.2
17.6
44.8
5
19
40
39
77
78
Bio og IMBV har hatt vedtatte langtidsplaner som
ramme for virksomheten. I tillegg til instituttstyret har
de to instituttene hatt strategiske ledergrupper med
rådgivende funksjon i forhold til instituttlederen. Ved
begge institutt har programlederne (og senterleder for
CEES) sittet i disse ledergruppene.
Målsetninger
Målsetningen med sammenslåingen av Bio og IMBV er
å legge til rette for synergier mellom forskningsgrupper
innen ulike biologiske fagdisiplinene for å frambringe
bedre forskning og utdanning i moderne biologi. AO
mener derfor at seksjonene i det nye instituttet ikke kan
være identiske med de nåværende to instituttene (to
seksjoner + CEES) eller de eksisterende programmene
(7 program + CEES). CEES, som vil eksistere som SFF i
ytterligere fem år, har en slagkraftig størrelse med 10
fast vitenskapelig ansatte. AO anser at de nye
seksjonene bør ha en lignende størrelse, hvilket tilsier
fire seksjoner med gjennomsnittlig 10 fast vitenskapelig
ansatte.
Seksjonenes sammensetning og faglige innretning er
åpenbart viktig for å kunne oppfylle målsetningene for
IBV. Alle seksjonene som opprettes må ha sterke
forskningsgrupper. God intern kommunikasjon er
avgjørende for om omstillingen lykkes. Det er viktig at
seksjonene består av fast vitenskapelig ansatte som kan
jobbe sammen, men det må samtidig legges vekt på å
etablere nye samarbeidskonstellasjoner for å utløse
synergier.
Den strategiske ledergruppen/instituttledelsen bør,
basert bl.a. på innspill fra de ansatte, kjennskap til de
fast vitenskapeliges forskning og interesser, samt
nasjonale og internasjonale forskningsutfordringer,
utarbeide alternative forslag til fagtema for slike
seksjoner, og legge opp til en prosess der de ansatte blir
involvert i dannelsen av seksjonene. AO finner det
naturlig at det legges vekt på å ivareta de positive
følgene av at mange forskningsgrupper har deltatt i
fakultetsoppnevnte satsingsområder hvor det er lagt
ned betydelige ressurser. Disse satsingene er imidlertid
for små til alene å være seksjoner.
Det må utarbeides klare mål og visjoner for forskningen
i seksjonene av seksjonsleder i samspill med de
vitenskapelig ansatte, i samråd med instituttleder og i
tråd med instituttets generelle strategi.
Den nye organisasjonsstrukturen må sette IBV bedre i
stand til å oppnå de faglige målene. IBV må benytte og
videreutvikle, på en optimal måte, det vitenskapelige og
tekniske personalets kompetanse og ressurser (enkeltvis
og i team). Det bør vurderes om det er ønskelige og
mulig med samlokalisering av forskningsgruppene som
hører til samme seksjon.
Oppgaver
Seksjonenes viktigste oppgaver er å fremme et godt,
produktivt, idérikt og attraktivt arbeidsmiljø som
resulterer i gode, finansierbare søknader; interessante
forskningsresultater og publikasjoner med høy impact;
samt velutdannede kandidater som er attraktive på
arbeidsmarkedet i inn- og utland, både i privat og
offentlig sektor.
Gode seksjonsledere er en nøkkel til suksess. En viktig
prioritering både på kort og lang sikt er derfor
lederutvikling.
Seksjonslederne () bør utgjøre en
rådgivende strategisk ledergruppe for instituttleder,
være bindeledd mellom instituttlederen og de ansatte,
og kunne drive frem og følge opp strategiske
prioriteringer på institutt og i egen seksjon.
Seksjonslederens hovedoppgave må være å ta et
helhetlig ansvar for aktiviteten i seksjonen, utvikle
samspill og samhandling og sørge for informasjonsflyt,
inspirere og motivere medarbeiderne, og bidra til
utviklingen av en felles visjon og kultur.
Det er vesentlig at seksjonslederen har god oversikt over
de menneskelige og fysiske ressursene, og kan fremme
synergier og utløse innsatsglede og vilje i seksjonen.
17
4
Situasjonen hva gjelder forskningsfinansiering er
vanskelig. Selv produktive fast vitenskapelig ansatte
med god historikk mhp ekstern finansiering har stått i
fare for å stå på bar bakke. Dette er ikke bare et
personlig og faglig problem for den enkelte, men også et
alvorlig problem for instituttet som helhet, som er helt
avhengig av å få inn dekningsbidrag fra eksterne
prosjekter for å opprettholde primæraktivitetene.
Forskningsfinansiering er derfor ikke et privat
anliggende for den enkelte amanuensis eller professor,
men derimot et felles anliggende for seksjonene å få inn
eksterne midler.
Den enkelte medarbeider bør i samspill med
seksjonslederen utarbeide egne målsetninger i samsvar
med planer og strategier for seksjonen som helhet.
Aktiv oppfølging av seksjonsleder i forbindelse med
søknadsprosesser, og utvikling av gode støttefunksjoner
ved IBV bl.a. til å finne alle relevante utlysninger, er
ønskelig. En effektiv og smidig administrasjon vil være
til stor støtte for nye seksjonsledere. Foruten å fortsette
satsingen på søknader til programmer i forskningsrådet
der man tidligere har hatt suksess, må seksjonene ved
IBV sikte seg inn på å få økt tilslag fra EU-systemet.
Universitetet er en grunnforskningsinstitusjon, men
legitimitet i samfunnet og hos de bevilgende
myndigheter forutsetter samtidig at forskningen er
samfunnsrelevant. Instituttets skal dele kunnskapen og
styrke dialogen med samfunnet.
Infrastruktur og serviceenheter
Samspillet
mellom
vitenskapelig
og
tekniskadministrative
personal
blir
viktig
både
i
omstillingsfasen i det nye instituttet og på sikt. En
utfordring blir å organisere virksomheten slik at det
tekniske personalets verdifulle kompetanse og
arbeidsinnsats på den mest optimale måte bidrar til
velfungerende forskningsgrupper, servicefasiliteter og
seksjoner.
Sammenslåingen
tilsier
at
IBV
gjennomgår
organiseringen og driftingen av mange interne
fasiliteter som er viktige for forskningen på instituttet,
f.eks. CEES-lab: med spesialenheter for DNA- og RNAisolering (inkluderer roboter), PCR oppsett (pre/post),
kloningslab; Laboratorier for Massespektrometri
(IMBV) og proteinrensing; felles klasse 2 dyrkningslaboratorier for alger, sopp, bakterier, fiskeceller
(MERG) samt andre celledyrknings-laboratorier
(IMBV); laboratorier for arbeid med radioaktive
isotoper; og real-time PCR instrumentene. Et viktig
spørsmål er om det ved IBV vil være gunstig å opprette
flere
felleslaboratorier
(f.eks.
mediakjøkken,
autoklaverings- og vasketjeneste) der teknisk personale
er allokert.
Det må allokeres teknisk personale til tung
instrumentering. AO støtter at kjernefasiliteter som
sekvensering (NSC) og imagingplattformen (ved
Cellebiologiprogrammet, IMBV) er knyttet nært til en
seksjon, og dette kan vurderes også for f.eks.
Fytotronen, EM-lab og Dyrestallen.
Personalledelse
Den overordnede oppgaven er å organisere
personalansvaret slik at det best medvirker til at den
enkelte ansatte får brukt og utviklet sin kompetanse på
en måte som samsvarer med og bidrar til seksjonen og
instituttets målsettinger.
AO har vurdert forskningsledelse og personalledelse
under ett, da personalledelse er et viktig verktøy for en
forskningsleder.
AO anser at med 300 ansatte på det nye instituttet må
mye personalansvar delegeres til et nivå 4, både av
kapasitetshensyn (hvor mange er det naturlig at en
person har ansvar for?) og fordi en nivå 4-leder vil ha
mer kjennskap til medarbeidernes kompetanse,
arbeidskapasitet og arbeidsoppgaver. Dette ser AO som
en forutsetning for god personalledelse.
I tråd med notat fra MN om nivå 4, finner AO det
naturlig at nivå 4-ledere utpekes av instituttleder i
samråd med fagmiljøene. Det er viktig at nivå 4-ledere
har innflytelse i systemet, nedover og oppover. AO
foreslår at personansvar delegeres til seksjonslederne
og at de sitter i en strategisk ledergruppe ved instituttet.
Seksjonslederne må kunne fokusere på faglig lederskap
og samtidig opprettholde sin forskningsaktivitet og
bidra til undervisningen. AO vil understreke viktigheten
at det administrative nivået fungerer godt mhp.
personalmessige administrative regler og rutiner, f.eks.
vedrørende kontrakter, lønnsutbetalinger, fravær,
sykdom, permisjoner og ferier (Tabell 1 appendiks).
Tabellen viser hvor AO mener de viktigste
personaloppgaver bør ligge. Det vil bli viktig å kartlegge
hvilke oppgaver nivå 4 trenger administrativ hjelp til.
AO anbefaler at seksjonsledere etter eget ønske blir
kompensert med B-tillegg, driftsmidler/lønnsmidler
til forskning og/eller redusert undervisningsplikt.
AO mener at det må brukes betydelige ressurser til
opplæring av nivå 4-ledere i god personalhåndtering,
prosjektledelse,
prosessledelse,
strategiutforming,
målstyring osv. IBV bør sørge for opplæring av flere
personer innenfor hver seksjon, for å kunne bygge opp
fremtidige forskningsledere.
AO mener at seksjonslederen i utgangspunktet har
ansvaret for alle tilsatt i sin seksjon. Seksjonsleder må
imidlertid samspille med instituttleder når det gjelder
faste vitenskapelig ansatte og vi anbefaler at
personalansvaret for disse er delt mellom instituttleder
18
5
og nivå 4-leder. Seksjonene bør ha målsetninger for
PhD-stipendiater og postdoktorer på midlertidig
kontrakt. Personalansvar for disse gruppene bør ligge til
seksjonen, men dersom antall ansatte gjør oppgaven for
stor for én person alene bør personalansvar kunne
delegeres til en annen fast vitenskapelig ansatt.
Stipendiatene
bør,
som
nå,
ha
spesifiserte
kontaktpersoner i (studie)administrasjonen (PhDansvarlig), og må også kunne henvende seg til
seksjonsleder eller PhD-utvalget hvis det oppstår
problemer i veileder-stipendiatforholdet.
Av det tekniske personalet er mange tett integrert i
dagens forskningsprogrammer enten ved at de er
knyttet opp til forsknings- og undervisningsoppgaver
eller
forsknings-infrastruktur
(f.eks.
imaging,
celledyrkning-, og sekvenserings-plattformene) som
igjen er knyttet opp til forskningen i programmet.
Annet
tekniske
personale
er
tilknyttet
serviceavdelinger/ fellesavdelinger og ikke integrert i
forskningsprogrammene. Det bør vurderes om noen av
disse avdelingene (EM lab, fytotronen og dyrestallen) og
evt. Forskningsstasjoner og båter skal knyttes tettere
opp mot de nye seksjonene. Noen serviceavdelinger,
som IT avdelingen, innkjøpskontoret og verkstedet, er
det mer naturlig å knytte opp mot administrasjonen.
Det er viktig at det tekniske (og administrative)
personalet som ikke er allokert til seksjonene også får
en god personaloppfølging av en leder med kjennskap
til deres daglige gjøremål.
Økonomi
”UiO skal forvalte sine samlete ressurser offensivt slik at
de bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene.”
Seksjonene
blir
viktige
i
oppbyggingen
av
konstellasjoner som kan sette en forskningsagenda og
arbeide proaktivt for å nå opp i konkurransen om
forskningsmidler. AO anser at seksjonene må tildeles
midler som gjør det mulig å agere på denne måten. Ved
sammenslåing av Bio og IMBV er det nødvendig å
harmonisere praksisen for fordeling av midler og
tilpasse den til ny organisasjonsstruktur.
Både Bio og IMBV har bevilget et basisbeløp på ca. kr.
20.000
per
fast
vitenskapelig
ansatt
ved
forskningsprogrammene (Tabell 2). En hovedforskjell
mellom Bio og IMBV er imidlertid at IMBV har tildelt
direkte til gruppelederne, mens Bio fordeler midler til
programmene som beslutter hvordan de skal brukes.
Hensikten med dette er at midlene skal brukes til
strategiske
prioriteringer
f.eks.
i
form
av
konsulentstøtte i forbindelse med store søknader,
reisestøtte, støtte til drift av laboratorier eller
arbeidsmiljøfremmende tiltak.
2011 ble 143 artikler premiert ved Bio, der alle artikler
hvor fast vitenskapelig tilsatte er medforfatter teller og
45 på IMBV, der bare artikler hvor IMBV-ansatte var
førsteforfatter, sisteforfatter eller kommuniserende
forfatter gir uttelling. På IMBV gis det også premiering
for avlagt doktorgard (kr. 25.000) og mastergrad (kr.
6.000). På Bio støttes alle masterstudentprosjekter
totalt med kr. 20.000 mens IMBV gir kr. 40.000 per
student til drift der oppgaven utføres internt. De
masteroppgaver på IMBV som gjøres eksternt mottar
ikke driftsstøtte eller premiering, Totalt bruker Bio kr.
800.000 og IMBV kr. 900.000 i året på drift til
masterstudenter.
Ulike fordelingsmodeller vi ha innvirkning på
handlingsrommet til de nye seksjonene. For 2012 hadde
IMBV og Bio et samlet budsjett til interne tildelinger på
7.54 millioner og det ble gitt støtte til følgende tiltak 1)
188 publikasjoner, 2) 125 masterstudenter, 3) 37.5
stipendiater 4) 6 postdoktorer, 5) premieringer og 6)
gruppeledere/programmer.
IMBV sats til alle masterstudenter ville kostet 2.5 mill,
og Bios sats det halve (1.25 mill.), hhv 33 og 17.5 % av
internbevilgningene i budsjettet. De andre store postene
er
driftsmidler
til
interne
stipendiater
og
publikasjonsstøtte.
For det nye instituttet reises tre hovedproblemstillinger:
1) Hvor stor andel av driftsutgiftene til Master- og
PhD-utdanning
skal
dekkes
over
instituttbudsjettet,
og
hvor
mye
skal
forskningsgruppene/nivå 4 dekke med eksterne
bevilgninger?
2)
Hvor stor andel av bevilgningene fra instituttet (og
hvilke poster) skal gå til seksjonene (nivå 4) og
hvor mye skal gå direkte til forskningsgruppene
(nivå 5)?
3)
Hvor stor andel av instituttets bevilgninger skal
være i) driftstilskudd for utdanning, ii)
incentivbaserte tilskudd og iii) faste tildelinger?
AO anbefalinger at ikke-incentivsbaserte bevilgninger
direkte til de fast vitenskapelig ansatte bør avvikles
(dvs. 420.000 brukt ved IMBV 2012) og omfordeles til
seksjonsstøtte ved IBV. Likeledes kan man tenke seg at
publikasjonsstøtten går til seksjonene og ikke direkte til
gruppelederne (270.000 ved IMBV i 2012). AO er delt i
synet på om driftsstøtte til masterstudenter, PhDstipendiater og postdoktorer bør gå direkte til nivå 5
eller tildeles seksjonene, som da vil ha større mulighet
for strategisk økonomistyring.
I tillegg har begge institutter gitt publikasjonsstøtte
(hhv. 8000 og 6000 kr. per artikkel på Bio og IMBV). I
19
Fordeling av internemidler
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
IMBV
Master drift
BIO
Alt 1
Drift stipendiater
Alt 2
Publikasjonsstøtte
Alt 3
Alt 4
Seksjonsstøtte
Fig 1. Dagens fordeling av forskningsmidler fra instituttene og ulike alternativer som bør vurderes ved IBV i %
av totalbudsjett for interne tildelinger ( 7.54 mill totalt for 2012; se tabell 3-5 for satser).
IMBV: Alt går direkte til forskningsgruppene. Bio: Kun master- og PhD drift går direkte til forskningsgruppene, resten til
programmene (seksjoner). Alt 1: Satser som ved IMBV i dag, men publikasjonsstøtte og annumsmidler går direkte til
forskningsgruppene. Alt 2: Som Bio, men publikasjonstøtteten er økt til 10,000 slik at en større andel av seksjonsstøtten
er intensivbasert. Alt 3: I tillegg til publikasjonsstøtten og seksjonsstøtten går til støtte masterdrift til seksjonen som
fordeler masterstøtte etter behov. Alt 4: Alt fordeles til seksjonen, publikasjonsstøtten er økt til 10,000. Stripete bokser –
bevilgning til forskningsgruppene (nivå 5). Prikkete bokser – bevilgning til seksjonen (nivå 4).
20
7
Tabeller
Tabell 1: Forslag til fordeling av oppgaver innenfor personalledelse på IBV
Arbeidsoppgaver
Jevnlig oppfølging av ansatte
Forskningsledelse, utforming av målsetninger for seksjonen i tråd med
instituttets målsetninger og seksjonens faglige profil i samspill med
forskningsgruppene og instituttledelse
Måldefinering for den enkelte, motivering og oppfølging
Forankring av den enkeltes målsetting i seksjonen og instituttets
målsettinger
Medarbeidersamtaler
Nivå4-leder og kontorsjef
Fast vitenskapelige
Midlertidig ansatte
Teknisk faste og midlertidig personale
Lønnskrav
Kompetanseplan
Karriereplan
Teknisk personale tilhørende fellesavdelinger og gruppeledere for
teknisk personale.
Fravær – godkjenning i HR-portalen
Avspasering
(gjelder
kun
teknisk
personale),
ferie,
egenmelding/sykemelding,
velferdspermisjoner,
fødselspermisjon,
annet fravær.
Permisjoner
Kontakt med ansatt og NAV
Sykemeldte oppfølging (IA-avtalen)
Rapportering til NAV, dialogmøter, møter med sykemeldt og NAVkontor
Lønn
Alle spørsmål relatert til lønn (feil/manglende), lønnslipper etter
sluttdato etc.
Konflikter
Nyansettelser
Godkjenning av utlysningstekst for midlertidig vit. stilling
Godkjenning av komiteer for midlertidig vit. stilling
Anmodning om tilsetting
Anmodning om tilsetting i ephorte til fakultetet.
Mottak med informasjonssamtale ved alle nyansettelser
Mottak på program/seksjonen
Kontrakter bilagslønn (timer)
Anmodning om bilagslønn
Ansvarlig
Nivå 4-leder
Nivå 4-leder
Nivå 4-leder
Instituttleder
Instituttleder/ nivå 4-leder
Nivå 4-leder
Nivå 4-leder
Nivå 4/instituttleder/
Nivå 4/instituttleder/
Nivå 4/instituttleder/
Kontorsjef
Kontorsjef/nivå 4-leder
Kontorsjef/Personalkonsulent
Kontorsjef
Kontorsjef/personalkonsulent
Primært nivå-4 leder, i tillegg kontorsjef og
instituttleder.
Instituttleder
Instituttleder
Kontorsjef
Kontorsjef
Adm/v Kontorsjef
Nivå 4-leder
Kontorsjef
Nivå 4-leder/Studieadm
21
8
Tabell 2 Sammenligning av interne tildelinger på Bio og IMBV
Bio
IMBV
Programstøtte
900,000
Publikasjonsstøtte
1,144,000
Reisestøtte
160,000
Master drift
800,000
900,000
Drift stipendiater
875,000
1,000,000
Drift postdoc
100,000
270,000
270,000
Grunnbevilgning per fast vitsk ansatt
420,000
Premieringsmidler doktorgrad 2011
200,000
Premieringsmidler master intern 2011
234,000
Premieringsmidler master ekstern 2011
4,000
Premiering av beste artikkel
45,000
Premiering beste underviser
9,000
Innovasjonspris
9,000
Instituttleder
50,000
Undervisningsleder
50,000
Nestleder
100,000
Totalt
4,029,000
3,511,000
Tabell 3 Intern tildeling til programmene og senteret på Bio
Program
Publikasjons- støtte (8.000)
Programstøtte
Reisestøtte
Totalt
IB
160,000
300,000
40,000
500,000
MERG
144,000
300,000
40,000
484,000
MARIN
112,000
300,000
40,000
452,000
40,000
768,000
900,000
160,000
2,204,000
CEES
728,000
Totalt
1,144,000
Tabell 4 Intern driftstildeling på Bio
Driftstøtte til gruppene
Antall studenter
Totalt
Drift Master 1.år - 15.000
40
600,000
Drift Master 2.år - 5.000
40
200,000
Drift Stip 50.000 pr år
17.5
875,000
Drift Postd 50.000 pr år
2
100,000
Totalt
1,775,000
22
9
Tabell 5 Intern tildeling på IMBV
Kategori
Pr. stk
Antall
Totalt
Grunnbevilgning per fast vitsk ansatt
20,000
21
420,000
Premieringsmidler doktorgrad 2011
25,000
8
200,000
Premieringsmidler master intern 2011
6,000
39
234,000
Premieringsmidler master ekstern 2011
1,000
4
4,000
Publikasjonsstøtte 2011
6,000
45
270,000
Premiering av beste artikkel
9,000
5
45,000
Premiering beste underviser
9,000
1
9,000
Innovasjonspris
9,000
1
9,000
Master 12 - drift (2 x 20.000 pr student)
20,000
45
900,000
UiO-stipendiater
50,000
20
1,000,000
Postdoktor uten undervisningsplikt
80,000
1
80,000
Postdoktor med 10% undervisningsplikt
70,000
1
70,000
Postdoktor med 25% undervisningsplikt
60,000
2
120,000
Undervisningsleder
50,000
1
50,000
Nestleder
100,000
1
100,000
Totalt
3,511,000
Tabell 6 Antall ansatte: FVA, MVA, TA og MSc studenter
Ansatt gruppe
IBV
IMBV
Bio
1085 Avdelingsingeniør
27
18
9
1087 Overingeniør
18
9
9
1181 Senioringeniør
9
2
7
1113 Prosjektleder
1
0
1
1512 Forskningstekniker
1
0
1
1514 Ledende forskn.tekn
3
1
2
Teknisk ansatte
59
30
29
1011 Førsteamanuensis
9
2
7
1013 Professor
38
17
20
1109 Forsker
2
2
0
1475 Instituttleder
1
1
1
FVA
50
22
28
1017 Stipendiat
76
39
37
1009 Universitetslektor
1
0
1
1019 Vitenskapelig assistent
1
1
0
1108 Forsker
5
0
5
1109 Forsker
33
18
15
1352 Postdoktor
41
22
19
8013 Professor II
9
7
2
Førstemanuensis delstilling (20%)
4
1
3
MVA
170
88
82
Totalt
279
140
139
MSc Studenter
125
45
80
Totalt med MSc
404
45
80
23
Biologisk institutt / Institutt for molekylær biovitenskap
Til: Overgangsgruppen ved Biologisk institutt og Institutt ved Molekylær biovitenskap
Dato: 30. november 2012
Anbefalinger fra undervisningsgruppen
Som ledd i arbeidet med å forberede sammenslåing av Biologisk institutt (BI) og Institutt for
molekylær biovitenskap (IMBV) til Institutt for biovitenskap (IBV) har overgangsgruppen nedsatt
en arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger knyttet til undervisning. Arbeidsgruppen skal
legge frem et forslag/skisse til løsning på problemstillingene innen 1. desember.
Hvem har sittet i gruppen?
Uwe Klein, Olav Sand, Anne Brysting (leder), Helene Lampe, Glenn-Peter Sætre,
Finn-Eirik Johansen, Lise Bøkenes, Torill Rørtveit, Håkon Høgset, Jonfinn Knutsen, Åsmund
Kjendseth Røhr.
Hvor mange møter har gruppen hatt?
28. august, 11. september, 25. september, 9. oktober, 30. oktober, 13. november, 27. november.
Hva var gruppens mandat?
Overgangsgruppen oppnevnte arbeidsgruppen på sitt møte 20.06.2012. I referatet fra møtet er
arbeidsgruppens mandat følgende:
”Et hovedtema vil være emneportefølje, organisering av undervisningen, kriterier for å avholde
kurs, kan vi selge kurs? Hvordan utdanningen skal være organisert for at disipliner og helhet skal
bli ivaretatt er en stor diskusjon. Med et stort institutt med en bred emneportefølje, bør det være
mulig å redusere antall emner. Det kan tenkes at det vil være behov for et nivå mellom
undervisningsleder og den enkelte emneansvarlig (f.eks. fysiologi, biokjemi, økologi etc.). En
potensiell rollemodell er Kjemisk institutt som har undervisningsseksjoner i f.eks. organisk kjemi,
kvantekjemi etc. (ca 5 totalt). Carl Henrik Gørbitz kan komme og fortelle hvordan dette er gjort.
Disse seksjonene har ansvar både for kurs på alle nivå og fjerner derved noe av privatiseringen av
kurs.”
Hvordan har vi tolket dette mandatet?
Arbeidsgruppen har først og fremst diskutert problemstillinger relatert til første del av mandatet, det
vil si innholdet av undervisningen og harmonisering av studieprogrammene ved de to nåværende
instituttene. Vi har valgt å se på dette i et kortsiktig perspektiv med hensyn til de umiddelbare
konsekvensene i forbindelse med sammenslåingen av instituttene. Vi har diskutert overordnede
prinsipper og kommer med konkrete forslag til hvorledes disse kan implementeres uten store og
omfattende endringer av de nåværende programmene.
Postadress:
Pb. 1066 Blindern, 0316 Oslo
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus,
Blindernv. 31, 0371 Oslo
Teleponnr:+47 22 85 56 00
Telefaks:+47 22 85 47 26
E-post: [email protected]
www.uio.bio.no
Org.nr.: 971 035 854
24
2
Når det gjelder siste del av mandatet, som går mer på organisering av undervisnings-aktiviteten på
instituttet, har vi i liten grad gått inn på denne diskusjonen. Vi har vurdert at denne
problemstillingen til dels er knyttet opp mot nivå 4-organiseringen av instituttet, som diskuteres i en
annen arbeidsgruppe. Men vi kommer med anbefaling når det gjelder organisering av
undervisningsutvalg og programråd.
Vi er klar over det arbeidet som har blitt gjort og blir gjort på fakultetet når det gjelder å inkludere
undervisning som en del av livsvitenskapsatsningen. Det konkrete arbeidet med å få på plass et
utdanningsløp innen livsvitenskap på fakultetet har imidlertid kommet så kort at det blir prematurt å
legge opp til store endringer i undervisningen ved Institutt for biovitenskap på nåværende tidspunkt.
Det vil sannsynligvis bli nødvendig med en løpende diskusjon og oppdatering av våre
studieprogrammer i denne sammenhengen. I våre diskusjoner av overordnede prinsipper har vi lagt
vekt på en vis integrering av de ulike programmer/retninger slik at det er mulig å bytte mellom
disse. Vi foreslår også at det arbeides for – på et tidlig tidspunkt i studiet – å integrere andre
disipliner i våre kurs gjennom eksempler, øvelser og bruk av ulike verktøy. Det vil være en måte å
introdusere tverrfaglighet og samtidig beholde dagens disiplinbaserte bachelorgrad og sikre faglig
dybde. Dette vil kunne gi en god basis for å introdusere større tverrfaglighet på master- og PhDnivå. Vi har i denne forbindelsen vært i kontakt CLSi (Computational Life Science initiative) som
gjerne vil diskutere hvorledes bioinformatikk kan inkorporeres i biologi- og molekylærbiologiundervisningen allerede på bachelorstudiet. Vi foreslår at det organiseres en workshop med biologer
og informatikere hvor vi kan utvikle disse ideene videre.
Et viktig aspekt når man diskuterer undervisning, er spørsmålet om hvem vi utdanner og hva vi
utdanner til. Når vi planlegger og organiserer vår undervisning, må vi dels ta høyde for
studentgruppene som søker seg til vår utdanning, og dels samfunnets behov for ferdigutdannete
kandidatene. Det har flere ganger i løpet av våre diskusjoner blitt påpekt at studentgruppene som
søker seg til henholdsvis BIO og IMBV, er ganske forskjellige, og at vi er nødt til å ta dette faktum
på alvor når vi planlegger utdannelsen, ikke minst med henblikk på rekrutteringen. Når det gjelder
hva vi utdanner til, har våre diskusjoner rundt bachelorgraden hovedsakelig konsentrert seg om
muligheten for å utdanne seg videre (masterstudiet), og vi har i liten grad diskutert samfunnets
behov for ferdigutdannete bachelorkandidater. Et overordnet mål er at bachelorgraden skal ivareta
basisfagene og samtidig åpne opp for muligheter til å velge tverrfaglige problemstillinger på master
i tråd med samfunnets behov og forventninger.
I det følgende legger vi frem våre forslag når det gjelder overordnede prinsipper og konkrete forslag
til programmer for henholdsvis bachelor- og masterutdanningen.
I appendiks har vi som bakgrunnsmateriale inkludert en oversikt over dagens studieprogrammer og
opptakskrav ved de to instituttene.
25
3
BACHELORSTUDIET
Overordnede prinsipper/målsetninger
Tre bachelorprogram ved IBV
I dag er det ett bachelorprogram ved hvert av de to instituttene, ‘Biologi’ ved BI og
‘Molekylærbiologi og biologisk kjemi’ ved IMBV. Bachelorprogrammet ved IMBV har to
studieretninger, ’Molekylærbiologi’ og ’Biokjemi’. Vi foreslår at bachelorundervisningen ved IBV
organiseres i tre studieløp: ‘Biokjemi’, ‘Molekylærbiologi’ og ‘Biologi’. Vi anbefaler at disse
studieløpene blir egne program, siden det vil synliggjøre de forskjellige studieløpene på en bedre
måte enn om de organiseres som studieretninger innenfor ett eller to store program. Fordi
programmet blir spesifisert på vitnesbyrdet, vil en inndeling i tre program gi bedre informasjon om
det faglige innholdet i studiet når studentene senere skal dokumentere sin kompetanse. Disse
forholdene kan bedre rekrutteringen til et bachelorstudium ved IBV. Et annet viktig argument for en
organisering i ulike program er at det muliggjør ulike opptakskrav for de forskjellige studieløpene.
Dagens situasjon er at mens IMBV har en opptaksgrense for sitt bachelorprogram, er det ingen slik
grense ved BI. Uten videreføring av differensierte opptakskrav, er det derfor sannsynlig at det kan
skje uheldige forskyvninger av forholdet mellom det antall studenter som begynner på de ulike
studieløpene.
Plass til utveksling i ett semester ved alle bachelorprogrammene
Det bør legges til rette for at ett studiesemester av bachelorstudiet kan legges til et annet universitet,
fortrinnsvis i utlandet. I hvert av de tre bachelorprogrammene anbefaler vi derfor at det bare er
valgfrie emner i det sjette semesteret i den ordinære studieveien. Som det fremgår av neste avsnitt,
kan imidlertid overganger mellom programmene underveis i studiet redusere valgfriheten i siste
semester. Ved de fleste av de universitetene som er aktuelle for utveksling, undervises det i emner
som innholdsmessig dekker flere av de obligatoriske emnene i våre bachelorprogram. For de mest
aktuelle universitetene bør det utarbeides en oversikt over emner som er likeverdige med våre egne
kurs, slik at studentene får den nødvendige forutsigbarhet for å kunne planlegge en optimal
utveksling i løpet av bachelorstudiet. En slik oversikt gjør det også enklere å velge utveksling i et
annet semester enn det sjette.
Overgang mellom bachelorprogrammene underveis i studiet
Mange av de studentene som begynner ved IBV har uklare forestillinger om tilbudene ved instituttet
og den faglige spesialiseringen i de ulike programmene. I løpet av de første semestrene i studiet vil
studentene få den innsikt som kreves for å vurdere valg av studieprogram i forhold til egne
interesser og mål med studiet. Studieveiene bør derfor tillate overgang mellom studieprogram i
løpet av de første semestrene av studiet. Etter andre semester bør det være mulig med overgang
mellom alle de tre programmene, mens det bør være mulig å skifte mellom programmene i
Molekylærbiologi og Biologi etter fjerde semester uten at studiet forlenges. En slik fleksibilitet vil
imidlertid medføre at valgmulighetene i de siste semestrene blir mindre.
26
4
Felles emner for alle bachelorprogrammene
Bred naturvitenskapelig innsikt er en forutsetning for profesjonelle studier i biologiske fag. I løpet
av de siste 10-20 årene er forskningen innen biologiske fag blitt stadig mer avhengig av de andre
naturvitenskapelige grenene. Denne utviklingen reflekteres imidlertid ikke i biologifagets stilling i
den videregående skolen i Norge. De aller fleste som velger biologi som linjefag i den videregående
skolen, har hovedtyngden av sine fag innen humaniora og samfunnsfag, og de fleste studenter som
tas opp ved IBV har derfor et for svakt naturvitenskapelig grunnlag for et moderne studium i
biologiske fag. Dagens sitasjon er at både BI og IMBV har innføringsemner i kjemi og matematikk
i første semester av bachelorstudiet, mens innføringskurs i fysikk bare kreves ved IMBV. Det er
ønskelig med solid naturvitenskapelige grunnlag i de tre bachelorprogrammene ved IBV både når
det gjelder matematikk, kjemi og evt. fysikk. I tillegg bør alle programmene inkludere et minimum
av biokjemi, evolusjonsbiologi og bioinformatikk.
Praktiske konsekvenser av anbefalingene
I den nærmeste tiden etter fusjonen av BI og IMBV er det urealistisk med store endringer i den
samlete porteføljen av bachelorkurs. For å nå de målene som er skissert ovenfor, vil det imidlertid
på sikt bli nødvendig med betydelige forandringer. Arbeidsgruppen har ikke diskutert detaljene i en
fremtidig omlegging av bachelorkurs, men peker på følgende hovedtrekk som viktige i en slik
revisjon:
• Det er et mål å skape en bredere felles plattform i biologi for alle studentene ved IBV. Det felles
grunnlaget blir mest omfattende for programmene i Molekylærbiologi og Biologi, der det blir
mulig med overgang helt frem til slutten av fjerde semester. For å gi plass til økt faglig bredde i
grunnutdanningen kan det bli nødvendig å flytte enkelte bachelorkurs opp til masternivå.
• Det er i dag overlapping mellom bachelorkurs både ved det enkelte institutt og mellom kurs som
tilbys av de to instituttene. Ved å redusere denne overlappingen blir det betydelig større rom for
å utvide den felles plattformen for våre fremtidige studenter.
• Ved IMBV har samtlige bacheloremner 10 sp, mens BI i dag har tre bachelorkurs som har 20 sp.
Fleksibiliteten i studieløpene og muligheten til å øke den faglige bredden bedres hvis alle
emnene har 10 sp. Arbeidsgruppen foreslår at BIO2150 (20 sp) deles i to (halvparten flyttes til
master). Slik BIO2140 (20 sp) foreligger i dag overlapper det til dels med IMBV2010 og disse to
kurs må vurderes opp mot hverandre. En mulig løsning er at det blir en felles teoridel med egne
labkurs tilpasset henholdsvis til biologi- og molekylærbiologistudenter. Når det gjelder BIO1200
(20 sp) er det ikke umiddelbart mulig å se hvorledes en oppsplitting kan gjøres på en faglig
forsvarlig måte, men det bør arbeides videre med å finne en bedre løsning for molekylærbiologistudenter som ønsker å kvalifisere seg til studieretningene innen biologi (slik at de evt. kan klare
seg med bare deler av BIO1200 slik det undervises i dag).
27
5
• Et av de kursene der innholdet i stor grad dupliseres på et mer avansert nivå senere i studieløpet
for våre studenter, er BIO1000. For våre programstudenter bør derfor dette kurset erstattes med
et nytt kurs, som er komponert med tanke på å styrke den felles faglige plattformen. Et slikt kurs
kan for eksempel gi innføring i bioinformatikk og evolusjonsbiologi, som senere kurs kan bygge
videre på med minimal duplisering av innhold. IBV er imidlertid forpliktet til å tilby studenter
ved andre institutter et kurs i generell biologi, og det blir derfor nødvendig å videreføre BIO1000
eller lage et tilsvarende kurs. Studenter som velger et av våre bachelorprogram etter å ha tatt
dette kurset i generell biologi, mister studiepoengene, på grunn av overlapping med andre kurs i
studieløpet.
Konkrete forslag til bachelorprogrammer på IBV
Basert på de overordnede prinsippene har vi laget konkrete forslag til nye bachelorprogram (se
følgende sider). Disse er forslagene er fortsatt tentative med hensyn til de eksakte endringene og
spesifikke punkter vil kreve fortsatte diskusjoner. De foreløpige forslagene innebærer følgende
endringer:
MBV3020 – Molekylær genetikk og utviklingsbiologi og MBV3060 – Generell mikrobiologi flyttes
til master. MBV3050 – Humanfysiologi beholdes som et bachelorkurs, men får i tillegg en 4000kode, som gjør det enkelt å inkludere kurset i et masterstudium.
BIO2150 Biostatistikk splittes i BIO2150A Biostatistikk og BIO4xxx Studiedesign (det sistnevnte
flyttes til master), og BIO2150A Biostatistikk gjøres obligatorisk på bachelor-programmene Biologi
og Molekylærbiologi.
BIO2120 Evolusjonsbiologi blir obligatorisk på bachelorprogrammet Molekylærbiologi (flyttes til
høstsemesteret).
MBV-KJM1030 Generell biokjemi og biologisk kjemi gjøres obligatorisk på bachelorprogrammet
Biologi.
28
6
Forslag til bachelorprogram i biologi
6. semester
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
5. semester
BIO2150A - Biostatistikk
BIO2120 - Evolusjonsbiologi
Valgfritt emne
4. semester
BIO2100 - Generell økologi
(rest BIO2140) Molekylærbiologi og
biologiske metoder (lab)
MBV2010 - Molekylærbiologi
3. semester
BIO1200 - Biologisk
mangfold
MBV1020 - Fysiologi
EXPHIL03 - Examen
philosophicum
MBV1010 - Cellebiologi og
genetikk
MBV-KJM1030 - Generell
biokjemi og biologisk kjemi
BIO1000 - Grunnkurs i
biologi
KJM1001 - Innføring i kjemi
/ KJM1100 - Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1 /
MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
2. semester
1. semester
Gule emner er nye i forhold til dagens bachelorprogram.
29
7
Forslag til bachelorprogram i molekylærbiologi
6. semester
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
5. semester
BIO2150A - Biostatistikk
BIO2120 - Evolusjonsbiologi
Alt.1:
MBV2050
Biokjemi II
4. semester
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 - Laboratoriekurs i
biokjemi og molekyærbiol.
MBV3010 - Videregående
cellebiologi
3. semester
MBV1020 - Fysiologi
EXPHIL03 - Examen
philosophicum
Alt. 1:
MBV1050 Biokjemi I
Alt. 2:
FYS1000 Fysikk basisfag
2. semester
MBV1010 - Cellebiologi og
genetikk
KJM1110 – Organisk kjemi
Alt. 2:
FYS1000 Fysikk
Alt. 2: MBVKJM1030 - Gen.
biokjemi
BIO1000 - Grunnkurs i biologi
KJM1001 - Innføring i kjemi /
KJM1100 - Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1 /
MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
1. semester
basisfag
Alt. 2: Valgfritt /
MBV3050 Humanfysiologi
Gule emner er nye i forhold til dagens bachelorprogram.
Grå og mørkegrønne emner viser to alternative valgmuligheter innen bachelorprogrammet i molekylærbiologi, hvor
blant annet studenter som sikter mot å ta master i biokjemi tar to kurs i biokjemi (MBV1050 og MBV2050), mens den
alternative retningen inkluderer én kurs i generell biokjemi (MBV-KJM1030). Dette forslaget innebærer imidlertig at
FYS1000 undervises i både vår- og høstsemesteret, hvilket ikke er tilfellet for øyeblikket (hvor kurset bare undervises i
vårsemesteret). Vi foreslå at det diskuteres med Fysisk institutt om dette kan bli en fremtidig mulighet.
30
8
Forslag til bachelorprogram i biokjemi
6. semester
MBV3010 Videregående
cellebiologi /Valgfritt emne
/Utenlandsopphold
KJM3400 - Analytisk kjemi
II / Valgfritt emne /
Utenlandsopphold
KJM2600 - Kvantekjemi og
spektroskopi / Valgfritt emne /
utenlandsopphold
5. semester
MBV2050 - Biokjemi II
Valgfritt emne / BIO2120
Evolusjonsbiologi
Valgfritt emne / EXPHIL03 Examen philosophicum
4. semester
MBV2010 Molekylærbiologi
KJM2400 - Analytisk kjemi
MBV2020 - Laboratoriekurs i
molekylærbiologi og bioikjemi
3. semester
KJM1120 - Uorganisk kjemi
KJM1130 - Fysikalsk kjemi
MBV1050 - Biokjemi I
2. semester
MBV1010 - Cellebiologi og
genetikk
KJM1110 - Organisk kjemi I
MAT1110 / MAT1012
1. semester
FYS1000 - Fysikk
KJM1100 - Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1 /
MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Gule emner er nye i forhold til dagens bachelorprogram.
31
9
De følgende eksempler viser hvorledes det er mulig å bytte mellom bachelorprogrammet Biologi
og bachelorprogrammet Molekylærbiologi underveis og kvalifisere til alle studieretningene på
masterprogrammene. Som tidligere nevnt vil et slikt bytte gå bekostning av valgfrihet og mulighet
for utveksling i 6. semester.
Eksempel på bachelorprogram i biologi med ekstra emner som kvalifiserer til studieretninger
innen master i molekylærbiologi
6. semester
Valgfritt emne
MBV3010 - Videregående
cellebiologi
FYS1000 - Fysikk-basisfag
5. semester
BIO2150A - Biostatistikk
BIO2120 - Evolusjonsbiologi
Valgfritt emne
4. semester
BIO2100 - Generell økologi
(rest BIO2140) Molekylærbiologi og
biologiske metoder (lab)
MBV2010 - Molekylærbiologi
3. semester
BIO1200 - Biologisk
mangfold
MBV1020 - Fysiologi
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
MBV1010 – Cellebiologi og
genetikk
MBV-KJM1030 Generell
biokjemi og biologisk kjemi
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1001 – Innføring i kjemi /
KJM1100 – Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1 /
MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
2. semester
1. semester
Røde emner er ekstra emner som må tas for å kvalifisere til studieretninger innen master i molekylærbiologi.
32
10
Eksempel på bachelorprogram i molekylærbiologi med ekstra emner som kvalifiserer til
studieretninger innen master i biologi
6. semester
Valgfritt emne
BIO2100 - Generell økologi
BIO1200 - Biologisk
mangfold
5. semester
BIO2150A - Biostatistikk
BIO2120 -Evolusjonsbiologi
4. semester
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 - Laboratoriekurs i
biokj. Og molekyærb.
3. semester
MBV1020 - Fysiologi
EXPHIL03 - Examen
philosophicum
Fys 1000 - Fysikk basisfag
2. semester
MBV1010 - Cellebiologi og
genetikk
KJM1110 - Organisk kjemi
MBV1030 - Generell
biokjemi
1. semester
BIO1000 - Grunnkurs i biologi
KJM1001 - Innføring i kjemi /
KJM1100 - Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
BIO1200 - Biologisk
mangfold
MBV301 -Videregående
cellebiologi
Røde emner er ekstra emner som må tas for å kvalifisere til studieretninger innen master i molekylærbiologi.
Ulike alternativer har blitt diskutert når det gjelder kravet om BIO1200. Slik det står i ovenstående plan omfatter det
hele kurset, men det må tas i omvendt rekkefølge, det vil si høstsemeseret før vår-semesteret (og en spesialordning
omkring feltkurseksamen). Et annet forslag er at bare et semester av BIO1200 er krav for disse studentene. Det vil bety
at de fortsatt har to valgfrie emner.
For overgang mellom bachelorprogram i molekylærbiologi og bachelorprogram i biokjemi, må
KJM1100 være obligatorisk for bachelorprogram i molekylærbiologi. Da er det mulig å bytte
program i 4. semester.
33
11
MASTERSTUDIET
Overordnede prinsipper/målsetninger
Seks masterprogram ved IBV
Vi foreslår at masterundervisningen ved IBV organiseres i seks masterprogram: ’Biokjemi’,
’Molekylærbologi’, ’Fysiologi’, ’Økologi og evolusjon’, ’Marin biologi og limnologi’ og
’Toksikologi’. Det kommer i tillegg et felles nordisk masterprogram i biosystematikk og
biodiversitet (NABIS; Nordic Academy of Biodiversity and Systematic Studies).
De samme argumentene som er brukt for å opprette tre bachelorprogram (i stedet for å slå sammen
til ett program) gjelder også for organisering av masterundervisningen: 1) bedre synliggjøring av de
ulike studieløpene samt kompetanse ved endt utdannelse, og således også rekruttering, og 2)
mulighet for differensierte opptakskrav slik at vi unngår uheldige forskyvninger av opptakstall. I
tillegg er det vår oppfatning at det kan bli vanskeligere å administrere ett masterprogram (med seks
studieretninger), slik at en sammenslåing ikke vil bidra til effektivisering (se også vårt forslag om
programråd nedenfor).
I første omgang innebærer forslaget at vi har seks studieretninger som tilsvarer dagens eksisterende
studieretninger. Det bør imidlertid arbeides videre med utvikling av disse studieretningene og evt.
supplering eller erstatning med nye studieretninger som fremmer større tverrfaglighet. CLSi har
laget et konkret forslag til et tverrfaglig masterprogram i Computational Life Science som er et godt
eksempel på hvorledes dette kan gjøres. Vi har imidlertid ikke gått nærmere inn på dette og kommer
ikke med konkrete forslag til omlegging av de nåværende studieretningene.
Felles overordnede opptakskrav til masterprogrammene
Det bør være felles overordnede opptakskrav for masterprogrammene, slik tilfellet er i dag for
opptak til master i biologi og molekylærbiologi. De overordnede kravene er:
- bachelorgrad eller tilsvarende (3 år)
- faglig grunnlag for opptak
- C-snitt på 80-gruppe i det faglige grunnlaget
Det vil fortsatt være behov for noen spesifikke krav når det gjelder det faglige grunnlaget for opptak
til de enkelte studieretningene innen de ulike programmene, slik det også er i dag.
Felles introduksjonskurs
Det er ønske om et felles (10 sp) introduksjonskurs for alle program og studieretninger som gir en
felles plattform for alle masterstudentene. Et slikt kurs vil kunne inneholde elementer fra BIO5000
og MBV4010, f.eks. en teoretisk del med forskningsetikk, skriveveiledning og bibliotekbruk, samt
en praktisk del med introduksjon til praktiske metoder og bioinformatikk. Arbeidsutvalget anbefaler
at det arbeides videre med utvikling av et slikt kurs.
34
12
Et minimum av valgfrie emner
Arbeidsutvalget ønsker at det skal være mulig å ta valgfrie emner på alle studieretninger. For å
stimulere til tverrfaglighet bør det legges til rette for at kurs fra andre masterprogram og
studieretninger og andre disipliner kan inngå i masterstudiet.
Praktiske konsekvenser
For å nå målene som er skissert over, vil det være nødvendig med administrative justeringer i tillegg
til noe omlegging og justering av kursporteføljen på de ulike programmene:
• De spesifikke opptakskravene til de ulike studieretningene må gjennomgås og justeres i forhold
de endringer som gjøres med bachelorprogrammene, både når det gjelder nye obligatoriske kurs
og flytting av tidligere bachelorkurs til masternivå. Det må også sikres at verken de overordnede
eller spesifikke opptakskravene ekskluderer studenter som ønsker å bytte mellom
bachelorprogrammene.
• En utfordring for å kunne velge kurs på tvers av studieretninger er at masterkurs på IMBV
undervises som intensivkurs over fem uker, mens mange masterkurs på BI undervises over hele
semesteret. For å kunne ta kurs på tvers av de tidligere instituttgrensene må man harmonisere
kursene bedre ved at også de fleste tidligere BI-kursene blir intensivkurs over fem uker. Det kan
imidlertid være vanskelig å gjennomføre intensivundervisning i kurs med feltarbeid el.l. Én
mulig løsning av dette problemet er å reservere én dag i uken til undervisning i helsemesterkurs.
Flere intensivkurs gjør det også enklere for studenter fra andre universiteter å ta mastergradskurs
ved IBV.
• Det bør nedsettes en arbeidsgruppe som kan arbeide med et konkret forslag til et felles
masterintroduksjonskurs for de tre masterprogrammene.
• Fordeling av masteroppgaver foregår i dag på forskjellig måte ved de to instituttene. På IMBV
fordeles masteroppgaver mot slutten av første semester. Studentene velger tre-fire oppgaver i
prioritert rekkefølge. Studentenes karakterer er bestemmende hvis flere ønsker den samme
oppgaven. På BI finner studentene stort sett selv oppgave og veileder i løpet av første semester,
eller evt. allerede i siste semester på bachelor. Dette er viktig for å få med den første feltsesongen
for oppgaver hvor det er aktuelt. Det er ikke et umiddelbart behov for å endre disse ordningene,
og vi kan inntil videre fortsette med ulike løsninger for de enkelte studieretningene. På lengre
sikt må det diskuteres om det er optimalt å ha to ulike systemer. En harmonisering av
tildelingsreglene kan være nødvendig for å oppnå større grad av tverrfaglighet enn det som er
tilfellet i dag.
35
13
ANDRE ANBEFALINGER
Undervisningsleder, undervisningsutvalg og programråd
I mandatet til overgangsgruppen (gitt av fakultetet) står det blant annet at overgangsgruppen skal gi
anbefaling om hvorledes instituttet skal organiseres med hensyn til undervisningsutvalg og/eller
undervisningsleder samt programråd. Vi har diskutert dette i undervisningsgruppen og vårt forslag
til overgangsgruppen er en organisering med undervisningsleder og undervisningsutvalg samt to
programråd. Vi vurderer at et stort undervisningsutvalg/programråd hvor alle større og mindre saker
skal behandles vil være upraktisk. Det kan være en fordel å fordele fagspesifikke saker nedover til
programråd, slik at ikke alle saker skal opp i undervisningsutvalget. Undervisningsutvalget vil da
kunne konsentrere seg om overordnede prinsipielle saker, mens de fagspesifikke sakene behandles
av faglig kompetente personer. Vårt forslag innebærer to programråd: 1) et felles programråd for
biologi-bachelor og masterprogrammene i ’Økologi og evolusjon’, ’Marin biologi og limnologi’ og
’Toksikologi’ (+ NABIS) og 2) et felles programråd for molekylærbiologi- og biokjemi-bachelor,
og masterprogrammene i ’Biokjemi’, ’Molekylærbologi’og ’Fysiologi’. I de to programrådene skal
det sitte faglige representanter for hver av de impliserte studieretningene i tillegg til to
studentrepresentanter. Undervisningsutvalget vil da bestå av undervisningsleder, de to
programsrådslederne, en representant fra studieseksjonen og minst to studentrepresentanter.
Endring av kurskoder
Vi har i arbeidsutvalget diskutert muligheten for å bruke kurskoder knyttet opp mot fagtilhørighet
(f.eks. ECOL – økologi og evolusjon, MAR – marin biologi og limnologi, TOX – toksikologi,
MOL – molekylærbiologi, BICH – biokjemi, PHY – fysiologi). I følge fakultetet finnes det ikke
noe reglement som sier at vi ikke kan gjøre det. Vi ble allikevel enige om at en slik bruk av
fagspesifikke koder kan gi feil signal om innholdet i et kurs og at noen kurs vil være vanskelige å
plassere. Vårt forslag er derfor at vi benytter IBV-prefiks for alle kurs. Med et betydelig antall kurs
vil dette bety at vi kan gå tom for tall (spesielt fordi vi ikke kan bruke samme navn om igjen når
kurs blir nedlagt) med mindre vi går bort fra ordningen med bare å bruke tall som kan deles på 10.
36
14
APPENDIKS: bakgrunnsmateriale med oversikt over dagens situasjon
Dagen bachelorprogram BIO
6. semester
5. semester
4. semester
BIO2120 - Evolusjonsbiologi
BIO2150 – Biostatistikk og eksperimentell biologi
BIO2100 – Generell økologi
3. semester
Valgfritt emne
Valgfritt emne
BIO2140 – Molekylærbiologi og biologiske metoder
MBV1020 - Fysiologi
Valgfritt emne
MBV1010 – Cellebiologi og
genetikk
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1001 – Innføring i
kjemi / KJM1100 –
Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Valgfritt emne
Valgfritt emne
BIO1200 – Biologisk
mangfold
2. semester
1. semester
Valgfritt emne
Overlapp med MBK-programmet
6. semester
5. semester
4. semester
BIO2120 - Evolusjonsbiologi
BIO2150 – Biostatistikk og eksperimentell biologi
BIO2100 – Generell økologi
3. semester
BIO2140 – Molekylærbiologi og biologiske metoder
MBV1020 - Fysiologi
Valgfritt emne
MBV1010 – Cellebiologi og
genetikk
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1001 – Innføring i
kjemi / KJM1100 –
Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
BIO1200 – Biologisk
mangfold
2. semester
1. semester
Valgfritt emne
37
15
Dagen bachelorprogram IMBV
6. semester
Valgfritt emne
Valgfritt emne
MBV3060 Generell
mikrobiologi
5. semester
MBV3020 – Molekylær
genetikk og utvikl.
MBV 3050 - Humanfysiologi
MBV2050 – Biokjemi II
4. semester
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 –
Laboratoriekurs i biokj. Og
molekyærb.
MBV3010–Videregående
cellebiologi
3. semester
MBV1020 - Fysiologi
2. semester
1. semester
MBV1010 – Cellebiologi og
genetikk
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
MBV1050 – Biokjemi I
KJM1110 – Organisk kjemi
Fys 1000 – Fysikk basisfag
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1001 – Innføring i kjemi
/ KJM1100 – Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Overlapp med BIO-programmet
6. semester
Valgfritt emne
Valgfritt emne
MBV3060 Generell
mikrobiologi
5. semester
MBV3020 – Molekylær
genetikk og utvikl.
MBV 3050 - Humanfysiologi
MBV2050 – Biokjemi II
4. semester
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 –
Laboratoriekurs i biokj. Og
molekyærb.
MBV3010–Videregående
cellebiologi
3. semester
MBV1020 - Fysiologi
2. semester
1. semester
MBV1010 – Cellebiologi og
genetikk
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
MBV1050 – Biokjemi I
KJM1110 – Organisk kjemi
Fys 1000 – Fysikk basisfag
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1001 – Innføring i kjemi
/ KJM1100 – Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
38
16
Studieløp bachelor Biokjemi
6. semester
KJM2600 Kvantekjemi og
spektroskopi/ Valgfritt emne
/utenlandsopphold
5. semester
4. semester
3. semester
Valgfritt emne
/utenlandsopphold
Valgfritt emne
/utenlandsopphold
MBV2050 Biokjemi II
EXPHIL03 – Examen
philosophicum
Valgfritt emne
MBV2010 - Molekylærbiologi
KJM2400 Analytisk kjemi
KJM1120 Uorganisk kjem
MBV2020
Laboratoriekurs i
boikjemi og
molekylærbiologi
KJM1130 Fysikalsk kjemi
MBV1050 – Biokjemi I
2. semester
MBV1010 Cellebiologi og
genetikk
KJM1110 Organsik kjemi I
FYS1000 Fysikk
1. semester
BIO1000 – Grunnkurs i
biologi
KJM1100 – Generell kjemi
MAT1001 - Matematikk 1
/ MAT1100 - Kalkulus
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
39
17
Opptakskrav på de nåværende studieretningene på masterprogrammene
Studieretning molekylærbiologi:
100 sp fra en av følgende emnekombinasjoner:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin
MBV1010 - Cellebiologi og genetikk
MBV1020 - Fysiologi
MBV1050 - Biokjemi I - Biomolekylers struktur og funksjon
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 - Laboratoriekurs i biokjemi og molekylærbiologi
MBV2050 - Biokjemi II - Bioenergetikk og metabolisme
MBV3010 - Videregående cellebiologi
MBV3020 - Molekylær genetikk og utviklingsbiologi
+ 10 studiepoeng valgt blant emnene:
•
•
•
MBV3050 - Humanfysiologi
MBV3060 - Generell mikrobiologi
MBV3070 – Bioinformatikk
Studieretning fysiologi:
100 sp fra en av følgende emnekombinasjoner:
•
•
•
•
•
•
•
•
FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin
MBV1010 - Cellebiologi og genetikk
MBV1020 - Fysiologi
MBV-KJM1030 - Generell biokjemi og biologisk kjemi eller MBV1050 - Biokjemi I Biomolekylers struktur og funksjon og MBV2050 - Biokjemi II - Bioenergetikk og
metabolisme
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 - Laboratoriekurs i biokjemi og molekylærbiologi
MBV3010 - Videregående cellebiologi
MBV3050 - Humanfysiologi
Hvis du har MBV1050 - Biokjemi I - Biomolekylers struktur og funksjon og MBV2050 - Biokjemi
II - Bioenergetikk og metabolisme kan du velge 10 studiepoeng blant emnene under. Hvis du har
MBV-KJM1030 - Generell biokjemi og biologisk kjemi kan du velge 20 studiepoeng av emnene
under.
•
•
MBV3020 - Molekylær genetikk og utviklingsbiologi
MBV3060 - Generell mikrobiologi
40
18
•
•
MBV3070 - Bioinformatikk
STK1000 - Innføring i anvendt statistikk
Studieretning biokjemi:
100 sp fra en av følgende emnekombinasjoner:
•
•
•
•
•
•
•
•
FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin
MBV1010 - Cellebiologi og genetikk
MBV1050 - Biokjemi I - Biomolekylers struktur og funksjon
MBV2010 - Molekylærbiologi
MBV2020 - Laboratoriekurs i biokjemi og molekylærbiologi
MBV2050 - Biokjemi II - Bioenergetikk og metabolisme
KJM1120 - Uorganisk kjemi eller KJM1130 - Fysikalsk kjemi I
MBV3010 - Videregående cellebiologi
+ 20 studiepoeng valgt blant emnene:
•
•
•
•
•
MBV1020 - Fysiologi
KJM2400 - Analytisk kjemi I
MBV3020 - Molekylær genetikk og utviklingsbiologi
MBV3060 - Generell mikrobiologi
MBV3070 – Bioinformatikk
Studieretning økologi og evolusjon og Studieretning marin biologi og limnologi:
• MAT1001 Matematikk 1
• KJM1001 Innføring i kjemi
• BIO1000 Grunnkurs i biologi
• BIO1200 Biologisk mangfold
• BIO2100 Generell økologi
• BIO2120 Evolusjonsbiologi
• Enten MBV1010 Cellebiologi og genetikk eller MBV1020 Fysiologi
• BIO2150 Biostatistikk og studiedesign eller STK1000 Innføring i anvendt statsitikk
+ 20 studiepoeng i biologi (BIO og MBV-emner) på minimum 2000-nivå
Studieretning toksikologi:
• MAT1001 Matematikk 1
• KJM1001 Innføring i kjemi
• BIO1000 Grunnkurs i biologi
• BIO1200 Biologisk mangfold
• BIO2100 Generell økologi
• Enten MBV1010 Cellebiologi og genetikk
41
19
•
•
eller MBV1020 Fysiologi
BIO2140 Molekylærbiologi og biologiske metoder
eller MBV2010 Molekylærbiologi + 10 studiepoeng i biologi (BIO og MBV-emner) på
minimum 2000-nivå
BIO2150 Biostatistikk og studiedesign
eller STK1000 Innføring i anvendt statistikk + 20 studiepoeng i biologi (BIO og MBVemner) på minimum 2000-nivå
42
20
Dagens masterprogram i biologi – studieretning marinbiologi og limnologi
4. semester
3. semester
2. semester
1. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
10 studiepoeng
Masteroppgave
Masteroppgave
Valgfritt emne
Valgfritt emne
BIO4400 Marin pelagisk
økologi /Valgfritt emne
Valgfritt emne
BIO4310 Limnologi 1 /
BIO4301 Marin bentisk
økologi
Valgfritt emne
BIO5000
Introduksjonskurs….
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Dagens masterprogram i biologi – studieretning økologi og evolusjon
4. semester
3. semester
2. semester
1. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
10 studiepoeng
Masteroppgave
Masteroppgave
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
10 studiepoeng
BIO5000
Introduksjonskurs….
10 studiepoeng
Dagens masterprogram i biologi – studieretning toksikologi
43
21
4. semester
3. semester
2. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
BIO4500 Generell
Toksikologi
BIO4540 Human
toksikologi / BIO4550
Økotoksikologi
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Masteroppgave
1. semester
BIO5000
Introduksjonskurs….
10 studiepoeng
44
22
Dagens masterprogram i IMBV – studieretning molekylærbiologi
4. semester
3. semester
2. semester
1. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
MBV4010
Arbeidsmetoder i
molekylærbiologi og
biokjemi I
10 studiepoeng
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
MBV4020
Arbeidsmetoder i
molekylærbiologi og
biokjemi II
Valgfritt emne
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Dagens masterprogram i IMBV – studieretning fysiologi
4. semester
3. semester
2. semester
1. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
MBV4310 Komparativ
fysiologi/
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
MBV4010
Arbeidsmetoder i
molekylærbiologi og
biokjemi I
MBV4310 Komparativ
fysiologi/
Valgfritt emne
MBV4030
Cellebiologiske
arbeidsmetoder
10 studiepoeng
10 studiepoeng
10 studiepoeng
Dagens masterprogram i IMBV – studieretning biokjemi
45
23
4. semester
3. semester
2. semester
1. semester
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
MBV4010
Arbeidsmetoder i
molekylærbiologi og
biokjemi I
10 studiepoeng
Masteroppgave
Masteroppgave
Masteroppgave
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
MBV4020
Arbeidsmetoder i
molekylærbiologi og
biokjemi II
Valgfritt emne
10 studiepoeng
10 studiepoeng
46
Rapport: Arbeidsgruppe for infrastruktur/fellesfasiliteter
Hans Erik Karlsen 03.12.2012
Deltagere: Kristian Prydz, Sissel Jentoft, Odd Stokke-Gabrielsen, Hans Erik Karlsen, Trond
Schumacher, Marianne Fyhn, Norbert Roos (ikke deltatt), Hans Borg, Aud B. Eriksen, Sindre
Holm (ikke deltatt), Morten Bronndal, Oddmund Bakke og Torbjørn Ergon.
Arbeidsgruppens møter:
1) Tirsdag 18.09.2012
2) Tirsdag 13.11.2012
Bakgrunn
Instituttet har en utfordring med å ivareta driften av fellesavdelingene når post 50 stadig
krymper. Den utgjorde i 2012 ved BI kr. 81.774.000,- og ved IMBV kr. 72.539.000,-.
Arbeidsgruppens mandat
-
Samle inn enhetsinformasjon, herunder om antall ansatte, aktiviteter (forskning,
undervisning, formidling), økonomi (driftsregnskap, prising, kostnadsstrategi).
-
Foreslå bedre ordninger for utnyttelsen av og organiseringen av brukerbetaling for
fellesavdelingene: fytotronen, dyreavdelingen, verkstedet, CEES-lab, Micro-lab, ABIlab, EM-lab, Imaging/Live-imaging, MS-laboratoriet, Biologisk Stasjon Drøbak,
Forskningsstasjon Finse, båtene, Norwegian Sequencing Centre.
-
Foreslå bedre systemer for større inntjening og brukerbetaling. (eks. fra
dekningsbidrag (overhead), fra "stykkpris", økt anvendelse av avskrivningsmidler eller
på annen måte?
-
Diskutere prinsipper for hva som skal avgjøre hvilke fellesfasiliteter IBV skal ha/drifte
og hvordan de bør finansieres.
Ad punkt: Utnyttelsen og organiseringen av brukerbetaling:
Den generelle holdning og kommentar er at brukerbetaling ved fellesavdelinger bør dekke
driftskostnader og hvis mulig gi et lite overskudd til reinvestering i mindre driftsutstyr og noe
løpende vedlikehold av utstyrspark. Dette er også ordningen eller ser ut til å være
målsettingen ved alle fellesavdelinger i dag. Det er nødvendig med en presisering og
avklaring av hva brukerkostnader forventes å omfatte.
1
47
Brukerkostnader omfatter:
-
Kostnader til driftsrekvisita. Denne type kostnader dekkes fullt ut av brukere gjennom
brukerbetaling ved alle fellesenheter. I tillegg bør det budsjetteres med et lite
overskudd til å betale for nytt basisutstyr (småkostnader) og mindre omfattende
vedlikehold.
-
Kostnader til lønn for teknisk assistanse. Det er store forskjeller mellom fellesenhetene
når det gjelder antall fast ansatte (BI, IMBV) til å forestå driften, og i hvor stor grad
lønnskostnader til teknisk assistanse inngår i brukerkostnadene. Feltstasjonene i
Drøbak og på Finse har begge 1 full stilling (Drøbak 1 forskningstilsatt, Finse ½
forskerstilling og ½ teknikerstilling). Ved begge enheter omfatter brukerkostnadene
alle kostnader til opphold- og laboratorieteknisk assistanse, samt feltassistanse i
undervisning, forskning, seminaraktiviteter mm. Priser er differensierte for interne og
eksterne brukere og samkjørte (like) ved de to fellesenhetene. Fytotronen har 5
stillinger (1 forskerstilling (blir pensjonert fra 01.04.13) og 3 fulle teknikerstillinger
samt 1 teknikerstilling i 70% stilling. 1 teknikerstilling er pensjonert fra 30.11.12 og
blir ikke erstattet.) og dyreavdelingen har 4 stillinger (3 fulle teknikerstillinger og 1
teknikerstilling i 60%). Brukerkostnader i fytotronen og dyreavdelingen omfatter ikke
alle lønnskostnader til teknisk assistanse på samme måte som for Drøbak og Finse.
Forskningsbåtene omfatter 3 stillinger (2 båtførere og 1 maskinist). CEES-lab har 1
stilling (to halve teknikerstillinger) samt teknikere ansatt på prosjektmidler og
assistanse lønnet ved eksterne og interne brukerinntekter. Microlab understøttes av 2
teknikere i 10 % og 20 – 40 % stilling etter behov. ABI-lab har 1 stilling (tekniker i ½
stilling (IMBV) og tekniker ½ stilling (BI). Sekvenseringslab (NSC) har 4 stillinger
hvorav 3 er lønnet BI. MS-lab har 1 teknikerstilling (IMBV) og 1 post doc. stilling
lønnet av UiO (til IMBV). Sentralverkstedet har 5 instituttstillinger.
Det kan være et behov for å samkjøre/harmonisere graden av brukerbetaling for
lønnskostnader til teknisk assistanse ved de ulike fellesavdelinger. Antallet instituttteknikere allokert til de ulike fellesavdelinger bør også gjennomgå en
behovsvurdering. Driftsbevilgningene til fellesavdelingene er begrensede, men
varierer også betydelig. Drøbak har en bevilgning på kr. 150.000,-, Finse en
bevilgning på kr. 200.000,- (hvorav kr. 330.000,- bevilges fra UiB til BI), Fytotronen
har ingen driftsbevilgning, men en bevilgning på kr. 300.000,- til overtid, Båtene har
en driftsbevilgning på kr. 700.000,-. Øvrige årlige driftsbevilgninger er for EM-lab
(60.000,-), dyreavdelingen (50.000,-), IT-avdelingen (100.000,-, , Imaging (25.000,-),
MS-lab (25.000,-) Live Imaging (25.000,-). Det er uklart om det bør gjøres en
utjevning/harmonisering når det gjelder driftsbevilgninger gitt fellesavdelingenes
svært ulike karakterer.
-
Kostnader til innkjøp og fakturering internt og eksternt. Noen fellesavdelinger gjør det
meste av økonomiarbeidet selv, dvs. er innkjøper og attestant i godkjenning av
fakturaer samt skriver alle internfakturaer og info for eksternfakturering. Utvalget
mener brukerkostnader ikke generelt skal bidra til å dekke kostnader knyttet til bruk av
innkjøpsseksjonen og økonomikonsulenter, men prosedyrene bør være enklest mulig –
og dermed kanskje også likest mulig for å redusere arbeidsbyrden i denne forbindelse.
2
48
-
Avskrivninger på utstyr som anvendes. Avskrivning inngår i brukerkostnader ved de
fleste fellesavdelinger, men i varierende grad og er primært knyttet til å kunne forestå
løpende utskifting og oppgradering av mindre kostbart utstyr. Utviklingen er at
avskrivningskostnader må legges inn i brukerkostnader for alle fellesavdelingene. I
Drøbak legges eksempelvis avskrivningskostnader inn ved bruk av alt basisutstyr fra
sengetøy, oppvaskmaskiner og lettbåter, til fluorescensmikroskop. Strategien er
tilsvarende ved andre fellesavdelinger. NFR kan dekke avskrivningskostnader for
utstyr med verdi > kr. 100.000,- som ikke er betalt av NFR i det aktuelle prosjektet,
dersom dette er tatt med i en søknad som er så heldig å innvilges. I prosjektsøknader
til (NFR) kan det angis som kommende kostnad/utgift avskriving av utstyr som vil bli
anvendt i prosjektet.
-
Differensierte kostnader på eksterne og interne brukere. Eksterne brukere har til dels
betydelig høyere og markedstilpassede brukerkostnader ved alle fellesavdelinger,
herunder Forskningsfartøyene, Drøbak, Finse, Fytotronen, CEES-lab, m.fl.
Differensierte kostnader er det også ved andre FoU-enheter. Eksempelvis er bruk av
klimalaboratoriet ved UiT gratis for interne brukere (Bioforsk og UiT betaler alt), men
kostnadsbelastet for eksterne. Senter for klimaregulert planteforskning ved UMB har
høye priser for eksterne brukere, men UMB betaler 80% av prisene for interne
brukere.
Ad punkt Foreslå bedre ordninger for utnyttelsen av og organiseringen av
bruker-betaling for fellesavdelingene.
Dette kan omfatte:
Best mulig informasjon (norsk/engelsk) om brukerbetingelser, primært på hjemmeside. Lett
tilgjengelig og oppdatert. Best mulig informasjon om (reklame for) hva
tjenestene/bruksmulighetene er for de ulike fellesavdelingene og kostnadene forbundet med
disse. Betydningen for forskning, undervisning, formidling og evt nasjonalt
kompetanseansvar.
Ledelsen må være realitetsorientert i forhold til fellesavdelingenes tjenester i sammenlikning
med markedet (verden omkring) og kostnadene ved tilsvarende tjenester.
Beregning av kostnader (på forhånd), fakturering og regnskapsførsel bør tilstrebes å foregå på
enklest mulig måte med minst mulig tidsforbruk.
Ad punkt Foreslå bedre systemer for større inntjening og brukerbetaling
Nettverksbygging er en sentral faktor. Fellesavdelinger må søke å inngå i nettverk i ulike
sammenhenger slik at egenaktivitet foregår i et tilpasset samspill med tilsvarende type
aktiviteter ved øvrige FoU-enheter. Dette kan gi økt effektivitet gjennom å hindre duplisering
av aktiviteter, redusere kostnader gjennom felles innkjøp, spissing av egenart og tvinge frem
en vurdering av hva man selv skal utføre av oppgaver og hva som er mer effektivt/mindre
kostbart å utføre ved andre enheter. Sekvenseringslabben er et eksempel på effektiv
nettverksdrift med bedret brukertilbud og reduserte brukerkostnader som resultat. Flere andre
fellesavdelinger inngår også, eller er i en prosess for å inngå, i overordnede nettverk med
tilføring av og økt fokus på hovedansvarsområder.
Feltstasjonen i Drøbak er i en prosess for å inngå i et fellestilpasset infrastrukturtilbud i
forhold til marine forskning- og undervisningsaktiviteter for FoU-enheter i Østlandsområdet
3
49
(NIVA, NVH, VI, UMB, og UiO) ved UiO sin feltstasjonen i Drøbak og NIVA sin feltstasjon
på Solbergstrand ved Drøbak. Denne prosessen skal være ferdig i 2018 når veterinærmiljøene
vil være flyttet fra Oslo til universitetet på Ås. Stasjonen i Drøbak inngår i et Europeisk
nettverk av marine feltstasjoner (MARS - Europeisk nettverk av marine forskningsstasjoner),
og det pågår en prosess for å se om stasjonen bør inngå i et mer overordnet nettverk (EMBRC
– European Marine Biological Resource Centre) med oppstart fra 2013. Node-institusjon for
dette nye nettverket er Sarssenteret i Bergen.
"Finse Alpine Forskningssenter inngår i et EU-finansiert, circum-arktisk, nettverk av
feltstasjoner. En sentral del av nettverket er å gi gjesteforsker stipender for trans-nasjonal
tilgang til de ulike stasjonene i nettverket. EU-INTERACT opererer med to ulike
brukerstøtteordninger, a) kostbasert pris også betegnet som reell brukerdøgnskostnad eller b)
listeprisen per brukerdøgn. Listeprisen er den høyeste prisen for eksterne brukere som ikke er
tilknyttet UIO/UIB, som stasjonsstyret selv har fastsatt. Hvilken brukerstøtteordning som
brukes påvirker hva stasjonene får i støtte per brukerdøgn fra den innvilgede potten for
brukertilgang fra EU-INTERACT. Den potten utgjør en del av totalbevilgningen og henger
sammen med potten for reisestøtte til brukerne. I tillegg er det en pott for utforming av
stasjonskatalogen der stasjonen beskrives. Antall brukerdøgn avgjør hvor mye av
bevilgningen som utbetales og dermed hvor mye istituttet får av incentivmidler og
dekningsbidrag. EU gir imidlertid ikke en høyere døgnsats enn de vi selv bruker for andre
utenlandske forskere. Dette har dermed konsekvenser for prisingsstrategien ved senteret,
særlig hvis den høyeste prisen for eksterne brukere som ikke er tilknyttet UIO/UIB er lavere
enn den kostbaserte prisen.
Så lenge INTERACT prosjektet pågår kunne man satt døgnsatsen for utenlandske forskere til
kostpris (kr 485 etter EU's nøkkel). Folk fra EU-land (og assosierte stater) ville da hatt tilgang
til stasjonen gjennom stipender fra INTERACT. MEN dette ville holdt folk fra f.eks NordAmerika utenfor, og det er ikke ønskelig. Innfører vi dette vil stasjonen bli mindre tilgjengelig
for utenlandske forskere - som er motsatt av intensjonen med INTERACT. Dette er
dilemmaet her. Dersom man bruker kr. 485,- som døgnavgift for eksterne brukere tror Ergon
ganske sikkert at inntektene til stasjonen vil gå ned fordi færre vil benytte seg av stasjonen
(f.eks. DNT Finsehytta vil være et alternativ for mange av våre brukere og de vil være
billigere) - det vil ingen være tjent med.
For Finse sin del synes Ergon at prioriteringene som ligger til grunn for pris-strategien bør
være (i denne rekkefølgen):
1. Maksimere bruken av stasjonen til forsknings og undervisningsformål.
a) Interne brukere
b) Eksterne brukere
2. Maksimere inntjeningen fra ekstern finansiering
3. Maksimere inntjeningen gjennom brukeravgifter (uten å gå med overskudd).
Spørsmålet blir her hvordan en skal oppnå punkt 3 uten at det går ut over punkt 1 - og Ergon
ser ikke at en kommer utenom å bruke en del skjønn her.
4
50
Kapasitetsutnyttelse er en viktig faktor, men et tveegget sverd. Økt anvendelse og
brukerinntjening er koplet til økt forbruk og kortere avskrivningstid på utstyr. Spørsmålet er
også hvem fellesavdelingene primært skal tjene? Eksterne brukere med høy betalingsevne
eller egne forskningstilsatte. Fellesavdelinger gjør allerede i dag løpende avveininger på dette
området. Tollboden i Drøbak kunne eksempelvis vært utleid eksternt store deler av året, men
da på bekostning av brukere ved UiO og med økte løpende vedlikeholdskostnader.
Forskningsfartøyene vurderer tilsvarende fortløpende eksterne oppdrag med høy inntjening
opp mot brukerbehov fra forskningstilsatte. Målet er hele tiden maksimal inntjening veid opp
mot brukertilgang.
Avskrivningsmidler inngår nå i alle søknader. Her er det behov for økt stimulering gjennom
bedre informasjon fra instituttet om hvordan kostnader fremkommer, hva man betaler for og
hvordan avskrivningsmidlene anvendes. De bør kunne gå til et investeringsfond man kan søke
tildeling fra når avskrevet utstyr må erstattes. De som betaler inn bør også primært tilgodeses.
Dekningsbidrag inngår også rutinemessig. På samme måte som for avskrivningsmidler er det
behov for stimulering ved at dekningsbidrag i størst mulig grad følger det aktuelle prosjekt og
fellesenhet.
Nye inntektskilder er et viktig fokus for alle fellesavdelinger, men kanskje primært for
fellesenheter som Finse, Drøbak, Fytotronen og Forskningsbåtene. Det bør stimuleres iog
legges til rette for å øke nye muligheter for privat og offentlig økonomisk støtte til drift og
utstyr. Eksempel er insentivmidler (Finse), stiftelsesmidler (Drøbak) mm. Feltstasjonen i
Drøbak har gjennom egne initiativer mottatt 1,2 mill de siste år i stiftelsesmidler og
arvedonasjon. Feltstasjonen har også mottatt en egen forskningsstiftelse som vil gi kr.
200.000,- årlig til drift og utstyr til stasjonsrelaterte forskningsprosjekter. Aktivitetene kan
også sponses på ytterligere måter hvis det åpnes og legges til rette for dette.
Bedre markedsføring av fellesenheter nasjonalt og internasjonalt. Det er helt avgjørende at
instituttet markedsfører samlet sine fellesavdelinger i en instituttpresentasjon slik at andre
universitet, forskningsinstitusjoner, forvaltning og bedrifter får t klart bilde av hva som kan
tilbys. Det er avgjørende at denne type informasjon er lett tilgjengelig via nettet. Hjemmesider
til fellesavdelinger må derfor løftes frem med en direkte URL. Man må kunne få opp
hjemmesiden til fellesavdelinger ved å søke på sekvenseringslab UiO, Biologen Drøbak,
Fytronen UiO mm. I dag er denne type informasjon for vanskelig tilgjengelig. Oppdaterte
hjemmesider er også sentralt.
Ad punkt prinsipper for hva som skal avgjøre hvilke fellesfasiliteter IBV
skal ha/drifte og hvordan de bør finansieres.
Fellesenheten må dekke et vedtatt instituttstrategisk behov i forhold til undervisning,
forskning og formidling innenfor en akseptabel kostnadsramme og brukereffektivitet. Heri
ligger gjennomføring av en generell vurdering av hva det er strategisk viktig for UiO og
instituttet å eie og drifte.
Dagens fellesenheter tilfredsstiller alle interne behov (BI/IMBV) og har i svært varierende
grad en intern og/eller en ekstern brukergruppe. Noen av fellesenhetene er bygd opp primært
for å dekke interne forskningsbehov hos forskningstilsatte, forskningsgrupperinger og deres
samarbeidspartnere. Noen er etablert som følge av forskningssamarbeid mellom ulike FoUenheter, sykehus mm. Noen er nasjonale forsknings- og serviceplattformer. Noen
5
51
fellesenheter har en lang tradisjon og historikk og en funksjon primært innen undervisning og
forskning (Fytotronen, Finse, Drøbak, Forskningsbåtene mfl.).
Vurderinger av fremtidige fellesavdelinger vil måtte omfatte en rekke forhold gitt at
fellesavdelingene er så forskjellige.
Enhetsinformasjoner mottatt fra 9 fellesavdelinger:
side 7 – 10
side 11 – 14
side 15 – 24
side 25 – 31
side 32 – 33
side 34 – 36
side 37 – 41
side 41
side 42 – 43
Drøbak forskningsstasjon, H. E. Karlsen
Finse forskningsstasjon , T. Ergon
Fytotronen, A. B. Eriksen
CEESlab ABIlab,
Massespektrometrilaboratoriet , K. Prydz
Microlab enhetsbeskrivelse 2012
NSC BIO enhetsbeskrivelse 2012
Sentralverkstedet, H. Borg
Dyrestallen, M. Fyhn
Ikke info ennå fra:
Normic – Imaging v/Oddmund Bakke (Imaging platform IMBV).
EM-lab v/Norbert Roos (har vært i permisjon til 16. november)
Båtene v/Sindre Holm (er sykemeldt med brukket bein)
6
52
Enhetsinformasjon Biologisk Stasjon Drøbak
fra H. E. Karlsen 12.10.2012
(enhet, enhetsbeskrivelse, spesielle enhetsforhold, bemanning/ansatte, organisering,
formål/aktiviteter, prising, driftsøkonomi, driftsstrategi/utvikling)
Enhet.
Biologisk Stasjon Drøbak, Biologisk institutt, UiO.
Enhetsbeskrivelse.
Biologisk Stasjon Drøbak, Universitetet i Oslo, ble etablert av Fridtjof Nansen med kolleger
ved Universitetet i Christiania i 1894. Den var da Norges andre marine feltstasjon, etter
etableringen av Bergen Museums biologiske stasjon på Marineholmen i Bergen i 1892. Mens
alle øvrige opprinnelige, marine feltstasjoner i Norge per i dag er revet og nedlagt, har
feltstasjon i Drøbak blitt videreført siden oppførelsen. Det siste tiår har stasjonsbygninger blitt
rehabilitert og oppgradert som historiske monumenter, og samtidig modernisert og tilrettelagt
for å møte stadig nye bruksbehov i forhold til forskning og undervisning. Stasjonen omfatter i
dag både den opprinnelige forskningsstasjonen fra 1894 (Biologen), og et kurs og
konferansesenter (Tollboden) fra 1858. Begge enheter er i dag utvendig fredede historiske
bygninger i den bygningsmessige vernesonen i Drøbak sentrum.
Det venstre bildet viser den marinbiologiske forskningsstasjon (Biologen) fra 1894 i Drøbak.
Det høyre bildet viser den opprinnelige Tollstasjonen fra 1858 i Drøbak, fra 1962
feltstasjonens kurs- og konferansesenter. Begge enheter er i dag fullt aktive stasjonsbygninger
og samtidig vernede kulturminner i Drøbak sentrum.
Spesielle driftsforhold ved enheten.
Både forskningsstasjonen Biologen fra 1894 og kursenheten Tollboden fra 1858 er fredede
kulturhistoriske bygninger i en spesiell vernesone med eldre bygninger i Drøbak by. De har et
særskilt ettersyn og oppfølging i regi Teknisk avdeling, UiO, stedlig bestyrer og
stasjonsstyret. Begge bygninger har som følge av sin historie, vernestatus og aktivitet
særskilte tiltak i forhold til brannsikring med topp moderne brannvarslingsanlegg,
sprinklingsanlegg og utvidede brannsikkerhetsrutiner. Det er i tillegg særskilte rutiner for
oppfølging av bygningsmessige vedlikehold og ivaretakelse både med tanke på
7
53
fredningsstatus og stasjonsaktiviteter. Riksantikvaren konsulteres rutinemessig av UiO i
forhold til alle større restaureringer, moderniseringer og oppgraderinger.
Bemanning, ansatte.
Det er 1 stedlig full forskerstilling (med undervisningsplikt i Drøbak og på Blindern) som
bestyrer/daglig leder, knyttet til Biologisk institutt, UiO. Driftstekniker, feltassistenter til
kursaktiviteter og ferievikar på sommeren engasjeres etter behov. Alle lønnskostnader ut over
bestyrerstillingen, dekkes i sin helhet av eksterne brukerinntekter samt via en årlig bevilgning
fra Teknisk Avdeling, UiO, til løpende basisrenhold ved fellesenheten.
Driftsorganisering og forankring.
Forskningsstasjonen er en fellesenhet ved Biologisk institutt, UiO. Bygninger og eiendommer
forvaltes av Teknisk avdeling, UiO. Den stedlige stasjonsbestyrer og driftsassistent forestår
den daglige driften og ettersynet av fellesenheten. Årlige aktivitetsplaner og driftsbudsjetter
vedtas av stasjonsstyret med representanter fra Biologisk institutt og Teknisk avdeling ved
UiO. Stasjonsstyret utarbeider i tillegg brukerforankrede forslag til utviklingsstrategiske tiltak
for fellesenheten.
Formål, aktiviteter.
Biologisk Forskningsstasjon Drøbak tilfredsstiller en rekke forutsetninger for å dekke sentrale
behov ved UiO for en marin- og ferskvannsbiologisk feltstasjon til undervisning, forskning og
seminarvirksomhet. Herunder ved omfang og kvalitet på bygningsmasser, nærhet til et
mangfold av marine biotoper og et spekter av økotyper av ferskvann samt lokalisering i
Drøbak sentrum og derved stor nærhet til sentrale FoU-institusjoner (UMB, NVH, UiO mfl.).
Tabell: Kurs og besøksaktivitet.
År
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
Dagsbesøk
(personer)
Overnatting
persondøgn
Feltkurs
(antall)
UiO
Feltkurs
(antall)
eksterne FoU
2718
2513
2232
2019
2004
1823
2305
1433
1177
1111
1140
1496
1110
1360
10
5
8
4
3
3
5
6
6
5
7
4
5
8
Skolefeltkurs
(1 - 3 døgn)
klasser/elever/lærere
17/261/27
11/265/33
8/191/18
19/279/36
23/365/37
16/292/29
14/261/25
Seminarer
10
17
17
10
3
3
14
Gjeste
forsk
ere,
PhD,
Master
stud
19
10
20
12
18
10
10
Driftsstrategi, utvikling.
Feltstasjon i Drøbak er primært tilrettelagt og egnet for mindre eksperimentelle
forskningsprosjekter innen akvatiske dyr og planters fysiologi, økologi, genetikk mm, samt
feltkursundervisning og seminaraktiviteter. Forskningsstasjonen søker primært å tilfredsstille
slike behov hos tilsatte ved UiO, men søker også å være en flerbruksenhet tilrettelagt for
8
54
andre nærliggende FoU-enheter. Flerbruksperspektivet er aktualisert gjennom den forestående
flytting av veterinærmiljøene fra Oslo til universitetet på Ås (UMB) innen 2017. Det pågår i
tilknytning til dette et fellesprosjekt (NVH, VI, UiO, NIVA, UMB) for gjennomføring av
infrastrukturelle oppgraderinger av NIVA sitt feltanlegg på Solbergstrand ved Drøbak og
Universitet i Oslo sin feltstasjon i Drøbak slik at disse enheter på best mulig måte skal
tilfredsstille de ulike FoU-enhetenes behov denne type felt- og laboratoriefasiliteter. En
brukerundersøkelse i 2012 blant forskningstilsatte ved UiO om tiltrengte infrastrukturelle
tiltaksbehov ved Biologisk stasjon i Drøbak pekte på to primære forhold. Det ene er etablering
av en ny stasjonsbygning på ca. 100 kvadratmeter over 2 etasjer for økt akvarie- og
undervisningskapasitet. Det andre er bedre tilrettelegging av stasjonen for personer med ulike
typer bevegelsesbegrensninger. Begge tiltak er gjenstand for en innledende prosjektering og
kostnadsberegning.
Prising av tilbud.
Alle typer brukeranvendelse av Biologisk Stasjon i Drøbak er kostnadsberegnet og priset av
stasjonsstyret. Brukerfakturering av aktiviteter gjennomføres fortløpende av stasjonsbestyrer,
som også utfører øvrige regnskapstekniske oppgaver knyttet til funksjonen som innkjøper og
attestant. Prisingen av stasjonstilbud vurderes fortløpende av stasjonsstyret slik at alle
brukerkostnader, herunder til forbruksvarer og teknisk assistanse, i sin helhet dekkes av
bruker. Prisingen av aktiviteter i Drøbak er for tiden samkjørt med og de samme som ved
feltstasjonen på Finse. Prisnivået i Drøbak er også tilpasset prising av tilsvarende type
aktiviteter ved marine forskningsstasjoner i Sverige. Prisingen av de ulike stasjonstilbud
diskuteres i tillegg fortløpende med eksterne brukere med hensyn til betalingsevne og vilje.
Driftsstrategi i forhold til økonomi.
Alle brukerkostnader (forbruksvarer, lønn til teknisk assistanse, renhold mm) knyttet til
anvendelsen av stasjonen skal dekkes av bruker. Bygningsmessige drift- og
vedlikeholdskostnader er ikke innberegnet i kostnadene. Driftsomsetningen ved Biologisk
Stasjon i Drøbak har økt de siste år.
Tabell: Driftsregnskap/aktivitetsregnskap.
Driftsår Totale
Kode
inntekter
DRØ
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
778.579,761.603,587.145,549.212,436.483,422.323,252.746,-
Totale
utgifter
Eksterne
(eks. UiO)
inntekter
Interne (UiO)
inntekter utenom
bevilgning
Lønnskostnader
feltassistenter,
ferievikar, og
driftsassistent
Bevilgning
Biologisk
institutt
746.286,676.311,596.273,443.992,417.627,233.867,214.416,-
163.280,183.439,159.445,124.284,95.209,70.516,107.425,-
455.891,414.723,173.200,174.928,91.274,76.807,115.321,-
176.823,104.380,35.479,31.351,0
0
15.000,-
150.000,150.000,150.000,250.000,250.000,275.000,30.000,-
9
55
Totale intekter Drøbak
Totale utgifter Drøbak
Lønnskostnader tekn. assistanse
800x103
300x103
250x103
Beløp (kr)
600x103
Beløp (kr)
Eksterne inntekter og renholdsbevilgning
Lønn feltassistenter og sommervikarer
Lønn drift- og renholdsassistent (G.S.)
Totale lønnskostnader teknisk assistanse
400x103
200x103
200x103
150x103
100x103
50x103
0
0
2002
2004
2006
2008
2010
2002
2012
År
2004
2006
2008
2010
2012
År
Driftsomsetningen ved Biologisk Stasjon Drøbak har økt de siste år etter innføringen av full
brukerdekning av kostnader, herunder dekning av lønn til feltassistenter og driftstekniker som
forestår eller delvis understøtter aktiviteten.
Bygning- og eiendomsmessige drift- vedlikeholds- og investeringskostnader.
Bygninger, uteanlegg og eiendommer knyttet til Biologisk Stasjon i Drøbak forvaltes av
Teknisk avdeling, UiO. De totale drift-, vedlikehold- og investeringskostnader for
eiendommer og bygninger de siste 8 år er angitt. Fra 1996 ble det igangsatt et langsiktig
prosjekt for oppgradering av bygningsmassene i Drøbak for å bøte på en 30 års etterslep i
forhold til vedlikehold og investeringer og for å tilfredsstille gjeldende HMS-krav knyttet til
aktivitetene. Det siste i rekken av nødvendige større tiltak var brannsikkerhetsmessig
sprinkling av begge stasjonsbygninger i 2012. For de kommende år er den kostnaden til drift,
vedlikehold og oppgraderinger for stasjonen i Drøbak beregnet til ca. kr. 900.000,- per år.
Drift, vedlikehold og
oppgraderinger
Energi
Forvaltning og drift av bygninger
Kommunale avgifter
Renhold
Reparasjon og vedlikehold - bygg
Reparasjon og vedlikehold - elektro
Reparasjon og vedlikehold - lå
Reparasjon og vedlikehold - VVS
Serviceavtaler
Investeringer / oppgradering
Investeringsprosjekt - sprinkling
Brannsikring
Reparasjon og vedlikehold -bygg
Grand Total
Grand Total
2004 - 2011
1.004.770,158.337,160.346,762.708,2.461.349,350.545,34.338,34.039,298.118,2.331.412,165.368,53.122,3.965,7.818.422,-
Gjennomsnitt per år
2004 - 2011
125.596,22.619,20.043,95.338,410.224,43.818,8.584,8.509,37.264,291.426,82.684,53.122,3.965,977.302,-
10
56
Torbjørn Ergon, 24. oktober 2012
Utkast til:
Enhetsinformasjon for Finse Alpine Forskningssenter
Enhetsbeskrivelse
Finse Alpine Forskningssenter ligger ca 2 km østover langs Rallarveien fra Finse jernbanestasjon.
Senteret eies formelt av Universitetet i Oslo men bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet til å
bygge stasjonen ble i sin tid gitt med betingelse om at Universitetet i Bergen skulle ha lik bruksrett til
senteret. Senteret har to avdelinger: én forskningsavdeling (fra 1972) med 14 sengeplasser,
laboratorier og annet, og én kurs- og konferanseavdeling (ferdigstilt i 1997) med 44 sengeplasser.
Forskning og undervisning knyttet til MN-fakultetene ved UiO og UiB har fortrinnsrett på bruk av
stasjonen, men stasjonen benyttes også i stor grad av andre forsknings- og undervisningsinstitusjoner fra inn- og utland. Mer informasjon om senteret finnes på senterets hjemmesider,
http://www.finse.uio.no.
Bruk
Kurs- og konferanseavdelingen
Kurs- og konferanseavdelingen benyttes av fast av 3 universitetskurs fra UiB og 3 universitetskurs fra
UiO (noen av disse har flere puljer med studenter). I tillegg har vi hatt rom for et universitetskurs fra
University of Birmingham ved stasjonen siden 2009. For en oversikt over de ulike kursene se
http://www.finse.uio.no/courses/. Skolelabben ved UiB arrangerer et kurs for lærere ved senteret
annet hvert år. Kurs- og konferanseavdelingen brukes også jevnlig til NordForsk kurs og lignende
kurs. Videre arrangeres det et to-dagers forskningsseminar og en åpen dag årlig ved stasjonen. Kursog konferanseavdelingen er i bruk nesten hele den snøfrie perioden fra tidlig juli til slutten av
september. Det er langt mindre aktivitet om vinteren (kun ett fast universitetskurs (vinterøkologi),
samt et fast forskningsseminar i april). I årene 2009-2011 var det gjennomsnittlig 1643 overnattinger
ved avdelingen (tabell 1).
Forskningsavdelingen
Ved forskningsavdelingen ble det i årene 2009-2011 registrert i gjennomsnitt 551 overnattinger per
år i forbindelse med forskningsaktivitet (i tillegg kommer overnattinger i forbindelse med drift og
vedlikehold). I denne perioden var det i snitt 45 personer per år som benyttet stasjonen i
forskningsøyemed (inkludert Master studenter). 57% av disse kom fra universitetene i Oslo og
Bergen, 20% kom fra andre norske forsknings- og undervisningsinstitusjoner og 22% kom fra
utlandet. Rundt 80% av overnatningene ved stasjonen er registrert i månedene juli, august og
september. I kortere perioder har det vært nødvendig og benytte stasjonens annekser (Garpen,
Torbjørnstølen og en Moelven-brakke), men vi har så langt ikke avvist forskningsaktivitet på grunn av
plassmangel . Forskningsaktiviteten faller i hovedsak inn under fagene biologi, glasiologi og
naturgeografi, men også Meteorologisk Institutt og Statens Stålevern har måleutstyr installert ved
stasjonen og bruker stasjonen til vedlikehold av dette.
57
Forskningssenteret har siden 2011 vært med i et sirkum-arktisk nettverk av 33 terrestre
forskningstasjoner. Nettverket, med navnet INTERACT (http://www.eu-interact.org/), er i første
omgang finansiert av EU med totalt rundt 7.2 mill Euro over en fire-årsperiode. Vi har forpliktet oss å
tilby 417 overnatningsdøgn til utenlandske forskere som får ”trans national access grants” gjennom
dette nettverket i perioden 2011-2014. Lederne for de ulike forskningsstasjonene møtes omtrent to
ganger årlig.
Tabell 1: Brukerstatistikk 2009 - 2011
Antall overnattinger, forskningsavdelingen
Antall overnattinger, kursavdelingen
Antall overnattinger totalt
Antall forskere/studenter ved forskningsavdelingen, totalt
Antall forskere/studenter ved forskningsavdelingen fra UiO og UiB
Gjennomsnitt
2011 2009-2011
609
551
1182
1643
1791
2194
2009
591
1717
2308
2010
453
2029
2482
41
46
47
45
25
28
24
26
Drift
Den praktiske driften og administrasjonen av senteret er lagt til Biologisk Institutt ved UiO, og MNfakultetet ved Universitetet i Bergen bidrar med rundt halvparten av driftsbevilgningen (se økonomi
under). Teknisk avdeling ved UiO forvalter bygningene ved senteret og Biologisk Institutt, UiO,
betaler en årlig leie til Teknisk avdeling. Den daglige driften og administrasjonen av senteret ivaretas
av Styrer Torbjørn Ergon (førsteamanuensis) og Visestyrer Erika Leslie (overingeniør) ved Biologisk
Inst., UiO. Styrer og Visestyrer har allokert 50% av sine stillinger ved Biologisk Institutt til senteret.
For Styrer inngår undervisning ved senteret i dette. I sommermånedene tilsettes det 1-2 assistenter
som delvis bistår den daglige driften (belastes vårt driftsbudsjett), delvis driver med
vedlikeholdsarbeid på senterets bygninger (faktureres Teknisk avdeling), og delvis benyttes som
assistenter i forskningsprosjekter (faktureres senterets brukere på timebasis).
Stasjonen har et styre som består av to vitenskaplige representanter og én teknisk
representant fra hvert av universitetene, UiO og UiB. Styret oppnevnes av Biologisk Institutt, UiO og
MN-Fakultetet ved Universitetet i Bergen. Styret velger leder og nestleder hvert tredje år. Styrer og
Visestyrer deltar på styremøter og Styrer fungerer som sekretær.
Økonomi
Biologisk Institutt, UiO, gir en årlig driftsbevilgning på kr 200 000 til senteret. I tillegg disponerer
senteret inntekter fra brukeravgifter. En oversikt over årsregnskapene for 2008-2010 er gitt i tabell
2. Årsregnskapet for 2011 er ennå ikke ferdigstilt grunnet forskningstermin og foreldrepermisjon til
Styrer.
Det har vært en økning i både utgifter og inntekter (fra brukeravgifter) siden 2008. Dette
skyldes at det ikke var noen ledelse av stasjonen fra 2004 til nåværende Styrer ble innsatt i 2008. Det
har derfor vært behov for en del oppgraderinger, samtidig som en økt aktivitet ved senteret har gitt
økte inntekter.
58
Tabell 2: Oversikt over årsregnskaper 2008 – 2010.
2008
Bevilgning fra Biologisk Institutt, UiO
Brukeravgifter
Driftsutgifter og utstyr/materiell
Balanse
1
kr 105 000.00
kr 177 525.60
kr -249 529.64
kr 32 995.96
kr
kr
kr
kr
2009
415 000.00
183 382.60
-480 701.80
117 680.80
kr
kr
kr
kr
2010
200 000.00
258 470.29
-512 191.64
-53 721.35
Biologisk Institutt, UiO, betaler en årlig bygningsleie til Teknisk Avdeling på rundt kr 1.9 millioner. I
tillegg dekkes lønnsutgifter til Styrer og Visestyrer. Instituttet får til gjengjeld kr 330 000 overført fra
Universitetet i Bergen i driftstilskudd. Under perioden 2011 til 2014 som INTERACT-programmet
løper får instituttet i tillegg et tilskudd på rundt kr 785 000 gjennom ”insentivpenger” fra
Kunnskapsdepartementet.
Fastsetting av brukeravgifter
Satser for brukeravgifter settes av styret. Nåværende satser er som følger:
Accomodation at Research unit:
- Internal researchers (UiO/UiB):
FREE
- External students:
NOK 20,- per night
- External employees:
NOK 100,- per night
Accomodation at Course and conference unit:
- Internal university courses:
NOK 75,- per person/night
- External university courses:
NOK 100,- per person/night
- Internal meetings - weekdays:
NOK 100,- per person/night
- Internal meetings - weekends:
NOK 200,- per person/night
- Internal meetings - day time only:
NOK 50,- per person/day
- External meetings - weekdays:
NOK 250,- per person/night
- External meetings - weekends:
NOK 300,- per person/night
- External meetings - day time only:
NOK 50,- per person/day
Other services:
- Pickup/delivery by van/snowmobile at the railway station: NOK 150,- per trip
1
Kr 95000 av bevilgningen for 2008 ble flyttet til 2009 grunnet oppgradering av utstyr seint på året. I tillegg ble
det gitt en ekstrabevilgning på kr 120 000 for innkjøp av ny snøskooter i 2009.
59
- Use of bed linen:
NOK 75,- per wash
- Hireing research assistant:
NOK 200,- per hour
- Use of van or snowmobile (must be approved):
NOK 5,- per km
60
Beskrivelse av Fytotronen, Biologisk institutt,
UiO – A. B. Eriksen
Perioden 2009 til 2011
Fytotronen ble bygget som en del av BIO-bygget og var
ferdig for testkjøring i 1972. Denne fytotronen var da et av verdens mest avanserte
fytotronanlegg med mulighet for å lage varierende og reproduserbare dyrkningsmiljøer og
simulere klimaforhold som spenner fra tropiske til arktiske klimatyper. Dette anlegget ble kalt
Fytotronen. Allerede på 1970 tallet ble klimaforholdene i Fytotronens dyrkningsrom
kontrollert og regulert av en datamaskin. Den gangen var datamaskinen en norsk produsert
datamaskin, en NORD1 maskin. I dag har Fytotronen sitt tredje sett med klima computere,
seks danske LC 1200 DGT Volmatic klima computere med tilhørende sensorer og måleutstyr.
Jevnlig vedlikehold, utskiftninger og oppgraderinger av anlegget, har gjort at
Fytotronen i dag er et anlegg som er i god stand og er oppgradert i forhold den tekniske
utviklingen som har foregått i løpet av den tiden anlegget har vært i drift. Fytotronen er
forholdvis stor, med forskjellige typer dyrknings-rom, som til sammen dekker et innendørs
areal på ca. 900 m2. Fytotronen består av:
1. en lukket seksjon for genmodifiserte (GMO) planter med 8 klimakontrollerte
dyrkningsrom (80 m2) og laboratorieareal (60 m2), alt i et område med
inneslutningsnivå S3. Denne seksjonen har for det meste blitt brukt til forsøk med
Arabidopsis thaliana , men har også vært godkjent for andre transgene plantearter.
2. klimakontrollerte og regulerte dyrkningsrom, 10, 20 og 30 m2 store,
3. tre veksthus á 150 m2,
4. store arbeidsrom knyttet til dyrkningsrommene,
5. laboratorier og spesialrom knyttet til disse,
6. kjøle- og fryseavdeling med både lagerrom og dyrkningsrom,
7. kurssaler og seminarrom,
8. kontorer, verksted og lagere.
Gjennom mange års bruk, har dette store anleggets demonstrert stor fleksibilitet. Anleggets
forsøks-tekniske muligheter har holdt tritt med den biologifaglige utviklingen. De utfordringer
nye fagområder og forsøksmetodikk har gitt, har vært løsbare. Dagens brukere av Fytotronen,
har forskningsprosjekter som krever fasilitetene og de tekniske mulighetene som har blitt
utviklet gjennom et langsiktig oppgraderingsarbeid.
15
61
Brukere og forskningsprosjekter
INSTITUTT FOR MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP, UiO
forskningsgruppene til Aalen, Grini og Falnes
I 1994 startet prof. Reidunn Aalen sitt forskningsarbeidet med Arabidopsis thaliana,
vårskrinneblom som modellplante. En overveiende del av denne gruppes forskningsarbeid har
blitt utført i Fytotronens seksjon for GMO planter (S3 inne-slutningsnivå). Fytotronens GMO
seksjon har vært knyttet til FUGE plattformen ”The Norwegian Arabidopsis Research Center
fra 2002 til 2008. Dette har vært et ekspansivt forskningsområde og Fytotronens seksjonen
for GMO planter har vært utvidet to ganger siden den ble bygget opp. Sist gang var i 2007, da
det ble bygget en ny sluse, laboratoriearealet ble utvidet til 60 m2 og antallet av de 10 m2 store
klimakontrollerte dyrkningsrom ble økt til åtte.
Arabidopsis thaliana blir brukt som modellplante og verktøy i tre store basale
forsknings- områder: seed development, epigenetics, floral abscission. Til alle tre områdene er
det knyttet mange og langsiktige forskningsprosjekter med nasjonale og internasjonale
samarbeids-partnere. For det første har 16 års forskningsarbeid med Arabidopsis demonstrert
plantens viktige rolle som modellplante og for det andre at banebrytende resultater avdekker
nye viktige forskningsområder. Et eksempel på dette er arbeidene med floral
abscission.. ”Avkasting eller felling” av uønskede organer og da spesielt plantenes blomster,
blir styrt av et gen kalt IDA. Et faglig meget interessant resultat, som har stor praktisk
betydning for den kommersielle dyrkingen av blomster, mens grunnforskningsdelen føres
videre i undersøkelser av nye signaloverføringsveier og deres betydning for bl.a.reguleringen
av celle separasjonsprosesser.
Forskningsprosjekter for 2009 til 2011, forskningsgruppene Aalen, Grini og Falnes
1. NARC delprosjekt - FUGE: Functional Plant Genomics
2. IDA - FUGE NTNU - Signal transduction in cell separation processes - A novel,
important signaling module in plants possibly involving RLKs, RopGEFs and RAC/ROP
(2006 - 2010; samarbeid prosjekt med NTNU).
3. FRIBIOMOL - A novel signal transduction pathway regulating cell separation processes
in plants - the IDA/IDL network and their predicted partners (2007 -2010;
samarbeidsprosjekt med NTNU)
4. EMBIO-Functional genomics of cell-separation processes (2006-2011)
5. Epigenetic gene regulation: The 'conspiracy' between chromatin modification and
transcription factors (samarbeidsprosjekt med UiB)
6. Satsningsområdet PROSTRUC - Structural elucidation of SET-domain proteins (2007 –
2011)
7. ERA-PG- Seeds for growth - Identification of transcriptional programs controlling seed
growth and development from Arabidopsis to rice (2007 – 2010)
8. Genetic dissection of maternal effects in early embryo and endosperm development (20102012)
16
62
9. NFR - Dissection of Epigenetic Mechanisms and Transcriptional Networks in Seed
Development (2007 – 2012)
10. Functional characterization of AlkB-like macromolecular demethylases
11. Gene repair by oxidative demethylation
12. NFR – FRIBIO - Characterization of plant associated AlkB-like demethylases (2009 –
2011)
BIOLOGISK INSTITUTT , UiO
CEES: Center for Ecological and Evolutionary Synthesis, Brysting, Jakobsen, Hessen.
MERG: Microbial Evolution Research Group, Nordal , Høiland.
IB: Integrativ biologi, Aarnes, Andersen, Eriksen, Hylland
En fellesnevner for en stor del av forskningsprosjektene i disse gruppene er samspillet
mellom feltstudier og forsøk i Fytotronen under kontrollerte og reproduserbare forhold. Med
mulighet for ulike klimatyper kan simuleres og forskjellige miljøparametere kan varieres
enkeltvis. Den enkelte parameters betydning i det totale responsbilde og interaksjoner mellom
miljøfaktorer kan gi tydeligere resultater og økt forståelse av de forskjellige prosesser, det
være molekylære og cellulære prosesser til mer komplekse biologiske systemer og i arbeidet
med miljøvariabler (toksiske stoffer, klimaparametre og næringsforhold). Denne metodikken
blir ytterligere fokusert ved bruk av forskjellige plantemodellsystemer som Lemna og
Arabidopsis og ved måling av biomarkør-responser i modellorganismer.
Virkninger av
klimaforandringer, miljøforurensinger og forandret næringstilgang på terrestriske systemer er
viktige satsningsområder og det fokuseres på både den enkelte plantart og hele
plantesamfunn. Samspillet mellom feltobservasjoner og kontrollerte simuleringsforsøk med
forskjellige klimaregimer, tilsetningsstoffer og næringstilgang gir muligheter til å avdekke
hvilken betydning de forskjellige variable faktorene har for det responsmønster som blir
funnet i feltforsøk og under kontrollerte betingelser. Global oppvarming og forurensinger er
høyaktuelle forskningsspørsmål, hvor feltarbeide og Fytotronforsøk kan utgjøre en optimal
kombinasjon.
Det er flere eksempler på dette i prosjektlisten. Bakkenært ozon er en sekundær
luftforurensing, som bl.a. gir skader på vegetasjonen og reduserte avlinger av jordbruksplanter. Feltforsøk har vist at skadeomfanget på planter i Nord-Europa er større enn forventet,
siden ozon-nivået er lavere i de nordligere områdene. Forklaringene på disse funnene har vært
at sommerdagene er lengre og nedbøren er rikeligere i nordligere områder, hvilket gir planter
med åpne spalteåpninger flere timer pr. døgn enn plantene sør i Europa. Siden spalteåpningene er ozonets vei inn i plantene, vil dette øke ozondosen pr. døgn for planter i
17
63
nordligere områder.
Fytotronforsøk har gitt mulighet til å skille faktorene ozondose, høy
lysintensitet som gir fotosyntese og lav lysintensitet som påvirker plantenes sensorsystem som
måler daglengden. I forsøk hvor ozondose og fotosynteselys var den samme, men daglengden
forskjellig, lang dag (nord) og kort dag (sør), ble det vist mer omfattende bladskader av
samme ozon dose under lang dag
enn kort dag. Daglengden påvirker plantenes ozon
sensitivitet, og er en tredje forklaring på ozonskadene på plantene i nordlige deler av Europa.
Hos mange arktiske og alpine plantegrupper dominerer polyploid artsdannelse.
Polyploidisering skjer ved hybridisering og genomdobling. Gir genomdoblingene plantene en
fordel i forhold til de diploide plantene? Det virker som at polyploiditet øker plantene
tilpassningsevne, påvirker etableringer av forskjellige plantearter i nye områder og øker
toleranse for forskjellige typer stress. Dette er aktuelle spørsmål som blir undersøkt i flere
store forskningsprosjekter. Polypoiditet har i de senere årene vært et særs viktig verktøy for
kartleggingen av kompliserte evolusjonsprosesser.
Evolusjon, taksonomi og biogeografi for mange plantegrupper i arktiske/alpine og
tropiske områder, har lenge stått sentralt i botaniske forskningsprosjekter.
En del av
prosjektene har vært NUFU finansiert hvilket gir samarbeid mellom afrikanske universiteter
og Botanisk institutt og utveksling av studenter. I prosjektet ”Biodiversity of Eastern Africa ”
er generell biodiversitet og bevarings-biologi i Vest-Etiopia studert og evolusjon og fylogeni i
slektene Crinum og Chlorophytum blitt analysert ved hjelp av molekylære markører,
morfologiske og anatomiske studier. Nye arter er funnet, registrert og gitt navn. Sentralt i
disse prosjektene står det afrikansk Flora arbeidet. I Fytotronen er det en fin samling av
afrikanske planter (også rødlistede) som et resultat av dette årlange forskningsarbeidet.
Forskningsprosjekter for 2009 – 2011, gruppene fra CEES, IB og MERG
1. Statiners toksiske virkning på planter undersøkt med Lemna gibba som modellsystem
(MATNATFAK Strategisk satsning toksikologi, del av Ph.D. arbeid))
2. From food to waste to food. Devlopment of a selective medium for cultivation of edible
saprobic mushrooms based on solid state of food waste and lignocellulosic wastes (NFR
prosjekt, Ph.D. arbeid).
3. Kan næringsubalanse føre til problemvekst av krypsiv? (PhD arbeid)
4. Virkning av forskjellige temperaturregimer og insekticidet Calypso på vekst og utvikling av
spretthaler og raigras i lukkede dyrkningsrør (Masteroppgave)
5. In vivo dynamics of plant response to tropospheric ozone. Effect of day length, plant
species and ecotype on ozone sensitivity (samarbeid med Biofysikere, UMB, PhD arbeid og
Master-oppgaver).
18
64
6. Effect of plasma carbon in soil on plants. Reduction of greenhouse gas emission.
(samarbeid med Agroplas A/S)
7. Effect of different waxes and growth regulators on callusing and rooting of grafted grape
vine plants (Samarbeid med Norsk Wax A/S og Rebeschule Steinmann, Tyskland).
8. Waxing, a method to protect young Norway spruce plants against bark feeding
insects?(Samarbeid Norsk Wax A/S og Bergvik Skog Plantor AB, Sverige)
9. Leaf mottling in Ledebouria (Hyacinthaceae) – development, stability and putative
function.(Ph.D. arbeid)
10. The relationship between leaf morphology and cpDNA-Evidence from a cultivation
experiment on Ledebouria (Hyacinthaceae)- (Ph.D. arbeid).
11. The Seeds of Adaptation in the face of climate change. Assessing gene flow in maize at the
local and global scale
12. Diploid and tetraploid Parnassia palustris: One or more taxa? Do polyploids have an
adaptive advantage?
13. Polyploid evolution: the effect of genome duplication on S-allele diversity and gene
expression (Arabidopsis lyrata ssp. petraea).
14. PEA- Puccinellia in the European Artic – Who is who, who’s where and why?
15. Genetic diversity in Sorghum and associations with cultural and ecological variables in
Tanzania, Africa.
16. Genetic diversity in Sorghum and associations with cultural and ecological variables in
Tanzania, Africa.
17. Fungal-bacterial-plant associations and interactions in ectomycorrhizal plant Bistorta
vivipara.
18. Allopolyploid evolution in plants: patterns and processes within the genus Viola.
19. Independent immigration history of western populations of Dryas octopetala and
Arabidopsis lyrata ssp. Petraea.
20. Biodiversity of Eastern Africa (lilies, orchids, sedges) – taxonomy, conservation and use
(NUFU)
DE NATURHISTORISKE MUSEER
NCB (National Centre for Biosystematics)
En stor del av planteforskningen til NCB har vært knyttet til planter fra arktiske
områder og det har vært et utstrakt samarbeid med Biologisk institutt. Prosjektene kombinerer
feltstudier, dyrkning og eksperimentelle forsøk i Fytotronen. Dette plantematerialet krever de
arktiske klima- og miljøforhold som kan lages og reproduseres i dette anlegget.
Sentrale spørsmål som blir stilt er: Hvordan oppstår arter? Hvordan kan biologiske mangfold
bli påvirket av klimaendringene? I de siste årene har derfor sentrale forskningsområder vært;
virkning av klimaforandring på økosystemene på Svalbard; innvandring av termofile nøkkelarter i historisk tid og i framtiden. Resultatene til nå peker i retning av at etter siste istid ble
Island og Skandinavia kolonisert av planter som fulgte isfronten nordover. For Svalbard er det
funnet et annet mønster. Genetiske studier viser at planter har kommet både øst, vest og sør
fra. Vindspredde arter som dvergbjørk og reinrose har sine nærmeste slektninger i Russland
19
65
og har kommet østfra. I 2010 ble en artikkel fra dette forskningsarbeidet trykket i Journal of
Biogeography og tidsskriftet brukte et bilde og en figur fra dette forskningsarbeidet på
forsiden av dette tidsskriftet. I tilknytning til disse prosjektene har NCB fått en database med
sekvensdata for 850 arktiske arter som bl.a kan brukes til DNA-barcoding av prøver fra
permafrost for rekonstruksjon av arktisk vegetasjon fra historisk tid.
Forskningsprosjekter fra NCB som er i arbeid 2009 – 2011:
1. NFR, FRIBIOØKO project (med postdoc og PhD): ‘SURV-ICE – Did vascular plants and
bryophytes survive the last ice age in Scandinavia?’
2. EC Integrated Project, ECOCHANGE: Challenges in assessing and forecasting
biodiversity and ecosystem changes in Europe.
3. Kryptisk artsdannelse i arktiske planter.
ANDRE BRUKERE (2009-2011)
Parkanlegget, UiO. Parkanlegget har gjennom mange år brukt Fytotronens veksthus og
vernaliseringsrom(vinterrom) til flerårige planter som ikke tåler norsk vinter. Dette er planter
som kommer bl.a. fra Urtehagen ved Biologisk institutt. På våren blir det dyrket opp en del
ettårige planter som skal settes i parken.
Farmasøytisk institutt, UiO. Fytotronen har i flere 10 år en stor samling planter, som har blitt
brukt dels i undervisningen og dels til forskningsprosjekter.
Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås. Fra Institutt for matematisk realfag og teknologi
har en gruppe biofysikere brukt Fytotronens fasiliteter til forskningsprosjekter i et samarbeid
mellom Fytotronen og Institutt for matematisk realfag og teknologi. Tre Master studenter og
to Ph.D studenter har brukt Fytotronen til store deler av sine oppgaver over en 6 års periode.
Norsk Wax A/S. Fra 2001 har denne bedriften i et samarbeid, brukt Fytotronens fasiliteter til
utvikling av vokstyper som kan brukes ved poding av vindrue-planter og som en miljøvennlig
beskyttelse av pluggplanter av gran mot snutebille angrep etter utplanting i felt.
Lindum Ressurs og Gjenvinning A/S. Fytotronens dyrkningsfasiliteter for sopp har blitt brukt
i forbindelse med et utviklingsarbeidet hvor avfall behandles slik at det kan nyttes som
vekstmedium ved produksjon av sjampinjong-sopp.
20
66
Produksjon
Produksjon brukes her i flere betydninger. Forskningsproduksjon er antall artikler,
foredrag, poster og bøker/deler av bøker som er et resultat av de forskningsprosjektene som
har brukt Fytotronens fasiliteter til sine prosjekter. I løpet av perioden 2009 til 2011 er det
publisert 43 artikler internasjonale tidsskrift med peer-review, holdt 57 foredrag, presentert 23
poster og vært delaktig i 5 bøker (Tab.1). I samme periode ble 10 studenter ferdig med sin
Master grad og 10 PhD studenter hadde disputert (Tab.2).
Tab. 1. FORSKNINGSPRODUKSJON, publisering av resultat fra forskningsprosjekter som
har brukt Fytotronen i perioden 2009 til 2011.
Produksjonsår
Artikler
Foredrag
Poster
Bøker/media
2009
12
23
11
2010
14
19
7
1
2011
17
15
5
4
Totalt for
perioden
43
57
23
5
Tab. 2. UTDANNINGSPRODUKSJON, Master – og PhD- studenter som har brukt
Fytotronen til sine oppgaver og var ferdig med sin utdannelse i perioden 2009 til 2011.
Antall uteksaminerte
Master
PhD
2009
4
4
2010
3
2
2011
3
4
Til undervisning har Fytotronen to kurssaler som ligger vegg i vegg. I den ene salen er
det laboratorieplass til 12 studenter og i den andre er det plass til 38 studenter. Siden salene
ligger ved siden av hverandre og det er dør i mellom dem, kan salene brukes sammen til et
laboratoriekurs med opptil 50 studenter. Instrumentrom, klimakontrollerte dyrkningsrom,
seminarrom og et ekstra stort arbeidsrom ligger i tilknytning til kurssalene. Kurssalene
benyttes i både vår- og høst-semesteret. (Tab. 3).
21
67
Tab. 3. UTDANNINGSPRODUKSJON, laboratoriekurs som benytter Fytotronens kurssaler
til undervisningen.
Kurs
Antall studenter på kursene
MBV 1020 Fysiologi
100 til 150
BIO 2140 Molekylærbiologi og biologiske metoder
50
BIO 2150 Biostatistikk og studiedesign
30 - 50
Drift
Fytotronen var en del av Botanisk Laboratorium da den var ny, men ble etter kort tid
skilt ut som en felles avdeling med mulighet for å ta betalt for bruk av dyrkningsrommene.
Det ble gitt tillatelse til at forskningsinstitusjoner utenom UiO, forvaltning og industri også
kunne benytte Fytotronen dersom det var kapasitet til det. Men brukere fra UiO skulle ha
første rett til dyrkningsplass. Betalingen for leie av dyrkningsrom er gradert, lavest for
brukere ved UiO, fem ganger høyere for andre forskningsinstitusjoner og ti ganger høyere for
bedrifter. Grunnleien for brukere ved UiO har vært holdt på et rimelig nivå, slik at skal være
mulig å benytte Fytotronen uten tung ekstern finansiering. I romleien inngår det et rimelig
forbruk av jord, potter og gjødsel og i tillegg vanning og ettersyn av plantene alle dager i året.
Helt fra Fytotronen var ny, har det tekniske personalet hatt pålagte helgevakter og det er et
eget budsjett for helgevaktene (Tab. 4.). Til Fytotronen er det 4 tekniske stillinger, to har
hovedansvaret for plantedyrkingen og de to andre har hovedansvaret for den tekniske delen;
alt maskinelt utstyr, elektronikk-delen og klimacomputere.
Tab. 4. Lønnsutbetalinger til det tekniske personalet for pålagte helge- og helligdagsvakter.
Periode
2009
2010
2011
Lønnsutbetalinger, kr.
292 451
351 949
368 488
Personalets lønninger og overtid betales av Biologisk institutt, mens midler til den
daglige driften kommer fra leie-inntektene fra dyrkningsrom. Midlene blir brukt til innkjøp av
forbruksvarer, vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av anlegget. Oppgraderinger er
viktig for å holde anlegget i hevd og disse oppgavene planlegges over tid og det avsettes
midler til dem. Ved siden av Fytotronen har et godt samarbeid med Teknisk avdeling ved
områdesjef Jan Erik Olsen som bistår raskt ved vanlige tekniske problemer som oppstår.
22
68
Tab. 5. Driftsregnskap for 2009.
Inntekter, kr.
5 825
Eksterne brukere
14 501
Intern handel
108 151
Interne brukere
Driftskostnader 2009
Saldo 31.12.2009
Utgifter, kr.
69 596
58 881
I 2009 var det bedriften Norsk Wax A/S og Institutt for matematisk realfag, UMB
eksterne brukeren av Fytotronen’s dyrkningsfasiliteter. Det ble satt av oppgraderingspenger
til budsjettåret 2010, da
Mattilsynet hadde varslet at det måtte legges opp nye
oppsamlingssystemer for rensing av avløpsvannn fra rommene hvor plantene
tilhørende ”Tøyenprosjektet” «Kryptisk artsdannelse i arktiske planter», ble dyrket.
Mattilsynet betraktet plantene som karantene planter, med de sikringstiltak det krever (Tab.
5).
I 2010 var, Norsk Wax A/S og Lindum Ressurs og Gjenvinning A/S eksterne brukere
Dette året er inntektene fra de eksterne og interne brukere omtrent den samme, da
innbetalingene fra de interne brukere i 2010 kom så sent at de ikke kom med på budsjettåret,
men ble overført til 2011. Kostnadene ved opplegget av det pålagte rensesystemet for
avløpsvann kom på 52 000 kr. og utgjorde 40 % av driftsmidlene. De vanlige driftsutgiftene
er som i 2009 (Tab. 6). Overskuddet fra 2010 ble overført til 2011, for å dekke nye
reparasjoner (Tab.6).
Tab. 6. Driftsregnskap for 2010.
Inntekter, kr.
41 655
Eksterne brukere
19 644
Intern handel
47 912
Interne brukere
Driftskostnader 2010
Vikarlønn
58 881
Overskudd fra 2009
Saldo 31.12.2010
Utgifter, kr.
124 771
5 407
37 914
I 2011 var Norsk Wax A/S og Lindum Ressurs og Gjenvinning A/S de eksterne
brukerne av Fytotronen. Inntektene fra de interne brukerne er høyere enn vanlig, da en del av
inntektene for romleiene i 2010 ble først betalt i begynnelsen av 2011. Det er store
utgiftposter dette året. Dampgeneratoren i Fytotronen’s «Plante sauna», som brukes til å rense
planter og jord for skadegjørere, ble ødelagt. En ny ble kjøpt og installert. Lageret av
høytrykksdamplamper til lysarmaturene i dyrkningsrommene var nesten tomt og ble supplert
med nye. Dissse to postene utgjorde 55 % av driftskostnadene (Tab7). Overskuddet i 2011
ble overført til 2012, da et stort oppgraderingsarbeid ventet; utskifting av alle takene mellom
lampeloftet og dyrkningsrommet i alle 16 klimakontrollerte dyrkningsrommene på 10 m2 .
23
69
Tab. 7. Regnskap for 2011.
Eksterne brukere
Intern handel
Interne brukere
Driftskostnader 2011
Overskudd fra 2010
Saldo 31.12.2011
Inntekter, kr.
15 120
1 395
175 663
Utgifter, kr.
140 901
37 914
84 833
Framtidig oppdrag
Aktiviteten ved Fytotronen i 2012 er god. Det er ingen nedgang i forskningsprosjektene fra
UiO’ brukere. I tillegg har det kommet to nye eksterne brukere.
1. NOFIMA og UMB, ved Anne Kjersti Uhlen og Anette Moldstad, har et stort
dyrkningsprosjekt med vårhvete for å undersøke hva som er sammenhengen mellom
kald og regnfull sommer og dårlig hvetekvalitet. I Fytotron- forsøket utsettes vårhvete
sorter for simulerte sommerforhold med mye regn, oversvømt jordforhold og lave
temperaturer. Det er planlagt å gjenta dette forsøket til neste år med høsthvete.
2. NINA, ved Dagmar Hagen og Anders Often, har prosjektet Frøbank i trailere ved
planteforsendelse fra utlandet. Det er jorden som ligger på gulvet i trailerne som
undersøkes og det er skremmende mye levende som kommer med som
blindpassasjerer.
3. Et 3 års EU –prosjekt fra oktober 2012. Det er et prosjekt i det 7. ramme programmet
og er et SME-prosjekt. Tittelen er «Development of a cost-effective and sustainable
insecticide-free plant protection method, eliminating widespread catastrophic damage
in the forestry caused by the pine weevil Hylobius abietis.”. Beskyttelsen mot
snutebillen er voks og Fytotronens oppgave er bl.a. å undersøke virkningen av de
forskjellige voksbehandlingene på pluggplantene under forskjellige klimaregimer.
24
70
Enhetsinformasjon
CEES-lab og ABI-lab fra N. W. Steen
Enhet
CEES DNA laboratorier CEES, Biologisk Institutt, UiO
Enhetsbeskrivelse
De molekylære laboratoriene ved CEES, CEES-lab, ble etablert i 2004. Alle arealer var gamle
lesesaler og ble totalrenovert for å kunne benyttes som laber – en betydelig investering fra
Biologisk institutt og CEES. Det ble særlig lagt vekt på HMS ved opprettelse av labene og det
var ønskelig å adgangskontrollere arealene med kortlesere. CEES-lab består i dag av: DNAisoleringslab (rom 3304), RNA-isoleringslab (rom 3406), Pre-PCR lab (rom 3404a),
Kjemikalierom (rom 3404b), Post PCR lab (rom 3416) og Sekvenseringslab (rom 3418), i
tillegg til flere kjølerom og lagerrom i tilknytning til laboratoriearealene. CEES-lab (rom 3416)
ble tidligere i år godkjent for innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer.
Bemanning, ansatte
Det er per i dag to teknikere knyttet til CEES-lab; Ledende forskningstekniker Emelita Rivera
Nerli (50 %) og overingeniør Nanna Winger Steen (50 %), begge ansatt ved Biologisk institutt.
Siden etableringen i 2004 har i tillegg flere personer i tekniske stillinger vært ansatt for
kortere eller lengre perioder; dette inkluderer blant annet lang tids ansettelse av Hege Junita
Gaup (UiO) og Hege Bakke (eksternt finansiert).
Drift
CEES-lab er et velorganisert forskningslaboratorium og driftes med strenge krav til de som
benytter seg av labene. Alle brukere av laben må sertifiseres – dvs. gjennomgå opplæring i
rutiner og prosedyrer på labene før de får tilgang til labene. Videre må brukere av labene
betale en ”bench fee” som dekker forbruk med mer. Samlet sett er ”bench fee” den
organisatorisk beste og mest kostnadseffektive måten å drive labene på – både for brukerne
og driftingen av labene. Aktiviteten på CEES-lab ble økt da forskningsprogrammet MERG
begynte å benytte fasilitetene i 2010. Med så mange brukere er det viktig med god
organisering, høyt servicenivå og effektivitet, slik at alle kan få tilrettelagt sin forskning og
skape reproduserbare forskningsresultater.
Aktiviteten på CEES-lab var stabil gjennom 2011 med mellom 35 og 38 brukere pr kvartal. I
løpet av 2011 var det 63 ulike betalende brukere av laben (se vedlegg 1). Totalt utfører disse
75 månedsverk. Hittil i år (pr. 1.oktober 2012) har 47 brukere utførte 60 månedsverk.
25
71
CEES-lab ble i våres brukt til forberedelser av kurset Bio2140 (ved Kjetill S Jakobsen). I tillegg
har laben vært benyttet av utenlandske gjester på besøk hos professorer ved (CEES)
senteret.
Aktivitet CEES-lab 2012
1. kvartal 2012
2. kvartal 2012
3. kvartal 2012
Hittil 2012
Bench fee
kr 119 600
kr 99 460
kr 81 350
kr 300 410
Antall brukere
32
27
25
47
Antall månedsverk
24
20
16
60
Økonomi
Inntektene til laben kommer hovedsakelig fra ”bench fee” som i 2011 utgjorde 381.315,- kr. I
tillegg kommer et årlig tilskudd på 50.000,- kr fra CEES. Inntektene fra ”bench fee” for 2012
utgjør pr. 1.oktober 300 410,- kr.
Største andel av CEES-labs utgifter går til forbruksvarer, men også reparasjon og vedlikehold
av eksisterende utstyr, samt erstatte defekt utstyr.
CEES-lab gikk i 2011 med et overskudd på 34.107,- kr.
Regnskap CEES-lab 2011
Inntekter fra CEES
Bench fee 2011
Utgifter
Tidligere underskudd
Totalt CEES-lab 2011
kr 50 000
kr 381 315
-kr 313 385
-kr 83 823
kr 34 107
HMS
Det ble ikke påpekt noen feil eller mangler ved CEES-lab under vernerunden 2011.
CEES-lab har kommet langt i HMS-arbeidet og har utarbeidet skriftlige retningslinjer med
rutiner og sikkerhetsforskrifter for laboratoriene.
26
72
Enhet
ABI-lab, Biologisk Institutt/Institutt for Molekylær Biovitenskap, UiO
Enhetsbeskrivelse
Det første DNA sekvenseringslaboratoriet ved UiO ble opprettet til 1999 hvor daværende Biologisk
Institutt gikk til anskaffelse av en semi-automatisert “Megabace” (kapillær) sekvenseringsmaskin som
en service på institutt-nivå. Senere (etter delingen av instituttet) ble denne maskinen erstattet av 2
mer effektive ABI 3730 maskiner – og “ABI-lab” ble etablert.
ABI-lab (http://www.mn.uio.no/bio/english/research/about/infrastructure/abi-lab/index.html) ble
opprettet i 2005 og er et samarbeid mellom Biologisk Institutt og Institutt for Molekylær
Biovitenskap. Laben er lokalisert på CEES (rom 3418 og rom 3222) og har to ABI PRISM ®3730 Genetic
Analyser sekvenseringsmaskiner, begge utstyrt med 48 kapillærer. ABI-lab utfører DNA sekvensering
og fragmentanalyse, og fungerer som en servicelab for de ulike forskningsgruppene på begge
instituttene, så vel som hele Mat.Nat. I tillegg har ABI-lab eksterne brukere både i Norge og utlandet
(UNIS, HiOA, UMB, Nextera, Vaccibody, NVH, SLU).
Bemanning, ansatte
Det er to teknikere knyttet til ABI-lab; Avdelingsingeniør Bård Enger Mathiesen (50%, IMBV) og
overingeniør Nanna Winger Steen (50%, BIO).
Drift
Antall prøver som blir levert og sekvensert varierer gjennom året, vanligvis med en nedgang i juli pga
3 ukers ferie-stenging og med en topp rundt jul. Totalt sekvenserte ABI-lab 32.189 prøver i 2011 og
hadde et snitt på 2682 sekvenserte prøver i måneden. Hittil i år (pr. 1.november 2012) har ABI-lab
sekvenserte over 23.000 prøver, og har et snitt på 2368 sekvenserte prøver i måneden. Grafen
(nedenfor) viser antall prøver sekvensert hver måned på ABI-laben hittil i år.
Antall prøver sekvensert 2012
Den største brukergruppen ved ABI-lab er IMBV, deretter følger Biologisk institutt (se figur nedenfor).
Utover dette benytter en rekke enheter ved UiO seg av tjenestene inkludert de naturhistoriske
museer (NHM), Farmasi, Medisinske basalfag samt andre medisinske miljø, Bioteknologisenteret,
Kjemisk inst. og NCMM av tjenestene.
27
73
Økonomi
Inntektene i forbindelse med aktivitetene på laben kommer hovedsakelig fra sekvensering utført av
teknikere ved ABI-lab, dernest fragment-analyse utført av brukerne selv og salg av exosap-kit. De
samlede inntektene for 2011 lå på 1.094.000,- kr. Inntektene for 2012 ligger pr. 1.oktober på over
765.000,- kr.
Inntekter ABI-lab 2012
Regninger sendt ut 1.kvartal 2012
Regninger sendt ut 2.kvartal 2012
Regninger sendt ut 3.kvartal 2012
Forskuddsbetalte sekvenseringer
Hittil 2012
kr 338 653
kr 212 414
kr 168 915
kr 45 948
kr 765 930
Utgiftene på laben går hovedsakelig til kjemikalier og forbruksvarer, men serviceavtale og
vedlikehold av utstyret utgjør en betydelig sum (ca 264.000,- kr i 2011).
Regnskap ABI-lab 2011
Inntekter
Utgifter
Total ABI-lab 2011
kr 1 094 161
-kr 885 874
kr 208 287
ABI-lab har en sunn økonomi og laben gikk med overskudd i 2011. Dette overskuddet brukes som
buffer hvis noe går galt ved sekvenseringene og prøvene kan kjøres kostnadsfritt (for kunden) om
igjen samt til uforutsette utgifter, da maskinene begynner å bli gamle. Reservedeler til maskinene er
meget kostbare. Det er viktig å legge merke til at overskuddet også inkluderer forhåndsbetalte
sekvenseringer.
28
74
Inntektsgrunnlag og fremtidsutsikter: CEES- og ABI-lab
For å sikre inntektsgrunnlaget for CEES-lab og ABI-lab vedtok CEES-labstyret i et møte den 30.11.2011
å øke prisen for ”bench fee” og sekvensering f.o.m. 1.1.2012.
Det innføres en minimumspris på 2500,- kr for bruk av CEES-lab pr. kvartal, noe som tilsvarer 2 ukers
jobbing i løpet av 3 måneder. Alle som jobber mindre enn 2 uker vil bli belastet 2500,- kr. De som
jobber mer enn 2 uker, vil bli belastet som tidligere (5000,- kr pr. måned). De som ikke jobber,
betaler ikke for perioden. Denne ordningen vil dessuten gi en betydelig enklere fakturering.
Prisen for sekvensering økes fra 28,- kr til 30,- kr pr. sekvens. Eksterne brukere betaler fortsatt 55,- kr
pr sekvens, men det er f.o.m. 1.1.2012 kun personer knyttet til BIO og IMBV som får internpris.
Det er åpnet for at Biologisk Institutt skal kunne benytte deler av overskuddet fra ABI-lab og CEES-lab
- inkludert bruk av overskuddet til reinvestering i laben samt vedlikehold av maskinparken. Dette er
en rimelig ordning da Instituttet har investert betydelig i labene gjennom finansiering av stillinger og
lab-fasiliteter.
Etableringene av felles lab fasiliteter (CEES-lab) og en felles sekvenseringsenhent (ABI-lab; for begge
institutter) har gjennom lang tid vist seg å være meget vellykket. CEES-lab bidrar til økt
kommunikasjon mellom forskere, post docs, PhD studenter og masterstudenter på tvers av
forskningsgrupper og tematikk. Den fasiliterer gode interaksjoner – på tvers av faggruppene. I tillegg
er dette en kostnadseffektiv og kvalitetsmessig optimal måte å drive laber på. ABI-lab har gitt
fagmiljøene ved våre to institutter den beste service i snart 10 år, og ved at vi har en slik enhet lokalt
så har våre forskningsmiljøer mulighet til å ha en daglig tett dialog – om ønskelig. Det skal heller ikke
legges skjul på at etableringen av ABI-lab og erfaringene vi gjorde her, har fungert som modell for
etableringen av high-throughput sekvensering (HTS) ved Biologisk institutt. Gjennom ABI-lab hadde vi
erfaring med å drive en service-lab – og denne kunnskapen kunne overføres til HTS laben. Samlet sett
har både CEES-lab og ABI-lab nettopp fungert som de strategiske virkemidler vi opprettet dem som;
dette er verdifull kunnskap å ta med inn i fusjonen av de to instituttene.
Blindern, 6.november 2012
Nanna Winger Steen
Vedlegg:
1) Oversikt over betalende brukere av CEES-lab 2011
Vedlegg 1) Oversikt over betalende brukere av CEES-lab 2011
29
75
Følgende personer har jobbet på CEES-lab i 2011
Navn
Anagaw Meshesa
Anders Bjørnsgard Aas
Anders Kristian Krabberød
Ane Bjørnæs
Anke Corinna Stüken
Anna Mazzarella
Anne Brysting
Annette Taugbøl
Ave Tooming-Klunderud
Bastiaan Star
Berihun Mewicha
Burak Dogan
Cassandra Trier
Cecilie Mathiesen
Claudia Junge
Elisabeth Wiig
Emelita Rivera Nerli
Emiliano Trucchi
Eric de Muinck
Fabrice Eroukhmanoff
Fredrik Haas
Hanna Bjøraas
Hanne Ballestad
Hege Gilbø Bakke
Helene Sætre
Håvard Harstad
Ida Hedfors
Idunn Skjetne
Inger Skrede
Jørn Henrik Sønstebø
Magnhild Moan
Mari Espelund
Maria Fernanda Gonzalez Rojas
Marie Davey
Marit Bjorbækmo
Marte H. Jørgensen
Martin Malmstrøm
Navn
Marwa Jalal
Monica H. Solbakken
Morten Helberg
Nanna Winger Steen
Program
CEES
MERG
MERG
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
MERG
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
MERG
CEES
CEES
CEES
CEES
CEES
MERG
MERG
CEES
CEES
CEES
MERG
MERG
CEES
CEES
Program
CEES
CEES
CEES
CEES
Tittel
PhD
Avdelingsingeniør
PhD
Master
Post doc
PhD
Førsteamanuensis
PhD
Post doc
Post doc
PhD
Guest
Master
Overingeniør
PhD
Master
Forskningstekniker
Post doc
PhD
Post doc
Post doc
Master
PhD
Avdelingsingeniør
Master
Forsker
Post doc
Master
Post doc
Post doc
Master
Forsker
Master
Post doc
PhD
PhD
PhD
Tittel
PhD
PhD
PhD
Overingeniør
30
76
Ola Westengen
P. Jørgen T. Haddeland
Paul Ragnar Berg
Pål Trosvik
Rakel Blaalid
Robin Cristofari
Ruben Alexander Pettersen
Rune Heimdal
Russell Orr
Ryan Easterday
Sandy Maurice
Sen Zhao
Siri Birkeland
Siri-Dharma Kaur Khalsa
Synnøve Botnen
Therese Fossmoe
Thomas Haverkamp
Tina Arntzen
Tor Carlsen
Tore Oldeide Elgvin
Unni Vik
Xiao Xi
CEES
CEES
CEES
CEES
MERG
CEES
CEES
MERG
CEES
CEES
MERG
MERG
CEES
CEES
MERG
CEES
CEES
CEES
MERG
CEES
MERG
CEES
Program
PhD
Master
PhD
Post doc
PhD
Master
PhD
Master
PhD
PhD
Guest
PhD
Master
Master
Master
PhD
Post doc
Master
Post doc
Master
PhD
Guest
Antall
48
15
63
CEES
MERG
Totalt
31
77
Massespektrometrilaboratoriet (MS-lab), IMBV
Fra K. Prydz
MS-lab ble etablert ved IMBV i rom 2220A, Kristine Bonnevies hus i 2008. Allerede ved
Biokjemisk institutt fantes det et MS instrument og kompetanse på analyse av peptider.
Koomey-gruppen fikk lokalisert et nytt instrument som var samkjøpt med partnere i SFFet
CMBN. Ved søknad og bevilgning av midler til flere instrumenter ble det etter hvert behov
for et eget MS-laboratorium.
Ved utlysning av NFR-midler i FUGE-II utlysningen søkte det MatNat-baserte konsortiet
Glykonor om midler til forskning på glykoproteiner og glykaner for øvrig. MS er en viktig
teknologi innen dette feltet, og NFR bevilget penger til lønn for en teknisk ansatt (3 år) og en
forsker (2 år), samt noen driftsmidler til MS-labben. FUGE-II perioden opphørte i 2011. Det
var i denne perioden en hovedmålsetting å analysere prøver av glykoproteiner, proteoglykaner
og andre glykaner, men andre typer prøver ble også analysert.
MS-labben har siden 2008 publisert med fem forskningsgrupper ved IMBV (Koomey, Aalen,
Falnes, Prydz, Saatcioglu) og to andre ved fakultetet (Ute Krengel, Kjemisk institutt, AnneBrit Kolstø, Farmasøytisk institutt), samt forskningsgrupper ved Oslo Universitetssykehus,
Veterinærinstituttet og Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. I tillegg har det vært
publisert i samarbeid med Max Planck Institute of Psychiatry, Proteomics and Biomarkers,
Munich, Germany og Agricultural Institute of Slovenia, Ljubljana, Slovenia. Totalt 17
publikasjoner fra 2009 – til dags dato (8. oktober 2012).
Det har også vært analysert prøver for forskningsgrupper ved IMBV, fakultetet og forskere
ved Det medisinske fakultet hvor resultatene ennå ikke er publisert. Det er også sendt inn
søknader fra ulike miljø hvor det er budsjettert med midler til MS-analyse.
Laboratoriet drives i dag av en postdoktor (Jan Haug Anonsen, UiO-lønnet) og en
avdelingsingeniør (Anders Moen, IMBV-lønnet). Ved forrige utlysning av midler til
teknologiplattformer (kjernefasiliteter), ble MS-laboratoriet koordinert med MS-laboratoriet
ved Bioteknologisenteret, slik at disse fremstår samlet som «The Proteomics Unit» ved UiO.
Mens postdoktorstillingen er en tildeling som er midlertidig allokert til MS-laboratoriet, så
lenge Anonsen innehar denne, er Moen nå lønnet fra instituttets basisbevilgning.
http://www.uio.no/forskning/tverrfak/mls/forskningsstotte/kjernefasiliteter/the-proteomicsunit/
Til IMBV-noden gir dette en årlig bevilgning på NKr. 200.000 fra MLS som primært skal
benyttes til service og vedlikehold og sekundært, dersom det er gjenstående midler, til å
subsidiere drift. IMBV har også gitt en relativt liten, årlig støtte (NKr. 25.000), men har også
bevilget midler sporadisk ved søknad, for eksempel ved behov for reparasjoner. Her har jeg
ikke full oversikt over beløpene, men det er meningen at MLS-bevilgningen skal dekke slike
behov nå. Det er nylig vedtatt at de to nodene skal ha samme prissystem for kjøring av prøver,
men det er ikke alltid enkelt å definere hva som utgjør en enkelt prøve. Noen prøver er raskt
32
78
unnagjort og krever lite tolking av data, mens andre prøver krever betydelig innsats av folk
med MS-kompetanse. Det må derfor utvises skjønn i forhold til fakturering også i forhold til
hva som er (og hva som ikke er) vitenskapelig samarbeid. Ideelt skal derfor brukerbetaling
dekke en betydelig del av utgiftene, men erfaringsgrunnlag for dette er ennå ikke etablert,
siden dette er en relativt ny tilpasning.
Undervisning:
Personalet ved MS-labben er hvert år involvert i undervisningen ved MBV4020,
Arbeidsmetoder i molekylærbiologi og biokjemi II – et kurs som alle masterstudenter ved
IMBV tar. I tillegg er MS-labben involvert i undervisningen ved MBV4270, Advanced
Glycobiology.
33
79
Enhet: Microlab – Microlaboratoriene, MERG, Biologisk
institutt, UiO
Date: 3 December 2012
Beskrivelse av enheten.
Microlaboratoriene ved MERG ble etablert i løpet av 2010 – 2011 i forbindelse med en større
re-organisering samt samlokalisering av forskingsgrupper tilknyttet instituttet – og ble
offisielt åpnet 1. desember 2011. Laboratoriene fikk plass i fjerde etasje på rom som ikke var i
bruk eller lite bruk, samtidig som denne flyttingen da fristilte areal tidligere benyttet av
MERG (7 akser i andre og tredje etasje). Arealene i tredje etasje er nå benyttet av Norwegian
Sequencing Centre (NSC). I forbindelse med denne re-organiseringen flyttet også MERG all
sin molekylære virksomhet til CEES laboratoriene (se beskrivelse av denne).
Ved åpningen av Microlab deltok 50 personer på det obligatoriske oppstartsseminaret. Så
langt i det første året etter åpningen har 25 ulike personer benyttet laboratoriene.
Microlaboratoriene ble i hovedsak etablert for lagring og dyrking av mikrobielle celler
(prokaryote og eukaryote) samt virus, og celler og vev fra multicellulær dyr og planter, – og
har siden oppstart blitt benyttet i forskning på alger, sopp, protozoer, bakteriekulturer og
lakse-celler. Laboratoriene er utviklet og designet for eksperimentelt arbeid under sterile
(Biolosafety class II safety”) betingelser. Videre er det dedikerte laboratorieareal til studier av
interaksjoner mellom ulike organismer (e.g. mycorrhiza; planter, sopp og bakterier) mhp
”community studies”. Et separat rom er etablert for ”single cell” studier som tilbyr strenge
(stringent) betingelser for å hindre kontaminering. Laben er i første rekke tiltenkt brukt for
studier av eukaryoter som ikke kan dyrkes og deres parasitter. Siden mer enn 90% av kjente
mikroorganismer ikke lett kan dyrkes eller holdes i kultur, er denne microlab-fasiliteten en
meget viktig ressurs for forskningen i MERG. I tillegg er det etablert en spesial-lab for
håndtering av materiale bragt inn direkte fra naturen uten risiko for kontaminering av etablerte
sterile kulturer mm. ”Grov-labben” er en ”karantene lab” for materiale som senere settes i
kultur, samt til videre DNA/ RNA arbeid i andre laboratorier.
Laboratoriene er delt inn som følger:
 ”Microbial interaction” – 4119
 ”Harvesting single cells” – 4118
 ”Wash room” – 4220
 ”Eukaryotic organisms” - 4222
(algae, Salmon cells, etc.. NOT fungi)
 ”Prokaryotic organisms” – 4229
(e.g. Bakterier både anarobe og arobe) - 4229
 ”Fungi” - 4224
 ”Microscopy room” - 4352
 ”Field material” - 4301
34
80

”Media preparation” – 4307
Microlab bindeledd mellom feltstasjoner, imaging og molekylær laboratorier
Microlab er komplementær til andre større fasiliteter på UiO, og er bindeledd mellom andre
service fasilitier som NSC, NorMIC imaging og feltstasjonene på Finse og i Drøbak og
forskningsfartøyene. Microlab er slik med på å sikre effektiv bruk av ressursene ved å lage
synergier mellom andre fasiliteter. Microlab har som mål å være en arena for interaksjon
mellom forskere, teknisk stab og studenter og fremme samarbeid mellom og på tvers av
grupper og institutter.
MÅL








God forskningskvalitet
God HMS
Tilgjengeliggjøring av instrumenter for alle
Tilgjengeliggjøring av prosedyrer
Lage synergier med andre fasiliteter
Fokus på mikrobiell forskningsinfrastruktur
Lage en fasilitet som ’server’ mange
Fremme interdisiplinære interaksjoner
KOMPLEMENTÆRE FORSKNINGSTASJONER
 Biologisk Stasjon Drøbak
 Finse Alpine forskningssenter
 Forskningsbåtene
KOMPLEMENTÆRE LAB-RESSURSER
 EM
 Mass spectrometry
 Norwegian Sequencing Centre
 CEES-lab
 Oslo NorMIC imaging node
KOMPLEMENTÆRE SERVICE-PORTALER
 Bioportal - http://bioportal.uio.no
Plassering av laboratoriene
Microlab er plassert på Biologisk institutt, Kristine Bonnevies hus, 4 etasje. Den nye Microlab
benytter infrastruktur og areal på en effektiv måte, ved å samlokalisere instrumenter,
standardisere protokoller og gi støtte til en større gruppe med samme interesser. Service og
vedlikehold av instrumenter er dyrt og tidkrevende. Dette er dekket av ”bench fee” og driftet
av forskningsprogrammet MERG. Bestillinger er også tidkrevende, og som følge av ”bench
fee” systemet bruker forskerne mindre tid på bestillinger etc. Systemet gir en effektiv bruk av
tid og resurser.
35
81
Laboratoriene er totalrenovert med nye instrumenter, nye møbler, nye avtrekksskap og nytt
gulvbelegg. En nøkkel til Microlab og forskernes suksess er tilgang på god infrastruktur.
Vi har:
 14 kulturskap med lys
 8 Class II Type A2 Biological Safety Cabinet (BSC)
 7 avtrekkskap for god HMS
 1 kjølet CO2 inkubator
 1 anaerob kammer
 2 stor-volum sentrifuger for høsting av kulturer
 Standard lysmikroskoper
Biologisk institutt og TA betalte for oppussingen mens de nye instrumentene ble betalt ved
hjelp av en bevilgning på NOK 2.8 mill. fra AVIT-programmet.
Microlab WEB PAGES - www.merg.uio.no
Her finner en informasjon om:
 Hensikten med etablering av labene
 Generell info
 HMS
 Reglement for hvert laboratorium
Klassifisering
Rom 4119, 4128, 4220, 4224, 4229 and 4301: Melding om arbeid med ulike biologiske
faktorer i risikogruppe 2 er tatt til etterretning av Arbeidstilsynet.
Rom 4229 and 4220 er godkjente laboratorier for bruk av GMO/GMM ved Biologisk institutt
per 26. juni 2012.
Ansatte
Antall fulltids-ekvivalenter (Full-time equivalent (FTE)) knyttet til drift av laboratoriene er:
Cecilie Mathiesen (10 %) and Kathrine Schou (20 % - 40 %).
Kostnader
Micro-lab har et omdømme for å være godt organisert. I gjennomsnitt er registrert ca 11
brukere per kvartal. I 2012 har vi så langt hatt 20 betalende brukere.
Micro-lab 2012
Bench fee
Antall brukere
1. kvartal 2012
kr 34 246
11
2. kvartal 2012
kr 23 160
9
36
82
Enhetsinformasjon for high-throughput DNA sekvenseringslaboratoriet – en del av Norwegian Sequencing
Centre (NSC)
Enhetsbeskrivelse
I 2007 fikk Biologisk institutt (CEES) bevilget midler til innkjøp av ”high-throughput”
sekvenseringsutsyr – en 454 FLX maskin (Roche) – gjennom programmet Avansert
vitenskapelig utstyr (AVIT). Videre ble det i 2008 gitt ytterligere støtte til daglig drift og
etableringen av Ultra-high throughput sekvenseringsplattformen (UTSP) – en nasjonal
forsknings- og service-plattform – finansiert av FUGE-programmet (Norges forskningsråd,
NFR). Virksomheten er i dag en del av ”The Norwegian Sequencing Centre” (NSC;
http://www.sequencing.uio.no/) – med støtte fra INFRAstrukturprogrammet (NFR) – og
server alle landets forskningsinstitusjoner med ulike teknologier for HTS inkludert 454,
Illumina, Ion Torrent samt 3. generasjons (”single molecule”) PacBio sekvensering. NSC er
en nasjonal service- og forskningsinfrastruktur som består av to enheter; en ved Biologisk
institutt (CEES) og en ved Oslo universitetssykehus (Avdeling for medisinsk genetikk).
Laboratoriet ved Biologisk institutt tilbyr i dag en rekke forskjellige teknologier og har
følgende instrumentering: 2 Roche 454 FLX (pyrosekvensering) og en Pacific Biosciences RS
(”single molecule” sekvensering). Det er også investert betydelige midler i instrumenter for
robotisering av prosessene. Laboratoriet er nylig ombygd og oppdatert blant annet med nytt
kjøleanlegg, og fremstår som en ”state-of-the-art” fasilitet.
Bruk: service og forskning
Laboratoriet leverer DNA sekvenseringstjenester til hele landet; dvs. til våre universitet samt
de relevante forskningsinstitutt. Siden introduksjonen av HTS har vi opplevd en stor økning i
antall oppdrag – spesielt etter at Illumina HiSeq 2000 ble en del av servicetilbudet ved NSC
(Figur 1) – en økning som vi vet vil fortsette. Når det gjelder 454 sekvensering – den første
HTS teknologien som kom på markedet (innført ved vår lab i 2007) – så er det en rimelig
antagelse at bruken av denne vil flate ut framover. Andre teknologier slik som Illumina, Ion
Torrent og 3. generasjons teknologier (Pac Bio og ”nanopore” teknologier) vil øke betydelig i
omfang. For å kunne følge med i utviklingen, har det vært en stor fordel for oss å ha en bred
teknologi-base.
Som det framgår av Figur 1, leverer vi tjenester innenfor et bredt spekter av
applikasjoner innen HTS, inkludert genomisk sekvensering, cDNA/transkriptom sekvensering
og amplicon sekvensering som er de mest anvendte metodene. De største brukerne av
plattformen – foruten UiO – er UMB, NTNU, UiB og UiT. Men også forskningsinstitutt som
NGI, VI, Nofima, NIFES og HI, er hyppige brukere. Tjenestene vi leverer resulterer i et
betydelig antall vitenskapelige artikler; her viser tallene en stor økning de siste to år (Figur 2).
For at brukerne våre skal ha de beste forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg HTS data samt
for å lære opp nye (og gamle) brukere, arrangerer vi jevnlig seminarer, kurs/workshops. Vi
har hatt arrangementer både innenfor genomikk og bioinformatikk – hvor det kreves en
37
83
betydelig innsats fra de ansatte på plattformen. Nylig har vi vært involvert i etableringen av et
master/dr. gradskurs ved UiO (INF/BIO 9120).
HTS er et felt i stadig endring. Siden oppstarten har våre teknologier gjennomgått en
kontinuerlig oppgradering – både i form av kapasitet, leselengder og analytisk verktøy
(bioinformatikk). Vi må hele tiden være oppdatert på ny teknologisk utvikling, og det er
påkrevd at vi er forskningsmessig ledende. Solide interne forskningsprosjekter har derfor vært
nødvendig for å være konkurransedyktige i kampen om eksterne forskningsmidler inkludert
ny instrumentering. For 2012 har vi fått en bevilgning fra AVIT programmet til ny teknologi,
og vi har sendt inn en større søknad til INFRAstruktur programmet (NFR).
Figur 1: Kumulativt antall baser (i Gb) sekvensert ved NSC plattformen (øverst til venstre) og
bruker-institusjoner av sekvenseringsplattformen ved Biologisk institutt i perioden 2008-2012
(til høyre). Fordeling av ulike typer prøver/teknologier plattformen har produsert i den samme
perioden (nederst til venstre).
Figur 2: Antall artikler basert på HTSdata som er blitt produsert av NSC i
peer-reviewed journaler i perioden
2009 – 2012
Bemanning
Sekvenseringsplattformen ved Biologisk institutt (og NSC) ledes av Kjetill S Jakobsen og
virksomheten (ved hele NSC) koordineres av Sissel Jentoft. Per i dag har vi ansatt 4 personer i
38
84
fulltid. Stillingene er knyttet til bioinformatikk (1 stilling) samt innen
molekylærbiologi/genomikk (3 stillinger). Initielt var stillingene finansiert av NFR (gjennom
bevilgninger fra FUGE- og INFRAstrukturprogrammene) – hvorpå UiO og Biologisk institutt
har overtatt ansvaret for tre av disse stillingene (knyttet til molekylærbiologi/genomikk).
Gjennom de siste årene har vi også hatt flere midlertidige stillinger knyttet til HTS
sekvensering – og som i stor grad har vært finansiert via ulike eksterne og interne CEES
bevilgninger.
Drift
Servicen ved plattformen uføres ved at brukerne sender oss prøver i form av DNA og RNA;
vi gjør prøveopparbeidelsen (dvs. bibliotekene og tilhørende kvalitetskontroll), utfører
sekvenseringen og gjør de nødvendige analysene av resultatene (basal bioinformatikk) slik at
dataene kan sendes brukerne i en form hvor de kan videre analyseres. Vi utfører ikke avansert
bioinformatikk som en ordinær service – men i visse tilfeller gjør vi dette som et vitenskapelig
samarbeid. Kontakten med brukerne skjer via vår nettportal, og vi gir om nødvendig råd
gjennom hele prosessen – fra initielt prosjekt, gjennomføring til ferdig resultat. Servicen er
basert på ”første mann til mølla” prinsippet. I praksis betyr dette at det blir noe forskjellig
ventetid på de ulike prosjektene. Små prosjekter må i mange tilfeller vente lenger fordi vi da
må fylle opp maskinene med mange småprosjekter før vi kan kjøre. Vi arbeider med å få
kortet ned leveringstiden som per i dag er noe for lang (i gjennomsnitt ca 8 uker).
Prising av service
Oppdragene vi utfører er priset slik at brukerne betaler for kostnadene ved selve
sekvenseringen (dvs. for kjemikalier og engangsutstyr som benyttes i de ulike faser av
prosessen) samt en overhead for å dekke generell drift av plattform og serviceavtaler. Det at
vi ikke tar betalt for lønnsmidler – gjør at vi er internasjonalt konkurransedyktige på pris. Med
andre ord; dette er en service som subsidieres av bevilgninger fra NFR og UiO/Biologisk
instituttet. Skulle servicen ha vært helt og holdent selvfinansierende, ville det på dette feltet
være vanskelig å ha et servicetilbud som konkurrerer med utenlandske laboratorier.
Økonomi
I tabell 1 er det gitt en overskit over generelle kostnader vedrørende drift av plattformen samt
inntjening, antall brukere og prøver som har blitt sekvensert t.o.m 1. oktober 2012.
Som nevnt ovenfor, er vi avhengig av at stillinger finansieres internt eller eksternt – og
ikke gjennom brukerbetaling. Biologisk institutt og MN-fakultetet har gitt garantier for at i
tillegg til de 3 stillingene som nå er finansiert skal ytterligere 1, 5 stilling finansieres framover
(stillinger som per dags dato er finansiert over INFRAstrukturprogrammet). Framtidig vil det
være nødvendig at plattformen er i stand til å fortsatt innhente eksterne bevilgninger – som
både vil kunne finansiere nytt utstyr og stillinger – samtidig som man er avhengig av
egenfinansiering fra det framtidige instituttet. Det er ikke realistisk i nær framtidig at
brukerbetalingen skal finansiere stillingene.
39
85
Tabell 1: Overskit over generelle kostnader vedrørende drift av plattformen samt inntjening, antall
brukere og prøver som har blitt sekvensert t.o.m 1. oktober 2012.
Akademia
Antall
brukere
Antall prøver
Inntekt
Nasjonalt
454
UiO (internt)
3
4
kr 83 600
UiO (eksternt)
9
52
kr 1 274 668
UiT
1
7
kr 126 222
NTNU
3
12
kr 304 674
UiB
6
21
kr 776 080
NIFES
1
2
kr 53 300
UNIS
1
2
kr 69 000
Veterinærinstituttet
3
17
kr 226 410
Høgskolen i Hedmark
1
1
kr 14 000
Havforskningsinstituttet
1
8
kr 66 500
NGI
1
8
kr 271 500
NIVA
1
3
kr 85 000
Institutt for skog og landskap (UMB)
1
8
kr 113 520
University of Uppsala, Sweden
3
6
kr 355 170
University of Vienna, Austria
Swedish University of Agricultural
Sciences, Sweden
3
4
kr 202 460
1
4
kr 42 240
1
4
kr 85 000
1
1
kr 45 000
41
164
Antall
brukere
Antall prøver
1
1
kr 131 126
1
1
kr 131 126
Internasjonalt
Helseforetak
Oslo Universitetssykehus
Industri
Pharmaq AS
PacBio
Institutt
UiO (internt)
kr 4 194 344
Inntekt
kr 2 422
445
Sekvensering (kits fra Roche)
Serviceavtaler (01.02.201231.01.2013)
kr 478 306
PacBio kits
kr 220 091 av det er 88 965 kr brukt for implementering og R&D
Forbruk/Oppgradering/Annet
Totalt:
kr 494 744
kr 3 615
587
Overskudd:
kr 709 883
40
86
High-throughput sekvensering: strategisk betydning
Sekvenseringsplattformen er et strategisk verktøy for Biologisk institutt og UiO. Ved å være i
fremste rekke innen sekvenseringsteknologi tiltrekker vi oss høyprofilerte prosjekter nasjonalt
og internasjonalt. Den gjør det mulig å utføre ”in-house” prosjekter som vekker internasjonal
oppmerksomhet – sekvenseringen av torskegenomet og det pågående laksegenomprosjektet er
eksempler på dette. Sekvenseringsplattformen bidrar til konkurransedyktighet når det gjelder
å hente inn midler til forskning og utstyr. Videre, så har aktivitetene ved plattformen medført
at vi har bygget opp en solid kompetanse i bioinformatikk, noe som vil være strategisk viktig
for det nye instituttet når det gjelder nasjonal posisjonering og samarbeid med
informatikkmiljøet ved UiO.
Det å ha en ledende service-enhet nasjonalt innen et felt som påvirker hele biologien og
livsvitenskapene er strategisk gunstig for vårt fagmiljø.
Sentralverkstedet
Hans Borg
Økonomisk oversikt Sentralverkstedet
Sentralverkstedet får Kr 0 av instituttet i tildeling.
Verkstedet tar følgende priser for jobber utført til brukerne på IMBV/BIO
Kr.200,- i start pris
Martialkost + 35% påslag
Andre på UIO betaler
Kr:200,- startpris
Matrialkost+ 100% påslag
Eksterne brukere;NIVA,Veritas,Ramboll og NINA betaler markedspris fastsatt av
verkstedleder
Eksterne brukere kjøper utstyr vi har laget på serie for våre egene forskere
Eks:vannhentere ,twincorer,Abdulha corer og waiere til div utstyr
Instituttet betaler lønninger og internhusleie.
41
87
Enhetsinformasjoner Dyreavdelingen
Fra M. Fyhn
Dyreavdelingen er avgjørende for mange forskningsgrupper ved IB/IMBV som benytter dyr i
sin forskning. Dyreavdelingen var en periode stengt i forbindelse med totalrenovering i
perioden 2007-2008. Det ble da investert 24 millioner i ombygningen og dyreavdelingen
fremstår i dag som en moderne fasilitet som tilfredsstiller krav til hold av ville dyr,
laboratoriedyr, fisk og genmodifiserte linjer. Dyreavdelingen består av en akvarieavdeling, en
uren avdeling og en ren avdeling. I akvarieavdelingen holdes ulike arter villfanget og
oppdrettet fisk. I uren avdeling oppstalles noen viltlevende arter (pr. i dag kun spurv) + noen
høns.Her er også en karanteneavdeling for gnagere hvor dyrene kan være i en begrenset
periode. I ren avdeling holdes rotter og mus fra anerkjente oppdrettere. Disse er sykdomsfrie
og det er installert barrierer og rutiner som forhindrer at dyrene skal smittes utenfra.
Dyreavdelingen innehar unik kompetanse og infrastruktur som er tett knyttet opp mot den
eksperimentelle dyreforskningen ved de to instituttene. For ville dyr eksisterer det ingen andre
fasiliteter hvor man kan stalle opp viltfangede dyr for forskning. Akvarieavdelingen er
enestående i sitt slag og styrkes ytterligere med nærheten til avansert vitenskapelig utstyr. For
rotter og mus finnes andre fasiliteter (Folkehelsa), men også her er nærheten mellom dyrestall
og vitenskapelig utstyr avgjørende for den forskningen som i dag utøves. Forskningen er
konsentrert rundt langvarige studier som gir verdifull kunnskap om endringer og tilpasninger i
organsystemers funksjon som følge av indre eller ytre påvirkning. Det er gjort betydelige
investeringer i form av fast vitenskapelig ansatte og utstyr for å fremme denne forskningen.
Stillinger: Dyreavdelingen har 4 ansatte; 3 i 100% stilling og 1 i 60% stilling (fom 1.1.2013).
Avdelingen har vaktordning hver helg og alle helligdager. Når ferie og helgedager avspaseres
gjennom året tilsvarer dette en bemanning daglig på 2.3 personer. De ansatte steller dyr, fisk,
generell drift, bygging av infrastruktur, tilrettelegging for brukerne, feltarbeid, avholder kurs
og veiledning av studenter. Stell av forsøksdyr og fisk kan kun gjøres av autorisert personell
som er godkjent i henhold til Mattilsynets regelverk.
Brukere: Det er pr. i dag 15. forsknings-grupper fra IMBV og IB som benytter
dyreavdelingens fasiliteter. Til sammen utgjør dette omkring 75 brukere. I tillegg er det to
emeriter og fire faste eksterne brukergrupper.
Finansiering: Dyreavdelingen får overført 50.000,- pr. år som brukes til oppdatering av utstyr
avdelingen har behov for i daglig drift, eksempelvis verktøy, høytrykkspyler, hansker, lamper,
bur, drikkeflasker, kraner, akvariedeler, netting, reparasjon av utstyr, kontorrekvisita m.m.
Hold av dyr belastes den enkelte bruker fra vedtatte satser pr. bur/tank/rom pr. uke.
Brukerbetaling er 50 og 60 kr/bur/uke for henholdsvis mus og rotte. Dette er sammenliknbart
med Folkehelsas satser for dyrehold. På uren avdeling tas det 500 kr/ rom/mnd.
Brukerbetalingen er nok til å dekke direkte utgifter i forbindelse med stell og hold av dyrene.
42
88
Andre utgifter som anestesi, medikamenter, blodprøveutstyr, operasjonsutstyr etc. dekkes
direkte av brukerne. Underskudd i forbindelse med drift dekkes av instituttet.
Undervisning: Personalet bruker 3-4 uker pr. år i feltforsøk og innhenting av prøver i fra felt.
Morten Bronndal er veileder for master studenter (3 studenter tok eksamen i 2012).
Dyreavdelingen er involvert i Forsøksdyrkurset (2 ganger pr. år), MBV 3050, MBV 1020 og
noen andre kurs. I tillegg kommer en del undervisning til deltagere som skal ha sine
obligatoriske praksistimer for godkjennelse av Forsøksdyrkurset.
43
89
Biologisk institutt og IMBV
Notat
Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet
Til: Overgangsgruppa BIO og IMBV, Instituttledere og kontorsjef BIO og IMBV
Fra: Samholdsgruppa BIO og IMBV (”Arbeidsgruppe for interaksjon faglig og sosialt”)
Dato: 16. november 2012
Sammendrag
Etter vedtaket om sammenslåing av Biologisk institutt (BIO) og Institutt for molekylær
biovitenskap (IMBV) i juni, ga Overgangsgruppa for fusjonsprosessen oppdrag til ulike
arbeidsgrupper. Samholdsgruppa BIO og Sosialgruppa IMBV ble bedt om å fremme forslag til
”Interaksjon faglig og sosialt” ved nytt instituttet, Institutt for biovitenskap (IBV).
Samholdsgruppa BIO og Sosialgruppa IMBV gikk sammen til Samholdsgruppa BIO og IMBV i
arbeidsperioden. Det er avholdt møter, gjort kartleggingsarbeid, spørrerunder og innhentet annen
informasjon. I oppdraget var det ikke gitt økonomiske begrensinger. Vi har derfor fritt kunnet
komme med våre forslag, dog innenfor rimelighetens grenser.
BIO og IMBV har vært adskilt siden 2004, men er lokalisert i samme bygg og kjenner hverandre
rimelig godt. Det er imidlertid både organisatoriske og kulturelle forskjeller som skal integreres
med sammenslåingen i 2013.
Det anbefales at IBV setter seg tydelige mål for samhold og felles kultur, og at disse bygger opp
under mål og strategi for hovedaktivitetene ved instituttet. Samhold, trivsel og godt arbeidsmiljø
skal bidra til gode resultater innen forskning, undervisning, formidling og innovasjon.
For å utvikle felles kultur ved IBV må det jobbes langsiktig og bevisst. Muligheten for
felleskapsfølelse og samhandling er i stor grad avhengig av signaler og prioriteringer fra ledelsen.
Struktur og organisering ved instituttet har også betydning for organisasjonskulturen, som etter
hvert skal tre fram. Det anbefales at det innarbeides team-innstilling ved instituttet slik at ulike
kompetanser blir respektert og verdsatt. Videre bør en sikre gode informasjonskanaler og
kommunikasjon i overgangsperioden. Åpenhet rundt beslutninger vil være viktig, likeledes
deltakelse og involvering av ansatte slik at hele organisasjonen inspireres til kreativitet og
nytenking.
Funksjonelle og trivelige møteplasser kan fremme kontakt, og slik at integreringsprosessen går
raskere. Det foreslås etablering av et større personalrom der det er plass til alle ansatte. Når det
gjelder mindre møte- og lunsjrom for underenhetene er mye på plass allerede, men noen
forbedringer bør gjøres. Videre er det ønskelig at vestibylearealene i 1. etasje og underetasjen
oppgraderes, og at det legges til rette for sosiale aktiviteter med musikk og fysisk aktivitet. På sikt
er det ønskelig med flere sitteplasser i utearealene ved Urtehagen.
Postadress:
Pb. 1066 Blindern, 0316 Oslo
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus,
Blindernv. 31, 0371 Oslo
Telefonnr:+47 22 85 56 00
Telefaks:+47 22 85 47 26
E-post: [email protected]
www.uio.bio.no
Org.nr.: 971 035 854
90
2
Ansatte ved IBV bør få muligheten til å bli bedre kjent med hverandre gjennom et IBV-oppstartseminar for alle ansatte tidlig i 2013. Instituttet bør etablere gode og forutsigbare
informasjonskanaler, som jevnlige allmøter og oppdatert nettinformasjon. Det foreslås
besøksrunder ved underenhetene og sosiale lunsjtreff i året som kommer.
Når det gjelder faglige og sosiale aktiviteter bør en bygge videre på de mange velfungerende fora
ved BIO og IMBV. Fellesaktiviteter ved IBV bør gi plass til underenhetenes møter og sosiale
samlinger.
Samholdsgruppa BIO og IMBV har foreslått grep for å utvikle felles kultur ved det nye instituttet. I
en endringsprosess er god intern kommunikasjon avgjørende. Instituttet må legge til rette for
arealer og fora som innbyr til faglig-sosiale møter og mulighet for tverrfaglig kontakt. Dette vil
naturlig nok kreve investeringer og prioriteringer, men ”infrastruktur” for forskning og
undervisning kan også være å sikre et godt og inspirerende arbeidsmiljø som fremmer kreativitet
og gode resultater i framtida.
Innhold
Innledning
Side 3
Beskrivelse av nå – situasjon
Side 4
Forslagene fra Samholdsgruppa BIO og IMBV til
Overgangsgruppa:
Side 5
1) Forslag - tiltak for å fremme en felles kultur ved det nye
instituttet
Side 5
2) Forslag til etablering av møteplasser
Side 8
3) Forslag til hvordan alle skal bli kjent med hverandre på det nye
instituttet
Side 11
4) Forslag til forum for faglig og sosial utveksling
Side 12
Konklusjon
Side 15
Referanser
Side 16
Vedlegg
Side 16
91
3
Innledning
Bakgrunn
I juni 2012 fattet styret ved UiO det endelige vedtaket om sammenslåing av Biologisk institutt
(BIO) og Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) fra 1. januar 2013. Som en del av
fusjonsprosessen har ”Overgangsgruppa” og instituttledelsen gitt oppdrag til ulike arbeidsgrupper.
Den tidligere Samholdsgruppa BIO og Sosialgruppa IMBV fikk i juli felles oppdrag om å fremme
forslag til ”Interaksjon faglig og sosialt” ved det nye instituttet, Institutt for biovitenskap (IBV).
Gruppens mandat var nærmere spesifisert med at en skulle:
•
Foreslå tiltak for å fremme en felles kultur ved det nye instituttet
•
Foreslå etablering av møteplasser
•
Komme med forslag til hvordan alle skal bli kjent med hverandre på det nye instituttet
•
Foreslå forum for faglig utveksling mv..
Oppsatt frist for arbeidet var 15. november 2012.
Samholdsgruppa BIO og IMBV
Arbeidsgruppen for ”Interaksjon faglig og sosialt” har i all hovedsak bestått av tidligere deltakere
fra Samholdsgruppa – BIO og fra Sosialgruppen IMBV. På et av de første arbeidsmøtene var det
enighet om et felles navn på gruppa – Samholdsgruppa BIO og IMBV.
Følgende ansatte har deltatt i arbeidet:
Fra BIO: Bente Edvardsen (Marin), Tor Fr. Holth (IB), Johan Erland (Sentralverkstedet), Berit
Kaasa (IB), Gry Gundersen (CEES), Glenn-Peter Sætre (CEES).
Fra IMBV: Melinka Butenko (Gen), Kristian Prydz (Cellebio), Steinar Mortensen
(Innkjøpskontoret), Einar H. Hansen (Fys-nevro), samt Bodil K. Pedersen (HMS-k BIO/IMBV)
som leder/sekretær for gruppa.
I tillegg har andre ansatte bidratt med nyttig informasjon, og Melinka og Gry med informasjon fra
”Biblioteksarealgruppa”.
Arbeidsmetode
Samholdsgruppa BIO og IMBV har hatt seks møter. Delarbeider har vært delegert til
undergrupper. Gruppa har besøkt IFI for orientering og befaring i deres nye lokaler etter deres
samflytting av ni underenheter. Det er foretatt kartlegging for oversikt over «faglige-sosiale rom» i
KB-hus, og likeledes for «faglig-sosiale-fora» ved de to instituttene. I tillegg er det gjennomført en
spørrerunde for å få innspill til viktige momenter for felles kultur ved IBV. Tidligere arbeid for
samhold fra Samholdsgruppa BIO og Sosialgruppa IMBV er også tatt med i arbeidet.
92
4
Avgrensinger
I oppdraget fra IL/Overgangsgruppa er det ikke gitt noen økonomiske rammer for arbeidet med
”Interaksjon faglig og sosialt”. Dermed har vi ganske fritt kommet med forslag, men selvsagt
innenfor rimelighetens grenser. Vi er heller ikke kjent med ny organisasjonsmodell for IBV.
Organisering og ledelse vil ha stor betydning for utvikling av samhold og felles kultur, og vi har
derfor tatt med noen anbefalinger her.
I det videre vil vi gi en kort vurdering av dagens status ved BIO og IMBV i forhold til
arbeidsgruppas oppdrag. Vi vil peke på mulige utfordringer og komme med forslag til tiltak for de
fire hovedpunktene som det er bedt om innspill til.
Beskrivelse av nå – situasjon
For å få oversikt over faglige og sosiale fora ved begge instituttene er det gjort en kartlegging av
disse. Resultatet er presentert i vedlegg 1a. Det er likeledes kartlagt hvilke arealer for faglig-sosial
kontakt som finnes i Kristine Bonnevies hus (KB-hus), se vedlegg 1b.
BIO: I etterkant av HMS-fokus-2011 ved MN-fakultetet opprettet BIO samme vår en
Samholdsgruppe som skulle komme med forslag til tiltak for bedre samhold ved hele instituttet.
BIO har velfungerende senter/programenheter/enheter med mange gode faglige og sosiale tiltak,
men det var behov for å styrke samlet felleskapsfølelse og stolthet ved instituttet. I tillegg til
tidligere arrangementer som julebord og sommerfest ble det fremmet forslag om bedre intern
kommunikasjons- og informasjonsflyt, blant annet med gjennomføring av fire allmøter per år. På
allmøtene skulle det være ”rullerende ledelse” fra forskningsprogrammene, og det ble foreslått en
mal for gjennomføringen, se vedlegg 4. Dette ble gjennomført høsten 2011. For å fremme
felleskapsfølelse for flere grupper ansatte, ble det foreslått tiltak som BIO-tur og Aktuell-BIO en
gang per semester.
Det har ikke vært noen fast tradisjon for instituttseminar, men et seminar med fokus på HMS ble
holdt våren 2010. Ellers har det vært seminarer for underenheter, samt for administrasjonen og
teknikerforum.
IMBV: Etter at IMBV ble dannet i 2004 har det etter hvert vokst fram en god følelse av
samhørighet og stolthet ved instituttet. Det har vært god oppslutning om sosiale arrangementer
som nyårsfest, sommerfest og julebord. Særlig fra vitenskapelig hold har torsdagsseminarene god
oppslutning pga generelt godt faglig innhold. Ved IMBV fungerer ikke alle forskningsprogrammene
som samlende enheter, slik som ved BIO, men mange ansatte har sterk tilhørighet til mindre
enheter – forskningsgruppene. Informasjons- eller allmøter har blitt avholt i liten grad.
93
5
Instituttet hadde et seminar for alle ansatte i 2004 og ett i august 2010. Administrasjonen har et
årlig seminar, mens for teknisk personale har det vært sporadisk.
Utfordringer
Etter omorganiseringen til BIO og IMBV i 2004, etablerte instituttene en noe ulik organiserings og
ledelsesstruktur, noe som også til en viss grad kan ha påvirket organisasjonskulturen ulikt, selv om
en har vært samlokalisert i KB-hus. Ved BIO er aktiviteten organisert i senter/forskningsprogram
delvis med delegerte administrative og personalmessige oppgaver. Ved IMBV har
forskningsprogrammene en løsere struktur, der de ca. 19 forskningsgruppene er det ”funksjonelle”
nivå. BIO har arbeidet for å samlokalisere sine underenheter for å øke felleskap og nærhet, mens
dette i mindre grad er gjort ved IMBV.
De to instituttene kjenner hverandre rimelig godt, men det er altså både organisatoriske og
kulturelle forskjeller som skal integreres i 2013.
Forslagene fra Samholdsgruppa BIO og IMBV til Overgangsgruppa
Mål og planer
IBV må sette tydelige mål for samhold og felles kultur. Hvilke verdier skal være i fokus ved
instituttet? Målene må bygge opp under mål og strategi for hovedaktivitetene ved IBV. Målene bør
ta sikte på å fremme samhold og godt arbeidsmiljø, for dermed å legge en basis for gode resultater
innen forskning, undervisning, formidling og innovasjon.
”Roma ble ikke bygget på en dag” heter det, og det vil ta tid og krever bevisst arbeid å oppnå det
man ønsker på dette området ved IBV. Det bør derfor utarbeides en handlingsplan for tiltak som er
ønsket gjennomført, for eksempel for en tre-årsperiode. Planen bør evalueres årlig i forhold til
oppsatte mål.
En samlende, inspirerende kultur og et støttende felleskap kan være avgjørende for at IBV skal
tiltrekke seg gode studenter og dyktige ansatte.
1) Forslag - tiltak for å fremme en felles kultur ved det nye instituttet
Organisasjonskultur – hva er det?
Jacobsen og Thorsvik (2007, kap 4) viser til Ed. Scheins definisjon av organisasjonskultur
som et : ”mønster av grunnleggende antakelser utviklet av en gitt gruppe etter hvert som
den lærer å mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon – som har
fungert tilstrekkelig bra til at det betraktes som sant, og som derfor læres bort til nye
medlemmer som den riktige måten å oppfatte på, tenke på og føle på i forhold til disse
problemene.” De beskriver at kjernen i kulturen består av ”et mønster av antakelser som
gruppen tar for gitt” – mao - ”et sett av sannheter som man ikke stiller spørsmål ved.” Det
94
6
presenteres tre nivåer i organisasjonskultur: 1) grunnleggende antakelser - kjernen i
kulturen som reflekteres i organisasjonens verdier, 2) verdier og normer og 3)
artefakter/synlige uttrykk - symboler.
Busch og Vanebo (2000, kap 9) presenterer Peters og Watermans bok In Search of
Excellence der de hevder at nøkkelen til suksess ligger i bedriftens interne kultur og i de
ansattes motivasjon og innsats. Det hevdes at:
- ”Mennesker arbeider best for mål som de selv tror på
- Mennesker motiveres mest av positiv oppmuntring og tilhørighet
- Initiativ og skaperevne frigjøres helst i små og selvstendige grupper”
For definisjon av organisasjonskultur viser de til prof. T. Reve (1986) som definerer
organisasjonskultur som: ”felles forståelse av organisasjonens mål, strategi og
arbeidsmåte” og til prof J. Arndt (1985): ”Organisasjonskultur er en del sentrale
trossetninger (hva som er viktig) og oppfatninger (hvordan ting fungerer) som samspiller
med menneskene i organisasjonen, organisasjonsstrukturen og styringsstrukturen slik at
de skaper handlingsnormer (slik vi pleier å gå frem hos oss).”
Når det gjelder hvilken funksjon organisasjonskulturen har i en organisasjon, viser Busch
og Vanebo til Ed. Schein som fremhever to hovedfunksjoner:
a. ”Å sikre overlevelse og tilpasning til ytre omgivelser”
b. ”Å sørge for integrasjon av indre prosesser, for å sikre evnen til fortsatt
overlevelse og tilpasning.”
Av dette skulle en kunne hevde at organisasjonskulturen ved IBV vil være en viktig og
avgjørende faktor for at instituttet skal kunne nå sine overordnede mål i framtida.
Hva bør kjennetegne kulturen ved IBV?
Som nevnt ovenfor har BIO og IMBV mange likheter, men også forskjeller. Dette gjelder
både mhp organisasjonsstruktur, informasjonsflyt og dermed også organisasjonskultur.
Samholdsgruppa har hatt en spørrerunde hos et utvalg ansatte for innspill til ”Hva som bør
prege kulturen ved IBV.” Viktigheten av høy kvalitet på forskning og undervisning påpekes
av flere. Kulturen ved IBV bør preges av:
- Felles mål og felles oppslutning
- Stolthet og lojalitet over å jobbe ved IBV!
- Enhetlig overordnet kultur ved IBV, men
underenhetene må få lov til å blomstre
innen for denne
- Høy faglig kompetanse
- Støtte hverandre - Samarbeide internt –
godt samhold – stimulere til
- Inspirerende arbeidsmiljø som
oppmuntrer til innsats for fremtidsrettet
undervisning og forskning
- Ledelsen er synlig og kjenner sine ansatte
- Ledelsen må vise at den setter pris på de
ansatte
- Alle ansatte må bli sett og fulgt opp
- God og forutsigbar personalpolitikk
95
7
samlokalisering og bruk av felles
laboratorier
- Tverrfaglig samarbeid
- Åpent og inkluderende arbeidsmiljø
- Rom for kreativitet og nytenking i
forskning og undervisning
- Ph.d./postdoktorer: forhold legges til rette
– de skal trives – de er framtida!
- Raushet og respekt for hverandre uansett
fagfelt/arbeidsoppgaver
Tiltak for å skape felles kultur ved IBV
For å oppnå felles kultur ved IBV må det jobbes langsiktig og bevisst. Muligheten for
felleskapsfølelse og samhandling er i stor grad avhengig av signaler og prioriteringer fra
ledelsen. Struktur og organisering ved instituttet har også betydning for
organisasjonskulturen, som etter hvert skal tre fram.
Vi foreslår:
•
Ledelse:
o Ledelsen ved IBV må vise ved praktisk handling og ved eksemplets makt hva
en ønsker for kulturen ved instituttet. Det bør utarbeides mål og planer for
arbeidet, og disse må støtte opp under overordnede mål og strategier.
o Det bør legges til rette for ny organisasjonsstruktur – nivå 4 ledelse, slik at
alle grupper ansatte i større grad kan bli ”sett og hørt” av nærmeste leder, og
fulgt opp med utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler.
o Ledelsen bør stimulere til felles team-innstilling ved instituttet, der ulike
kompetanser blir respektert og verdsatt i oppnåelsen av felles mål.
o Det anbefales at ledelsen søker støtte fra OPA-UiO/andre i forhold til
endringsledelse/organisasjonskultur og kommunikasjon rundt dette.
•
Informasjon og kommunikasjon:
o Det bør legges til rette for tydelige og forutsigbare informasjonskanaler ved
instituttet. Eksempler er allmøter, e-post, nettinformasjon, seminarer mv.
Det vises til forslagene nedenfor.
o Informasjonsflyten i linjeorganisasjonen må sikres.
o IBV bør utarbeide rutiner for mottak av nyansatte for å sikre at disse raskt
kommer i produktivt arbeid og trives på arbeidsplassen.
•
Åpenhet, deltakelse og involvering: Ansatte bør inviteres med i
beslutningsprosesser, og disse må i størst mulig grad være åpne for alle ansatte.
96
8
•
Samhandling, inspirasjon, kreativitet: Ved å legge til rette for foreslåtte tiltak
i punktene nedenfor, kan det nye instituttet bidra til at ansatte blir kjent med
hverandre, at det utvikles tverrfaglig samarbeid som kan inspirere til kreativ
forskning og undervisning med spennende resultater.
•
Kompetanse: IBV tar mål av seg til å være et ledende institutt innen Life scienceområdet i framtiden. Da må alle ansatte være i kontinuering utvikling, og en må
sikre økt kompetanse i alle ledd i organisasjonen. Alle ansatte bør derfor ha en
utviklings/kompetanseplan som er utarbeidet i samarbeid med nærmeste leder.
2) Forslag til etablering av møteplasser
Her vil vi sette fokus på ”fysiske møtesteder.” Mens ”arrangerte møteplasser” dvs. fagligeog sosiale fora tas opp under punkt 4.
Ved etableringen av IBV vil det være stort behov for velfungerende møteplasser og for
tverrfaglig kontakt ved det nye instituttet. IBV bør for øvrig foreta en samlet gjennomgang
av all arealbruk og behov innen ulike bruksområder.
IBV – personalerom/kantine
I ulike sammenhenger har ansatte fremmet ønske om en bedre kantine og personalrom der
det er plass til alle ansatte. IBV blir et så stort institutt at det neppe vil kunne etableres en
stor felles kantine/personalrom for alle, men det bør legges planer for 1) å etablere et
personalrom der det er plass for de fleste ansatte ved instituttet, 2) En bør komme i dialog
med SIO for bedre mattilbud, gunstigere priser og fornyet utforming av kantineområdene.
Vi foreslår:
At bachelorlesesalen (1411 + evt pc-rom 1413) utredes med tanke på omdisponering til
kombinert personalrom/seminarrom. Arealet ligger like ved kantinen og utgangsdør, samt
har nærhet til utearealene i Urtehagen. En bør også med enkle grep kunne inkludere arealet
sammen med kantinearealet i forbindelse med større arrangementer.
Biblioteksarelet
Det vises til Biblioteksgruppas forslag til disponering av arealene med kombinert løsning
for bachelorstudenter og ansatte.
•
Studenter: lesesaler og kollokvierom for studentene med integrert studiesamling.
Nytt hvilerom for studenter kommer trolig også på plass. Tidligere arealer for
studiesamling ombygges til kollokvierom/møterom for studentene, dersom planen
godkjennes av TA.
•
Ansatte: Fleksibelt seminarrom, videokonferanserom og hvilerom. Dette vil kunne
være et representasjonsareal for IBV dersom det ikke blir helt overtatt av
97
9
studentene. Ved større arrangementer og behov for parallelle sesjoner kan det
fungere godt sammen med personalrom/seminarrom i 1. etg ved kantinen.
Vestibyle-arealet
Vestibyle-arealet i 1. etg og i U. etg foran auditoriene, er viktige vrimlearealer i KB-hus.
Arealene har ikke vært pusset opp på mange år og fremstår som lite tidsmessige.
Vi foreslår:
Dagens vestibyleareal gir mer inntrykk av ”avdanket museal virksomhet” enn moderne
fremadstormende forskningsaktivitet. Det bør gjøres en gjennomgang av hele arealet i
samråd med arkitekt/interiørarkitekt.
•
Fjerning av flere utstillingsmontere – det blir åpnere og lettere å orientere seg for
besøkende og alle med tilhold i huset.
•
Ny møblering, særlig ved og rundt bildet av Kristine Bonnevie. I dag er det for lite
høytid rundt dette.
•
Presentasjon av aktuell forskning og undervisning i vestibyleområdet – oppheng på
søylene, eller på skjermer.
•
Vurdering av kunstnerisk uttrykk og estetikk.
Lunsjrom/møterom for underenhetene-IBV
Alle nivå-fire-enheter og andre underenheter ved IBV bør ha velfungerende lunsj- og
møterom. Det finnes en rekke slike rom i KB-hus i dag og dette er dermed i stor grad på
plass, delvis med helt nyrenoverte rom for Marin-BIO, IB-BIO og MERG-BIO i 4. etg. For
en oversikt over alle fag-sosiale rom vises det til vedlegg 1b.
Ved besøket på IFI ble vi vist deres ”allmenningsrom”. De ni ulike forskningsavdelingene
var fysisk samlokalisert rundt dette rommet/arealet som fungerte som møtested for lunsj
og faglig-sosiale møter.
Vi foreslår:
Etter omorganiseringen bør en tilstrebe at ulike enheter/seksjoner ved IBV er samlokalisert
og har eget/-ne lunsjrom/møterom.
•
Seminarrom 3513: Rommet er i dag seminarrom på ”finn-rom”, men også et viktig
lunsjrom for deler av CEES-gruppen og andre. Rommet trenger oppussing, nye
møbler og en kaffemaskin. Vi mener dette kan gjøres med relativt beskjedne midler,
og foreslå at dette prioriteres tidlig i 2013. Det bør vurderes om rommet bør ut av
”finn-rom”-systemet, da det vil være et viktig møtested for IBV i kryssingspunktet
mellom CEES og tidligere IMBV-grupper.
98
10
•
Oppgradering av tekjøkken: Tekjøkken i 3. etg (3211, v/Gen-pr.) og 2. etg (2411)
trenger renovering, alternativt at de legges ned ved at tekjøkkenfunksjonen
etableres i lunsjrom.
Masterstudenter
Masterstudentene bør i størst mulig grad integreres i forskningsenhetene og inviteres med i
deres møteaktiviteter og lunsjtreff. Men i tilknytning til større masterlesesaler bør en tenke
nytt ved renovering og sørge for flere kollokvierom og mulighet for tilordnet sted med
vannkoker og kjøleskap.
Sosiale rom – musikk og fysisk aktivitet
Dette er rom som kan bidra til at ansatte blir kjent på tvers av enhetene, som kan inspirere
og gi en avveksling i en travel hverdag.
Vi foreslår:
•
Musikkrom: Etablering av musikkrom med piano, PA-anlegg og slagverk. Piano
finnes allerede på KB-hus. PA og slagverk koster ca kr 5000,- hver. I tillegg kan det
være behov for noe lydisolering. En vil komme langt med kr 10.000,-. Trolig en
rimelig investering for felleskap og hygge, samt eget husband? Forslag til areal:
Ledig vekstpaviljong i 5. etg, eller i deler av kjeller under biblioteket.
•
Fysisk aktivitet: Er viktig for ansatte som til daglig har stillesittende arbeid. UiO har
lagt til rette for 1,5 timer trening per uke i arbeidstiden. IBV bør legge til rette for
fysisk aktivitet med sosialt tilsnitt som:
o Bordtennis: Det bør etableres et rom for bordtennis for ansatte ved IBV.
Rommet bør være lett tilgjengelig men samtidig ikke påføre ansatte og
studenter støyplager. Det anbefales plass til to bord, og at takhøyden ikke er
for liten. Forslag til areal: deler av kjeller under biblioteket.
o Vestibylen: Kan for eksempel benyttes til morsomme små dansekurs for
ansatte. (– Danselærer Harr på tegneavdelingen?)
o Garderober: Herregarderoben v/ Fytotronen trenger renovering og flere
garderobeskap, slik at ansatte som sykler til arbeid kan dusje under trivelige
forhold. Vi foreslår at dette kommer i orden snarest mulig.
Utearealer – flere sitteplasser ved Urtehagen
I 2012 ble det gjort fremstøt overfor TA –parkseksjonen om mulig parkmessig oppgradering
av utearealene mellom urtehagen og Dyreavdelingen. Det er ønskelig med flere
utesitteplasser i sommerhalvåret. Beklageligvis var det ikke rom for dette tiltaket i år, men
IBV bør fremme ønske om fremtidig oppgradering.
99
11
3) Forslag til hvordan alle skal bli kjent med hverandre på det nye instituttet
Det er en stor utfordring å bidra til at ansatte ved de to instituttene blir kjent med
hverandre og forsknings- og undervisnings-virksomheten etter sammenslåingen. Størrelsen
på det nye instituttet er i seg selv en utfordring i forhold til dette.
IBV bør legge til rette for at ansatte ved instituttet kan bli kjent med hverandre, og få en viss
oversikt over instituttets samlede aktivitet. For å få til dette, bør en benytte seg av
aktiviteter som tidligere har vist seg å fungere godt ved BIO/IMBV og hos andre. Dette vil
innebære en mix av faglige og sosiale tiltak.
Ledelsen ved IBV må ha en plan for dette arbeidet klar før nyttår 2013, og det må settes mål
for hva en vil oppnå med ”bli kjent aktivitetene”. Dette må formidles til alle grupper ansatte.
Vi foreslår:
•
IBV-oppstart-seminar: For alle ansatte. Markerer startskuddet for IBV i januar
2013. ”Bli kjent-aktiviteter,” attraktivt faglig og sosialt program og faglig utveksling
som skissert i forslag til ”Inspirerende 2-dagers seminar for IBV ansatte,” se
vedlegg 2. Aktuelle tema fra instituttseminaret bør i etterkant følges opp ved arbeid i
underenhetene. Kompetent ekstern ekspertise kan hentes inn for foredrag og råd
mhp endringer i organisasjoner.
•
Felles informasjonskanaler:
o Allmøter med informasjon og diskusjon. Se forslag til gjennomføring i
vedlegg 4.
o E-post og nettinformasjon:
 IBV førstesiden bør lages attraktiv og benyttes som en
informasjonskanal, slik at ansatte ønsker å benytte denne som
oppslagside. IT-avdelingen kan evt. sette den som startside for alle
når en slår på PC-en.
 Det lages en IBV-aktuellside som oppdateres fortløpende: Hva skjer
av forskning, undervisning, formidling, innovasjon. Viktige frister,
nyansatte presenteres, arrangementer for alle ansattegrupper,
jubileer, dødsfall mv. Evt. må det etableres en IT-info-gruppe.
 E-post – nyhetsinformasjon: En – to ganger per måned (eller når
behov) sendes det e-post til alle ansatte med lenke til IBVaktuellsiden. Hovedpunkter poengteres.
100
12
•
Synlig ledelse: Den nye ledelsen ved IBV har en viktig oppgave med å gjøre seg
kjent med alle grupper ansatte og enhetene ved IBV. Eksemplets makt er stor – det
er derfor avgjørende at instituttleder og øvrige ledelsesfunksjoner viser dette i
praksis, slik at alle ansatte føler seg sett og verdsatt.
•
Besøksrunde hos underenhetene: Vi foreslår et månedlig arrangement ved
lunsjtid der ansatte kan besøke en IBV-enhet for å blir kjent med de ansatte –
miljøet og aktivitetene.
o Hva skjer for eksempel ved Dyreavdelingen-IMBV, EM-lab, ved MERG-BIO
og CEES-BIO? Kort presentasjon av forskning, prosjekter, ansatte og
instrumentpark mv…omvisning? Her kan det kanskje genereres nye
samarbeidspartnere?
•
Sosialt lunsjtreff - 2013: For alle ved IBV, en gang per mnd. Sosialt og faglig
treffpunkt i en ellers travel hverdag. Alle tar med matpakke – det er gratis kaffe/te
og frukt. Her kan en evt. legge inn korte presentasjoner og informasjon også.
Sted: Kantina KB-hus, eller i GS-hus kan være mulige sted.
4) Forslag til forum for faglig og sosial utveksling
I oppdraget ble det etterspurt ”forum for faglig utveksling”, men Samholdsgruppa BIO og
IMBV synes det er viktig å se faglige og sosiale fora i sammenheng, og har derfor valgt å ta
opp begge deler.
Vi har tatt utgangspunkt i hva som finnes av faglige- og sosiale fora i dag, se oversikt i
vedlegg 1a, samt det arbeidet som er gjort i Samholdsgruppa-BIO og Sosialgruppa IMBV
tidligere.
Ved oppstart av IBV er det viktig at ledelsen gir tydelige signaler, støtter og legger til rette
for gode faglige og sosiale samholdstiltak som viser respekt for tidligere tradisjoner ved
både BIO og IMBV.
Vi foreslår:
Faglige og sosiale aktiviteter ved IBV bør være tilrettelagt for alle grupper ansatte, sammen
og hver for seg.
•
For alle ansatte
Særlig ved oppstart av nytt institutt vil det være viktig med samlende
fellesaktiviteter, og det bør legges en plan for slike aktiviteter hvert år. Aktivitetene
bør ikke være for omfattende da det også må være rom for underenhetenes faglige
og sosiale arrangementer.
101
13
o Felles-aktiviteter og informasjon:
 Allmøter: Minimum to per semester. Dato for allmøtene fastlegges i
januar hvert år. Vi oppfordrer til bruk av ”rutine for gjennomføring
av allmøter” som ble utarbeidet av Samholdsgruppa BIO i 2011, se
vedlegg 4.
 Instituttseminar: For alle ansatte. Bør ha fokus på felleskap og
samhandling. – Eksterne og interne forelesere. – Opplæring og
kompetanse for alle grupper ansatte: Kommunikasjon, formidling,
ledelse, kreativitet, endring, IBV-kultur, osv…. (For eksempel fokus
på endringer som på UiOs AMU/verneombudsseminar – 2011).
Hyppighet: I hvert fall annet hvert år, ca 1,5 dager på ekstern
lokalitet.
o Faglige aktiviteter:
 IBV – seminarserie: 1-2 ganger per mnd. Utvalg settes ned for
program. Vi foreslår at en veksler med å presentere det som rører seg
i forskningsmiljøet ved IBV, samt henter inn topp forelesere fra
eksterne fagmiljøer ca 1 gang per semester. (Dette kommer i tillegg til
Kristine Bonnevie – forelesningen.) - NB! Viktig med hyggelig sosial
ramme som inviterer til ”smalltalk” før og etterpå: For eksempel
kaffe/te og kakebit.
o Sosiale aktiviter:
Samholdsgruppa-BIO gjennomførte i februar 2012 en nettbasert kartlegging
av ønske om ”Social activities for staff at Department of Biology”. Mange
ønsker og gode forslag kom frem:
- Ski/sykling/trening/ukentlige gåturer/innebandy/fotball/turneringer mv.
- Sopptur/plante-tur/omvisninger/fjellturer.
- Musikkaktiviteter/band.
- Øl-kubb/vinklubb, pub i biblioteket?
- Film i aud-3, kunstutstillinger, leseklubb, maleklubb og håndtverk.
- Curling, månedlig dansekveld, matkurs…
- Kaffe med instituttledelsen hver uke/mnd?
Mao mange gode forslag med litt ulik realiseringsmulighet, men det burde
være gode ideer for sosiale tiltak ved IBV blant forslagene, og kanskje særlig
med tanke på de mange midlertidig ansatte. Samkjøring med aktivitetene i
underenhetene vil være viktig.
Forslag til sosiale aktiviteter ved IBV:
102
14
 Nyårsfest: IMBVs har hatt en fin tradisjon med nyårsfest for ansatte
og masterstudenter i februar hvert år. 1) Masterstudentene blir
hedret og får en oppmerksomhet på et arrangement like før
nyårsfesten. (Studenter og evt. familie er med.) 2) Ansatte ved IMBV
blir hedret for gode publikasjoner/annet vitenskapelig arbeid, for god
undervisning og annen god innsats eller for lang tjeneste og runde år
i tråd med UiOs rammer. Etterpå er det hyggelig sosialt med tapas og
vin spandert av instituttledelsen for ansatte og masterstudenter.
Vi anbefaler: At denne ordningen videreføres til nytt institutt. I
2013 arrangeres det nyårsfest for tidligere IMBVansatte/masterstudenter med tidligere BIO som observatører.
Endelig beslutning og mulige justeringer gjøres etter dette. Med en
slik ordning kan en god del taler og lignende løftes ut av
julebordsarrangementet og en kan få mer høytid rundt de som hedres
når det er et eget arrangement for dette.
 Sommerfest: For ansatte, i juni eller august hvert år. Se rutine/mal
for gjennomføring av dette, vedlegg 3.
 Julebord: For ansatte og masterstudenter. I desember hvert år. Se
rutine/mal for gjennomføring av dette, vedlegg 3.
 Aktuell –IBV: For ansatte ved IBV, ca 1-2 per år. Mer
populærvitenskapelige foredrag fra ansatt ved IBV eller ved UiO.
Ref. Aktuell –BIO våren 2012 med T. Hylland Eriksen, foredrag 30
min + sosialt.
 IBV-tur: For ansatte ved IBV, ca 1-2 per år. For eksempel ”fuglesang”,
”blomstertur”, ”marine organismer” (Drøbak eller fartøy Trygve
Braarud (bare 15-20 stk av gangen), ”vi ser på insekter” osv… - Mao
læring/oppdatering for alle ansatte + sosial ramme.
 IBV-tren: Ut over det som er tilgjengelig ved UiO og dagens
underenheter, kan en vurdere om IMBVs idrettsdag skal videreføres,
om det skal arrangeres bordtennisturnering (når rom for dette er på
plass, eller i vestibylen?), lag til Holmenkollstafetten mv.
•
For underenheter og grupper av ansatte:
o Underenheter: Alle underenheter oppmuntres til å videreføre sine faglige
og sosiale tiltak ved nytt institutt, se vedlegg 1a. Nye enheter bør
utvikle/samordne egne fora for å støtte opp under egne fagområder og
ansatte. IBVs fellesaktiviteter bør være førende for instituttet, og
103
15
underenhetene må ta hensyn til disse i sin planlegging av egen faglig-sosialaktivitet.
o Grupper av ansatte:
 IBV –faglig forum: For ulike faggrupper:
• Ph.d. og postdoktorer: Om lag hver måned for faglig
utveksling og sosial kontakt. Programutvalg settes ned.
•
Tekniker – forum: For alt teknisk personale. Om lag 3 ganger
per semester. Leder av teknikerforum velger program
sammen med gruppen. Ulike tema for kompetanseheving og
erfaringsutveksling.
 IBV-fagseminar: For ulike faggrupper:
• Vitenskaps-seminar: Faste og midlertidige – bli kjent,
tverrfaglighet – ”tankesmie” for faglig kreativitet – nye
prosjekter og søknader. Ca. hvert år - veksling mellom UiO og
ekstern lokalitet.
• Seminar for teknisk personale: Alt teknisk personale. Faglig
oppdatering og utvikling, kompetanseheving. Hvert år veksling mellom UiO og ekstern lokalitet.
•
Seminar for administrasjonen: Faglig oppdatering og
utvikling, kompetanseheving. Hvert år - veksling mellom UiO
og ekstern lokalitet.
Konklusjon
For at IBV skal nå oppsatte mål ved instituttet og for UH-sektoren innen – undervisning,
forskning, formidling og innovasjon mv. (Ref UH-loven § 1-3), vil det være avgjørende at
organisering, struktur og kultur ved instituttet bygger opp under målsetningene og legger til rette
for at disse skal kunne nås.
AML § 2 fastsetter arbeidsgivers ansvar og arbeidstakers medvirkningsplikt, og det gjelder også på
dette området. Instituttledelsen må stake ut kurs og retning. Dette bør skje i en åpen dialog med de
ansatte og der ansatte blir involvert i alle prosesser ved virksomheten.
Samholdsgruppa BIO og IMBV har foreslått grep for å utvikle felles kultur ved det nye instituttet. I
en endringsprosess er god intern kommunikasjon avgjørende. Instituttet må legge til rette for
104
16
arealer og fora som innbyr til fag-sosiale møter og mulighet for tverrfaglig kontakt. Dette vil
naturlig nok kreve investeringer og prioriteringer, men ”infrastruktur” for forskning og
undervisning kan også være å sikre et godt og inspirerende arbeidsmiljø som fremmer kreativitet
og gode resultater i framtida.
Vi håper våre forslag til ”faglig og sosialt interaksjon” ved IBV vil være til nytte for
Overgangsgruppa/instituttledelsen. Vår anbefaling er at det opprettes en ny Samholdsgruppe for
IBV fra 2013 som kan bidra med gode innspill til faglig-sosiale tiltak og kulturbygging ved nytt
institutt. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet!
Referanser
- AML: http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html
- UH-loven: http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html
- Busch, T. og J.O. Vanebo, 2000: ” Organisasjon, ledelse og motivasjon”, 4. utg.,
Universitetsforlaget, Oslo.
- Jacobsen D.I. og J. Thorsvik, 2007: ”Hvordan organisasjoner fungerer”, 3. utg., Fagbokforlaget,
Bergen.
Vedlegg
1) Kartlegging:
a. Faglige og sosiale fora ved BIO og IMBV - 2012
b. ”Fag-sosiale-rom” ved KB-hus - 2012
2) Forslag til inspirerende 2-dagers seminar for ansatte
3) Rutine/mal for gjennomføring av julebord/sommerfest
4) Rutine/mal – gjennomføring av allmøter – Samholdsgruppa – BIO
105
Biologisk institutt og IMBV
Notat
Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet
Til: Overgangsgruppa BIO og IMBV, Instituttleder og kontorsjef BIO og IMBV
Fra: HMS-prosjektgruppa (”arbeidsgruppe for HMS”)
Dato: 16. november 2012
Sammendrag
Etter vedtaket om sammenslåing av Biologisk institutt (BIO) og Institutt for molekylær
biovitenskap (IMBV) i juni, ga Overgangsgruppa for fusjonsprosessen oppdrag til ulike
arbeidsgrupper. HMS-prosjektgruppen ble bedt om å fremme forslag til ”mulige løsninger innen
HMS” ved nytt instituttet, Institutt for biovitenskap (IBV).
HMS-prosjektgruppen, som er felles for instituttene, har i arbeidsperioden avholdt møter, kartlagt
dagens situasjon og innhentet informasjon fra ulike grupper ansatte. I oppdraget var det ikke gitt
økonomiske begrensinger. Vi har derfor fritt kunnet komme med våre forslag.
BIO og IMBV har vært adskilt siden 2004, men er lokalisert i samme bygg og kjenner hverandre
rimelig godt. Siden oppstart av HMS-prosjektet høsten 2010 har det vært jobbet målrettet med å
utvikle et mer systematiske HMS-arbeid, og instituttene har gjort klare framskritt.
Det bør vurderes om mål, visjon og strategi for HMS-arbeidet ved IBV skal være sammenfallende
med målene satt for BIO og IMBV i HMS-prosjektet, og likeledes om HMS-handlingsplan for 20102014 bør revideres.
HMS-prosjektgruppen anbefaler at IBV går for en ”HMS-standard” i sitt arbeid for et sikkert og
trygt arbeidsmiljø for ansatte og studenter:
Anbefalinger for HMS-opplæring og informasjon:
 UiOs rutiner for HMS-opplæring av ansatte følges, likeledes MN-fakultetets opplegg for
HMS-undervisning for bachelor – og masterstudenter.
 Enhetene skal sørge for kontinuerlig oversikt over alle som har fått opplæring og tilgang til
det IBVs laboratorier. Det sendes årlig rapport til instituttledelsen for samlet oversikt.
 Det utarbeides ny HMS-håndbok for IBV, og opprettes gode informasjonskanaler slik at
ansatte føler seg involvert i organisasjonen.
Anbefaling for risikovurderinger:
 IBV følger UiOs prosedyre for risikovurdering, samt lokal rutine for dette.
Postadress:
Pb. 1066 Blindern, 0316 Oslo
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus,
Blindernv. 31, 0371 Oslo
Telefonnr:+47 22 85 56 00
Telefaks:+47 22 85 47 26
E-post: [email protected]
www.uio.bio.no
Org.nr.: 971 035 854
106
2
 Alt laboratoriearbeid skal være risikovurdert. Det anbefales utarbeidelse av risikovurderte
prosedyrer – SOP (Standard/Scientific Operating Procedure). BIO SOP-prosjektet 20122013 er godt i gang. Ansatte på IMBV bør involveres i prosjektet fra V-2013.

Kjemikalier: Alle kjemikalier lagret ved IBV skal være risikovurdert i ECOonline. Det må
utarbeides plan for å få dette på plass ved hele instituttet.
 Feltarbeid og masteroppgaver: At dagens innførte praksis videreføres. Ordningen
evalueres ved utgangen av 2013.
 Oppfølging av ROS-analysen:
- Tett dialog med TA-østre for å sikre at påpekte tiltak kommer på plass i løpet av V-2013.
- Innskjerpe bruk av briller og laboratoriefrakk, følge opp og sikre at dette kommer i orden.
Anbefalinger for felles laboratorierutiner:
 Romansvarlig skal være en fast ansatt.
 Alle laboratorier merkes med enhetlige skilt. Bruk av ECOonline malen er foretrukket. For
øvrig skal nødvendig faremerking være på plass i forhold til interne brukere og nødetater.
 Det bør utarbeides laboratorieinstruks for alle laboratorier ved IBV i henhold til mal for
dette.
 Spesiallaboratorier:
- GMO-laboratorier: BIO: Ny rutine for GMO/GMM laboratorier implementeres f.o.m. H2012. IMBV: Gjennomgang av godkjenninger/søknader og rutine. Rutinen samstemmes
med ny rutine ved BIO.
- Isotoplaboratorier - IMBV: Nye rutiner for bedre kontroll med isotoplaboratorier.
Rutinene implementeres f.o.m. nov/des 2012.
- Dyre-laboratorier - IMBV: Gjennomgang av godkjenninger/søknader og rutiner. Behov
for justeringer gjennomføres og implementeres V-2013.
 IBV klargjør rutine for behandling av biologisk avfall og ferdigstiller ny rutine for avhending
av kjemikalier iht ny rammeavtale ved UiO.
Anbefalinger for kjemikaliehåndtering og stoffkartotek:
 IBV må velge en modell for å knytte registrering av datablad til innkjøp.
 IBV må peke ut omlag fire fast ansatte ECOonline-administratorer.
 Alle enheter ved IBV skal ha samme rutiner for innlegging og oppdatering av datablad.
Rutinene implementeres f.o.m. januar 2013.
 Alle nye kjemikalier legges inn i følge ny rutine. Det må legges en plan for hvordan
etterslepet ved IMBV skal komme i orden.
107
3
 Det anbefales at IBV kjøper ECO PLUS-løsningen fra ECOonline f.o.m. januar 2013.
Dermed vil en sikre kontinuerlig oppdatering av alle sikkerhetsdatablad.
Anbefalinger for andre viktige HMS-områder:
 Systematisk HMS-arbeid:
- For å sikre fokus på HMS og arbeidsmiljø ved IBV bør HMS-koordinator og/eller ledende
verneombud inviteres med på alle styremøter og ledermøter fra V-2013.
 Sikkerhet og bredskap:
- Etasjeansvarlige brann: Pekes ut av ledelsen slik at en sikrer dekning av alle arealer.
Dette må være på plass før 1. januar 2013.
- Kortlesere for isotoplaboratorier/-lager monteres 1. kvartal 2013.
 Fysisk arbeidsmiljø:
-Punktavsug for arbeid i laboratorier med dyreforsøk (dyreavdelingen og M. Fyhn-lab.)
monteres før 1. jan 2013.
 Psykososialt arbeidsmiljø:
- At ledelsen sørger for og sikrer god informasjonsflyt til alle grupper ansatte.
- At utviklings-/medarbeidersamtaler innarbeides som vanlig praksis og skal gjennomføres
overfor alle ansatte minst en gang hvert år.
 Organisasjon:
- Det etableres nivå-fire-ledelse for bedre informasjonsflyt i organisasjonen, at ansatte skal
bli sett og fulgt opp slik at de trives og bidrar til gode resultater.
HMS-området er omfattende og har mange implikasjoner ikke minst ved et institutt med
omfattende laboratorievirksomhet og feltaktiviteter. HMS-prosjektgruppen har gitt anbefalinger
for IBVs HMS-arbeid i følge Overgangsgruppens oppdrag. Ved å sette en høy ”standard” på dette
arbeidet vil instituttet være beredt til å møte morgendagens forventninger og krav til et sikkert
arbeidsmiljø.
108
4
Innhold
Innledning
Side 5
Forslag fra HMS-prosjektgruppa BIO og IMBV til Overgangsgruppa
Side 6
1. Forslag til felles system for HMS-opplæring, dokumentasjon og
HMS-informasjon
Side 7
2. Forslag til felles prinsipper for risikovurdering
Side 13
3. Forslag til felles rutiner for laboratorier ved IBV
Side 15
4. Forslag til kjemikaliehåndtering, gass og stoffkartotek
Side 18
5. Forslag til tiltak for andre viktige HMS/arbeidsmiljø-forhold ved
IBV
Side 24
Beskrivelse av nå – situasjon for HMS ved BIO og IMBV
Side 28
Konklusjon
Side 35
Referanser
Side 36
Vedlegg
Side 37
109
5
Innledning
Bakgrunn
I juni 2012 fattet styret ved UiO det endelige vedtaket om sammenslåing av Biologisk institutt
(BIO) og Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) fra 1. januar 2013. Som en del av
fusjonsprosessen har Overgangsgruppa for det nye instituttet, Institutt for biovitenskap (IBV) og
instituttledelsen gitt oppdrag til ulike arbeidsgrupper. HMS-prosjektgruppens oppdrag/mandat
var:
•
Foreslå et felles system for HMS–opplæring, samt dokumentasjon av dette
•
Foreslå felles prinsipper for risikovurdering
•
Foreslå felles rutiner på laboratoriene
Frist for arbeidet var 15. november 2012.
HMS-prosjektgruppen BIO og IMBV
Arbeidsgruppen har i hovedsak bestått av den allerede eksisterende HMS-prosjektgruppen som er
felles for de to instituttene. (Opprettet høsten 2010 ved oppstart av HMS-prosjekt 2010-2012).
Prosjektet ble våren 2012 vedtatt videreført i 2012-2013. I forbindelse med oppdraget fra
Overgangsgruppa ble gruppen utvidet med et medlem for å dekke laboratoriedriften ved BIO. I
tillegg har andre vært involvert i diskusjons-/innspillsgrupper for HMS-opplæring, kjemikalier,
avfallshåndtering mv.
HMS-prosjektgruppen BIO/IMBV:
Fra BIO: Stein Fredriksen (Marin), Monica Hongrø Solbakken (CEES), Agnete B. Salvesen (LVO,
admin), Kathrine Schou (MERG).
Fra IMBV: Kristian Prydz (Cellebiologi-pr), Paul Grini (Gen-pr), Marit Ledsaak (LVO, Gen-pr).
(Studentrepresentanten fra BFU og FuIMBV har ikke deltatt i oppdraget).
Leder for HMS-prosjektet: Bodil K. Pedersen (HMS-k BIO/IMBV).
Arbeidsmetode
HMS-prosjektgruppen har hatt seks møter. Deler av arbeidet har vært delegert til undergrupper
som også har involvert andre ansatte. Det har vært møte med kjemikalieansvarlig i HMS-stab ved
UiO for informasjon om ECOonline.
Forøvrig har HMS-prosjektgruppens tidligere arbeid ligget til grunn for våre vurderinger i
arbeidsperioden.
Avgrensinger
I oppdraget fra IL/Overgangsgruppa er det ikke gitt økonomiske rammer for HMS - arbeidet. Vi
har dermed forholdt oss ganske fritt til å komme med forslag. HMS-gruppen er ikke kjent med ny
110
6
organisasjonsmodell for IBV. Organisering, struktur og ledelse kan ha stor betydning for
arbeidsmiljø og HMS.
HMS-området favner vidt. Ut over det konkrete oppdraget fra Overgangsgruppa kommenterer vi
andre forhold innen oppsatte HMS-mål og -strategier som vi mener det er viktig å jobbe videre
med ved IBV.
Forslag fra HMS-prosjektgruppen BIO og IMBV til Overgangsgruppa
Som en innledning til våre forslag til HMS-tiltak for IBV, vil vi se på hvilke rammer og
målsetninger en har å forholde seg til. Likeledes gis en kort status i forhold til HMS-prosjektets mål
og strategier oppsatt H-2010 og våre handlingsplaner.
Alle UiOs aktiviteter skal foregå innenfor rammen av norsk lovverk. For HMS-området er det
utarbeidet flere nye HMS-retningslinjer/policier og overordnede prosedyrer som er styrende for
alle underenheter i organisasjonen. MN-fakultetet har utarbeidet en HMS-strategi for perioden
2010-2015. Mål angitt i figuren nedenfor og legger føringer for IBVs HMS-arbeid.
Mål for MN-fakultetets HMS-strategi 2010-2015:
1.
2.
3.
4.
HMS-arbeidet på fakultets- og instituttnivå er samordnet og i tråd med UiOs overordnede mål for HMS.
Studenter og ansatte har et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø, med fokus på forebygging av uønskede
hendelser.
Etablert HMS-system oppfyller lovgivers og overordnet myndighets krav til Helse, miljø og sikkerhet.
Det bygges en felles HMS-kultur som bidrar til at den enkelte ansatte opplever arbeidsplassen som
helsefremmende.
Ved opprettelsen av HMS-prosjektet høsten 2010 ble det utarbeidet mål og strategier for HMSarbeidet ved BIO og IMBV. Det ble også utformet en visjon for arbeidet. Det er utarbeidet
handlingsplan for hvert år, sist for perioden 2012-2014. (For visjon og mål se figuren under, samt
vedlegg 1).
Visjon for HMS – arbeidet ved BIO og IMBV
”Både ansatte og studenter skal glede seg hver dag til å komme til BIO/IMBV fordi de har et trygt og sikkert
arbeidsmiljø som inspirerer til forsknings- og studieinnsats.
- Gjennom felles ansvar, involvering og medvirkning skapes det trivsel ved instituttet/ene.”
Mål for HMS-prosjektet 2010 – 2012 - 2013
1) Sørge for at norske lover, og forskrifter innen HMS-området blir fulgt, også UiOs egne bestemmelser på
området.
2) Instituttenes HMS-regler, rutiner og prosedyrer skal være kjent og følges opp av ansatte og studenter. (90%
av alle laboratorier skal gjennomgå vernerunder våren 2012 uten anmerkning.)
3) Et velfungerende system for risikovurdering (m/tilpasset beredskap) er etablert og innarbeidet som naturlig
111
7
del av all forsknings- og undervisningsaktivitet.
4) Det er oppnådd aksept for, og en observerer en holdningsendring hos ansatte og studenter til at et
velfungerende HMS-arbeid er avgjørende for den samlede virksomheten ved BIO/IMBV.
5) Fysisk infrastruktur er løftet og legger til rette for økt sikkerhet i laboratoriene, blant annet gjennom
forsvarlig lagring, håndtering og avfallsbehandling av kjemikalier, gasser, isotoper og biologisk aktivt
materiale.
6) Det er oppnådd en klargjøring av ansvarsforhold ved instituttene, og samhandling og involvering bidrar til
økt trivsel og glede i hverdagen for ansatte og studenter.
7) I alt virke ved BIO/IMBV skal en ha en bevisst, etisk holdning i forhold til ytre miljø.
En del av de oppsatte målene er kommet på plass, men det er noen områder som det bør jobbes
mer aktivt med ved det nye instituttet. Det gjelder særlig implementering av risikovurdering i
virksomheten, bedre og fleksibel HMS-opplæring for nyansatte, oppfølging av vernerunder med
blant annet bedre kjemikaliesikkerhet, klargjøring av lederfunksjoner og ansvar og ikke minst
bedre intern kommunikasjon og HMS-informasjon.
1) Forslag til felles system for HMS-opplæring, dokumentasjon av dette og
HMS-informasjon
a. HMS-opplæring og dokumentasjon
Formål
At alle ansatte og studenter ved IBV har fått opplæring i HMS og følger instituttets,
MN-fakultetets og UiOs rutiner på området, slik at skader og uønskede hendelser
unngås og at alle bidrar til å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø.
Virkeområde og for hvem
For alle ansatte og studenter ved Kristine Bonnevies hus.
Ansvar
Instituttleder, enhetsledere og alle med opplæringsansvar (veiledere, romansvarlige)
ved instituttet. Ansvarlige på ulike nivå skal sørge for dokumentasjon av at
opplæringen er gitt og kunne fremvise dette på forespørsel.
Rutinen
HMS-opplæringen ved IBV skal sikre alle grupper ansatte og studenter
tilfredsstillende opplæring og til riktig tid, fortrinnsvis før de går i gang med studier,
feltarbeid og forskningsarbeid. Opplæringen skal være i samsvar med UiOs
prosedyre for HMS-opplæring.
•
HMS-opplæring for studenter
o
Bachelor-studenter: Nyinnført MNLAB 0010 A,B,C (Krav til
oppmøte, men ikke eksamen, kommer på vitnemålet) gir god
112
8
basisopplæring i HMS på dette nivået. Studentene får vite hva UiO
ønsker på området. I tillegg er det behov for informasjon om spesielle
HMS-forhold og risikovurderinger på det enkelte bachelor-kurs.
•
o
Master-studenter: MNLAB 0020 (krav til oppmøte, men ikke
eksamen, kommer på vitnemålet.) vil bli utviklet til å være en
påbygning av MNLAB 0010. Samlet vil dette være en god HMS-basis
for masterstudenter. I tillegg skal det ved start av alle masterkurs gis
nødvendig HMS-informasjon og risikovurdering spesifikt for kurset
før det starter. Likeledes skal veileder og teknisk ansatte sørge for og
kontrollere tilfredsstillende lokal opplæring før masterstudentene får
tilgang til laboratoriet. Det skal signeres på at opplæring er gitt i
henhold til instituttets HMS-håndbok.
o
Studenter med bakgrunn fra andre læresteder: Studenter
med bakgrunn fra andre læresteder kan fritas fra vår generelle HMSopplæring, dersom de kan dokumentere at dette er gjennomgått ved
annet lærested. Dersom dette ikke kan dokumenteres, må studentene
gjennomgå full HMS-opplæring ved UiO. Disse studentene vil ha
behov for tettere oppfølging i laboratoriet og før feltarbeid, for å
trygge at HMS-forståelsen er integrert i arbeidet.
HMS-opplæring for ansatte
o
Fast ansatte: Gis tilbud om HMS-opplæring og informasjon jevnlig.
Se UiOs prosedyre for HMS-opplæring med tilbud om modulbaserte
kurs. Registrering av ansattes HMS-kompetanse bør vurderes.
o
Midlertidig ansatte: Se under fast ansatte, og for nyansatte.
o
Nyansatte:
•
Med bakgrunn fra UiO: Som for ansatte over, men må
selvsagt bli gitt nødvendig opplæring dersom arbeid ved ny
lab/ny enhet. Signering av opplæringsskjema før tilgang til lab
ifølge HMS-håndboken, alternativt nettskjemaløsning som
skissert i vedlegg 2.
•
Bakgrunn fra andre læresteder:
o
Dokumentert og godkjent HMS-opplæring: Som for en
med utdanning fra UiO. Bør ha mentor/veileder til
stede i starten for å trygge sikkert arbeid på lab.
113
9
o
•
•
•
Gjestestudenter/gjesteforskere på korte opphold
o
Ansvarlig veileder/vert må sikre at gjesten har nødvendig HMSopplæring og informasjon: HMS-håndbok, sikkerhetsbrosjyre,
nettinfo mv.
o
Gjesten skal signere på at HMS-håndbok og sikkerhetsbrosjyre er lest.
HMS-opplæring for ledere
o
Alle med lederfunksjon bør ha gjennomgått HMS-grunnkurs ved UiO
før de starter i sin lederfunksjon, alternativt i løpet av første halvår,
dersom tilsvarende opplæring fra et tidligere arbeidssted ikke kan
dokumenteres.
o
Ansatte med lederfunksjon må oppdatere sine HMS-kunnskaper
jevnlig ved å delta på HMS-seminarer og kurs i regi av fakultetet og
UiO.
HMS-opplæring for verneombud og HMS-koordinator
o
•
Mangler dokumentasjon på HMS-opplæring: Må
gjennomgå UiOs basisopplæring i HMS, samt
opplæring for den enkelte lab. Signerer på
opplæringsskjema før tilgang til laboratoriet.
Nøkkelpersonell skal gis mulighet til å delta på HMS-grunnopplæring,
og jevnlig videreutvikle sin kompetanse ved UiO-kurs og seminarer,
samt om nødvendig også delta på eksterne kurs.
HMS-opplæring for spesielle forhold
o
Feltarbeid/feltkort/risikovurdering: Rutiner for feltkort bør
oppgraderes. Det bør testes om studenten har lest det aktuelle
kapittelet i HMS håndboken, og det må kontrolleres at feltkortet er
levert. Vi har i dag ingen rutiner for dette. Feltkortet bør også
inneholde spørsmål om man lider av spesielle sykdommer som kan ha
betydning for deltakelsen ved feltkurset, og gjøre det klart at
studenten er ansvarlig for å ta med seg nødvendige medikamenter.
Feltkursansvarlig må informeres om disse studentene før avreise.
o
Isotoplaboratorier: Har egne opplæringsrutiner.
114
10
•
Test av HMS-kunnskaper?
o
•
IBV bør utrede om det kan være nødvendig å utarbeide tester for å
undersøke HMS-kunnskaper for feltarbeid, for nyansatte og for arbeid
på spesiallaboratorier.
Sertifisering og kompetansebevis?
o IBV bør utrede om det kan vøre hensiktsmessig med intern
sertifisering for tilgang til spesiallaboratorier, og om det som en
service ved avsluttet studieløp skal utskrives kompetansebevis som
dokumenterer laboratorie- og andre ferdigheter oppnådd ved
instituttet.
Rapportering - dokumentasjon
Enhetene sørger for oversikt over alle som har fått opplæring og tilgang til det
enkelte laboratorium. Det sendes rapport om dette årlig, i januar, til instituttleder
(IL).
Konsekvens
Ved manglende opplæring fra enhetsledere/andre ansvarlige, kan dette påtales fra
IL.
Likeledes kan ansatte som ikke bidrar at rutinen for HMS-opplæring følges slik det
er forventet etter Arbeidsmiljøloven få fra IL.
b. HMS-informasjon
Formål
•
At alle ansatte og studenter ved IBV får HMS-informasjon for å gjennomføre
sitt arbeid/studium på en sikker måte og i tråd med gjeldende regelverk.
•
Å sikre at ansatte og studenter får relevant HMS-infromasjon jevnlig, slik at
en føler seg inkludert i et godt arbeidsmiljø ved IBV.
Virkeområde og for hvem
For alle ansatte og studenter ved Kristine Bonnevie hus.
Ansvar
Instituttleder, enhetsledere og HMS-koordinator. Ansvarlige skal sikre oppdatert
jevnlig oppdatert informasjon i trå med besluttet rutine og ved behov.
115
11
Rutinen
Rutinen skal sikre at alle grupper ansatte og studenter får tilfredsstillende HMSinformasjon og til hensiktsmessig tid i forhold til studier, feltarbeid og
forskningsarbeid. Likeledes skal det finnes rutiner for generell informasjon til alle
ansatte og studenter, slik at en sikrer felleskap, integrering et godt arbeidsmiljø ved
IBV.
HMS-informasjon
God informasjon om instituttets HMS-system er særlig viktig for nyansatte og
studenter, men det er også nødvendig å sørge for kontinuerlig HMS-informasjon til
ansatte og studenter for å sikre at HMS-området følges opp som forventet.
•
•
HMS-håndbok ved IBV:
o
En felles HMS-håndbok ferdigstilles 1. kv 2013: Innenfor rammene av
nye UiO-policier/prosedyrer, revidert HMS-håndbok ved MNfakultetet og BIOs HMS-håndbok (no/eng) samt ”sikkerhet og
rutiner” ved IMBV.
o
Arbeidsgruppe settes ned like over nyttår.
o
Boka kan med fordel lages mer oversiktelig enn i dag – det bør
vurderes om en skal utarbeide en for ledernivå og en for ulike
brukergrupper (for eksempel lab/felt).
o
Det vurderes om en skal lage en komprimert utgave som er mer
hendig i det daglige arbeid enn dagens utgave. Ved bl.a. å utelate
skjema-delen der man kan vise til nettet. Dagens utgave v/BIO og MN
har mye lederfokus som er lite relevant for daglig bruk i laboratoriet.
o
HMS-flyer/folder med hovedinfo: Kan være nyttig, men mulig risiko
for at HMS-håndboka da ikke blir lest?
o
Nettbasert skjema for utkryssing av lest/forstått aktuell HMS-info for
den enkelte ansatte/student. (Felt, felt/lab, lab, kontor-del – dvs lest
og forstått de kapitler i HMS-håndboka som er mest relevant for det
arbeidet som skal utføres.)
o
Papirutgave må trykkes opp av komprimert håndbok - viser
viktighet/tydelighet!
Velkomst e-post fra kontorsjef og instituttleder til nyansatte
(no/eng): Det ønskes velkommen, poengteres viktigheten av å lese HMShåndboken, og å sette seg inn i instrukser og SOP-er, samt ta med bekreftelse
116
12
på lest håndbok til laboratorieansvarlig før tilgang til laboratoriet .
Tilsvarende sendes masterstudentene fra studiekonsulentene.
•
Laboratorieinstruks og evt. lokale laboratorierutiner:
o
•
SOP og prosedyrer med risikovurdering:
o
•
Utarbeides for alle viktige prosedyrer ved IBV. Er viktig både for
opplæring, informasjon og kvalitetssikring av aktiviteten ved
instituttet.
HMS-nettsider:
o
•
Utarbeides for alle laboratorier: Er viktig informasjon i
opplæringsøyemed for nye ansatte og studenter.
Videreutvikles og det må foreligge plan for gjennomgang og
opdatering hvert halvår i tillegg til ved behov.
HMS-informasjon fra MN-fakultetet og UiO:
o
Nettbaserte kurs for lab-sikkerhet, feltsikkerhet, arbeidsmiljø etc. – vil
trolig blir utviklet fra 2013.
o
HMS-video for sikkerhet på lab – kommer trolig i 2013.
Informasjonsrutiner for opplysninger av betydning for fellesskapet og et
godt arbeidsmiljø ved IBV
Rutinene skal sikre at alle ansatte er bedre informert og oppdatert enn hva som er
situasjonen per i dag. Skal bidra til inkludering og felleskap på arbeidsplassen. Ikke
minst er dette viktig ved oppstart av nytt institutt med ca 300 ansatte. Ledelsen har
ansvar for at alle ansatte blir sett.
Vår anbefaling:
•
Nyhetsbrev til ansatte og stud: For eksempel 1 x per mnd, der en lenker opp
nyhetsside med enkel og tydelig visuell utforming.
Aktuelle tema kan være: Prosjektpresentasjon, månedens publikasjon –
publikasjonsliste, Nye ansatte – presentasjon – lenke opp deres nettside,
Undervisning-saker, minne om møter – ledermøter, styremøter etc, Lab/felt
– informasjon – aktualiteter, faglige og sosiale arrangementer, HMS, andre
aktuelle saker.
•
Nyhetsside på hjemmesidene: Vurdere direkte lenke til dette når en slår på
pc?
117
13
•
Felles informasjonsarena for planlagte allmøter og personalsamlinger ved
instituttet. Noe av informasjonen ovenfor kan evt. legges til dette forum.
Rapportering
Årsrapporten ved IBV oppsummerer HMS-informasjon og informasjon med
betydning for godt arbeidsmiljø og et godt felleskap.
2) Forslag til felles prinsipper for risikovurdering
a. Risikovurdering – generelt: risiko - tiltak – dokumentasjon
Iht AML og Internkontrollforskriften skal alt arbeid ved IBV være risikovurdert og en
skal ha vurdert beredskapstiltak for mulige hendelser. Det er krav til skriftlig
dokumentasjon av dette.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
IBV følger UiOs prosedyre for risikovurdering, samt lokal rutine for dette.
Gjennomføring - når:
IBV sørger for jevnlig informasjon og intern kontroll for å sikre at risikovurderinger
kommer på plass.
b. Risikovurdering – laboratorieprosedyrer/SOP
BIO: Utarbeidelsen av SOPer med risikovurdering og sikker jobb analyse er et viktig
verktøy i opplæring av nye ansatte og studenter, sikrer kvalitet og kontinuitet i
informasjonen. Det er en god del jobb med å få dette på plass, men BIO SOPprosjektet bidrar til å fordele oppgaver og dermed arbeidsbelastning.
IMBV: Har utarbeidet overordnet risikovurdering av dyrestallen, proteinarbeid,
arbeid med DNA og RNA. I tillegg er det utarbeidet noen SOPer for
isotoplaboratorier.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Risikovurdering av prosedyrer må gjøres iht UiOs prosedyre for dette. Det vil være
hensiktsmessig å benytte SOP-systemet som alt er i gang på BIO. Arbeidet som er
utført på IMBV mhp overordnet risikovurdering kan fint utvides/videreføres til SOPformatet.
Risikovurderingene bør være tilgjengelig på nett, på en hensiktsmessig måte slik man
enkelt kan se om det finnes en risikovurdering av de arbeidsoppgaver man ønsker å
utføre på laboratoriet. Det opprettes egne SOP-nettsider. Disse restruktureres for å
enklere søke og finne aktuelle risikovurderinger.
Gjennomføring - når:
BIO SOP-prosjektet 2012-2013 er godt i gang. Ansatte på IMBV bør involveres i
prosjektet fra V-2013.
118
14
Det må settes delmål for felles SOP-prosjekt som vil ta tid å få på plass så fremt det
ikke tilføres ekstra menneskelig assistanse. Estimert tidsperspektiv for å få det meste
på plass er minst et årsverk.
Nye SOP nettsider kommer på plass på IBV i løpet av 1. kvartal 2013. Arbeidsgruppe
ved BIO er nedsatt.
c. Risikovurdering av kjemikalier
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Skal gjøres i følge UiOs rutiner ved bruk av ECOonline.
Det vises til avsnitt 4 som omhandler kjemikaliehåndtering, gass og stoffkartotek ved
KB-hus.
d. Risikovurdering av feltarbeid
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
At dagens innførte praksis videreføres.
Ordningen evalueres ved utgangen av 2013 med tanke funksjonalitet.
Det arbeides videre med mulig nettskjema-løsning V-2013.
e. Risikovurdering av masterprosjekt
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
At dagens innførte praksis videreføres.
Formål med risikovurderingen og tydeliggjøring av hva som skal risikovurderes må
klargjøres for ansatte og studenter.
Ordningen evalueres ved utgangen av 2013 særlig med tanke på hvordan veileder
involverer og informerer masterstudenten om risikovurderingen og beredskapstiltak.
f. Oppfølging etter ROS-analysen-2012
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
- Tett dialog ved TA-østre for å sikre at påpekte tiltak kommer på plass i løpet av V2013.
- I følge ROS rapporten bør det strammes inn på bruk av briller og laboratoriefrakk.
Ledelsen må gå foran med godt eksempel og tydeliggjøre for alle ansatte at det SKAL
brukes laboratoriefrakk og annet personlig verneutstyr på alle laboratorier der det
brukes kjemikalier. Dette er også i tråd med HMS-undervisningen fra MN-fakultetet
som både bachelor- og masterstudenter gjennomgår. For å sikre rask endring av
praksis bør det kanskje uanmeldte inspeksjoner vurderes. Verneombud har meldt
om behov for fornying av laboratoriefrakker ved IMBV.
119
15
3) Forslag til felles rutiner på laboratorier ved IBV
a. Romansvar
Ved BIO er romansvarlig en fast ansatt som er faglig kompetent og som skjønner sitt
ansvar og kan påse at det som skal gjøres blir gjort innen eget laboratorieareal. Dette
er iflg MN-fakultetes HMS håndbok.
Ved IMBV er bestemmelsen at romansvarlig skal være en fast vitenskapelig ansatt, i
praksis gruppeleder. Romansvarlig kan være en teknisk ansatt, men da for et mindre
laboratorium. IMBV mener at gruppelederne sitter med totalbildet av forskningen
som skjer på deres laboratorier og det derfor er naturlig at de også har romansvaret.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Definisjonen av romansvarlig skal være den samme for hele IBV, og sammenfallende
med det som er angitt i MN-fakultetets HMS-håndbok.
Romansvarlig skal være en fast ansatt.
Mao enten vitenskapelig ansatt eller teknisk ansatt. Uansett vil det påhvile
enhetsleder (program/seksjon/gruppe) et overordnet ansvar for det arealet som
disponeres. Avgjørende er at romansvarlige er fast ansatt og kompetent for
oppgaven.
Romansvar og oppgaver (HMS-nettsider BIO/IMBV):
”Dette innebærer at en skal påse forsvarlig drift innen gjeldende lover og forskrifter. Sørge
for nødvendig opplæring for de som skal arbeide i lokalene. At kjemikalier lagres og
håndteres riktig. Alle kjemikalier i bruk skal være lagt inn og risikovurdert i ECOonline. At
romoppslag og rominstruks er oppdatert. Førstehjelpsoppslag og -utstyr skal være på
plass.”
Gjennomføring - når:
Ledelsen ved IBV klargjør definisjon av romansvarlig og oppgaver for alle ansatte og
dette tas inn i revidert HMS-håndbok 2013.
b. Merking av laboratorier
BIO: Alle laboratorier er merket iht. ECOonline. Rutine for dette er ikke med i HMShåndboken.
IMBV: Har eget skjema for merking av laboratorier. Faremomenter er tatt med
(ja/nei.) Risiko-/faremerking ikke angitt på oppslagene.
Hvorfor og hvem merker vi for: Viktigst for personer som skal inn på laboratoriet
men som ikke kjenner til virksomheten eller er bruker, som for eksempel Teknisk
avdeling, Brann- og redningsetaten eller renholdsmedarbeidere. Ansatte og
studenter har vanligvis andre kanaler for å gjøre seg kjent med virksomheten i
laboratoriet. Derfor er merking på norsk tilstrekkelig.
120
16
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Bruk av ECOonline malen er foretrukket. Den har vist seg å fungere bra og kan enkelt
kobles sammen annet ECOonline-arbeid. Muligens vil det være noe behov for å
justere/endre noen setninger i malen.
Innhold i merking/oppslag for laboratorier:
- Romansvarlig
- Vernombud (ved å inkludere verneombud kan oppslagene måtte oppdateres hvert 2 år)
- Ansvarlig enhet (evt. grupper leder da programmene er ikke samlokalisert eller fungere
som på BIO).
- Noe er felles for alle laboratorier: e.g. IBV HMS reglement skal følges, brudd kan føre til
utestengelse mv.
- Noe er spesifikt for enkelte laboratorier: e.g. bytt av fottøy, bytt av mopp, mikroskop med
laser befinner seg på laboratoriet, isotop arbeid …. etc.
- Bruk av varseltrekanter bør brukes fremfor tekst. Varseltrekanter bør også inkludere
GMO, biologisk faktorer, briller, støvler, hørselvern etc….
- Bruk ”andre tiltak” for beskrivelse av viktige og kritiske aspekter ved laboratoriet.
Gjennomføring - når:
Dette er stort sett på plass på BIO. På laboratoriene på IMBV bør dette gjøres ifm
oppdateringer i ECOonline. Gjennomgås ved neste vernerunde 2013. Slik at dette
må være på plass på IBV i løpet av Q2 2013. Dette inkluderes i ny HMS håndboka for
IBV 2013.
c. Laboratorieinstruks og reglement for spesifikke laboratorier
BIO: Mener utarbeidede laboratorieinstrukser, iht mal 8.1 i HMS-håndboken, gir
god oversikt over virksomheten, og angir tydelige regler for det spesifikke
laboratorium. Instruksen gir også en grei oversikt over tilgjengelige instrumenter og
brukere. Utarbeidede instrukser kan bidra til å kvalitetssikre informasjon og
opplæring på laboratoriet. En ulempe kan være at det krever en viss innsats for å få
det på plass, men etterpå er den enkel å oppdatere.
IMBV: Bare utarbeidet for et fåtall laboratorier, og blir ikke gjort rutinemessig.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Det bør utarbeides laboratorieinstruks for alle laboratorier ved IBV iht mal for dette.
For å rasjonalisere arbeidet anbefales at det utarbeides ”fellesinstrukser” der det lar
seg gjøre, for eksempel for Celledyrkingslaboratorier.
Når alle laboratorier har samme informasjon tilgjengelig og på samme format, blir
det enklere for nye ansatte og studenter å orientere seg i nye arealer.
Mal for laboratorieinstruks (Mal 8.1 i HMS-håndboka ved BIO) justeres slik at 1)
Kontaktdetaljer tas ut (finnes på døren til laboratoriet), 2) Generelle regler defineres
121
17
av HMS håndbok og bør derfor ikke gjentas og 3) Prosedyre for skade og uhell er
oppslått på laboratoriet og trenger ikke være med i instruksen.
Gjennomføring - når:
Dette er stort sett på plass på BIO. På laboratoriene ved IMBV bør det gjøres i
forbindelse med oppdateringer i ECOonline. Gjennomgås ved neste vernerunde i
2013. Slik at dette må være på plass på IBV i løpet av Q2 2013. Det inkluderes i den
nye HMS håndboka for IBV.
d. Rutiner og prosedyrer
Rutiner og overordnede prosedyrer for spesiallaboratorier evalueres i forhold til
dagens lovverk, og krav til dokumentasjon. Justeringer utføres og implementeres.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
GMO-laboratorier:
BIO: Ny rutine for GMO/GMM laboratorier implementeres f.o.m H-2012.
IMBV: Gjennomgang av godkjenninger/søknader og rutine. Rutinen samstemmes
med ny rutine ved BIO.
Isotoplaboratorier - IMBV: Etter avvikssaken med isotopavfall i 2011, er det
utarbeidet nye rutiner for bedre kontroll med isotoplaboratorier. Rutinene
implementeres f.o.m nov/des 2012.
Dyre-laboratorier - IMBV: Gjennomgang av godkjenninger/søknader og rutiner.
Behov for justeringer gjennomføres og implementeres V-2013.
Biologiske faktorer: Behov ny rutine vurderes.
Gjennomføring - når:
- Rapport for implementering av nye rutiner for GMO/GMM-laboratorier ved BIO –
frist 31. august 2013
- Gjennomgang av GMO-laboratorier ved IMBV nov/des 2012. Implementering av
felles rutiner V-2013.
- Oppfølging og evaluering av nye rutiner for isotoplaboratorier gjøres ved
vernerundene V-2013.
- Evt. ny rutine for biologiske faktorer implementeres V-2013.
e. Sikkerhetsinformasjon på laboratoriet
BIO: All nødvendig informasjon er tilgjengelig.
IMBV: Nødvendig informasjon er tilgjengelig. Kjemikaliene er registrert på
forskningsgruppe og for mange grupper vil det dermed bety et enkelt laboratorium,
mens for andre vil det være 2-3 mulige rom. Datablader skal finnes for alle
kjemikalier, men noe uklart om rutinene følges opp for alle grupper når det gjelder
papirversjon.
122
18
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Informasjon skal være tilgjengelig på alle laboratorier og oppdateres jevnlig, minst
en gang årlig.
Alle datablad skal finnes på norsk (evt. også engelsk) og i papirversjon. Det er
nødvendig at disse finnes på alle større enheter og på kjemikalierom.
Gjennomføring - når:
Er stort sett på plass på BIO og delvis på IMBV. Begge institutt bør ha en
gjennomgang 1. kvartal 2013 for å sikre at dette er på plass.
Gjennomgås ved neste vernerunde i 2013. Rutine inkluderes i ny HMS håndboka for
IBV.
f. Avfallshåndtering
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
IBV følger UiOs retningslinjer på området og forholder seg til gjeldende
rammeavtaler.
IBV klargjør rutine for behandling av biologisk avfall: Autoklavering og/eller til
riskavfall.
IBV ferdigstiller ny rutine for avhending av kjemikalier i følge ny rammeavtale ved
UiO.
Gjennomføring - når:
F.o.m. januar 2013.
Følger opp implementeringen av ny rutine for isotopavfall og evaluerer denne medio
2013.
4) Forslag til kjemikaliehåndtering, gass og stoffkartotek
Formål
Sørge for at bruk, lagring, transport og avfallshåndtering av kjemikalier og gass utføres i
henhold til UiOs prosedyrer og norske lover og forskrifter, slik at en hindrer skade på
mennesker og miljø.
Sikre at stoffkartoteket ved instituttet er rutinemessig oppdatert, og at alle kjemikalier i bruk
er registrert på riktig lokasjon, med riktig mengde og er risikovurdert. Dermed har man til
enhver tid en samlet oversikt over alle kjemikalier og ”kjemisk risikobilde” for hele
instituttet.
Virkeområde
Kristine Bonnevies hus, samt eksterne lokaler som Biologisk stasjon i Drøbak, Finse alpine
123
19
forskningssenter og forskningsfartøy Trygve Braarud.
Ansvar
Instituttleder har øverste HMS-ansvar ved instituttet.
Ledere av underenheter har ansvar for forsvarlig kjemikaliehåndtering. Romansvarlig for
den enkelte lab og for årlig gjennomgang av laboratoriets kjemikalielager. Alle brukere har
ansvar for å følge lokale prosedyrer.
ECOonline-ansvarlige har ansvar for rutinemessig oppdatering av det elektroniske
stoffkartoteket. Innkjøpskontoret og brukere skal informere om nye behov for
oppdateringer.
Gassansvarlig har ansvar for tilsyn med samlet gassmengde ved instituttet, samt for
opplæring av brukere.
Rutine/Fremgangsmåte
Avgrensing: Bruk av radioaktive isotoper er ikke tatt med her. For slik bruk er det
utarbeidet egne rutiner og prosedyrer ved instituttet og ved UiO.
Kjemikalier
Kjemikaliebruk skal skje i henhold til UiOs prosedyrer og lokal HMS-håndbok, samt iflg
risikoopplysninger i datablad for det enkelte kjemikalium.
•
Innkjøp
o
Alt innkjøp av kjemikalier skal så langt som mulig gå via Innkjøpskontoret.
(Rammeavtale er under utarbeidelse.)
Innkjøpskontoret ekspederer ca 6000 ordrer per år, om lag 2000 av disse er
kjemikalierelatert. Dvs. ca åtte kjemikalier per arbeidsdag.
o
Det foreslås 2 alternative modeller for å sikre riktig innlegging av nye
datablad i ECOonline:
1. Innkjøpskontoret sørger for at kjøpsanmodningen sendes den rette
ECO-ansvarlig når datablad ankommer KB-hus. (ECO-ansvarlig må
da være oppført på kjøpsanmodningen.)
2. Innkjøpskontoret sørger for innlegging av nye datablad så snart
kjemikaliene ankommer KB-hus, og fører kjemikaliet på lokasjon.
(Risikovurdering må alltid gjøres lokalt, derfor må ECOonlineansvarlig også her være ført opp på kjøpsanmodningen.) NB! Dette
124
20
betinger økt bemanning med kjennskap til ECOonline ved
Innkjøpskontoret.
•
•
•
•
Lagring
o
Kjemikalier ved IBV skal lagres i godkjente kjemikalieskap, eller i
kjemikalierom, i henhold til risikonivå.
o
Giftige kjemikalier lagres i godkjente giftskap.
o
Kjøleskap og frysere med lagring av giftige kjemikalier skal være låst.
Bruk
o
Bare den mengde kjemikalie som skal i daglig bruk tas ut fra
kjemikalierom/kjemikalieskap.
o
Jobb i fungerende avtrekk.
o
Substitusjon til mindre toksisk stoff om mulig.
Transport
o
Transport innen KB-hus skal skje på forsvarlig vis i henhold til
risikovurdering av kjemikaliet. Bruk dobbel sikring med bøtte/bakke rundt
kjemikaliebeholder ved behov.
o
Ved transport av kjemikalier til eksterne lokaliteter skal disse sikres på
forsvarlig vis.
Merking
o
•
Alle kjemikalier skal være tydelig merket, dette gjelder særlig utblandede
løsninger i laboratoriet som ikke har merking fra produsent.
Avfall/avhending
o
Avfallshåndtering skal skje i henhold til rutine i HMS-håndbok ved IBV.
o
Alle kjemikalier som ikke vil komme i bruk skal avhendes.
o
Ny rutine for innlevering til avhending – en gang hvert kvartal. Avhending vil
skje to ganger per år i henhold til UiOs rammeavtale.
Gass
Per i dag står Sissel Brubak og Steinar Mortensen oppført som gassansvarlige ved
henholdsvis BIO og IMBV. De ønsker ikke å fortsette med denne oppgaven. Ledelsen ved
125
21
IBV må derfor peke ut en ”gassansvarlig” ved instituttet. Vedkommende skal ha samlet
oversikt over all gass, bistå ved risikovurdering og opplæring i bruk av gass ved IBV. I tillegg
vil Innkjøpskontoret være kontaktpunkt for bestillinger og leveranser.
•
•
Innkjøp
o
Som for kjemikalier, se over. Romansvarlig eller annen kontaktperson for
bestillingssted må angis.
o
IBV bør gå for en samlet retningslinje for leie eller eie/brukerrett av
gassflasker. Brukerrett/eie er forhåndsbetalt per år, mens leie koster kr 2,07
per dag for gassflasker. Det anbefales en gjennomgang av den totale
gassbeholdningen for om mulig å redusere antall gassflasker og dermed
eie/leie-kostnader.
o
NB! Transport innad i KB-hus blir nå fakturert av AGA.
Lagring/sikring
o
•
Bruk
o
•
For å sikre forsvarlig transport i KB-hus, blant annet i heisene, skal transport
besørges av AGA så langt det er praktisk mulig.
Merking
o
•
I henhold til prosedyrer for den enkelte gasstype.
Transport
o
•
Alle gassflasker skal være forsvarlig sikret med fortøyning til vegg som er
tilpasset flaskestørrelsen.
Gassflasker skal være tydelig merket fra leverandør: type gass, mengde etc.
Avhending/tomme flasker
o
Alle gassflasker som ikke er i bruk skal avhendes. Dette bestilles via
Innkjøpskontoret.
o
Henting av tomme flasker bestilles via Innkjøpskontoret og bør fortrinnsvis
gjøres samtidig med bestilling av gass for å minske transportkostnader.
Stoffkartotek/ECOonline
Det er krav (lovverk og UiO sentralt) til at det finnes tilgjengelig datablad for alle kjemikalier
126
22
oppbevart ved instituttet. Databladene skal finnes på norsk og evt. engelsk dersom dette
anses nødvendig. Det er fortsatt krav om at databladene skal finnes i papirutgave på
laboratoriene.
For elektronisk stoffkartotek har UiO per i dag samme avtale som Helse- Sørøst med
ECOonline, dvs. bruk av systemet ECO Archive. Dette systemet betinger at alle datablad må
legges inn ved IBV, og må oppdateres av ansatte ved IBV.
Det bør prioriteres å kjøpe inn ECO PLUS, som sikrer kontinuerlig oppdatering av alle
datablad i systemet. Databladene må i midler tid også her legges inn lokalt først, men
deretter er en sikret oppdaterte datablad til enhver tid. Samlet sett vil det innebære betydelig
lettelse i arbeidet med stoffkartotek ved IBV og det vil bidra til kontinuerlig kvalitetssikring
av informasjon. Stadig flere datablad kommer innen ECO PLUS-løsningen, og disse kan ikke
overføres direkte til ECO Archive. Dette skaper merarbeid ved innlegging av datablad med
dagens ordning.
ECOonline formidler at ECO PLUS benyttes av Helse Vest, Helse Midt-Norge og delvis i
Helse Nord og Helse Sørøst.
ECOonline har gitt følgende pris for ECO PLUS: kr 24.000,- per år for fritt antall
kjemikalier ved instituttet. Dette er en rimelig investering for å redusere arbeidsbyrden hos
ansatte og sikre oppdaterte datablad til enhver tid.
Stoffkartotek – dagens situasjon
•
BIO: Har ca 1754 kjemikalier registrert i ECOonline.
o
Administratorer: Har to administratorer, Sissel Brubakk og Cecilie
Mathiesen.
o
Skriverettighter/leserettigheter: Mange av teknisk personale. Alle med
behov for tilgang til stoffkartotek har leserettigheter. Administratoren styrer
hvor (areal/lab) for eksempel master-/Ph.d.-studenter har lesetilgang.
o
Rutine for innlegging av datablad og oppdateringer: Det er utarbeidet SOP
for innlegging av datablad i ECOonline. Oppdateringer skjer jevnlig og minst
en gang per år innen hvert program. Dette er stort sett på plass, men det er
noe etterslep på mindre underenheter.
o
Status oppdatering kjemikalier: Mye er på plass, men det er nok fortsatt rom
for forbedringer i enkelte enheter, blant annet når det gjelder overføring av
kjemikalier som er avhendet til ”utgåtte kjemikalier” i ECOonline.
Kjemikaliene er allokert til rom/kjemikalieskap og er stort sett risikovurdert i
systemet.
127
23
•
o
Sikkerhetsdatablad for biologiske risikofaktorer: Lite finnes per i dag ved
hele UiO annet enn beskrivelser fra leverandører og i litteraturen. Her er det
behov for utviklingsarbeid.
o
Opplæringsbehov: Ønske om internt ”kurs” for de litt mer erfarne – ønsker
mer kunnskap om å utforme datablad.
IMBV: Har ca 4500 kjemikalier registrert i ECOonline.
(9500 kjemikalier ligger på lokasjoner der databladene må byttes ut, og
risikovurderes på nytt i følge Tove Bakar.)
o
Administratorer: En administrator, Steinar Mortensen. Tove Bakar har hatt
oppgave med å legge inn alle nye datablad for hele IMBV. Kjemikaliene er
lagt til gruppe/lokasjon.
o
Skriverettigheter: Etter opplæring i desember 2011 og juni 2012, har fem seks av teknisk personale fått skrivetilgang.
o
Leserettigheter: Alle med behov får dette. Ukjent antall.
o
Rutine for innlegging av datablad og oppdateringer: Har hatt svært variable
rutiner. Ved Program for fysiologi og nevrovitenskap og EM-lab er det på
plass, mens det har vært - og til dels er - store etterslep ved de andre
programmene/gruppene, der lite har vært lagt inn. Kjemikaliene er i liten
grad risikovurdert.
o
Status oppdatering kjemikalier: Uklare og ulike rutiner. Må forbedres for
hele IMBV.
o
Sikkerhetsdatablad for biologiske risikofaktorer: Lite finnes per i dag ved
hele UiO annet enn beskrivelser fra leverandører og i litteraturen. Her er det
behov for utviklingarbeid.
o
Opplæringsbehov: For litt viderekomne, som ved BIO. I tillegg er det behov
for grunnopplæring ved ECOonline-kurs.
Stoffkartotek/ECOonline – hva må til ved nytt institutt?
•
IBV må velge en modell for å knytte innlegging av datablad til innkjøp. (NB!
Innlegging av et nytt datablad tar ca en halv time.)
•
IBV må peke ut ca. fire fast ansatte ECOonline-administratorer, som har ansvar for å
påse at datablad for alle nye kjemikalier og endringer i datablad blir lagt inn i
ECOonline og oppdatert rutinemessig. Disse ansatte må ha god opplæring og ha
128
24
mulighet for kontinuerlig oppdatering. Likeledes skal behovet ved alle enheter ved
IBV være dekket av disse.
•
Alle enheter ved IBV skal ha samme rutiner for innlegging og oppdatering av
datablad. Rutinen implementeres f.o.m. januar 2013.
•
Alle nye kjemikalier legges inn i følge ny rutine. Det må legges en plan for hvordan
etterslepet ved IMBV skal komme i orden. Kanskje kan noe plikttid for stipendiater
benyttes?
•
Det anbefales at IBV kjøper ECO PLUS-løsningen fra ECOonline fom januar 2013.
Det kan for eksempel benyttes HMS-midler til dette. Kr 24.000,- er en billig
investering for å sikre at alle datablad er oppdatert, og ansatte kan benytte
arbeidstiden til andre gjøremål.
Sammenfatning - kjemikalier
Det er avgjørende at ansatte ved instituttet følger UiOs og lokale prosedyrer for å sikre trygg
håndtering av kjemikalier på arbeidsplassen.
Dette kan gjøres ved å sørge for flyt i prosessen med innkjøp, lagring, bruk og avhending av
kjemikalier ved instituttet. Ved tydeliggjøring av roller og oppgaver for romansvarlige,
ECOonline-ansvarlige og brukere. Alle kjemikalier skal være lagt inn i elektronisk
stoffkartotek, med mengde, på lokasjon og skal være risikovurdert. Dermed har instituttet til
enhver tid oversikt over hvor alle kjemikalier er å finne, mengder og et samlet risikobilde for
kjemikaliene.
Rapportering/dokumentasjon - kjemikalier
- Romansvarlige skal ha en årlig gjennomgang (januar) av alle kjemikalier. Rapport fra
gjennomgangen lagres ved enhetens leder/admin.
- ECOonline-ansvarlige skal i januar hvert år sende kort rapport til romansvarlige ved sin
enhet vedrørende status for oppdateringer.
5) Forslag til tiltak for andre viktige HMS-/arbeidsmiljøforhold ved IBV
a. Systematisk HMS-arbeid
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
HMS-mål og handlingsplaner: Det vurderes om HMS-mål, visjon og strategi fra
2010 trenger oppdatering. Likeledes om HMS-handlingsplan 2012-2014 bør
endres.
129
25
LAMU: Praksis siste to år, i henhold til UiOs prosedyrer, videreføres med minimum
to møter per semester. Sammensetningen av LAMU beholdes tilnærmet som i 2012,
med lik fordeling av tidligere BIO og IMBV-ansatte: Tre representanter fra
arbeidsgiver, tre fra arbeidstakersiden, 1-2 studentrepresentanter (observatører med
stemmerett i læringsmiljøsaker), driftsleder TA (observatør), og HMS-k som
sekretær.
HMS-dialogmøte – ledelse/LVO/HMS-k: Videreføres med to møter per semester.
Statistikk for uønskede hendelser og sykefravær: For uønskede hendelser på hvert
LAMU-møte, og for sykefravær på ”Ledelsens gjennomgang.”
Verneombud/-valg: Verneombud velges i henhold til UiOs prosedyre.
Vernerunder og oppfølging: Vernerunder gjennomføres årlig. Det skrives rapport
med anbefalte tiltak, ansvarlige for gjennomføring og tidsramme.
Etter mye og nødvendig fokus på laboratoriene, bør en i tillegg i 2013 sette fokus på
psykososialt arbeidsmiljø i forbindelse med sammenslåingsprosessen og endringene
det medfører.
Bedriftshelsetjenesten (BHT)/ BHT-tjenester:
I følge ny prosedyre ved UiO skal bestilling av BHT-tjenester blant annet med
målrettede helseundersøkelser, komme i orden fra 2013. Dette må formidles til
ansatte, og BHT bør bli mer synlige for dem spesielt nå i sammenslåingsprosessen.
Gjennomføring - når:
- For å sikre fokus på HMS og arbeidsmiljø ved IBV bør HMS-koordinator og/eller
ledende verneombud inviteres med på alle styremøter og ledermøter fra V-2013.
- BHT blir bedt om å orientere om sine tjenester, AKAN, mv for LAMU eller på
allmøter i 2013.
b. Sikkerhet og beredskap
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
Lokal bredskapsplan/beredskapsgruppe: Beredskapsplan oppdateres i januar hvert
år, eller ved behov. Det utarbeides plan for beredskapsgruppen med
opplæring/trening i håndtering av beredskapssituasjoner hvert halvår.
Etasjeansvarlige brann: Det anbefales åtte etasjeansvarlige per etasje (to per
”branncelle”) for å sikre evakuering i 2-4 etasje og U/K, to i første etasje. Årlig
brannøvelser gjennomføres i regi av TA. Øvelsen evalueres og nødvendige
korrigeringer gjøres av beredskapsplan for brann.
130
26
Kortlesere for laboratorier/spesialrom: For økt sikkerhet ved laboratorier, dyrt
utstyr og kjemikalier bør det monteres kortlesere.
Gjennomføring - når:
Etasjeansvarlige brann: Pekes ut av ledelsen slik at en sikrer dekning av alle arealer.
Området en etasjeansvarlig har ansvar for bør være i nær etasjeansvarliges egen
arbeidsplass. Dette må være på plass før 1. januar 2013.
Kortlesere for isotoplaboratorier/-lager monteres 1. kvartal 2013.
c. Fysisk arbeidsmiljø og ytre miljø
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
- Tett dialog med TA-østre for utbedring av fysiske forhold i bygget vil være viktig.
IBV bør ha en hovedkontakt i forhold til TA. HMS-koordinator er en mulighet.
- Det vil også være nødvendig å utarbeide gode søknader til MN-fakultetet for større
utbedringsarbeider.
Avtrekkskap og punktavsug: Ledelsen må spille inn sentralt ved UiO for å få på
plass årlig ekstern kontroll med alle avtrekk og punktavsug ved IBV. Sikre og
oppdaterte avtrekk er en forutsetning for at arbeid som involverer dette skal kunne
utføres.
Avtrekkskap som ikke er i bruk bør fjernes, og nye punktavsug må komme på plass
for å sikre arbeidsmiljø ved noen laboratorier.
Kontorarbeidsplasser/andre arealer: IBV bør ha en samlet gjennomgang av alle
arealer for bedre fordeling av disse. Dermed kan en blant annet sikre bedre
kontorarbeidsplasser for ansatte, at ansatte ikke sitter for tett, og gode
lesesalsplasser for masterstudentene.
Ryddighet og orden: Gjennomføring av årlig ryddedag i følge rutine for dette.
Det ytre miljø (utenfor KB-hus/IBV): IBVs virksomhet er forskning, undervisning og
formidling innen biologi, biologisk mangfold og økologi mv. Dette legger føringer for
at instituttet bør være et foregangsinstitutt når det gjelder holdninger og opptreden i
forhold til det ytre miljø. HMS-prosjektets mål 7 bør etterleves: ”I alt virke ved
BIO/IMBV skal en ha en bevisst, etisk holdning i forhold til ytre miljø”. Samarbeid
med TA vil være viktig blant annet i forhold til avfallshåndtering og energibruk.
Gjennomføring - når:
-Punktavsug for arbeid i laboratorier med dyreforsøk (dyreavdelingen og M. Fyhnlab.) monteres før 1. jan 2013.
131
27
- Oppfølging - kartleggingen av kontorarbeidsplasser, avsluttes 1. kvartal 2013
- Ryddedag gjennomføres i slutten av september hvert år.
- Renovering av kjøle-/fryserom: Arbeidet videreføres. Nye rutiner for lagring
implementeres fra 2013.
d. Psykososialt arbeidsmiljø
Fusjonen mellom BIO og IMBV kan innebære omfattende endringer for ansatte. Det
er derfor viktig at ledelsen bidrar med god informasjon til enhver tid, sørger for å
involvere ansatte og at det så langt som mulig er forutsigbarhet i den endringstiden
IBV er inne i.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
- At ledelsen innhenter støttekompetanse på endringsledelse og konflikthåndtering,
slik at en kan håndtere utfordringer i endringsprosessen på en god måte.
- At ledelsen sørger for og sikrer god informasjonsflyt til alle grupper ansatte.
- At utviklings-/medarbeidersamtaler innarbeides som vanlig praksis og skal
gjennomføres overfor alle ansatte minst en gang hvert år.
- Det utarbeides nye rutiner for mottak av nyansatte slik at disse raskt kommer inn i
arbeidsoppgavene, føler seg involvert og trives på arbeidsplassen. Det bør opprettes
en fadderordning slik at alle nytilsatte har en fadder ved sin enhet.
- At langtidssykemeldte følges opp i henhold til UiOs IA-avtale.
- Klargjøring av kontakter/kontaktpunkter når ansatte trenger bistand, for eksempel
fra BHT.
Gjennomføring - når:
- Utviklings-/medarbeidersamtaler skal fra 2013 være obligatorisk for alle ansatte,
det skal ikke bare være et ”tilbud.” Nærmeste leder inviterer til samtalen. Det
utarbeides kompetanseplan for alle ansatte.
- Workshop (utsatt fra v-2012) for utarbeidelse av nye rutiner for nyansatte
gjennomføres senest januar 2013.
- God informasjon til alle ansatte gjennom hele 2013, se forslag fra Samholdsgruppa
BIO og IMBV.
e. Organisasjon
For å sikre bedre oppfølging av ansatte bør det være større nærhet mellom ledere og
ansatte enn hva det er i dag. Enkelte ansatte er usikre på hvem nærmeste
overordnede er, og hvor en skal henvende seg i organisasjonen. Dermed føler en seg
ikke sett og verdsatt og det kan bidra til mistrivsel og usikkerhet.
Vår anbefaling – ”HMS-standard” for IBV:
- Ledelsen ved IBV må være synlig for sine ansatte, og gjøre seg godt kjent med hele
organisasjonen en skal lede.
- Det etableres nivå-fire-ledelse for bedre informasjonsflyt i organisasjonen, at
132
28
ansatte skal bli sett og fulgt opp slik at de trives og bidrar til gode resultater.
- Nytt organisasjonskart for IBV - tydeliggjøring av roller og oppgaver.
- Situasjonen for teknisk ansatte klargjøres. I prinsippet bør enheter ha faste teknisk
ansatte for å bidra til kontinuitet og god informasjon på alle laboratorier.
- Det bør ansettes en fast HMS-koordinator ved IBV for å bidra til kontinuerlig HMS
arbeid. IBV består av svært diverse HMS-utfordringer, og det er særs viktig at en
ansvarlig HMS koordinator kan bistå instituttet for å sikre så trygge arbeidsforhold
som mulig.
Gjennomføring - når:
- Organisasjonskart for IBV formidles ansatte senest 1. januar 2013.
- Det etableres nivå-fire-ledelse fra 2013.
Beskrivelse av nå – situasjon HMS ved BIO og IMBV
BIO og IMBV er resultat av en omorganisering av Biokjemisk institutt og Biologisk institutt i 2004.
Begge har hatt tilhold i Kristine Bonnevies hus. Instituttene har siden den tid utviklet seg noe ulikt
med hensyn til intern organisering. Dette avspeiles også i noen grad når det gjelder HMS.
Sommeren 2010 ble det ansatt prosjektleder HMS/HMS-koordinator i delt stilling mellom BIO og
IMBV for å utvikle mer systematikk i HMS-arbeid ved instituttene. Bakgrunnen for dette var delvis
påpekte mangler innen kjemikaliesikkerhet ved Biologisk institutt (Safetec’s rapport, oktober
2009), samt økende fokus på HMS fra MN-fakultetet ved instituttene. Det ble opprettet et to-årig
prosjekt (2010-2012), med en HMS-prosjektgruppe med lik deltakelse fra begge institutt.
Prosjektet ble våren 2012 besluttet videreført til 31.12.2013.
Status HMS i forhold til oppdrag/mandat og andre viktige HMS-områder:
BIO:
IMBV:
HMS-opplæring, -håndbøker, -informasjon mv.
HMS-opplæring ved MN-fak og UiO:
Bachelor-studenter: Grunnleggende HMS-opplæring gis første semester. Første gang H-2012.
Masterstudenter: Grunnleggende – videregående HMS-opplæring blir gitt ved start av første
semester i masterstudiet. Første gjennomføring H-2011.
Ansatte (også Ph.d./forskere): Modulbasert HMS-opplæring er innført fra høsten 2012, med
oppgitt tidsfrist for gjennomføring av enkelte moduler i forhold til risiko-arbeidet.
133
29
HMS-opplæring ved BIO:
I tillegg til det nevnt ovenfor blir det gitt
spesifikk HMS-informasjon ved både bachelor(BIO 2140)og masterkurs (BIO 5000).
HMS-opplæring ved IMBV:
I tillegg til det nevnt ovenfor blir det gitt
spesifikk HMS-informasjon ved både bachelorog masterkurs (MBV4010).
Veileder, romansvarlig og teknisk personale
sørger for HMS- og annen opplæring før tilgang
til laboratorium for masterstudenter, Ph.d.studenter og andre ansatte.
Veileder, romansvarlig og teknisk personale
sørger for HMS- og annen opplæring før tilgang
til laboratorium for masterstudenter, Ph.d.studenter og andre ansatte.
Dokumentasjon av opplæring:
Dokumentasjon av opplæring:
- For studentene vil deltakelse på kurs ved MNfakultetet bli dokumentert og angitt på
vitnemål.
- For studentene vil deltakelse på kurs ved MNfakultetet bli dokumentert og angitt på
vitnemål.
- Ansatte vil få kursbevis fra UiO.
- Ansatte vil få kursbevis fra UiO.
- CEES og MERG har gode rutiner for
opplæring på laboratorier og signering av
opplæringsskjema 7.9 i HMS-håndboka før
tilgang til laboratoriene. Skjema lagres ved
enheten. Ved øvrige enheter er rutinene mindre
klare og uklart system for dokumentasjon.
- Noen enheter ved IMBV har krav til signering
av opplæringsskjema før tilgang til laboratoriet.
Samling av dokumentasjon av opplæring er ikke
systematisert ved instituttet. Verken oversikt
over hvem som har gjennomgått opplæring,
inneståelseserklæring for gjennomført
opplæring, samt prøving av kunnskap.
HMS-håndbok BIO, (no/eng), revidert 15. april
2012.
HMS-håndbok: Sikkerhet og rutiner, 24.
november 2009.
BIO utarbeidet i løpet av 2010-2011 ny HMShåndbok både på norsk og engelsk. Dette med
bakgrunn i ønske om å forholde seg til en HMShåndbok ved instituttet.
Omhandler alle relevante aspekter av
laboratoriearbeid; sikkerhet, førstehjelp og
legehjelp, brann, håndtering av søl og uhell,
samt rutiner ved alvorlige ulykker og skader.
Dokumentet inneholder også administrativ
informasjon og informasjon til studenter og
ansatte, samt om arbeidsmiljøutvalg, bygninger
og inventar og fellesavdelinger. Dokumentet
omhandler også tjenestereiser og feltarbeid. Det
er omtale av viktige lover og forskrifter med
lenker til disse.
BIOs HMS-håndbok er utarbeidet med
bakgrunn i HMS-håndbøker ved MN-fakultetet
og Farmasøytisk institutt, samt UiOs
overordnede prosedyrer.
HMS-nettsider: Stort sett like HMS-nettsider ble utarbeidet våren 2011 for begge institutt, etter
mal utarbeidet ved MN-fakultetet. De er oppdatert jevnlig, men har behov for mer oppgradering.
134
30
Risikovurdering og SOP:
Generelt:
I følge Internkontrollforskriften skal alt arbeid ved BIO og IMBV være risikovurdert.
Felles LAMU for instituttene vedtok våren 2011 å innføre foreslått system for risikovurdering fra 1.
september 2011.
Dette ble gjort ved BIO, mens IMBV ville avvente og utvikle eget system med ”overordnede”
risikovurderinger.
Laboratorier og kjemikalier:
Laboratorier og kjemikalier:
BIO SOP – prosjektet: Ble startet som en pilot
H-2011, og videreført som prosjekt 2012-2013.
Målet er at alle viktige prosedyrer ved BIO skal
være på SOP (scientific/standard operation
procedures) – format innen 31. desember 2013.
I SOP-ene er det innarbeidet en risikovurdering
og sikker jobb analyse. Det er nedsatt en
styringsgruppe som skal lede arbeidet og
fordele oppgaver.
Det kreves i dag risikovurdering både av
enkeltkjemikalier og prosedyrer. Det er også
slik at enkeltkjemikalier må risikovurderes ulikt
i ulike prosedyrer. IMBV har igangsatt arbeidet
med risikovurdering av kjemikalier og i enkelte
tilfelle av prosedyrer, men dette området er et
hovedfelt for HMS-arbeidet i fremtiden.
Det er utarbeidet fire ”overordnede”
risikovurderinger for spesiallaboratorier.
Kjemikalier: Det meste av kjemikalier ved BIO
er lagt på lokasjon i ECOonline og
risikovurdert i det elektroniske stoffkartoteket.
Felt:
Skjema for risikovurdering av feltarbeid ble
innført 2011, se HMS-håndboken 7.15. Det har
så langt ikke vært mulig å får dette på
nettskjema-format.
Felt:
Fysiologene ved IMBV driver feltarbeid. Noe
uklart hvordan risikovurdering for arbeidet blir
gjennomført.
Master-prosjekt:
Alle masteroppgaver blir fra og med V-2012
risikovurdert ved utfylling av opptaksskjema.
Master-prosjekt:
Alle masteroppgaver skal fra og med høsten
2012 risikovurderes ved utfylling av
opptaksskjema.
Rapport – Risikovurdering av BIO og IMBV (01.06.2012):
Konsulentfirmaet Rambøll gjennomførte våren 2012 en risikovurdering av BIO og IMBV på
oppdrag fra Teknisk avdeling ved UiO. Hensikten var å kartlegge et ”overordnet risikobilde, for å
oppdatere beredskapsplanene, samt dokumentere og forbedre det forbyggende og
risikoreduserende arbeid ved instituttene.”
Dokumentet har hovedfokus på bygningen Kristine Bonnevies hus og tilhørende infrastruktur og
135
31
rutiner som inngår i grensesnittet mellom instituttene og TA.
Akvariedelen av dyreavdelingen: Forprosjekt utført av TA medio 2012 pga manglende
vedlikehold gjennom mange år, og derav økende risiko for bygningsmessige mangler, med
konsekvens for forskningsaktiviteter og for ansatte/brukere av arealene. Det er forslag til
omfattende utbedringsarbeider for å redusere risiko. – Høye kostnader er angitt.
Laboratorier/laboratorierutiner:
Romansvar:
Romansvarlig = Fast ansatt
Romansvar:
Romansvarlig = for hovedlaboratorier en fast
vitenskapelig ansatt. For spesialrom også annen
fast ansatt.
Merking av laboratoriene:
Merking av laboratoriene:
Informasjonsoppslag: Som BIO
Informasjonsoppslag: Beskrives i HMS
håndbok avsnitt 5.1.3.7. Brannvern ved UiO og
oppslag om legehjelp og nødnummer er
tilgjenglig på norsk og engelsk.
Dør: ECOonline beredskapsplan:
(Eksempel dette mangler i håndboka)
Romansvarlig = fast ansatt
Ansvarlig enhet
Verneombud
Laboratorieinstruks:
Dør: Romregistrering - eget skjema som
inneholder informasjon om:
Romansvarlig = vit. fast ansatt (se over)
Brukere
Aktiviteter i rommet
Spesielle faremomenter
Instrumenter
HMS installasjoner
Laboratorieinstruks:
Rutine/mal: 5.1.3.1/8.1
Angir:
- Bruker liste
- Regler
- Instrumentasjon
- Opplæring/sertifisering
Rutiner og prosedyrer/SOP:
Finnes ved et fåtall laboratorier (noen
isotoplab.), ingen klare rutiner per i dag.
Rutiner: Se HMS håndbok: 5.1.3.6/8.2 og 5.3
Rutiner: Generelle lab-rutiner er angitt i
”Sikkerhet og rutiner” (HMS-håndboken).
Prosedyrer med risikovurdering/SOP: Ja, se
under risikovurdering.
Isotoplaboratorier: Finnes ikke ved BIO.
GMO laboratorier:
- Fytotronen: Klare rutiner med
Rutiner og prosedyrer/SOP:
Prosedyrer med risikovurdering (SOP): I
meget liten grad, men noe gjort på isotoplab.
Isotoplaboratorier: Nye rutiner for alt
isotoparbeid er utarbeidet. Blir implementert
f.o.m nov/des.-2012.
136
32
beredskapsplan. Er godkjent av
Helsedirektoratet.
- GMM-laboratorier: Er søkt og godkjent av
Helsedirektoratet. Nye rutiner er utarbeidet og
godtatt av Helsedirektoratet. Skal gi rapport om
implementering aug-2013.
GMO-laboratorier: Uklare rutiner, og
manglende godkjenning for en del arealer, samt
mulig manglende melding til Helsedirektoratet.
Vil bli avklart innen november 2012.
Dyre-lab: Noe uklare rutiner og bredskapsplan.
Trenger oppdatering
Informasjon på lab:
Datablader
Laboratorieinstruks
HMS håndbok
Informasjon på lab:
Datablader: registrert på forskningsgruppe og
dermed oftets på konkret rom. (ikke
lokasjonspesifikke)
”Sikkerhet og rutiner” – HMS-håndbok
Prosedyreperm på isotoplaboratoriene.
Kjemikalier:
Kjemikalier:
IMBV hadde en gjennomgang av
kjemikalieregistrering i hver enkelt
forskningsgruppe i 2009. Det var krav om at
datablad i papirutgave var tilgjengelig i hver
gruppe i tillegg til registrering i ECOonline
(nettbasert/innkjøpt
kjemikalieoversiktsprogram). Dette ble
gjennomført, men har ikke siden vært
kontrollert. Retningslinjer for vedlikehold av
papirarkivet ble imidlertid gitt. Nye kjemikalier
vil etter hvert komme i ECOonline, men
registreres kun på gruppe og ikke med
romplassering, som nå er påkrevet. Det er
derfor en betydelig utfordring å bringe dette i
orden, der forskningsgrupper har kjemikalier
plassert i flere rom. IMBV har også en betydelig
mengde kjemikalier som var anskaffet av
tidligere ansatte, til og med ansatte som sluttet
før omorganiseringen i 2003/2004. Disse er i
en del tilfelle ikke registrert.
- Alle kjemikalier er ordnet etter romplassering.
- Kjemikalier er lagret i kjemikalieskap, og stort
sett på kjemikalierom (5stk).
- Årlig gjennomgang av kjemikalieskap. Mange
gamle kjemikalier er avhendet de siste årene.
Gass: Oversikt all gass – kartlagt 2011.
Gammelt lager med gass-flasker i Fytotronen er
avhendet/flyttet H-2012.
Det har vært anskaffet et betydelig antall
kjemikalieskap, men det er fortsatt behov for
flere. Disse må kobles til avtrekk og til tider er
en egnet plassering vanskelig å finne. Det er
derfor viktig at dette tas med i planleggingen
137
33
ved ombygning eller tilpasning av laboratorier.
Gass: Oversikt all gass – kartlagt 2011.
ECOonline – stoffkartotek:
- Papirformat: Ja, tilgjengelig på alle
laboratorier/kjemikalierom.
ECOonline – stoffkartotek:
- Papirformat: Ja, tilgjengelig på alle
laboratorier og stort sett oppdatert.
- ECOonline: Er stort sett oppdatert.
Det er utarbeidet SOP for innlegging av
datablad, og HMS-håndboken angir rutine for
gjevlig oppdatering av kartoteket.
- ECOonline: Oppdatert i varierende grad.
Meget bra ved EM-lab og Fysiologi, men for
øvrig en del etterslep.
NB! IMBV har langt flere kjemikalier enn BIO.
Avfallshåndtering:
UiOs rutiner for avfallshåndtering følges. Noen uklarheter mhp behandling av
risikoavfall/biologisk avfall vedrørende behov for autoklavering eller ikke. Her trenges klargjøring
ved IBV, likeledes klare rutiner for hvem som er ansvarlig for å bringe avfallet til riskavfallsburet.
Farlig avfall/kjemikalier: Ny rammeavtale ved UiO er i ferd med å bli implementert ved
BIO/IMBV. Nye rutiner for innlevering av kjemikalier til avhendingslager kommer på plass fra
januar 2013.
Isotopavfall: Ny rutine ved IMBV fra nov/des 2012.
Andre viktige HMS-områder:
Systematisk HMS-arbeid:
HMS-mål og handlingsplaner: Ved start av HMS-prosjektet høsten 2010 ble det utarbeidet mål
og strategi for prosjektet, samt en handlingsplan. I tillegg ble det spesifisert HMS-handlingsplan
for 2011, og det er utarbeidet en HMS-handlingsplan for 2012-2014 som gjelder for begge
instituttene.
LAMU: BIO og IMBV opprettet felles LAMU fra H-2010. Det er gjennomført to møter per
semester.
HMS-dialogmøte – ledelse/LVO/HMS-k: Ble innført medio 2011, med to møter per semester.
Vernerunder og oppfølging:
Det har vært gjennomført omfattende vernerunder med hovedvekt på laboratoriearealer både V2011 og V-2012. Det er utarbeidet rapport fra alle vernerunder med anbefalte tiltak, ansvarlig for
gjennomføring av dette og tidsramme.
Oppfølgingen av påpekte forhold kunne vært bedre både i 2011 og 2012. Særlig gjelder det for en
138
34
del romansvarlige når det gjelder kjemikalielagring mv. og i noen grad også fra TA-østre.
Lokal beredskap og sikkerhet:
Det er utarbeidet felles lokal beredskapsplan for BIO og IMBV, med lokale tiltakskort. Planen er
underordnet sentral beredskapsplan ved UiO, og MN-fakultetets plan.
Lokal beredskapsgruppe – opplæring:
Lokal beredskapsgruppe er opprettet. Gruppen hadde opplæring i beredskapshåndtering januar
2012 v/ Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap.
Fysisk arbeidsmiljø:
KB-hus sto ferdig i 1972. Siden er det bare gjort punktvis og mindre utbedringsarbeider. Systemer
for oppvarming og ventilasjon er utdatert, men er likevel noe en må leve med til det blir vedtatt en
mer omfattende renovering. Tett samarbeid med TA-østre er viktig for å få løst små og større
oppgaver og da er utfordringen prioriteringer og økonomi.
Avtrekkskap og punktavsug:
Velfungerende avtrekkskap/punktavsug er viktige sikkerhetsinstallasjoner for ansatte som har
laboratorievirksomhet i KB-hus. Vi har lenge etterlyst en planmessig, ekstern kvalitetskontroll av
alle avtrekkskap fra TAs side, men dette er ennå ikke kommet på plass slik det er ved IBM
(Institutt for basalmedisin). I desember 2011 fikk vi tre vingehjulsanemometre til måling av
luftstrøm i avtrekk, og teknisk ansatte gjorde en kartlegging av mange av avtrekkskapene. Feil ble
utbedret av TA i etterkant.
Kontorarbeidsplasser:
Det ble gjennomført en nettbasert kartlegging av fysisk arbeidsmiljø for kontorarbeidsplasser
våren 2012. Mange var godt fornøyd/fornøyd (godt fornøyd 56%, fornøyd: 39%), men det kom en
del kommentarer på inneklima/oppvarming, trangboddhet (mange på samme kontor) ,og på
orden og renhold. Det er behov for oppfølging av kartleggingen.
Ryddighet og orden:
Bevissthet i forhold til orden er hevet etter gjennomføring av ryddedager i 2011 og 2012, samt
rydding/renovering av noen kjøle/fryseareal mv. Det mangler en del på forståelse og ansvar hos
enkelte ansatte i forhold til arbeidsplassen de disponerer ved UiO.
Psykososialt arbeidsmiljø:
Det er et betydelig fokus på sikkerhet i studier og arbeid for studenter og ansatte, men et mindre
fokus på psykososiale aspekter ved organisasjon og arbeid. Det psykososiale aspektet har liten
plass i fakultetets HMS-håndbok, noe som reflekteres i instituttenes dokumenter. En forståelig
begrunnelse er at det fortsatt er utviklingspunkter innen laboratorierelatert HMS og at dette gis
prioritet.
Dette fratar imidlertid ikke instituttene ansvar for å sikre ansatte og studenter et godt psykososialt
arbeidsmiljø. Klare ansvarsforhold, god informasjonsflyt og involvering, tydelige rammer, trygghet
139
35
på arbeidsplassen, samt ”å være sett” og verdsatt er avgjørende.
Utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler har en viktig funksjon i dette. Dessverre er det i dag ikke
klare nok rutiner for dette verken ved BIO eller IMBV, og oppfølgingen av ansatte er for tilfeldig.
Organisasjon:
Instituttene har ulik organisasjonsstruktur i forhold til grupper og programmer. Biologisk institutt
er i stor grad organisert i programmer og sentre med en fastere struktur enn tilsvarende nivå ved
IMBV. IMBV har omtrent 19 forskningsgrupper med i hovedsak separate laboratorier. Gruppene
er løselig organisert i programmer.
Teknisk personale:
BIO: Teknisk ansatte har klar tilhørighet til senter/program/andre underenheter som for
eksempel fellesavdelinger. Noen uklarheter når det gjelder nærmeste leder, og manglende
oppfølging med utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler. Kompetanseplaner finnes i liten grad.
IMBV: Teknisk personale er bare unntaksvis assosiert med forskningsgruppene og er i hovedsak
tilknyttet fellesfasiliteter. HMS-relatert arbeid må derfor i mange tilfelle fordeles på vitenskapelig
personale, dersom ikke instituttet utpeker teknisk ansatte til slikt arbeid. Noen uklarheter når det
gjelder nærmeste leder, og manglende oppfølging med utviklingssamtaler/ medarbeidersamtaler.
Kompetanseplaner finnes i liten grad.
Utfordringer
Det er to institutt som kjenner hverandre rimelig godt som samles fra nyttår 2013. BIO og IMBV
har hatt felles HMS-prosjekt siden høsten 2010, og det har vært klar fremgang i HMS-arbeidet, og
mange ansatte har bidratt til dette. Det er imidlertid fortsatt en del områder innen HMS og
arbeidsmiljø som har et forbedringspotensial, og der det også er ulikheter mellom instituttene.
Som vist ovenfor gjelder dette både i forhold til HMS-opplæring på laboratorier, for
risikovurderinger, rutiner på laboratorier og for en del andre viktige HMS-områder.
Konklusjon
BIO og IMBV har jobbet godt med å utvikle et mer systematiske HMS-arbeid de siste to-tre årene
og instituttene har gjort klare framskritt. Det er imidlertid fortsatt en del utfordringer som blir
videreført til det nye instituttet.
IBV har ambisjoner om å være et fremtidsrettet, profesjonelt og konkurransedyktig institutt som
skal produsere forskningsresultater og undervisning av høy kvalitet, samt være attraktivt som
arbeidsplass og studiested for dyktige ansatte og studenter. Dette innebærer at IBV må sette seg
høye mål for at all aktivitet ved instituttet skal skje innenfor en forskningsetisk standard, og
140
36
innenfor vedtatte rammer for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Trolig vil dette også kunne ha
betydning for støtte til framtidige forskningsprosjekter.
HMS-området er omfattende og har mange implikasjoner. HMS-prosjektgruppen viser til det
oppdrag/mandat som ble formulert av Overgangsgruppa. Vi har gitt anbefalinger om en ”HMSstandard” for IBV innen HMS-opplæring og informasjon, risikovurderinger og laboratorierutiner.
I tillegg har vi kommet med andre anbefalinger som har betydning for et systematisk HMS-arbeid
og et trygt og sikkert arbeidsmiljø. HMS-prosjektgruppen håper dette vil være til nytte i det videre
arbeidet for Overgangsgruppen og instituttledelsen.
Vi vil takke mange ansatte for nyttige innspill, og ønsker lykke til i det videre arbeidet.
Referanser
- Rapport - oktober 2009: Biologisk institutt - Kjemikaliesikkerhet ved UiO. Safetec (dok.nr ST02782-2)
- Rapport - 01.06.2012: Risikovurdering av Biologisk institutt og IMBV. Rambøll/Teknisk
avdeling
- Handlingsplan HMS – BIO og IMBV – 2012-2014:
http://www.mn.uio.no/bio/om/hms/hms-mal-og-handlingsplaner/hms-handlingsplaner/
- HMS-nettsider BIO, HMS-håndbok: http://www.mn.uio.no/bio/om/hms/
- HMS-nettsider IMBV, med Sikkerhet og rutiner: http://www.mn.uio.no/imbv/om/hms/
- MN-fakultetets HMS-sider med HMS-håndbok og HMS-startegi 2010-2015:
http://www.mn.uio.no/om/hms/index.html
UiO – HMS policy og prosedyrer:
-
Hovedside HMS UiO - Arbeidsmiljø: http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/index.html
-
Kjemikaliehåndtering – policy:
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/mal-policyer/kjemikaliehandtering/
-
Risikostyring på lab – policy:
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/mal-policyer/risikostyring-pa-lab/
-
HMS-opplæring – prosedyre: http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/hmsopplering/index.html
141
37
-
Stoffkartotek - prosedyre:
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/stoffkartotek/index.html
-
Risikovurdering - prosedyre:
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/risikovurdering/index.html
-
Vernerunde – prosedyre:
http://www.uio.no/om/hms/arbeidsmiljo/prosedyrer/vernerunde/index.html
HMS-lover og forskrifter:
- Arbeidsmiljøloven (AML): http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html
- Internkontroll forskriften:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19961206-1127.html
- Kjemikalieforskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010430-0443.html
- Stoffkartotekforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/ad/xd-20000414-0412.html
- Merkeforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20020716-1139.html
Andre nettsider:
Prosedyrer/SOP, nettsider på BIO: https://www.mn.uio.no/bio/om/hms/sop-2012/
SOP - Andre Universiteters nettsider:
- http://www.mcgill.ca/research/researchers/compliance/animal/sop
- http://www2.le.ac.uk/offices/estates/environment/wasteandrecycling/wasteguide/procedures
- http://www.uhhospitals.org/clinical-research/research-compliance-and-education/researchstandard-operating-procedures
Vedlegg
1) Visjon, mål og strategi for HMS-prosjektet 2010-2012-2013
2) Forslag – nettskjema – bekreftet opplæring
142
Biologisk institutt / Institutt for molekylær biovitenskap
Notat
Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet
Notat om strategi for kommunikasjon og formidling ved Institutt for
biovitenskap
Fra: Nedsatt arbeidsgruppe for kommunikasjon og formidling (heretter kalt "arbeidsgruppen")
Gruppens deltagere: Paul E. Grini, Dag O. Hessen, Pål Ø. Falnes, Maria Sviland, Helen Haugen, Tore
Wallem, Randi Misfjord
Til: Overgangsgruppen ved Institutt for biovitenskap (IBV) og Det matematisk-naturvitenskapelige Fakultet
(MN)
Dato: 20. november 2012
Innledning
Hvorfor IBV trenger å satse på formidling
Sammenslåingen av Biologisk Institutt og IMBV er en god anledning til – og viktig motivasjon for – å
synliggjøre det nye Institutt for biovitenskap både som attraktiv plass for studier, en attraktiv arbeidsplass, og
et institutt med stor samfunnsrelevans som dekker alt fra molekylære prosesser til klimaresponser på
økosystemnivå. Det bør utarbeides en kommunikasjonsstrategi som tar høyde for både det umiddelbare
behov for å markedsføre det nye instituttet for et bredt publikum, og for å meisle ut en mer langsiktig og
offensiv formidlingsstrategi. Konkurransen om studenter, ansatte og ressurser er hard både på nasjonalt og
internasjonalt nivå, og IBV kan bare bidra til å oppfylle UiOs ambisiøse, sentrale strategiplan ved å satse
seriøst og strategisk på dette. UiOs strategiplan 2020 fremholder at «Ambisjonen er å utvikle UiO til et
internasjonalt toppuniversitet – hvor forskning, utdanning, formidling og innovasjon skal virke sammen på
sitt beste.»
Viktige målsetninger for formidlingen ved IBV bør være å:
-­‐ formidle til potensielle studenter at IBV tilbyr studier av høy informere potensielle studenter om
hvilke karrieremuligheter et studium ved IBV gir
-­‐ formidle til søkere til vitenskapelige stillinger at IBV er en attraktiv arbeidsplass
-­‐ formidle til potensielle arbeidsgivere at de finner gode kandidater ved IBV
-­‐ informere et bredt publikum om vår egen forskning
-­‐ informere politisk ledelse og organer som finansierer vår forskning
God og aktiv formidling forventes å ha en positiv effekt på rekruttering av studenter og nyansatte, på tilslag
på søknader om forskningsmidler, og på etablering av samarbeid med nasjonale og internasjonale
forskningsinstitusjoner og industri. Ikke minst vil det være viktig for å fremheve fagets relevans for
samfunnet i bred forstand.
For å oppnå målsetningene må vi være bevisste på hvordan vi fremstiller oss overfor omverdenen, og her
spiller internett en helt sentral rolle. For mange, trolig de fleste, vil nettsiden være det første møte med IBV,
og dette førsteinntrykk av ”merkevaren” IBV vil langt på vei være avgjørende for måloppnåelse på
formidlingssiden.
Det er en målsetting at formidling skal verdsettes i større grad enn det gjør i dag, og at følgelig status og
annerkjennelse rundt dette arbeidet øker. MN Fakultetets utdanningsstrategi presiserer at Formidling og
utadrettet virksomhet skal ha en naturlig plass i utdanningen (mål 1). Videre vil god og fremtidsrettet
formidling vil også være viktig for å oppnå Bedre rekruttering til realfagene og gjennomføring av
studiene (mål 4) (http://www.mn.uio.no/om/strategi/utdanningsstrategi.html). God synlighet og bred
formidling har i tillegg stor betydning for instituttets omdømme.
Postadresse:
Pb. 1066 Blindern, 0316 Oslo
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus,
Blindernv. 31, 0371 Oslo
143
2
Arbeidsgruppen har valgt å trekke frem tre hovedpunkter som definerer konkrete og langsiktige mål
for kommunikasjon og formidling ved IBV. Disse er:
1. Kommunikasjonsstrategi for Institutt for biovitenskap.
2. Kommunikasjonskanaler for Institutt for biovitenskap.
3. Formidlingsstilling ved for Institutt for biovitenskap
1. Kommunikasjonsstrategi for Institutt for biovitenskap.
Hvorfor bør IBV ha en kommunikasjonsstrategi?
Samfunnet og de som styrer forskningen har forventninger til at aktiviteten ved Instituttet for biovitenskap
gir kunnskap som er samfunnsnyttig, kan bidra til å løse samfunnsmessige utfordringer, og kan bidra til
økonomisk vekst. Disse forventningene stiller krav til kommunikasjon, formidling av forskning og dialog
med ulike aktører i samfunnet. Det er derfor viktig for det nye instituttet å avklare mål, målgrupper og
kommunikasjonstiltak som sikrer Institutt for biovitenskap en maksimering av de muligheter og ressurser
som er tilgjengelig.
Arbeidsgruppen mener at en tydelig kommunikasjonsstrategi som gir mål, rammer og ambisjonsnivå for
formidlingen vil være med å sikre at alle jobber i samme retning. Som et ledd i en slik strategi bør det
utarbeides en tydelig profil som vi kan støtte oss på når vi skal formidle hvem IBV er, og hva IBV gjør.
Kommunikasjon bør således brukes som et virkemiddel for å nå instituttets visjon og overordnede mål. En
kommunikasjonsstrategi vil sikre at vi kommuniserer de riktige budskapene til de riktige målgruppene på en
mest mulig effektiv måte og at vi oppnår den posisjon vi ønsker ovenfor målgruppene.
Å utforme en kommunikasjonsstrategi handler om å definere hvor man står, hvor man vil gå og hva man skal
gjøre for å komme dit. En kommunikasjonsstrategi bør ta utgangspunkt i de grunnleggende verdiene i
virksomheten. Den endelige strategien må være akseptert og forstått på alle nivåer og godkjent av styret.
Kartlegging av ressurser internt er en forutsetning for å kunne utarbeide en god strategi. I tillegg kan det
vurderes å leie eksterne ressurser i utformingen av deler av kommunikasjonsstrategien og til opplæring.
Kommunikasjonsstrategien bør forankres i:
• UiO Strategi 2020
• Kommunikasjonsstrategi UiO
• Visjon 2020 – En strategi for Det matematisk – naturvitenskapelige fakultet
• Plan for utvikling av livsvitenskap ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Strategi for Institutt for biovitenskap (Når denne er utarbeidet.)
Kommunikasjonsstrategien kan forankres i:
• Forskningsrådets strategi 2009-2012: I front for forskningen
• Retningslinjer utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komitè for naturvitenskap og teknologi
Under følger noen flere eksempler:
Et samfunnsengasjert universitet (fra Visjon 2020):
• Mål 3: Universitetet i Oslo skal gjennom aktiv dialog og samarbeid bidra til at forskningsbasert
kunnskap kommer til anvendelse for å løse det 21. århundrets store samfunnsutfordringer.
UiOs Strategimål:
• UiO strategi 13. Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med
samfunnet. Forskningsbasert kunnskap skal komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med
institutter, offentlige og private virksomheter.
• UiO strategi 16. UiO skal styrke innsatsen for å bidra til innovasjon og kunnskapsoverføring
MNs Strategimål:
• MN strategi . Fakultetet skal yte betydelige bidrag til verdiskapning og kompetansehevning i
144
3
samfunnet gjennom forskningsbasert innovasjonsaktivitet.
• MN strategi . Fakultetet skal styrke forståelsen for realfagenes kulturelle og samfunnsmessige
betydning og profilere virksomheten ved fakultetet.
Operasjonalisert for SKF (Seksjon for kommunikasjon og formidling):
• SKF skal bidra til å synliggjøre innovasjonen som skjer ved MN.
• SKF skal legge til rette for at realfagenes samfunnsmessige betydning blir tydeliggjort.
• SKF skal bidra inn mot MNs planer for innovasjonsåret.
IBV bør utarbeide en kommunikasjonsstrategi som gir tilkjenne hva som er instituttets egen
prioriterte strategimål for hvert av målene som beskrives i de ovenfor nevnte strategier. Eksempelvis;
hva er IBV´s bidrag til ”Et samfunnsengasjert universitet”? Dette inkluderer også samhandling opp
mot SKF og setter premissene for kommunikasjonstiltak på instituttet.
Merkevaren IBV
Generelt kan det være nyttig for IBV å stille seg følgende spørsmål når arbeidet med strategi og visjon starter
for fullt:
• Hvilke store samfunnsspørsmål skal IBV svare på?
• Hva skal IBV bidra med til utviklingen av samfunnet? (Hvorfor er vi viktige).
• Hvem er det som står på utsiden og ser på IBV?
• Hva ser studenter når de ser på IBV og selve faget biovitenskap?
• Hva ser politikerne når de ser på IBV?
En grundig gjennomgang av disse spørsmålene og utarbeidelse av en strategi som søker disse målene vil
definere merkevaren IBV og gi et felles utgangspunkt for alle formidlingsaktører.
2. Kommunikasjonskanaler for Institutt for biovitenskap.
UiOs strategiplan 2020 fastslår at: «Internett skal være en foretrukken kommunikasjonskanal for
forskningssamarbeid og informasjonsutveksling med andre fagmiljøer, og som formidlingskanal til en
bredere allmennhet.» For at IBV skal kunne oppfylle sin rolle, er det avgjørende med en betydelig satsning
på instituttets egen nettside. Betydningen av dette understrekes av besøkstall for Mat.Nats institutter (se
tabell under). Selv om dette i noen grad kan sies å gjenspeile at spesifikke saker har fått spesielt stor
oppmerksomhet innenfor tidsrommet av undersøkelser, så illustrerer dette nettopp også det potensialet som
ligger i å få frem slike saker. Gruppen mener det til nå har vært vanskelig – for både andre fagmiljøer og
allmennheten – å få innblikk i IMBV og BIOs forskning og tilbud via instituttenes eksisterende nettsider. En
sammenslåing av innholdet på de eksisterende nettsidene, er ikke tilstrekkelig til å lage en god nettside for
det nye instituttet: eksempelvis er innholdet under fanen Forskning bygget opp forskjellig på de to
instituttnettsidene, og det er overlappende underkategorier.
IBV kan også med fordel ha en større aktivitet overfor profesjonelle, digitale formidlingskanaler som
forskning.no som er en sentral kilde til forskningsnytt for mange andre medier, og også ha en aktiv strategi i
forhold til UiOs egen formidlingsavdeling og egne formidlingskanaler som Apollon som igjen har et utstrakt
samarbeid med Aftenposten om forskningsoppslag. I tillegg er det utvilsomt relevant om instituttet kan ha en
side både på facebook og twitter da dette genererer mer aktivitet på nettsiden.
I tillegg til opplagte kanaler bør blogger av egne forskere og masterstudenter stimuleres. Disse kanalene
genererer kanskje flere lenker inn mot IBV sine internettsider enn noe annet medium.
Videre har vi et stort potensiale når det gjelder å bruke IBV-studentene, de er ekstremt viktige ambassadører,
og kan være vår forlengede stemme når det gjelder informere om studier, arrangementer, studentliv og
forskning ut i sosiale medier.
Vi har en stor utfordring i å motivere unge til å velge realfaglig fordyping i videregående opplæring.
145
4
Formidling til skoleverket bør derfor være en viktig kommunikasjonskanal for IBV. I tillegg har
Universitets- og høgskolesektoren forpliktet seg til å tilby grunnutdanning for lærere og etter- og
videreutdanning med høy kvalitet i realfagene (Realfag for framtida 2011-2014, Kunnskapsdepartementet).
Skolelaboratoriet har til nå utarbeidet en rekke etter- og videreutdanningskurs for lærere innen biovitenskap,
i tillegg til ordningen med skolebesøk for elever. Skolerelatert virksomhet som utvikles i samarbeid med
forskningsgrupper ved IBV, muliggjør rask overføring av ny kunnskap og innsikt i biovitenskap til skolen.
3. Formidlingsstilling ved Institutt for biovitenskap
Vi noterer oss at overgangsgruppen ser for seg en dynamisk nettside der det jevnlig blir oppdatert men
nyhetssaker relatert til instituttets forskning. Dette oppnås ikke ved å overlate ansvaret ad hoc til
vitenskapelig personale, eller til teknisk/-administrativt ansatte som ikke har dette som høyt prioritert
arbeidsoppgave.
Gruppen mener derfor instituttet bør opprette en egen formidlingsstilling som også har ansvar for innhold
på nettsidene. Noen av grunnene til dette er:
-­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Det kreves (formell) kompetanse innen både biovitenskap, journalistikk og nettpublisering (en
fagjournalist) for å skrive og presentere nyhetssaker om instituttets forskning på nettsiden.
Det krever innsats over tid å bygge opp og pleie et kontaktnettverk med andre formidlingskanaler.
Formidlingsdagene i regi av fakultetet og Universitetet sentralt (f.eks. Åpen dag, Forskningstorget,
Faglig-pedagogisk dag og Ungforsk) lider under at ingen har dette som en prioritert arbeidsoppgave,
og kan arbeide langsiktig for å utforme gode bidrag fra instituttet.
Det må være tydelig hvem man kan henvende seg til om man oppdager feil/utdatert innhold på nett
eller har nye ideer for formidling.
Det ovenstående kommer i tillegg til annet innhold på nett som må være på plass og oppdatert og som i stor
grad vil bruke opp tiden eksisterende ansatte har fått allokert til arbeid med nettsidene: studieweb, de ansattes
personsider, arrangementskalender og annet fast innhold.
Mer-effekt av en oppdatert nettside vil være:
-­‐ At en nettside som oppdateres jevnlig fra sentralt hold virker motiverende for forskere og studenter
til selv å holde personsider med mer oppdaterte
-­‐ Forskningsnyheter og annet stoff kan automatisert gjenbrukes på infoskjermer
Andre forslag som bør vurderes (og som vil dra nytte av en formidlingsstilling):
-­‐ Økt satsning på den allerede etablerte kunnskapsressursen «Botanisk- og plantefysiologisk leksikon»
-­‐ Flere tjenester tilsvarende kunnskapsressursen nevnt ovenfor, gjerne også i form av ‘App’-er for
smarttelefoner
-­‐ Tilrettelegge for at studentene engasjerer seg i fag/-formidlingsarbeid på sosiale media
-­‐ Et samarbeid med Norsk Biologforenings forum «Spør en biolog!».
En positiv effekt av dedikerte og profesjonelle formidlere ved instituttene på MN kan leses ut i fra
statistikk over besøkte nyhetssaker ved instituttene (Vedlegg 1).
Vi anbefaler at det ansettes en person som arbeider full tid med formidling/kommunikasjon av forskningen
ved IBV. Denne medarbeideren skal iverksette kommunikasjonsstrategien i samarbeid med forskerne på
IBV, samt med andre formidlingsmiljøer ved UiO, slik som kommunikasjonsavdelingen sentralt på UiO,
MN-fakultetets kommunikasjonsavdeling, APOLLON etc.
Gode oppdaterte nettsider med en tydelig profil om hvem vi er og hva vi gjør, er meget viktig for å oppnå
den posisjon vi ønsker ovenfor målgruppene. Andre institutter slik som Fysisk institutt har fått en meget stor
146
5
økning i antall treff på nettsiden etter at de la mer vekt på å oppdatere sidene og i tillegg knyttet dem til
sosiale medier.
Et levende miljø for formidling ved IBV
Ved ansettelse i en hel eller deltids stilling øremerket formidling, kan man med fordel vektlegge
formidlingsevne og interesse, og den som blir ansatt må være noe mer enn en passiv tilrettelegger av
forskningsnyheter. Ideelt sett bør det være en person både med erfaring fra forskningsjournalistikk og
webdesign. En slik person kan også inngå som ressursperson i den nye tverrfaglige kurset
Forskningsformidling som får oppstart vårsemesteret 2013 i regi av IBV, og med Henrik Svendsen
(Geologisk Inst) og Dag Hessen (IBV) som fagansvarlige. En tentativ plan for kurset følger vedlagt (Vedlegg
2).
Konklusjon:
Vi anbefaler at:
•
•
•
Det ansettes en person som arbeider full tid med formidling/kommunikasjon av IBV sin forskning.
Internett blir en foretrukken informasjonskanal, og at andre kommunikasjonskanaler styrkes.
Det lages en kommunikasjonsstrategi som gir mål, rammer og ambisjonsnivå for den formidlingen
som skal gjøres ved IBV.
147
6
Vedlegg 1:
Statistikk fra MatNat-fakultetet som viser antall besøk på aktuelle
forskningssaker (på instituttsidene) i perioden 1.9.2011 - 1.9.2012:
1. Institutt for astrofysikk 22.122
2. Fysisk institutt 13.078
3. Institutt for geofag 2.275
4. Kjemisk institutt 2.081
5. Biologisk institutt 1.779
6. Farmasøytisk institutt 1.776
7. Institutt for informatikk 402
8. Matematisk institutt 321
9. Institutt for molekylær biovitenskap 194
Kommentar fra Pål Flodin (som har samlet inn disse tallene, kommentaren er noe forkortet):
Tallene som gjengis her er antall treff totalt på forskningssaker i løpet av ett år.
Måleperioden er fra 1.9.2011 - 1.9.2012.
Årsaken til at ITA og Fysikk har flest treff kan skyldes flere ting. Higgsbosonet har gitt Fysikk litt drahjelp:
den mest leste saken overhodet i løpet av måleperioden er en sak om higgsbosonet fra juli i år, lest 2620
ganger. Først og fremst publiserer disse to instituttene flest forskningssaker og de har egne dedikerte
formidlingskonsulenter. ITAs høye trefftall skyldes nok også at de også lenker til nyhetene fra et eksternt
nettsted som de driver sammen med Norsk Astronomisk Selskap, astronomi.no, som har en dedikert
leserskare.
Ellers så ser vi at saker som havner på forsiden til uio.no får flere treff enn de som ikke havner der, dvs.
saker som er godt skrevet og profesjonelt tilrettelagt.
Saken "Spurv med frekk artsdannelse" fra Biologisk institutt ble lest 843 ganger på BIO sine sider, i tillegg
til at den også var publisert på forskning.no. Den saken ble skrevet av Stipendiat Tore, som også er utdannet
journalist. Saken "Hjorten er raskere enn våren" er også et eksempel på en godt tilrettelagt sak som fikk en
del eksponering. Den ble skrevet av masterstudent Anna Blix, som også har journalistisk bakgrunn fra
RadiOrakel.
148
7
Vedlegg 2.
Tentativt program: Formidlingskurs. Forelesninger: fredager 10-­‐12, VB auditorium 4. Unntak: #6, #11 Skriveseminar: 5 x torsdag, 12-­‐14, VB rom 123. Unntak: #5: 12-­‐15 # 1 Dato 18.jan Foredragsholder Henrik Svensen Rektor Ole Petter Ottersen Reidar Muller Ingrid Synnøve Torp Lars Aarønæs Tilstede Henrik Svensen og Dag Hessen Henrik Svensen 31.jan Foredrag Hva er populærvitenskap? Universitetets samfunnsansvar God og dårlig forskningsjournalistikk Vær Varsom-­‐plakaten Seminar: Rettskriving 2 25.jan 1 3 1. feb Den journalistiske metode Finn Sjue Henrik Svensen 4 8.feb 14. feb Francis Lund Mimir Kristjansson Norith Eckbo Henrik Svensen 2 Hvordan tenker en journalist? Nyhetsartikkel Seminar: Nyhetsartikkel 5 15.feb Rettskriving Lars Aarønæs Henrik Svensen 6 NB Tors 21.feb, 14-­‐16 Kronikk Knut Olav Åmås Henrik Svensen 7 1.mars 8.mars Henrik Svensen Harald Hornmoen Henrik Svensen 8 Bokprosjekt Fagessay Forskningsjournalistikk i Norge og utlandet 9 15.mars 21. mars Dag Hessen Nils Christian Stenseth Dag O. Hessen Dag Hessen 3 Historisk formidling i Norge Fremragende forskningsformidling Seminar: Kronikk 10 22.mars Kreativ skriving Erik Tunstad Henrik Svensen 11 Hvordan nå ut? Mediehåndtering Aksel Braanen Sterri Jørn Hurum Henrik Svensen 12 NB. Tors 4. april 14-­‐16 5.april Kreativ formidling: Siffer Jo Røislien Henrik Svensen 13 12.april Ida og mediestrategi Jørn Hurum Henrik Svensen 14 19.april Dramaturgi: Hjernevask Ole-­‐Martin Ihle Henrik Svensen 4 25. april Seminar: Skrivestiler Henrik Svensen ++ 15 26.april Hva er et godt foredrag? Andreas Wahl Henrik Svensen 5 2. mai NB: 12-­‐15 Seminar: Foredrag (3t) Kristoffer Bergland ++ 16 3.mai Sosiale medier Henrik Svensen Henrik Svensen 17 10.mai Hvem er målgruppen? Eirik Newth Henrik Svensen 18 24. mai Forskeren vs journalisten Bjørn Samset og Geir Barstein Henrik Svensen 19 31.mai Fra idé til publisering Oppsummerings og eksamen Henrik Svensen Henrik Svensen Henrik Svensen Henrik Svensen Svensen++ Svensen++ Dag Hessen Svensen++ 149
150
151
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Til: Instituttstyret ved Biologisk institutt
Sakstype: Orienteringssak
Saksnr.: O-SAK 12/2012
Møtedato: 13.12.2012
Notatdato: 4.12.2012
Saksbehandler: Trond Schumacher
Sakstittel: Tjenesteutveksling mellom Blindern (Bio/Geo) og Tøyen (NHM)
De viktigste problemstillingene:
Naturhistorisk museum og MN-fakultetet har de siste 10 årene hatt regelmessige dialogmøter etter at
NHM i sin tid ble fristilt fra MN-fakultetet og lagt direkte under universitetsstyret/universitetsdirektøren. De
siste tre årene har instituttlederne ved Institutt for Geofag og Biologisk institutt deltatt i dialogmøtene.
Høsten 2012 nedsatte dekanen en arbeidsgruppe, bestående av instituttlederne fra Geo og Bio og
forskningsdirektør og økonomiansvarlig ved NHM, med mandat å utarbeide et utkast til rammeavtale for
tjenesteutveksling innen undervisning og masterveiledning; laboratorietjenester og laboratoriebruk;
kuratering; og andre aktuelle forhold. Gruppen har hatt tre arbeidsmøter og fremla sin rapport 1.11.2012
(vedlegg), som ble diskutert i dialogmøte mellom MN fak og NHM den 6.11.2012. Neste dialogmøte våren
2013 vil vurdere konkret hvordan oppsummeringen fra arbeidsgruppen skal følges opp videre.
Vedlegg: Rapport av 01.11.2012 ang. tjenesteutveksling mellom Blindern (Bio/Geo) og Tøyen (NHM)
152
Mandatet for arbeidsgruppen:
Arbeidsgruppen skal utarbeide utkast til rammeavtale for tjenesteutveksling innen:
* undervisning og masterveiledning,
* laboratorietjenester / laboratoriebruk,
* kuratering,
* andre aktuelle forhold.
Arbeidsgruppen kan i sitt arbeide vurdere andre tilsvarende modeller / avtaler som er inngått ved UiO.
Arbeidsgruppen skal rådføre seg med UiO sentralt slik at utkastet til rammeavtale som gruppen legger frem
er i tråd med dagens finansieringsmodell ved UiO og MN.
Gruppen har hatt tre fruktbare møter hvor etter behov også andre enn gruppens medlemmer har deltatt.
Gruppen har valgt å frigjøre seg fra mandatet og har heller sett på muligheter, utfordringer og mulige
synergieffekter i samarbeidet mellom NHM og Biologisk institutt & Institutt for Geofag.
Gruppens samtaler har tydeliggjort at når fagmiljøer skal jobbe sammen innen undervisning, utadrettet
virksomhet (herunder også ev. aktuelle bidrag fra Skoletjenestene) og bidrag til forskning (via eksempelvis
bruk av laboratoriefasiliteter) er det viktig å på forhånd ha en felles forståelse for hva samarbeidet skal gå ut
på og hva den enkelte enhet skal bidra med.
I tillegg til de områdene som er omtalt i det videre, bør det kanskje også vurderes om NHM og Biologisk
institutt, Institutt for Geofag og/eller også MN-fakultetssekretariatet kan vinne på å samarbeide ytterligere
om administrative oppgaver/tjenester.
Innholdsoversikt for de videre omtalte områdene i denne oppsummeringen:
Undervisning og masterveiledning
side 2
Laboratorietjenester / laboratoriebruk
side 4
Kuratering av forskningsmateriell og samlinger
side 4
Formidling og utadrettet virksomhet
side 5
Forskning
side 5
Side 1
153
Undervisning og masterveiledning
Bakgrunn
Ved oppstart av Kvalitetsreformen høsten 2003 med påfølgende endringer i måten å finansiere (via basis og
resultat (herunder insentivordninger) – og indirekte via f.eks. opptaksrammer) kom det ingen "friske"/nye
penger fra myndighetene. Endringene ble finansiert gjennom omfordeling av de midler som tildeles, dvs. av
enhetene selv.
Opptaksrammen for bachelorstudiet i biologi har ligget fast i hele perioden på 80 plasser.
For bachelorprogrammet i geofag har opptaksrammen variert fra 50, ned til 40, opp til 45, videre opp til 50,
så til 60, så til 72 høsten ´12 (det siste som følge av tildeling av nye studieplasser) og trolig til en topp høsten
´13 på 75 plasser.
Ved oppstart av Kvalitetsreformen hadde fakultetet også et bachelorstudium i natur- og miljø som ble
nedlagt etter noen få år.
For masternivå har studieplassene for masterstudiet i biologi i samme periode variert fra 60 og ned til 53
som det har ligget stabilt på de siste årene. For geofag har masterplasser variert fra 55 opp til 65 hvor det har
ligget stabilt de siste årene.
Grunnlaget for faglig akkreditering for undervisning ligger hos emne- og studieprogrameierne, dvs. innen
realfagene: Biologisk institutt og Institutt for Geofag. Dette innebærer at forslag om faglig endringer i emneog studietilbud skal fremmes via normal vedtaksvei hos enten Biologisk institutt eller Institutt for Geofag.
Ph.d.-nivået
Inngått «Avtale om registrering av ph.d.-kandidater og fordeling av insentivmidler mellom Naturhistorisk
museum (NHM) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)» fra 2007 / 2008 er i anvendelse i
dag og fungerer godt.
Bachelor- og masternivået
Som grunnlag for kollegievedtaket om overføringen av NHM fra fakultetet ble det sagt at de vitenskapelige
ved NHM totalt skulle bidra med 10% til undervisningen ved Biologisk institutt og Inst. for Geofag.
Enhetene skulle utarbeide avtaler for å konkretisere dette videre, men dét synes ikke å være gjort. Gruppen
mener derfor at det nå i direkte kommunikasjon mellom NHM og Biologisk institutt og Institutt for Geofag
må velges et rimelig nivå for dagens utveksling av undervisnings- og veiledningsbidrag på bachelor- og
masternivå.
Ansvaret for studieprogrammene på bachelor- og masternivå ble med iverksetting fra 01.01.2012 overført til
instituttene (jf sak 23/11 MN-fakultetsstyret oktober 2011).
*Programrådets ansvarsområder ble da bl.a. sagt å være:
-Programrådet skal fastsette programmets innhold og oppdatere dette i henhold til den faglige utviklingen, samt holde en aktiv
dialog med de involverte institutter om emnebidrag og kvaliteten på disse.
-Programrådet har ansvar for den helhetlige studiekvaliteten, og skal i samarbeid med instituttene sikre kvaliteten av
undervisningen, vurderingsformer og læringsmiljø i programmet, samt øvrige forhold som fremkommer av fakultetets
systembeskrivelse for kvalitetssikring.
-For masterprogramråd kommer i tillegg:
Programrådet skal besørge tildeling av veileder og masteroppgave til studentene.
*Undervisningsledernes ansvar ble bl.a. sagt å være:
-Ansvar for undervisningen når det gjelder bemanning og kvalitet
-Faglig oppfølging av studieadministrasjonen ved instituttet.
Side 2
154
NHM sitter med fagkompetanse som delvis kompletterer fagkompetansen ved Biologisk institutt og Institutt
for Geofag slik at bidrag til undervisning og veiledning fra NHM synes viktig. Strukturene og systemene
rundt undervisningsbidrag er i dag ikke optimalt med hensyn til for eksempel kommunikasjon og
prioriteringer.
Ved Biologisk institutt ivaretas programrådslederverv og undervisningslederverv av samme person: GlennPeter Sætre. Institutt for Geofag har et kombinert programråd og undervisningsutvalg med leder Valerie
Maupin.
I programrådet ved Biologisk institutt er Christian Brochmann (NHM) en av representantene for fast
vitenskapelig tilsatte.
I programrådet ved Inst. for geofag er Hans Arne Nakrem (NHM) en av representantene for de vitenskapelig
tilsatte.
Planer for undervisning et semester utføres av studieadministrasjonen ved hhv. Biologisk institutt og Institutt
for Geofag med enhetens undervisningsleder som faglig ansvarlig. Undervisningsplanleggingsarbeidet for
vårsemesteret starter i september/oktober året før, og undervisningsplanleggingsarbeidet for høstsemesteret
starter ca. mars/april.
Studieadministrative oppgaver knyttet til tjenesteytingen for undervisnings- og masterveiledningsbidragene
fra NHM må kunne utføres av studieadministrasjonene ved Biologisk institutt og Inst. for geofag. Skulle
NHM trenge ytterligere studieadministrative tjenester, kan dette avtales med ledelsen ved aktuell enhet i lys
av rimelig tjeneste- og eventuell ressursutveksling mellom enhetene. Ved ev. behov kan også MNfakultetets studieadministrasjon trekkes inn.
Oppsummering:
Da det synes mest formålstjenlig å bygge på allerede eksisterende roller og organer, foreslås følgende:
1. I forkant av undervisningsplanleggingsarbeidet kommuniserer NHM´s representant i programrådet
til undervisningsleder (eller til den vedkommer utpeker – eksempelvis instituttets
studieadministrasjon) ev. endringer i forhold til foregående år i undervisningsbidrag for kommende
semesters bachelor- og masteremner fra NHM, herunder informasjon om forskningsfri, permisjoner
og ev. endringer i tilsetningsforhold.
2. Studieadministrativ leder ved hhv. Biologisk institutt og Inst. for geofag sender innen utgangen av et
semester en kort oversikt over kommende semesters undervisningsbidrag på bachelor- og masternivå
fra NHM til forskningssjefen ved NHM med kopi til NHM´s representant i programrådet.
3. Studieadministrativ leder ved hhv. Biologisk institutt og Inst. for geofag sender ved inngangen av et
semester en kort oversikt over kommende semesters bidrag til masterveiledning fra NHM til
forskningssjefen ved NHM med kopi til NHM´s representant i programrådet. (Eventuelt kan
informasjonen gis som uttrekk fra det lokale undervisningsregnskapet som føres ved hhv. Biologisk
institutt og Inst. for geofag.)
4. Dersom ikke annet er angitt er NHM´s representant i Programrådet kontaktpunkt for alle
studierelaterte henvendelser fra hhv. Biologisk institutt og Inst. for geofag.
Ressursutfordring: Det er forskjellige oppfatninger hos NHM og Blindern-miljøene om hvilken og hvordan
undervisning og veiledning på bachelor- og masternivå skal utløse kompensasjon. I det videre må enhetene
forhandle direkte om dette. (Forhandlingen kan også konkludere med hvordan dette skal sees som del av
den totale utveksling av ressurser og tjenester mellom NHM og Blindernmiljøene.)
Side 3
155
Laboratorietjenester / laboratoriebruk
NHM og Inst. for geofag inngikk for 12 år siden en avtale om fordeling av laboratorietjenester og
personellressurser. Den siste ”arronderingen” har blitt foretatt de siste par årene, med sammenslåing av
tynnslipverkstedene og samling på Blindern, inkludert overføring av ingeniør. Det har vært operert med
eksterne og interne priser for laboratorietjenestene, og praksis har vært at NHM betaler internpriser.
Flere av laboratorietjenestene og tilhørende utstyr ved Biologisk institutt er endret/endres som følge av krav
som i dag følger nytt utstyr med hensyn til eksempelvis investeringsplan, klausul om nedskriving, drift- og
serviceavtaler.
Ingen av laboratoriene og de tilhørende tjenestene drives for å oppnå fortjeneste innad på UiO.
Kompetansen til de som skal betjene/være ansvarlig for utstyret er i noen grad endret, nå er dette ofte
senioringeniører, ofte med doktorgrad.
Muligheter og utfordringer
Selv om det er begrenset overlapp mellom NHM og instituttene når det gjelder forskningsfokus, er det mye
sammenfallende behov når det gjelder laboratorier. Det er i de fleste tilfeller suboptimalt å etablere
dublerende laboratorietjenester på NHM og instituttene.
Tradisjonelt har det bare vært anskaffelseskostnadene ved laboratorier som det er blitt fokusert på,
utfordringene på driftssiden har i stor grad vært oversett, og personellsiden har gjerne vært sett på som et
fellesgode. I dette regimet er det lett å utvikle et toprissystem for tjenestene – en internpris som stort sett har
bestått av rene driftsutgifter og en eksternpris som også omfatter personellkostnader, men i liten grad husleie
og avskrivning.
Dette systemet utfordres nå både ved omleggingen av infrastrukturfinansieringen fra Forskningsrådet, som
nå bare omfatter ”nasjonal” infrastruktur, og ved at den manglende bærekraften ved finansieringsmodeller
som ikke omfatter avskrivning, personellressurser og vedlikehold er blitt åpenbar. I dette perspektivet går
prisene opp, og det er spørsmål om det er hensiktsmessig å ha topris-modeller. Ikke minst er dette en stor
utfordring for forskere som ikke har ekstern finansiering.
Ressursutfordringer: Kostnadene ved høyt kvalifiserte, spesialiserte teknikere og hvordan disse skal
inndekkes er en stor utfordring for laboratoriemiljøene. Det må utformes konsistente prisingsmodeller, og
disse skal ”selges inn” til forskningsmiljøene, både internt og til andre UiO-brukere. Samtidig må man
unngå at internhandel underminerer de eksperimentelle forskermiljøene, eller at prisingen er slik at
forskerne kjøper eksternt tjenester hvor det er et UiO-tilbud. I det videre må enhetene forhandle direkte om
dette. (Forhandlingen kan også konkludere med hvordan dette skal sees som del av den totale utveksling av
ressurser og tjenester mellom NHM og Blindernmiljøene.)
Samhandlingsutfordringer: Det er i dag ikke etablert noen formelle organer mellom instituttene og NHM
som sørger for strategisk samhandling på laboratoriesiden, eller diskuterer utfordringen rundt
personellressurser eller finansieringsmodeller. Et årlig møte mellom de som har den strategiske og
operasjonelle ledelse på laboratoriesiden burde være et minimum.
Kuratering av forskningsmateriell og samlinger
Muligheter og utfordringer
Dette er et område hvor instituttene har store utfordringer og NHM har spesielle forutsetninger for å ivareta
oppgaver for instituttene.
NHM har et pågående internt arbeid som skal vurdere og klargjøre roller ved kuratering, eksempelvis:
hvilke materialer skal kurateres, hva skal «bare» oppbevares, hva skal kastes (og når). Videre prosesser
(herunder hvem skal man kuratere for, når skal kurateringsbehov meldes, hvordan skal materialet avhendes
Side 4
156
og i hvilken stand, hvordan skal kostnadene deles/dekkes), plass, databaser (for registrering, oversikt, søk
samt for ut-/innlån).
I tillegg til kuratering av forskningsmateriale, og f.eks. materiale fra tidligere ansatte, har Biologisk institutt
og Institutt for Geofag behov for kritisk gjennomgang, oppgradering og kuratering av samlinger som brukes
i undervisningen på Blindern.
Samhandlingsutfordringer: NHM har indre planleggingsprosesser i gang på dette området, men dersom vi
tenker oss en modell hvor forskerne på Blindern blir brukere av kurateringstjenester på NHM må
representanter for disse miljøene inn i planleggingsprosessene. Dette gjelder både prosesser for
tilrettelegging og kuratering, organisering og tilgang på databaser, og vedlikehold/utfasing. Brukerne vil
naturlig nok være opptatt av langsiktighet i løsningene.
Ressursutfordringer: Det er klart at ønskene og behovene for kuratering fra instituttene lett kan overstige
tilgjengelige ressurser hos NHM, og at det kan være behov for kostnadsdeling eller tjenestekjøp. I det videre
må enhetene forhandle direkte om dette. (Forhandlingen kan også konkludere med hvordan dette skal sees
som del av den totale utveksling av ressurser og tjenester mellom NHM og Blindernmiljøene.)
Formidling og utadrettet virksomhet
Muligheter og utfordringer
Innen dette området har man aktiviteter med sammenfallende mål (og målgrupper) som er opererer i stor
grad uavhengig. Samtidig er ambisjonene om økt aktivitet store.
Her kan f.eks. «skoletjenestene» og de som arbeider med formidling ved Biologisk institutt og Institutt for
Geofag og Seksjon for utadrettet virksomhet ved NHM ha berørende arbeidsfelter og dermed kunne oppnå
arbeidsgevinster ved samarbeid. Det synes nokså åpenbart at det er synergimuligheter på dette området
utover de få fellesaktivitetene man har i dag (for eksempel Geologiens dag).
Samhandlingsutfordringer: Da arbeidsgruppen ikke har hatt anledning til å tilrettelegge for en drøfting av
dette, foreslås at det nedsettes et eget utvalg for å utarbeide en samarbeidsplan for temaene. Det bør i så fall
vurderes om MN-fakultetsnivået skal delta i dette.
Forskning
Muligheter og utfordringer
Forskningssamarbeidet mellom NHM og instituttene er begrenset. Ut fra en komplementær
kompetanseprofil burde mulighetene for fellesprosjekter være store, men dette vurderes i begrenset grad. Et
unntak er SFF-søknaden CEED fra Institutt for geofag hvor det er deltakelse fra NHM, og på PGP er det en
person med delt tilknytning PGP/NHM.
En spesiell utfordring ligger det i at biologimiljøene ved NHM ikke har vært involvert i Life Science –
prosessene. Vi har heller ikke lykkes med å få på plass en felles plattform for Oslo-miljøet innen den
nasjonale satsningen på mineralressurser.
Samhandlingsutfordringer: Dersom forskningssamarbeidet skal løftes, er det behov for jevnlige møter
mellom forskningssjef NHM og instituttlederne, og innbyrdes konsultasjoner i forbindelse med utarbeidelse
av fagstrategier. Forskermøter om aktuelle temaer bør også vurderes.
Side 5
157
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Til: Instituttstyret ved Biologisk institutt
Sakstype: Orienteringssak
Saksnr.: O-sak IS 13/2012
Møtedato: 13.12.12
Notatdato: 5.12.12
Saksbehandler: Trond Schumacher
Sakstittel: Årsplan 2012-2014
Tidligere plandokumenter/henvisning til lovverk etc.:
V-sak IS 16/2011 - Årsplan 2012-2014
De viktigste problemstillinger:
Styret ved UiO har besluttet at alle nivå i organisasjonen skal utarbeide en årsplan som skal følge
budsjettbehandlingen. Styret vedtok i desembermøtet i fjor (2011) en 3-årig årsplan for perioden 20122014. Denne vedlegges styret til orientering. Årsplanen vil etter sammenslåingen med IMBV måtte
revideres, og ny årsplan for IBV vil bli lagt fram for IBV’s styre til vedtak i 2013
Vedlegg:
Årsplan 2012-2014
158
Årsplan 2012-2014
Biologisk institutt
INNLEDNING
Biologisk institutt får i 2012 – som i 2011 – en reell inntektsreduksjon over basis (post 50) på NOK
2.7 mill. Dette vil kreve stram økonomistyring også i 2012. Instituttet vil ha fortsatt fokus på de
”gode pengene” i EU- og NFR- systemet til å finansiere forskningsaktivitetene på instituttet, dvs.
større prosjekter som involverer flere av våre forskere. Dette vil være helt avgjørende for å bedre
instituttets økonomi innen 2014. De økonomiske rammevilkårene er begrensende for instituttets
aktiviteter i den forstand at belastningen på personalet på alle nivå blir for stor.
Instituttet fortsetter arbeidet med styrking av instituttets programstruktur (nivå 4) og
satsningsområder. Programledere og senterleder er aktive deltakere i instituttets faglige og
strategiske ledelse. Instituttets utdannings- og forskningsprogrammer er kjerneaktiviteter i
fakultetets Life Science satsning, og instituttet vil delta aktivt i fakultetets arbeid for å bedre
utdanningstilbudet og styrke forskningen innen Life Science-feltet.
En av instituttets primæroppgaver er å utdanne høyt kvalifiserte kandidater innen et bredt spekter
av biologiske disipliner – samtidig som våre kandidater gjennom bachelor-utdanningen skal gis et
bredt biologisk og realfaglig grunnlag som utgangspunkt for videre faglig fordypning gjennom
master- og PhD-studiene. Vi vil gi forskningsbasert undervisning av høy kvalitet på alle nivå i
viktige områder av biologien og ønsker å rekruttere mange studenter med god realfagsbakgrunn.
For å oppnå dette vil vi fortsette arbeidet med å synliggjøre instituttets aktiviteter på web og i
annen formidling.
Instituttet bidrar aktivt til formidling av biofagets betydning i samfunn og kultur, bl.a. ved å gi
tidsaktuelle forelesninger, seminarer, posters og stands på faglig-pedagogisk dag, Darwin Day,
Åpen dag, BIO-dag og NFRs forskningsdager. Et utvidet samarbeid med realfagsbiblioteket – som
startet opp i 2011 – vil fortsette, bl.a. gjennom aktiv deltagelse i forum for ”Science Debate”.
Instituttet skal ha en målrettet rekrutteringspolitikk og ta i bruk tilgjengelige virkemidler for å
rekruttere og beholde attraktiv kompetanse. Som et av landets største og ledende institutter innen
evolusjonsbiologi og økologi, er det viktig å ivareta vår sentrale rolle og deltakelse i nasjonale og
internasjonale faglige nettverk. Instituttet vil fortsette arbeidet med å legge forholdene til rette for
en god utnyttelse av instituttets personressurser.
Instituttet vil fortsette sitt systematiske HMS-arbeid for å sikre at forskrifter og krav til forsvarlig
laboratorie- og feltarbeid ivaretas. Vårt arbeidsmiljø vil fortsatt være et fokusområde i perioden.
1
159
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Et grensesprengende universitet
Mål 1: Universitetet i Oslo skal fremme grensesprengende forskning, utdanning
og formidling og være en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.
UiOs PRIORITERTE STRATEGIER:
1: Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og
utdanning. Det skal utvikles gode finansieringsmekanismer for tverrfaglige aktiviteter og
tidsavgrensede satsninger.
2: Det internasjonale engasjementet skal bli større, blant annet gjennom økt deltagelse i selektive,
strategiske partnerskap og Det europeiske forskningsområdet.
3: Alle utdanningsprogrammer skal gis en internasjonal profil og samarbeidet med utenlandske
institusjoner skal økes for større relevans og høyere kvalitet.
MN Strategier:



Fakultetet skal gi landets beste realfaglige utdanning på universitetsnivå
Fakultetet skal være Norges mest attraktive studiested for realfagsstudier på høyt
internasjonalt nivå
Fakultetet skal utnytte bredden i disiplinene ved å samle deler av forskningen under store
overordnete temaer for å utnytte kompetanse og ressurser på tvers av faglige grenser.
BIO MÅL:

Biologisk institutt skal fremme god forskning og utdanning i biologi og være en
etterspurt nasjonal og internasjonal samarbeidspartner. Biologisk institutt skal
videreutvikle og tydeliggjøre instituttets kompetanseområder og satsninger innen Life
Science.

Biologisk institutt skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste
internasjonale læresteder.
Delmål:
1) Bistå våre forskergrupper til å nå et høyt internasjonalt kompetansenivå i sine
fagområder
Tiltak:
• Styrking av forskningsmiljøer som har fått status som toppforsknings-, utviklings- og
nyetablering på institutt og fakultet
• Bistå instituttets forskningsprogrammer for å heve deres status i MN-fakultetets strategiske
planer for neste styreperiode
• Fortsatt gi noe driftsstøtte og publiseringsincentiver til forskningsprogrammene/senteret.
Utfordre forskerne i forhold til egen publiseringsaktivitet med et særlig fokus på å publisere
i sentrale (høyt siterte) tidsskrifter innen sine fagfelter. Forskere som ikke publiserer skal
følges opp spesielt.
2
160
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
2) Styrking av forskningsledelse og forskningsadministrativ støtte til programmene
Tiltak:
• Fortsette kompetanseutvikling for program- og forskningsgruppeledere
• Styrke det forskningsetiske innhold på bachelor- og masternivå
• Oppfølging av kvalitets- og tidsriktige økonomi- og forskningsadministrative tjenester
rettet mot instituttets forskere og deres prosjekter
3) Styrke samarbeidet med prioriterte partnere nasjonalt og internasjonalt
Tiltak:
• Synliggjøre og videreutvikle igangsatte prosjekter innenfor instituttets
kompetanseområder, og spesielt i større tverrfaglige Life Science satsninger
• Videreutvikle deltakelse i fakultære, inter-fakultære, nasjonale og internasjonale strategiske
og biofaglige nettverk, slik som det Nasjonale Plantenettverket, ”Norwegian-HighThroughput Sequencing Centre (NSC), EU-prosjekter, ”Marie Curie” etc.
• Bistå forskerne i å utvikle nye, større EU-prosjekter sammen med nasjonale og
internasjonale partnere
Målindikatorer og måltall:
• Registrering av publiseringskanaler
• Årlig antall publikasjoner i forskningsprogrammene/senteret
• Forskningspublisering pr. vitenskapelig årsverk
• Suksessrate i EU- og NFR-søknader og tildeling pr. vitenskapelig årsverk
• Antall avlagte doktorgrader
3
161
Læringsuniversitetet
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Mål 2: Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de
fremste internasjonale læresteder.
UiOs PRIORITERTE STRATEGIER:
7: Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger
for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys
forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, også på tvers av faggrenser.
8: UiO skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk
av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse.
10: Forskerutdanningen skal videreutvikles og være fremtidsrettet. Den skal være internasjonalt
attraktiv, og stipendiatene skal være integrert i aktive forskningsmiljøer.
11: UiO skal tilby landets beste lærerutdanning og øke rekrutteringen av gode studenter til realfag.
MN Strategier:
 Fakultetet skal ha en undervisningskultur som gir et godt og stimulerende læringsmiljø
 Fakultetet skal gi en grunnleggende, robust og fremtidsrettet utdanning
 Fakultetet skal legge til rette for bedre gjennomføring av studiene
BIO MÅL:

Utdanningsprogrammet i biologi skal være en faglig og sosialt stimulerende arena for
tilegning av kunnskap og kompetanse innen biologi

Biologisk institutt skal utdanne høyt kvalifiserte kandidater i biologi på alle nivå
(bachelor-, master og PhD)

Biologisk institutt skal gi studentene et godt grunnlag for videre faglig fordypning og
gjøre dem konkurransedyktige i arbeidsmarkedet
Delmål:
1) Sette læringsutbytte og kandidatenes kompetanse i sentrum
Tiltak:
• Opprettholde feltundervisning og laboratoriearbeid som sentrale elementer i kurstilbudet
på alle nivå
2) Videreutvikle utdanningstilbudet
Tiltak:
• Legge til rette for økt grad av internasjonal studentutveksling
• Videreutvikle samarbeidet i nordiske nettverk/utdanningsprogrammer
• Støtte opp om etter- og videreutdanningen av lærere gjennom skolelaboratoriets
programmer og virksomhet
• Ta aktivt del i fakultetets tverrfaglige utdanningstilbud i Life science
3) Videreutvikling av kvalitetssystemet for utdanning
5
162
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Tiltak:
• Synliggjøre resultater og oppfølging av evalueringer
4) Rekruttere dyktige og motiverte studenter med fokus på realfag og biologi
Tiltak:
• Styrke undervisningsopplegget rundt 1.-årsstudentene
Målindikatorer og måltall:
• Studiepoengproduksjon pr. student
• Primærsøkere
• Antall utvekslingsstudenter
• Oppfølging av Phd-studentenes rapportering
• Undervisningsregnskap
6
163
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Et samfunnsengasjert universitet
Mål 3: Universitetet i Oslo skal gjennom aktiv dialog og samarbeid bidra til at
forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å løse det 21. århundrets
store samfunnsutfordringer.
UiOs PRIORITERTE STRATEGIER:
13: UiO skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet. Forskningsbasert kunnskap skal
komme til anvendelse gjennom et tettere samarbeid med institutter, offentlige og private
virksomheter.
MN Strategier:


Fakultetet skal yte betydelige bidrag til verdiskapning og kompetansehevning i samfunnet
gjennom forskningsbasert innovasjonsaktivitet
Styrke forståelsen for realfagenes kulturelle og samfunnsmessige betydning og profilere
virksomheten ved fakultetet
BIO MÅL:

Formidle biofagets betydning for vår natur og kultur

Synliggjøre våre kandidaters kompetanse og nytteverdi for samfunnet
Tiltak:
• Legge til rette for å dele kunnskap og styrke dialogen med samfunnet
• Sørge for bedre utadrettet kommunikasjon
• Oppfølging av instituttets nettsider
7
164
Et handlekraftig universitet
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Mål 4: Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt slik at de
bidrar til å understøtte kjerneaktivitetene.
UiOs PRIORITERTE STRATEGIER:
18: Ressursene skal fordeles på basis av kvalitet og relevans i aktiviteter og miljøer, og de faglige
prioriteringene skal legges til grunn. Forskningsmiljøer og utdanningsmiljøer som utmerker seg
med høy kvalitet skal ha gode betingelser.
19: UiO skal sikre at grunnfinansiering og ekstern finansiering virker gjensidig forsterkende,
gjennom fokus på totalkostnadene og mer aktiv prioritering av områder for ekstern finansiering
20: For å kunne gi ansatte og studenter gode rammebetingelser og nødvendig utstyr, skal alle
enheter ha en god balanse mellom lønnskostnader og driftskostnader
MN Strategier:



Nytilsettinger skal bidra vesentlig til å styrke konkurransedyktighet og forskningsprofil
Fakultetet skal ha en forvaltning som utnytter moderne prinsipper og ressurser til best mulig
fordel for våre kjerneaktiviteter
Fakultetets forskere skal ha høy aktivitet og god uttelling på søknader om stor nasjonal og
internasjonal forskningsfinansiering
BIO MÅL:

Ha en ledelse og forvaltning som gir maksimal støtte til instituttets
virksomhetsområder: forskning, utdanning og formidling av biofaget

Forvalte egne ressurser målrettet og effektivt

Øke det økonomiske handlingsrommet til instituttet
Delmål:
1) Bedre samspillet mellom alle deler av instituttet
Tiltak:
• Initiere tiltak som fremmer god kommunikasjon, økt samhandling og ansvarliggjøring av
alle medarbeidere
2) Arbeide for bedre samsvar mellom mål/oppgaver og bevilgninger
Tiltak:
• Bruke budsjett og interne/eksterne rammebetingelser aktivt som et styringsverktøy og et
stimuleringsmiddel
3) Forvalte egne ressurser målrettet og effektivt
8
165
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Tiltak:
• Arbeide for å utvide ressursgrunnlaget, i første rekke gjennom økt ekstern
forskningsfinansiering
• Systematisk identifisere kandidater til EU- eller ERC-utlysninger. Motivere og coache
kandidatene.
9
166
Det gode universitetet
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
Mål 5: Universitetet i Oslo skal legge til rette for at studenter
og ansatte skal realisere sitt potensial i et godt arbeids- og læringsmiljø
UiOs PRIORITERTE STRATEGIER:
25: Universitetet skal utvikle lederfunksjonene med tydelige roller og ansvarsfordeling i alle deler
av organisasjonen. Ansatte og studenter skal vite hvor beslutninger treffes og hvordan disse kan
påvirkes gjennom medbestemmelse og universitetsdemokrati.
26: Universitetet i Oslos personalpolitikk skal ivareta alle grupper ansatte og tilby gode muligheter
for faglig og profesjonell utvikling.
27: Arbeids- og læringsmiljøet skal prioriteres høyere, herunder den fysiske infrastrukturen
28: Universitetet skal ha en aktiv rekrutteringspolitikk med internasjonalt fokus og en tydelig profil
for likestilling mellom kvinner og menn.
MN Strategier:


Fakultetets organisering og støttefunksjoner skal bidra vesentlig til standarden på
kjerneaktivitetene
Fakultetet skal legge til rette for at den enkelte medarbeider skal utvikle sin faglige
kompetanse og gi en økende merverdi for fakultetets kjerneaktiviteter
BIO MÅL:

Biologisk institutt skal gi studenter og ansatte et godt, utfordrende og trygt miljø med
ansvar, innflytelse og reelle utviklingsmuligheter

Ha en HMS-virksomhet som gir høyt sikkerhetsnivå, trygg helse og et godt arbeidsmiljø

Ha en aktiv rekrutteringspolitikk med internasjonalt fokus og en tydelig profil for
likestilling mellom kvinner og menn
Delmål:
1) Kombinere høye krav med god støtte og muligheter for videreutvikling
Tiltak:
• Oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom årlige medarbeidersamtaler
• Gi de ansatte mulighet for individuell kompetanseutvikling som styrker/samsvarer med
UiOs og instituttets faglige og administrative behov
• Samarbeide med fakultetet om egnede virkemidler og tiltak for å øke andelen kvinner i faste
vitenskapelige stillinger
2) Legge forholdene til rette for optimalt samarbeid mellom faggruppene innad og utad på
sentralverkstedet og med de andre verkstedene ved UiO
Tiltak:
• Øke samarbeidet med de andre verkstedene ved MN- og MED-fakultetene
10
167
Årsplan 2012-2014 – Biologisk institutt
•
•
•
Øke prosjektsamarbeid med eksterne brukere ved fellesavdelingene
Ha fokus på – og prioritere arbeids- og læringsmiljø, herunder den fysiske infrastrukturen
Videreutvikle felles standarder for arealdisponering for alle brukergrupper ved instituttet
Målindikatorer og måltall:
• Risikovurderinger
• Standard Operation Procedures (SOP)
• Vernerunder
11
168
UNIVERSITETET
I OSLO
Biologisk institutt
Til: Instituttstyret ved Biologisk institutt
Sakstype: Orienteringssak
Saksnr.: O-Sak IS 14/2012
Møtedato: 13.12.2012
Notatdato: 06.12.2012
Saksbehandlere: Lise Bøkenes og Glenn-Peter Sætre
Sakstittel: Undervisningssaker
•
Det er opprettet et emne på bachelor- og master-nivå: MNKOM3000 / MNKOM4000
Formidling og vitenskapsjournalistikk. Emnet er på 10 studiepoeng og undervises f.o.m. våren
2013. Emnet er opprettet av fakultetet men knyttet til Biologisk institutt, for en prøveperiode
på 3 år. Fakultetet har støttet driften av dette med 96000,- for våren 2013. Emneansvarlige er
Dag Hessen og Henrik Svensen (PGP).
Vedlegg: Emneside MNKOM3000
Emneside MNKOM4000
169
MNKOM3000 - Formidling og vitenskapsjournalistikk
Kort om emnet - Hva lærer du? - Opptak og adgangsregulering - Forkunnskaper - Overlapping Undervisning - Vurdering og eksamen - Evaluering
av emnet - Kontakt oss
Fakta om emnet:
Kort om emnet
I emnet går vi gjennom tre temaer:
1) Innføring i jounalistisk metode og kildekritikk
Studiepoeng:
10
Type:
Videregående emne på
bachelornivå
2) Innføring i sjangre som essay, foredrag, kronikk
og nyhetsartikkel
Undervises:
3) Formidling, mediestrategi og mediehåndtering
Emnet blir ikke undervist
hvis det er færre enn 8
Foredragsholdere er formidlere og journalister med
studenter
egne erfaringer.
Hva lærer du?
Etter å ha fullført dette emnet skal du ha følgende
kompetanse:
•
Kjenne til ulike sjangre og hva formidling
Hvert vårsemester
Eksamen:
Hvert vårsemester
Undervisningsspråk:
Norsk
Tilbys ved:
Biologisk institutt
og journalistisk metode er.
•
Kunne nå ut gjennom ulike medier med
den faglige kompetansen du har lært på bachelorog masterstudiet ditt.
•
Semestersider (undervisningstider,
eksamensdato, pensum m.m.):
•
Vår 2013
Kunne skrive blandt annet kronikker og
essay om fagområdene du har studert.
•
Kjenne til hvordan du skriver godt til ulike målgrupper og i ulike kanaler.
Opptak og adgangsregulering
Emnet er opprettet som en pilot i 3 år med første undervisningssemester våren 2013. Emnet er primært for
master- og bachelorstudenter i realfag.
Emnene MNKOM3000 og MNKOM4000 har til sammen 30 plasser. Søkere rangeres etter følgende
kriterier:
1.
Masterprogramstudenter ved MN-fakultetet som har MNKOM4000 i sin godkjente studieplan
prioriteres først. Bekreftelse fra veileder på dette må leveres studieseksjonen på Biologisk institutt senest
innen 10. januar.
2.
Masterprogramstudenter ved MN-fakultetet uten MNKOM4000 i sin godkjente studieplan.
3.
Bachelorprogramstudenter ved MN-fakultetet.
4.
Enkeltemnestudenter ved MN-fakultetet.
Søkere rangeres etter studiepoeng i hver gruppe; alle søkere innenfor 1 rangeres før søkere som faller
innenfor 2 osv. For studenter som stiller likt ved plassbegrensning innenfor hver enkelt gruppe blir opptak
avgjort ved loddtrekning.
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
170
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer eller søke
om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Det kreves minimum 120 studiepoeng, hvorav minst 100 studiepoeng i realfag.
I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav:
En av disse:
•
Matematikk R1
•
Matematikk (S1+S2)
Og en av disse:
•
Matematikk (R1+R2)
•
Fysikk (1+2)
•
Kjemi (1+2)
•
Biologi (1+2)
•
Informasjonsteknologi (1+2)
•
Geofag (1+2)
•
Teknologi og forskningslære (1+2)
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet,
eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav .
Unntak fra kravet om de spesielle opptakskravene kan gjøres for studenter på programmene
•
Informatikk: design, bruk, interaksjon
•
Informatikk: nanoelektronikk og robotikk
•
Informatikk: programmering og nettverk
•
Informatikk: språk og kommunikasjon
Anbefalte forkunnskaper
EXPHIL03 - Examen philosophicum
Overlapping
10 studiepoeng mot MNKOM4000 - Formidling og vitenskapsjournalistikk.
Undervisning
Emnet blir kun gitt dersom det er påmeldt 8 eller flere studenter. Undervisningen blir gitt som forelesninger
og skriveseminarer. Det er obligatoriske innleveringer knyttet til hvert av skriveseminarene.
Skriveseminarene har obligatorisk oppmøte. Fritak fra skriveseminarene gis kun etter skriftlig søknad til
kursleder eller ved sykdom (og må dokumenteres). Fremmøte på første forelesning er obligatorisk.
Forelesninger vil bli gitt på norsk.
Dette emnet bruker Fronter.
Vurdering og eksamen
Innleverte oppgaver fra skriveseminarene skal være godkjent for at studenten skal kunne ta avsluttende
eksamen.
171
Eksamen vil bli avlagt ved en tre-dagers hjemmeeksamen hvor oppgavene er formet slik at de kan
publiseres i norske medier.
Dette emnet tilbyr ny eksamen i begynnelsen av påfølgende semester til kandidater som stryker eller
trekker seg under ordinær eksamen.
Sensur
Studentens prestasjon vurderes som bestått eller ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert
vurderingsordningene.
Begrunnelse og klage
En student kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og kan også klage over karakterfastsettingen
og/eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilrettelagt eksamen/vurdering
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til
vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved
eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og
studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av
studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber
vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
Kontakt oss
Biologisk institutt
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31
Ekspedisjonstid:
Postadresse:
Postboks 1066, Blindern
0316 Oslo
Telefon: 22 85 72 74
Faks: 22 85 47 26
E-post: [email protected]
Web: http://www.mn.uio.no/bio/
172
MNKOM4000 - Formidling og vitenskapsjournalistikk
Kort om emnet - Hva lærer du? - Opptak og adgangsregulering - Forkunnskaper - Overlapping Undervisning - Vurdering og eksamen - Evaluering
av emnet - Kontakt oss
Fakta om emnet:
Kort om emnet
I emnet går vi gjennom tre temaer:
1) Innføring i jounalistisk metode og kildekritikk
Studiepoeng:
10
Type:
Avansert emne på
masternivå
2) Innføring i sjangre som essay, foredrag, kronikk
og nyhetsartikkel
Undervises:
3) Formidling, mediestrategi og mediehåndtering
Emnet blir ikke undervist
hvis det er færre enn 8
Foredragsholdere er formidlere og journalister med
studenter
egne erfaringer.
Hva lærer du?
Etter å ha fullført dette emnet skal du ha følgende
kompetanse:
•
Kjenne til ulike sjangre og hva formidling
Hvert vårsemester
Eksamen:
Hvert vårsemester
Undervisningsspråk:
Norsk
Tilbys ved:
Biologisk institutt
og journalistisk metode er.
•
Kunne nå ut gjennom ulike medier med
den faglige kompetansen du har lært på bachelorog masterstudiet ditt.
•
Semestersider (undervisningstider,
eksamensdato, pensum m.m.):
•
Vår 2013
Kunne skrive blandt annet kronikker og
essay om fagområdene du har studert.
•
Kjenne til hvordan du skriver godt til ulike målgrupper og i ulike kanaler.
Opptak og adgangsregulering
Emnet er opprettet som en pilot i 3 år med første undervisningssemester våren 2013. Emnet er primært for
master- og bachelorstudenter i realfag.
Emnene MNKOM3000 og MNKOM4000 har til sammen 30 plasser. Søkere rangeres etter følgende
kriterier:
1.
Masterprogramstudenter ved MN-fakultetet som har MNKOM4000 i sin godkjente studieplan
prioriteres først. Bekreftelse fra veileder på dette må leveres studieseksjonen på Biologisk institutt senest
innen 10. januar.
2.
Masterprogramstudenter ved MN-fakultetet uten MNKOM4000 i sin godkjente studieplan.
3.
Bachelorprogramstudenter ved MN-fakultetet.
4.
Enkeltemnestudenter ved MN-fakultetet.
Søkere rangeres etter studiepoeng i hver gruppe; alle søkere innenfor 1 rangeres før søkere som faller
innenfor 2 osv. For studenter som stiller likt ved plassbegrensning innenfor hver enkelt gruppe blir opptak
avgjort ved loddtrekning.
Studenter må hvert semester søke plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
173
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer eller søke
om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
EXPHIL03 - Examen philosophicum
Overlapping
10 studiepoeng mot MNKOM3000 - Formidling og vitenskapsjournalistikk.
Undervisning
Emnet blir kun gitt dersom det er påmeldt 8 eller flere studenter. Undervisningen blir gitt som forelesninger
og skriveseminarer. Det er obligatoriske innleveringer knyttet til hvert av skriveseminarene.
Skriveseminarene har obligatorisk oppmøte. Fritak fra skriveseminarene gis kun etter skriftlig søknad til
kursleder eller ved sykdom (og må dokumenteres). Fremmøte på første forelesning er obligatorisk.
Forelesninger vil bli gitt på norsk.
Dette emnet bruker Fronter.
Vurdering og eksamen
Innleverte oppgaver fra skriveseminarene skal være godkjent for at studenten skal kunne ta avsluttende
eksamen. Masterstudenter skal ta utgangspunkt i egne prosjekter i disse oppgavene. De skal i tillegg gi et
kort foredrag om eget prosjekt på skriveseminaret.
Eksamen vil bli avlagt ved en tre-dagers hjemmeeksamen hvor oppgavene er formet slik at de kan
publiseres i norske medier. Eksamen for masterstudenter vil være differensiert i forhold til for
bachelorstudenter, da deres oppgavevalg vil være rettet mot egne prosjekter.
Dette emnet tilbyr ny eksamen i begynnelsen av påfølgende semester til kandidater som stryker eller
trekker seg under ordinær eksamen.
Sensur
Studentens prestasjon vurderes som bestått eller ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Emnet har en tilsynssensor som vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert
vurderingsordningene.
Begrunnelse og klage
En student kan be om begrunnelse for eksamenskarakterene, og kan også klage over karakterfastsettingen
og/eller over formelle feil ved eksamen. Les mer om begrunnelse og klage.
Tilrettelagt eksamen/vurdering
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til
vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved
eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og
studieprogrammer. Som student ved UiO vil du derfor bli bedt om å delta i ulike typer evaluering av
studiehverdagen din. Vi gjennomfører fortløpende evaluering av dette emnet, og med jevne mellomrom ber
vi studentene delta i en mer omfattende og detaljert evaluering, en såkalt "periodisk evaluering" av emnet.
174
Kontakt oss
Biologisk institutt
Besøksadresse:
Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31
Ekspedisjonstid:
Postadresse:
Postboks 1066, Blindern
0316 Oslo
Telefon: 22 85 72 74
Faks: 22 85 47 26
E-post: [email protected]
Web: http://www.mn.uio.no/bio/
175
Was this manual useful for you? yes no
Thank you for your participation!

* Your assessment is very important for improving the work of artificial intelligence, which forms the content of this project

Download PDF

advertisement