N O R S K ... Redaksjon: Bernt Fossestøl, rom C236, Wergelands hus

N  O  R  S  K ... Redaksjon: Bernt  Fossestøl, rom  C236,  Wergelands  hus
N O R S K R I F T
Redaksjon:
Bernt Fossestøl,
rom C236, Wergelands hus
Gudleiv BØ,
C316,
Asfrid Svensen
C318,
Kjell Ivar Vannebo,
C230,
Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes
til:
NORSKRIFT
Institutt for nordisk språk og litteratur
Postboks 1013, Blindern
OSLO
3
Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format,
med linjeavstand
l~,
marg ca. 4 cm. og med reine typer
på et godt fargeband.
NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet
på artikler av forelØpig karakter. Ved eventuelle henvisninger til disse bør det derfor på en eller annen måte
markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan
heller ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse fra forfatterne.
In11hold
I
Arild Linneberg:
titteraturkritikkhistcrie, Om noen av problemene
med å skulle konstruere en tradisjon •••••••••••• a 4
Anle lolelberg:
lolenighet og allmånhet, , • , , • , , , .•• , , , , , , • , ••• , , , , s 19
Det litteraturkritiske materialets ert og omrang
Kritikkprosjektets hietoriesyn •.••.•••••••.••••• s 33
Debatt:
II
Irene Iversen:
Bjerte Birkeland:
Debatt:
III
Atle Kittang:
Noen metodiske problemer ved studiet
av kvinneorrentligheten, , • , . , , , , , , , , • , , • , , , , • , , • 5 44
Sentrum og perireri i den
nynorske delorrentlegheita •••••.••.••••••••••••• s 51
Offentlighetsbegrepet i lys av den kvinnelige
kritikken og den nynorske litteraturbevegelsen,,s 57
Litteraturens, litteraturhistoriografiens
og litteraturkritikkens historie,,., •••••••••••• s 68
Edvard Beyer:
Debatt:
Kritikkhistorie og littereturhistorie •••• ,,,,,,,s 75
Litte~eturhistoriens og kritikkhistoriens skrivemåter
Historieprcblemet lurtes på nytt, •••.•. ,.,,,,,,,s 83
Deltakerliste• .. • • • • • .. • · • • .. • .. • • • ................................ s 94
Illustrasjoner og vignetter:
Janneken Øverland
Disse seks innleggene og debatten om dem er hentet fra et seminar på
Sundvolden 4. - 5. mars 1983 om forskningsprosjektet "Dan norske litteraturkritikkens historie fra l83o - l94o". Seminarets hensikt var å få belyst
problemene m.,d å skri ve "litteraturkritikk ens historia" ut fra historieskri vningens og li_tteraturhistorieskri vningens problemer. Men dessuten
skulle noen av resultatene fra prosjektarbeidet så langt legges fram til
diskusjon~
Det var derfor innledere både "innenfra'1 og
11
utenfran prosjektet,
og dat var invitert deltagere fra de nordiEke og litteraturvitenskapelige
instituttena ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og andra høyere
læresteder.
Vi vil benytte anledningen til å takke Bjarte Birkeland, Atle Kittang og
Arne Melberg for profilerte innledninger, og vi vil takke også de øvrige
deltekerna for den store debattvilligheten som gjorde seminaret vellykket.
Norges almenvitenskapelige forskningsråd fortjener også star takk far
at de gjorde det økonomisk mulig å avholde seminaret.
Til slutt vil vi få takke Morten Moi, som har nedlagt et stort arbeid
med referater, sammendrag og redigering av det hele.
Oslo, 6.februar 1984
Edvard Beyer
(prosjektleder)
Irene I vsrs•m
Arild Unneberg
Alle illustrasjoner
Janneken Øverland
og vignetter er ved
der ikke annet er nevnt
I
Ar i l d
l i n n e b e r
g
l i t t e r e " u r k r i t i k k h i s t o r i e
p
r o b l e me n e
e n
t r a d i
s
j
me d
o n
å
s k u l l e
Om n o e n
k o n s t r u e r e
a v
- 5Arild Linneberg:
Litteraturkritikkhistorie. Om noen av problemene
med å skulle konstruere en tradisjon.
(Hele dette innlegget er blitt satt i parentes. Jeg er blitt offer for tilfeldighetens ubønnhørlige styring av menneskenes liv i den tekniske tidsalder. Jeg er blitt utsatt for en avvisning fra Den Andre som har overlatt
meg til mitt eget språks ensomhet i erindringens smerte: jeg er blitt vraka
av en taperecorder! Innlegget mitt fra Sundvollen er hviska ut av en ond
mikrofons hese skurr. Det er en skjebne verre enn døden: å skulle skrive ut
et innlegg holdt uten manus for åtte måneder siden •.• på basis ev noen spredte
punkter på et ark som nå håner meg med hvitt. I den klagende klangen fra
Ingentings Bjeller
har jeg forsøkt å mane fram en fjern tankens ordlyd,
som oversatt til skriftens tale kan tydes sånn):
Onde tunger sier at en nå avdød norsk litteraturforsker var verdensmester i
innholdsreferat. Jeg trur ikke det er sant, Men jeg trur det er sant når jeg
sier jeg veit hvem som har norgesrekorden i litteraturkritikk. Arne Garborgs
anmeldelse av Ibsens
K~jser
og Galilæer fra 1873 var på hele niogseksti
- 69 - sider, og det var en bokomtale som sto i
~Aftenbladet,
der den
gikk som "Føljetong".
Personlig gjør jeg store auer når jeg ser noe sånt. Det sier liksom så mye
om noen helt avgjørende forskjeller mellom litteraturkritikken de og nå. Det
peker i retning av det hermeneutiske grunnproblemet for prosjektet vårt, nemlig
det å skulle forstå, Forklare og beskrive en fortidig · situasjon ut fra en
nåtidserfering som er fundamentalt forskjellig.
For det er ikke bare lengden på kritikkene fra dengang som forbauser meg.
Jeg blir mer og mer forbausa over å se at litteraturen den gangen hadde en så
helt annerledes og sjølsagt betydning. At dikt på avisenes førstesider var et
dagligdags fenomen. At dikt kunne være at naturlig innslag f.eks. i konklusjoner på politiske artikler. At litteraturkritikken var førstesidestoff i
avisene, også når det gjaldt bøker som i dag ikke lenger gjelder for noe. Osv.
Kort sagt: det litterære livet Fra datida (i mitt tilfelle spesielt fra
ca. 1845 - 187o) er ikke det livet litteraturen lever i dag, og det er avgjort
problematisk å skulle beskrive det.
Noe av det mest problematiske synes jeg er omfanget av dette litterære
livet. Da tenker jeg ikke på antallet av utgivelser og/eller kritikker. Jeg
tenker på det litterære livets og litteraturkritikkens kompleksitet. Med til
denne kompleksiteten hører et vell av litteraturkritiske former, og jeg stiller
et direkte spørsmål, spesielt til seminardeltagerne, hva skal vi gjøre med
- 6-
det?
En ting er sikkert: de tradisjonelle litterære begreper og dagens begrep
om litteraturkritikk, fanger det ~ inn,
Problemet er et generelt historieskrivningsproblem, slik bl.a. Michel
Foucault har diskutert det: Problemet med å konstruere tradisjonslinjer ut fra
forestillingen om en kontinuitet, der elt faller på plass ut fra et begrepssystem som er gitt på forhånd, Foucault spissformulerer det bl.a, slik:
"Man må frigøre sig fra et helt begrepssystem, som knytter sig til postulatet
om kontinuitet" ("Diskurs og diskontinuitet", Strukturalisme, red. Peter
Madsen, Københ. l97o, s.l45- 163, sit. s.l5o). Han fortsetter: ",,,således
begrepet tradition, som dels tillader os at lokalisere enhver nydannelse i et
permanent koordinatsystem, dels netop giver en gruppe konstante fænomener
gyldig status".
Hvorfor mener Foucault at "de forbindelser, hvis gyldighed fastslås på forhånd, må forkastes"? Jo, de begrepene og de sjangrene som styrer f,eks.
litteraturhistoriske framstillinger, er ikke sikre nok til å garantere adekvate beskrivelser:
Hverken retorikkens store diskursive typer eller de kanoniske genrer
(videnskab, litteratur, filosofi, religion, historie, fiktion) kan godtages som sådanne. Grundene springer i øynene, Vi er ikke engang selv
sikre på brugen av disse distinktioner i vor egen diskursive verden, (s.l5l)
Å innse dette, er - etter min mening - likevel ikke det samme som å måtte
gi avkall på enhver historisk framstilling. Jeg synes Christa BOrger setter
fingeren på det vesentlige, når hun bl.a. skriver at "der kanonen inntil nå
har gjort krav på ubestridelig gyldighet", der må vi i dag være klar over at
"vi bevisst konstruerer tradisjoner" ("Høy og lav litteratur", ~ 3/82,
s.44- 49).
I dette ligger det at også tidligere overleveringer av litteraturhistorie
er tradisjonskonstruksjoner som er gjort ut fra bevisste (eller ubevisste)
forestillinger om historisk utvikling og ut fra et bestemt litteraturbegrep
(eller om vi vil: ut fra et "koordinatsystem•).
La meg presisere hva problemet består i, for prosjektets vedkommende, slik
jeg ser det. Når vi kommer "ned til kildene• i litteraturhistorie, slik vi
gjør det i prosjektarbeidet, så ser vi snart at "litteraturhistorie" f.eks. i
"perioden" fra 1845 - 1870 består av en stor - svært stor - mengde mer eller
mindre "usammenhengende fakta". Ut fra dette amorfe materialet skal vi konstruere "litteraturkritikkens historiske utvikling", Hvordan gjør vi dat?
Jeg skal nå forsøke å peke på noen mulige svar. Jeg skal antyde noen
mulige tradisjonskonstruksjoner - semt peke på noen av problemene med å
-?-
foreta dem.
Den litteraturkritiska institusjonens
normative ramme
i den idealistiske estetikken
Jeg vil ta utgangspunkt i det forrige århundrets ledende litteraturkritiker,
Marcus Jacob Monrad. Det estetiske systemet hans har som kjent f'ått form i
Tolv Forelesninger om det Skjønne fra 1858. Men grunnlaget for det er allerede
lagt i hans
~
fra 1851, og i en viss forstand er etikken vel så viktig,
for her situeres estetikken og kunsten (og litteraturen som høyeste kunstform)
som særegne områder i samfunnslivet.
I sin
~
regner Monrad opp tre områder, som han kaller "objektive
makter og institusjoner i samfunnet":
Kunsten
dan aabenbarede
R~ligion
IJidanskaben
Det ar spesielt i kapitlet om "Raligionen som objectiv Magt og Institution"
at Monrad diskuterer Kunsten. Kirka regner Monrad som "den høieste Form af
det egentlige verdslige Samfund" (s.51). Dette er det verdt å merke seg, for
det gir også kunsten
en høy status som sosial institusjon. I Monrads filo-
sofiske system er det nemlig bare dan rsligiøse institusjonen som rangerer
høyere enn kunsten. M.a.o, underordnes kunsten det religiøse området, men
som en agen sfære og institusjon nesten på linje med den religiøse instituF
sjonen.
Vi må her huska på at Monrad foretar denne teoretiske situering ev kunstinstitusjonen samtidig med at det faktisk er i ferd med å danne seg en litterær og littereturkritisk institusjon i det norske
Embet&~annssarnfunnet.
Denne
"materielle" sida av saka kan jeg ikke gå nærmere inn på her. Istedet lar
jeg meg friste til å sitere
hva
sa~
ifølge Peter BOrger kjennetegner fram-
veksten av kunstinstitusjonen i de moderne, vestlige samfunn:
( ... l
Monrad utdyper synet sitt på forholdet mellom kunsten og religionen
allerede i sine anmeldelser av Wergelands Den engelske Lods og Jødinden
(Morgenbladet, 1844). Monrad kritisersr f.eks. "Lodsen• slik:
- 8-
Vor Fordring paa dat eiendcmmeligt-christelige falder sammen med
Fordringen af en fuldstændig Forsoning. Og en saaden finde vi at
mangle i "den engelske lads". (Norsk litteraturkritikl< l77o- l89a,
rad. Tom Christophersen, Oslo 1974, s.BB- lab, sit. s.9bj
Monrad fordrer en naiendammeligt-christeligtij og "fuldstendig Forsoning"'
i kunstverket"
Man~
fortsetter han: "dette indslutter ikke, at man skulda
bevæge sig i de ::ædvanlige Andagtsfo:rmler•. For til tross for likhetstegnet
mellom det estetiske og det religiøse, skiller Monrad fortsatt mellom kunst
og kirka: "Fuldendelsen, den virkelige Forsoning gives først i Kirken, i
Ordets Forkyndelsew,
Monrad sidestiller kunst og religion, men som to likeverdige områder.
Det kommer også fram i hans syn på publikum: "Publikums( .•• ) rette Standpunl<t er ( ••• ) en æsthetisk Religion. ( ••• ) ligesom pae det religiøse Gebet,
er det ogsaa her
~Element,
der skal gjøres gjældende".
Hva mener Monrad med "æsthetisk Religion"? Det beste svaret har hen antagelig gitt i sin
~·
Kunst, Videnskab og den eebenbarsde Religion dsfinere.s
har som tre ulike former for Det Guddommeliges Aebenbaring: "I Kunst, Aabenbering {Kirke) og Videnskab fremtrædar det Guddommelige selvstændigt, for sig
bestaeende" (min uth.). Kunsten er m.a.o. en særskilt framtredelsesform for
den høyere verden, for dan
gudd~~me~
verden. Kunsten "river Aanden ud af
Hverdagslivets Folder og aabner Udsigten til an høisre Verden", som Monrad
også formulerer det (anm. ev "lodssn", s.9o). Den "æsthstiske Tro" består da
i å "tro ds Syner, der herfra skimte ned, tro på Skjønheden og Kjærlighsden"
(s.st.).
I denne tilordninga ev kunst og åpenbaring ligger også kilden til den
idealistiske filosofiens autonomiestetikk. Som et •selvstændigt, for sig
bestaaende" ledd av det 9'.<ddcmmeliges åpenbaring, blir kunsten at sg et, autonomt erkjennelsesområds. Dermed·"frigjøres" kunsten også fra hverdagens
virkelighet, (som dere nettopp hørte: den "river Pandsn ud af Hverdagslivets
Folder og aabner Udsigten til en høiere Verden").
Kunsten som et eget område, som en opphøya sfære i kontrast til virkeligheten og som en ny type "religiøs" forsoning, det er det også
mener kjen·netegner
Christe BOrger
den "autonome litterære institusjonen".Hun beskriver
dannelsen av denne institusjonen bl.a. slik:
I det borgerlige, kapitalistiske samfunnet som nå vokser frem, sr det et
rasjoneliseringspress, som i stadig økende grad legger de forskjellige
områdene for menneskelig vin<sornhet inn under prinsippet om formålsrettethet. Samtidig mister det religiøse verdensbildet sin gyldighet. Dermed
oppstår det behov for endre muligheter til helhetserfaring, til et meningsfylt verdensbilde. Som en opphøyet sfære kommer kunsten til å stå i skarp
kontrast til virkeligheten. I en verden preget av inautensitet, framstår
den pr, definisjon som noe helt annet og bedre. Som en ny type forsoning
kammer kunsten til å erstatte religionen( ... ) Bare i kunsten er dat nå
Marcus Jacob Monrad som Fanden i eventyret om
"Fanden i Nøtten'; tegnet av Otto Sinding til ,'\sbjørn-
sens Folks- og Huldre-Eventyr i utvalg, København 1879.
Monrad protesterte, og boka ble
supprirno.:.~t.
- 9-
mulig å arrere dan meningsfylte helheten virkeligheten mangler.
(Ch.B., op.cit., s.46-7)
En derinisjon av den autonome kunsten også som en negasjon av dan praktiske
rormålsrettetheten, hører inn under
~~nrads
kunstbegrep. Det er bl.a. i
denne retninga han utvikler sin autonomiestetikk i anmeldelsen av Jødinden:
"Den sende, rene Kunst har sit Formaal i sig selv; kun det i sig selv Skjønne
og Poetiske kan være Poesiens Øiemed" (op.cit.
1
s.loo, min uth.).
Denne autonomiestetiske kunstforståelsen er en ekskluderende estetikk:
hverdagslivets realisme, politisk engasjement, sosial tendens blir pr. definisjon noe ikke-estetisk som ikke vedkommer kunsten. Som et rormålsløshetens
rike kan kunsten ikke tjene praktiske formål. Monrad avviser derfor Jødinden
som
s~<sinnlegg,
ettersom:
dette Formaal ikke er naget poetisk d.e. i Digtene selv liggende, men et
ydre, et praktisk, hvortil Digtene nedsynke til Midler. "Jødinden" er et
Indlæg i JødesaJen; den er saaledes ikke naget reent æsthetisk Produkt
(siste uth. min •
Han gir derinisjonen prinsipiell rekkevidde, bl.a. med å si:
Hvor et Digt træder frem for at virke for en Sag, hvor altsaa dets Ide
ar en praktisk, udenfor Digtet selv IIggende; der intræder netop hiin
Dualisme, der er Kunsten fiendsk (s.lol).
Naturlig nok definerer han da også forholdet mellom politikk og poesi på
denne måten:
ar Di_gtaren er det et Frafald, at han nedlader sig til at tjene Politikeren; dat er et Forræderi imod ~~sen, at hendes Gaver ofres i fremmede
Guders Tjeneste (s.st.).
Monrads litterære vurderinger danner et hierarkisk_verdisystsm med den
idealistis~a
filosofiens autonomiestetikk som normativ ramme.
Estetikk og kritikk:
Monrads verdihierarki
På toppen av dette hiera.vKiat kommer den norske embetsstandens husdikter og
Kunstner med stor K, Andreas Munch, Han tilfredsstiller Monrads krav til
kristelig rorsoning i kunsten. Men når hans "christelig(e) Tragødie" Lord
William Russell rangerer øverst, skyldes det også at tragedien som den øverste
form for drama (som igjen er den øverste form for
litterær kunst) tilfreds-
stiller kravet om den forsonte kunst i rilosofisk forstand: som Hegel ser
Monrad dramaet som den sjangeren der det subjektive
(lyris~e]
og det objek-
tive (episke) er dialektis< forsont.
Ordna etter rorrattere- og dels etter ulike kriterier som verker, sjangre,,
l
-lo-
m.v., fortoner Monrads verdihierarki seg omtrent sånn, fra Andreas Munch og
nedover:
A.Munch: ••••••••••• Lord William Russel!, kristelig tragedie, ideal forsoning
Wergeland: ••••••••• romantisk poesi,(Men uten ideal forsoning)
Ibsen: ••••••••••••• Brand, idddikt,(men abstrakt idealisme)
Th. Kjerulf: ••••.•• seinromantisk poesi
C.Collett: ••••••••• "Fortællinger",(men for sterk tendens)
Eli. Schøyen : ••••• historisk skuespill
Bjørnson: •••••••••• Synnøve Solbakken (idealiserende bondefortelling)
Aasen: ••••••••••••• Ervingen, folkelige idyller
Vinje: ••••••••••••• maalforfatter
Janson: ••••••.••••• maalforfatter
E.Bøgh : ••••••.•••• vaudeville, "lavkomisk sjanger•, underholdningslitt •
•••.•••.•••••••••••• religiøs populærlitteratur
Dette skjemaet er sjølsagt svært ufullstendig og vil bli utdype i en
seinere prosjektrapport med et mer fullstendig aksesystem. Her bare noen
korte tilleggskommentarer. Når det gjelder f.eks. Ibsen, har Monrad en forholdsvis klar rangering også innafor forfatterskapet. ~ stilles klart
over Kongsemnerne som igjen står høyere enn Kjærlighetens komedie og Gjengangere. Kunstverkene faller i kurs proporsjonalt med at samfunnsengasjementet
stiger.
For Bjørnsons vedkommende, er det nok bare Synnøve Solbakken
som får
godkjent karakter - som poetisk-realistisk, idealiserende bondefortelling.
De Nygifte, KongSverre og En Handske utgjør i nevnte rekkefølge stadig
lavere verdier på en vertikal forfatterskapsakse.
Vi ser at f.eks. Camilla Collett får en positiv plassering. Monrad regner
henne som en svært dyktig forfatter, men han tar forbehold for den sosiale
tendensen i diktinga hennes (slik vi har sett at han også gjør det med Wergeland).
Jeg synes at noe av det mest interessante og karakteristiske er vurderinga
av Ivar Aasens Ervingen, Monrad roser Aasen for en "egte genialsk Undfangelsa"
av "Folkesprogets egen Genius•, og han fortsetter:
det tilhører den sende æsthetiske Dannelse ialfald momentant at kunne
sætte sig tilbage paa naivere Standpunkter, og at det dannede Publikum
iblandt maa kunne finde sin Glæde i blot at væra Folk.
(Norsk Tidsskrift for Videnskab og Literatur, VII, 1854-55 1 s.355 - 377,
sit. s.368 1 de øvrige sitatene om Aasen fra s.st.)
Her er det innebygd ei rottefelle, som rammer Aasen over nakken. For
Monrad roser Aasen, han roser bonden og han roser bondens språk. Men han
plasserer dem der de hører hjemme - på et lavere nivå:
- 11 -
Bondens Liv har, ethisk og æsthetisk betragtet, - ligesom hans Sprog endnu et Træk af Umyndighsd; det er ikke modnet frem til fuld afgjørende
dramatisk Spænding, det tilhører væsentlig Idyllen.
Derfor er nu ogsaa detta Livs Anvendelse i Kunsten afhængig. Det har der,
liga saavel som Sproget - og maaskee i end høisra Grad - sin fuldt berettigede Plads; thi Aanden finder stedss medrette an Vaderkvægslse i momentant
at dvæle ved det Enkle eg Eenfoldige, som den realiter er skrsden udover.
Men hint lavere Folkeliv er derfor ingenlunde den høieste Kunstgjenstand,
end sige- som Nagle synes at mene- den eneste. [min uth.J
M.a.o.: Aasens Ervingen er berettiga nok, slik folket og alt folkelig er
det, så lenge det vel og merke ikke.gjør seg til mer enn dat er, eller streber
høyere enn det bør. Og så lenge det ikke framstilles i sin heslige hverdagslighet: Det må, for å tåles, fremstilles i idealisert skikkelse, - og det
gjør Aasen, mener Monrad. "Maal-strævemaw, Vinje og Janson, er derimot helt
uakseptable for Monrad, de representerer det uskjønne folkelige.
I Monrads verdihiererki er det bare underholdningskunsten, spesielt den
kristelige populærlitteraturen som rangerer lavere enn 'maalforfettarne.
Den idealistiske filosofiens autonomiestetikk rommer altså et litteraturbegrep som innebærer an gradert evalueringsskala. Dels utgranses noe som
ikke-litterært, dels blir en del fenomener bestemt som fenomener av lavere
ert. I begge tilfeller er det sosialkritiske eg/eller folkelige former som
rammes. Monrads estetiske verdisystem skjuler en hierarki$ samfunnsmodell
den norske embetsmannsstatens egen sosiale lagdeling.
Systemet peker derfor mot motsetningens• i det norske samfunnet på denne
tide. At disse
motsetningen~
var til stede i påtagelig grad i litteraturen
og i litteraturkritikken får vi en anelse om dersom vi f.eks. tar for oss
Vinjes omtale av det skuespillet Monrad setter høyest. Om dette sKriver
Vinje bl. a.:
"William Russell" av Andreas Munch gikk mange gange over scenen for fullt
hus, og publikum likte det så godt at der endog fortelles at en dame var
koiMlst på Gaustad av alle sine drømmer om skafott og kvinneskrik. For så
vidt var all ting så godt som noen dikter kunne ønska, og enr,u bedre ble
det da en filosofisk skribent i Morgenbladet gjennam 4 eller 5 avsnitt
godtgjorde at Russell var et ganske utmerket stykke arbeid. Under filosofiens gutta-perka-begreper fikk han alt utmer~et inn i stykket, og han
gjendrev med seirende makt noen svake tvil om stykkets godhet i et annet
blad. Altså var stykkets seier fullstendig, kvinnfolk ble galne av det,
og en filosof rettferdiggjorde denne galskap.
(Dram~ens Tidende, 1858, no74)
- 12-
l'utonomiestetil<kens videreutvikling
Jeg trur vi kan snakke om en tradiajonsutvikling
når dat gjelder den idea-
listiake filosofiens autonomiestetiske littsraturbegrep. Hos Lorentz Dietrichson finner vi nMonred" i
~
mer verdsliggjort, rasjonalisert og moderert
form. Kunsten blir hos Dietrichson i større grad "frigjort" fra religionen,
samt desto sterkere definert som et eget, autonomt område.
I avhandlinga Læredigtet i Nordens Poetiske Literatur (186o) snakker
Dietrichson om kunsten som "rummenda det Eviges Aabenbarelse". Begrepet om
det universale har altså skifta
til det
nEvigen~
kara~ter
fra "det Guddommelige" hos Monrad
Det representerer en sekularisering av kunsten, og det er et
ikf<a ubetydelig skritt i retning av univarsalienes rasjonalisering.
Den autonomiestetiska definisjonen av kunsten er videre eksplisitt: "gjennom Ordet ( ••• J skal /Digtet/ fremstille det Skjønnes l'abenbarelse i Verden,
blot for dets egen Skyld, som
skjønt~
(min uth.).
Nå kan jeg ikke gå grundigere inn på Lorentz Dietrichsons estetikk her.
Men to ting må sies. For det første er det
~n
viktig
modifikasjon ved både
Monrads og Oietrichsons autonomiestetikk. Begge, men spesielt Dietrichson,
ser kunsten som ledd i utviklinga av en nasjonal bevissthet. Kunsten er en
autonom sektor -
(men) av den nasjonale organismen~
For det andre er også Dietrichsons litteraturbegrep ekskluderende. Avhandlinga om lærediktet er egentlig en snedig avvisning av den didaktiske poesien (og opplysningstidas litteraturbegrep) som en nå tilbakelagt bølgedal i
de skjønne kunsters historia. Det er også en avvisning av sosialkritiska og
venstrepolitiske tendenser i litteraturen. F.eks. får Dietrichson av den grunn
"problemer" med Bjørnson
som han i motsetning til Monrad er en stor beundrer
av: han skiller dikteren Bjørnson helt fra politikeren Bjørnson.
Med slike ekskluderingsregler fikk det autonomiestetiske litteraturbegrepet sjølsagt ikke stå uimotsagt. Jeg har nevnt Vinje som Monrads motstander, eg jeg vil nevne Fredarik Bætzmann som en betydningsfull opponent mot
Lorentz Dietrichson.
Magdalene Thoresens anonymt utgitte Digte af en Dame fra 186o avfødte
(i Aftenbladet) en prinsipiell debatt om litteraturkritikken, der Dietrichson
og Betzmann var hovedaktørene, etter at de først i samme avis hajda levert
hver sin svært forskjellige omtale av diktsamlinga. I denne debatten inntok
Betzmann en posisjon med direkte front mot autonomiestatikken. Han
sl< reiv
b.La.:
vi regner os det selv til Ære, at vi ikke har lukkat Øjnene for elt
andet end Æsthetiken, at vi ser Kunsten og Poesien ikke som en Smagssag eller en Forlystelssssag for fine Sandser, men for Naget, der staaer
Forbindelse med Nationens og In di vidernes personlige liv, at vi fram-deles paa.staarr; at Kunsten og Poesien ikke bør danne et uafhængigt Rige,
- 13-
hvis Indvaanere sidder i stolt Fornemhed •. ,
(Aftenbladet, no l9o 1 l86o, min •Jth.)
Og han fortsatte:
"Spørgsmaalet reducerer sig derhen: Er enhver digterisk
Tendents tilladt, eller med andre Ord: Er Tendentsen i en Digtning en
uvæsentlig
Ting?~
Bætzmann svarer selvsagt nei på sitt eget retoriske
spørsmål, for kunstverket:
gjenspeiler sin Tids ethisks og filosofiske Tankeindhold 1 Egenskaber,
der ikke tilhører Poesien i og for sig, men kun da kommer med i Betregtning, near men mealsr den fra det kulturhistoriske Standpunkt. (min uth.)
I sitt svar til Bætzmann definerer Dietrichson først Bætzmanns kritiske
prinsipper som vilkårlig subjektivismz:
der gives an hel klasse af Smagens Kritici og Recensenter, der bevæger
sig i den uforgribelige Tro pea, et Dommen over et Kunstværk eller et
Digt er ganske og aldeles afhængig af deres egen subjektive Opfatning.
(Aftenbladet, no 196, l86o)
Deretter avfeier han danne typen kri tikk som nuvidenskabelig", fordi den
ikke er forankra i
estetikkens objektive universalbegreper. "Æsthetiksn
er an Videnskab, hvis Sætninger hviler pas absolute bestemte Love", sier
den idealistiske filosofen, for "det Skjønnes Verden[ ••• ) har sine evige
Loven ..
I den idealistiske autonomiestetikken blir kunstens sannhets- og
skjøn~
hetsgehalt fundamentert i almenbegreper med universell gyldighet. I Bætzmenns "subjektive meningskritikk" blir det derimot den sosiale tendensen,
det kulturhistoriske innholdet og den individuelle (ikke universelle)
sannheten som blir det vesentlige i kunsten.
Alt tidlig
på l86o-tallet her vi altså
idealismens og realismens estetikk.
kritis<e kontroverser mellom
Dvs. allerede på dette tidspunktet en
kime til "det moderne gjennombruddet"s litteraturkritiske paradigmeskifte?
Frederik Bætzmann er iallfall en tidlig representant også for den venstzeopposisjonsn som skulle komme til å stå så sentralt nettopp under "gjennombruddet"s tid.
Diskurs og diskontinuitet
Hittil har jag holdt mag til det vi også i dag ville regne som "en normal
littsraturkritisk diskurs". Men jeg begynte jo med å peke på forSkjellen
mellom nda og nå" når det gjaldt litteraturkritikkens kompleksitet, og jeg
skal avslutte med å peke på noen av de helt andre typene "litteraturkritikk"
i
det samme tidsrommet, Det dreier seg om alternativs litteraturkritiske
diskurser, som "ødelegger" den li 1;tereturkri tiske tradisjonsutviklinga, slik
- 14-
jeg har forsøkt å etablere den ut fra "en normal l i tteraturkri tisk diskurs".
Jeg fristes til å si det slik: den konstruerte kontinuiteten bl.ir dekonstru- .
ert av en faktisk
di~~ontinuitet.
I 1848 utga Claus Pavals Riis (forfatteren av suksesskuaspillet
~) ei bok med tittelen Litterær
1l!
Polemik - for øvrig under sitt vanlige
pseudonym "Crispinus" • Jaha, tenkte jeg, da jeg så tittelen, dette må vel
ha med litteraturdebatten i l84o-Bra å gjøre? Og det hadde det jo - men på
en helt annen måte enn jeg hadde tenkt meg.
Litterær Polemik her undertittelen "Angrebet paa Parnas, et Streifetog i
Litt~raturen",
og det viste seg å være et skuespill, en [email protected] om den
litteraturkritiske debatten og om kampen om det litterære hegemoniet i Norge
i 184o-åra. Hovedaktørene er "Røveranfører Junghans" og "hans Banda", som
har inntatt Riddersalen på Pernas. Antagonistene er de andre som mer eller
mindre forgjeves
forsøker å kcrnme inn på parnasset, først og fremst "onde
Rolf" og '' Mdreasa1 ~ men også "Conrad 1Q, "Nilshl, "Christian
Kometr~
og "Hugo
Schwarz" med mange fler. Urokkelig og trygt på tronen sitter derimot "Sebastian" - bare Apollo og Musene står over han.
Bak navnene skjuler det seg lett gjenkjennelige litterære størrelser:
f-'.enning
Jungh~>ns
Thue, Rolf Olsen, l'ndreas Munch, Conrad Nicolai 6chwach,
Nils Nilssøn Dahl, Christian Monsen, Hanna Winsnes, Welhawen m.fl.
Men først kort om tumultene. Alt i prologen forkynner stykkets herold
(som ar "Dan skandinaviske Boghendling i Kj øbenhavn" "klædt som Herold i
norsk Kostume") at det kommer til å gå hardt for seg. Og riktignok, det
hele ender i net grueligt Blodbad"! Det avgjørende slaget står mellom røverfører Junghans og "onde Rolf". Cnde-Rolf kommer med et lynangrep på Junghans
som overrumpler denne, for som Junghans sier: "Slag jeg Dig ikke ihjel i
Johan Dahls Litteraturtidande?" Avslutningsscenen, etter blodbadet, foregår
på ~En Kirkegaard", der hele "Oen norske Anthologie" (!)av Thue ligger
gravlagt, og der skrekkslagne forbipasserende hører "kor af usynlige Aender"
synge om Thues og det litterære parnassets sørgelige endelikt. (Men "onde
Rolf" har overlevd slaget l)
Rolf Olsen og Henning Junghans Thue- begge ledende forfattere og kritikere
i perioden - hadde da også ganske riktig utkjempe et litterært bikkjeslagsmål. Prinsipielt sett var feiden an strid om Heibergestetikkens stilling i
Norge, en estetikk Rolf Olsen sa ubetinga representerte. Dette kan nok
betraktes som en av de viktigste litterære debattene i l84o-åra. Rolf Olsen
og Henning Junghans Thue skulle dessuten komme til å innta en dominerende
rolle på hver sin fløy etter 1848: Rolf Olsen som oppvigler i Morgenbladet
i
avisas mest ytterliggående radi:<:ale
fase~
TJ-..ue som redaktør av
,.regjerings~
organet" Den norske Rigstidende på samme tidspunkt. "Angrebet paa Parnasu
tlf
l
""
/
...
!
l
l
,
i' •
- 15 har altså klara referanser til de viktigste
og politikk i datida. Slik sett blir
rær Polemik
brytningene både i litteratur
skuespillø·t~
ti ttal mangetydig.
~­
handler om den litterære polemikken i 4o-åra, men stykket er
også sjøl ett, for ikke å si flere, innlegg i polemikken. Med en usedvanlig vittig penn går Crispinus til angrep både på leilighetspoetene, heibergianerne, Thue-kratsen (der Monrad var med), romantikkens vemodspoeter (Munch)
og nasjonalromantikkens skalder (Welhaven).
Faktisk er det også en overordna tendens i den litterære polemikken til
Crispinus. Men denne tendensen kommer enda tydeligere til uttrykk i den
gvdelinga med l i tteraturkri tiske dikt som avslutter U tterær Polemik'
(og
som gir boka enda en ny dimensjon som litteraturkritisk dokument). I bckas
nEftarskrift, Til Filisterne" står bl.a. versene:
Trods Welhaven, trods Munch, i Sangen
har Wergeland dog Første-Rangen.
Claus Pavels Riis holder altså Wergeland opp imot de øvrige. Han holder
også Wergeland opp mot Welhaven, som han gir en litterær kritikk av bl.a, i
det litteraturkritiske diktet "Welhaven og Huldren", som jeg gjengir her:
Da
Da
Nu
Og
monne han Huldren træffe en Gang,
tænkte han: "Hun skal ind i min Seng,
er af Heine jeg træt og kjed
det er sikkerlig Publikum med.
Vel seer r.un hæslig og venskabt ud,
Men hun skal klædes i Alfeskrud;
Naar hun har lært en Smule bon tan
Kan r.un sig vise i hver Salonw.--Nu gjorde Poeten stormende Cour.
Nu skrev hen mangen Billet d'emour,
(De st~ae i hans Digtes andet Bindj
Der kunne I sea hvor han var blind •
Men Huldren er et satirisk Skarn,
og Nissen er hendes Sødskenbern,
Det er deres kiæreste Tidsfordriv
At gjøre Fortred og vække Kiv.
Hun agtede ei hans høflige Buk,
Hun spottede kun hans forelskede Suk;
Hun hevde Frihaden altfor kjær
Og vilde ei lære den fine Maneer.
Hun vilde ei bytte sin Vedmelsdr,.gt
Med fremmed Moder og Stads og Pragt,
Det voldte hende en bitter Tort
At han vilde klippe Halen bort.
Vel morer det hende mangen Gang
Naar Vinteraftnen er kold og lang,
At sidde i Fjeldet ved Arnens Fyr,
Og læsa i Asbjørnsens Æventyr.
- 16 Hun holder og lidt af Jørgen Mo,
Men disse er' nok de eneste To;
Og høre paa Hegels Filosofi,
ttNei Tak", sagde Huldren, nmaa jeg være fri!"
Hun legede med Poeten Tagsat,
Man smuttede fra ham i Busk og Krat;
Tidt greb han efter den Hale lang
Hun "drilled" ham dog hver eneste Gang".
Spørsmålet er: er dette "litteraturkritikk"? For å svare på dat, må vi
se på litteraturkritikkens sjangerutvikling. De "avvikende" sjangrene
Crispinus anvender, var neppe "avvikende" den gangen han anvendte dem.
"Litteraturkritikk" på dikts form var en ganske utbredt sjanger langt utover i det forrige årrrundret. Dikta kunne være polemiske innlegg, "tekstkritikker", verkimpresjoner, "forfatterportretter", litterære kommentarer.
"Skuespillforrnen" var riktignok ikke noen utbredt form for "litteraturkritikk". Men den parodierende, vittig-kritiske kommentaren til både forfattere,
verker og litterære retninger var •etter høva" en vanlig form. Det er også
danne "sjangeren" Crispinus har brukt i komedien sin.
Også litteraturkritikken i avisene og bladene kunne ha slike former. I
~dseren,
som Dietrnar Meidell redigerte og som var forløperen for
blade~finner
der
~­
vi f.eks. "kortkornedier" med titler som "Vaar-Idyller i Skovan",
nasjonalromanti~ken
parodieres, latterliggjøres og kritiseres. Vi finner
andre originale fiksjonsformer for litterær kritikk også, som f.eks. "Uddrag
af 'Parnassets' Politiprotokol": her må samtidsdikterne stå strafferett for
dan litterære justis - og inn kommer "Delinkventene" den ene etter den endre,
P.A.· Jensen, Bernhard Olrik (pseudonym for Bernhard Roggen), Ganger-Rolf
(Rolf Olsen), Paul Stop (6tub j og Krispinus (denne gang med "l<"). Dommeren
er - i dette tilfellet, det finnes andre - politimester Aristofanes, som
utgjør retten sammen med de "p.t. Tilforordnede" Shakespeare, Lord Byron og
Calderon de la Barca.
Et annet eksempel er "diktanmeldelsen" "Lurtoner, lyrL,,'<e Anstrængelsar
af Peder Madsen; digtet, samlet, sat, tr;kt,
k.ritiseret af Forfattersn 11 e Den står i
udgiv~t,
forlagt, kjøbt og
spalta 11 Literaturu - som var den
vanlige overskrifta for litteraturkritikkspaltene i avisene i 185o-åra.
Men det er jo ikke noen "regulær" bokomtale det dreier seg om i dette tilfellet. Innholdet holder hva den lattervekkende tittelen lover: "Lurtoner"omtalen er et vittig bidrag til den litterære debatten i 185o-åra.
Nå er dette seminarinnlegget allerede blitt for langt. Men jeg vil avslutte med å peke på ytterligere ett fenomen som gjør eller iallfall bør
gjøre det problematisk å konstruere den norske litteraturkritikkens tradi-
- 17-
sjonslinjer ut fra vårt nåværende begrep om litteratur, kritikk og tradisjon.
Dette "fenomenet" er et særskilt fenomen; det litterære livet i Arbeiderforeninaernes Blad ("for Oplysning, Frihad og Brød"), avisa til Marcus
Thrane og Thranerørsla som utkom fra 1848 - 1854.
Avisa har sågodtsom ingen bidrag eller omtaler av "seriøse" forfattere.
Man det litterære livet i avisa blomstrer i en rik flora. Her finnes lassa-.
vis av leilighetsdikt, ikke minst cm politiske saker og personer. Her finnes
også episke bidrag av typen "Hvad 1-'.alvor Munken troer og tvivler" (et versaepos), arbeidererindringer og dialoger.
Blant mengden av litterære bidrag er det også atskillig "litteraturkritikk~.
Et originalt eksempel ar spelte "Stats-Theatret", som introduseres
sånn~
Paa en Tid, da Sandsen for den dramatiske Kunst er stegen saa græsselig
høit her i Landet, at men kan tasla at sa sea trekantede Skuespillere
som Bo~tius og Thornam optræde uden at give dem et Drag i Nakken, paa en
Tid, da den æsthetiska Theaterdirekticn er kammen til den Overbeviisning,
at dramatiske Værker eg optiske Bedragerier are to ~len af Eat Stykke, paa
en saadan Tid føle vi, at det er vor Pligt at bidraga til den cphøiede
Kunsts endnu høiere Ophøialse, eg have derfor indrettet et Theater, StatsTheatret keldet. Det er 5.75o geografiske Kvadratmile stort og grændser-mod Nord til Nordiishavet, mod Vest og Syd til Nordsjøen eg mod Øst til
Sverige og Rusland.
Dan elegante, sarkastiske, ironiske introduksjonen gir en pekepinn om
den i videste forstand litteratur-kritiske bakgrunnen for spalta. Det som
serveres her, forsterker inntrykket: det er "alternativ litteratur" av
typen "Maven i Trillebøren", en vaudeville og lignende komedier med utgangspunkt bl.a. i politiske artikler i "Arbeiderbladet" (som avisa blei
kalt).
Ost er likevel en annen "li tteraturkri tisk" sjanger som peker seg ut;
parodiene på de nasjonalpatriotiske dikta. Parodiene er en politisk fundert
kritikk av en litterær sjanger som aleine nesten utgjorde en hel litterær
tradisjon, og parodiene fyller sjangeren med et nytt og motsatt innhold.
Typiske eksempler er "Tanker om Tiden, fremstillet under Motto: Nutidens
Naticnelsang", et 16 strofers dikt etter "Sønner af Norge":
Sønner af Norge det ældgemle Riga,
Alle, som føder den fiinklædte Mend,
Enig og mandige frem lad os stigs,
Udtale Nøden, som trykker vart Land!
Hyppig brukt er "For Norge, Kjæmpers Fødeland". Her åpninga på et dikt
med mange strofer:
- 18 -
En Arbeidsmand har haarde Kaar,
han meget Ondt maa døie;
vi Dag for Dag og Aar for Aar
maa friste Slid og Møie.
Noe plumpere er "Hvor daarligt er vert Fødeland", dikt til stiftelsesdagen for Kongsberg arbeiderforening, "forfattet af en af Medlemmerne•.
Første strofes første halvdel går sånn:
Hvor daarligt er vert fødeland Det sea tilsmørte frie Norge Beviser Mur og faste Borge,
Som gjemmer mangen ærlig Mand.
Det er altså liten tvil om et Arbeiderforeningernes Blad r~~er en
rik, alternativ litteratur som målbærer kritikk av den nasjonale litteraturen, dvs. en "litteratur-kritikk".
Spørsmålet er om det er grunn for oss til å regne med et slikt marginalt
litteraturhistorisk fenomen - som er behørig marginalisert i tidligere overleveringer fra perioden.
Ser vi historisk på det, og det gjør vi jo, så kan det imidlertid ikke
uten videre avfeies som margfenomen. F.eks. kunne det være gr'Unn til å nevne
noen opplagstall. En ledende og normsettende kritiker i utviklinga av den
"seriøse kritiske tradisjonen" som Marcus Jacob Monrad, skreiv hovedsaklig
i Morgenbladet. Ifølge Wasbargs pressehistorie hadde Morgenbladet et opplag
på 35o i Christiania i l85o. På samme tidspunkt hadde Arbeiderforeningernes
5.ooo: I 1851 hadde Morgenbladet ikke særlig mer enn året før. ~­
derforeningernes blad var nå oppe i et opplag på 21.120, utsendt via Christiania postkontors distrikt.
~
Går vi tilbake til Krydseren, var det bladet - med sine alternative
litteraturkritiske former - ifølge Wasberg et av de mest leste bladene i
185o-åra, i motsetning til Monrads Morgenblad. Går vi til Litterær Polemik,
så blei det "bare• (ville vi i dag si) oppført i studentersamfunnet og
trykt for samfunnets medlemmer; men studentersamfunnet var etter alt å
dømme en svært viktig dannelsesinstitusjon og litterær offentlighetsform
på det angjeldende tidspunktet.
Jeg vil derfor til sist stille spørsmålet mitt på nytt: må ikke
de
"marginale" formene for "litteraturkritikk" betraktes som viktige elementer
i konstruksjonen av den norske litteraturkritikkens tredisjonsutvikling?
Litteraturkritisk sjangarutvikling, opplagstall og offentlighetsformer
m.v. tatt i betraktning, er svaret mitt ja.
Dat betyr ikke et vi ikke kan velge å svare nei - dersom vi foretrekker
å se bort fra alt detta.
Ar n e
Ma n i
~
Ma l
g
a r g
o c h a l l mi n h a t
h e t
f!lol<loi!Oollllll•
~··"l,,,,"
.. ,...
jll 1''"'"'''''''"
,,
11 , 11111 111"'"
1l
oiiH 1
111 ,r•·~
,t\[, 1110 11 ,~
''''''11•••"'''''''
- 2o -
Arne Melberg:
Menighet och allmanhet.
Det jag nu kommer att forsOka saga blir ett litet
sven~~t
exampel
ur kritikhistorien, och jag skall forsoka dra några mycket losa slutsatser
ur det. Dom blir ungefar lika problematiske som dar Linneberg borjade,
alltså hur man skall bare sig åt med att hentere det svåra historiske
materialet. Exemplet skall handla om den svenske kritiker som jag skulle
vilje kalla for dan forste svenske litteraturkritikern: Johan Henrik
Kallgren, som verkade på 1780-talet.
Året 1764 ar ett mBrkesår i svensk litteratur overhuvudtaget, och
också i svensk litteraturkritik. Det har året skrev Kellgren en srtikel i
Stockholms-Posten, dår han var radaktor, en artikel jag skall återvanda till
senere. Kellgren hede vid det har laget blivit en ganske etablerad litterår
personlighet. Han satt med i att littarårt siUlskap som hette "Utile Dulce",
nytta och noje.
~utile
Dulce" var en slags fi:lregångere till Den svenska
akademien som inråttadas 1786, och som se att dem ville utmårkes ev snille
och smek. Det tycker jag kanns som en
r~storia
historia~
ironi, for vad Kellgrens
illustrerer, ar just precis att snillet bi:lrjar skilja sig från
smaken. Smak tillhor den
g&~la
typen litteraturkritik, snillet tillhi:lr den
nye. Akademien ville hålla ihop dom, med vaxlande framgång.
"Utile Dulce"
utlyste 1784 en litterar pristavling. Den har pris-
tåvlingen her blivit kand for att inte forste pris, men bare andra pris
gick till an
my~~et
ung man som hede skrivit en jattelik dikt. Den unge
mannen hette Thorild, och diktan hatte "Passionerne". Hen blev så forfarligt
arg over att hen inta fick forsta pris, att hen stertade en litterar fejd
som riktada sig bestamt mot just Kellgren. Det kan men utnamna till den
f~rsta
litteråre striden i Sverige overhuvudtegat. Thorild ver energisk,
skeffede sig anhangere, och hen starteda en egen tidning han kellads Den
~a
Granskeren. Dar ferde han littsrar debatt under 17SD-talet. En debatt som
var hamningslos i sine ordvel, och som kritiserade Kellgren och ellt det
Kellgren da stod f5r.
Kellgren stod flk nån sorts fransk orientering ooh fransk smak. Vad
hen saknede i dan hår diktsn utav Thorild, "Passionerna", det var ved han
kallede "smak", och det var också fornuft. Han menade ett Thorild i den har
diktsn
som var inspirerad av Dssian, inte holl sig till dom allmant erkanda
legeme for hur dikt'<onst skall bedrivas. Thorild, som hade låst modern
- 21 -
engelsk och tysk l i ttsratur mena ds forstås att dom har allmant e:rkanda
legema, dom ar e:rkanda bare i Frankrike. Det finns inga allmant erkånda
lager. Det finns bare en lagstiftare i snillets rike, och det ar geniet
sjålvt. Dat finns inga lager ovarhuvudtaget, det finns bare natur, och den
naturen skall man f1ilja. Mot Kellgrens smak, fornuft och lager, stallde
Thorild snille, geni och natur.
Skall man fors1ika oversatte det har till några mer moderne litteraturhistoriske termer, så kan man saga att Kellgren har representerer den frans<klessiska smaken. Den som såg litteraturen som ett tillgangligt system av
genrer, styrd av retorikans leger. En slags skattl<ammare, an slags repertoarsystem som man skulle anvanda sig av efter basta konstnarliga formåga. Forfatteren var en slags 6vers!lttare i forhållandet till dom klassiske textarna.
Madan i gengåld Thorild stod for dom moderne signalerna. Han signalerade
subjektivitet,subjektivitetens personlige uttryd<. Han signalerade det som
vi senere har
ko~~it
att kalla for litterar autonomi.
Man skulle alltså kunne se den har svenS<a kortversionen av grålet
mellan gammalt och nytt som i Frankrike pågick i hundra år, som en overgång
till moderniteten inom litteraturen. Åtminstone som dom forsta signalerna på
danna 1ivergång, Och i danna overgång blir då kritikern sn mycket central och
representativ gestalt. Overgangen till moderniteten och kritikerns nya roll
marl<eras i Sverige av en litterår strid och en skarp rivalitet.
Tillbal<a till Kellgren sjalv. Han hede det besvarligt under sin litterara bana.
~an
var kanslig for tidens stromningar, och han stod i en over-
gangstid, på modernitetens trllskel. Han kunde aldrig riktigt bestamma sig
for vilken fot han
a~ulle
stå på. Skulle han vara den gamla typen srnakdomare,
eller skulle han vara den nya typen kritiker? Han våxlade faktiskt mårl<bart
mellan både rollerna. Han akriver diametralt olika saker cm samma verk vid
olika tilfallen.
Kellgran har två huvudroller. Det ena ar som en slags "skald" av d3n
gamla akolan, som ar nåra knuten till hovet, som hj!llper Gustav III med att
versifiera, som fårsBker sig på dom hoga genrerna med dålig framgang. Och
som sysslar mycket med vad man då kallede
~versattningar.
Han skriver i
Horatius' anda, och dom franaka upplysningstånkarna med Voltaire i spetsan
år hans favoriter.
Å andra siden prover han faktiS<t ut en annan roll som klinger mycket
mara modem, som den forsta kritikern. Han gick alltså in tidigt i den på
dan tiden egantligen enda oberoende tidning som fanns, Stockholms-Posten.
Och han gav dsn snabbt en ganska bestårnt litterar inriktning. Det tillhår
- 22 kanske litteraturkritikhistoriens kuriosa, men kan vara vårt att nåmna, att
just Stockholms-Posten efter 1789 blev den forsta litteråra tid$<riften i
Sverige. Det berodde helt enkelt på att efter 1789 blev inta bare inrikespolitisk diskussion fBrbjuden i tidningar, utan då blev också utriksspolitisk
diskussion forbjuden. Det återstod så att saga ingenting annal.; ett skriva om
an litteratur. Kellgren blev då hu•Judredaktar for tidningen, och skapade på
några år cm den till ett primart litterart organ,
Och dar, som kritil<er på 179D-talet provar Kellgren att vara kritiker
av modernare sort. Hen år inte langre smakdomara, han kaller sig far granskere
i st!lllet. Hen. narmar sig det som vi i dag skulle kalla for en uttoll<are av
texter.
Kellgren inter olika positioner. Som jag forsaker se honom har i borjan
av den modema litteraturens period, kan man kanske saga att han provar ut,
eller prefigurerar moderne kritiker- och forfattarpositioner. Och det gor
hen just når hen forsBker distansere sig från dom traditionalla positionerna.
Och skalen till att han distanserer sig från dom traditionella år dels att
han ogillar att arbeta tilsammans med hovet, dels att han tar intryck av den
kritik scm dem unge, representerad av figurs Thorild, riktar smot honom.
Nu skall jag
n~~na
tre exempel på artikler dar Kellgren diakutsrar
kri tikerns roll. Den for sta, som han kaller f!lr "Om Vitterhetsakademiar"
skrev ha!l 1782. Dår kan man saga att han provar sig på att staka ut ett
autonomt område for forfattere och kritiker. Han her namligen gjort den
obehagliga erfarenheten ett fortjgnst spelar en ganske liten roll i Sverige
nar det galler att bedoma litteratur, Det som galler ar enbart rangen.
Kellgren uttrycker det så hår:
Ingen ting beviser battre av vad ringa varde den svenska nationsn
anser personlig fortjanst, an cumgangelighaten for envar att aga rang
och titler om han vill vinne någon aktning i det allmana umganget.
Ni må fritt aga så my~~et snille som ni behager, ni må skriva vers
som Voltaire och vara valtalig som en Thomas, forfatta historien som
en Bossnat. Allt detta ar ej nog att skaffe er anseende i varlden.
Detta retar honom. Hen hede sjalv ingen rang, han hada ingen titel, han
tillhorde inget bestamt stånd. Man han ville garna slå sig fram på sin
duglighst, det han kallede FOrtjanst.
Begreppet fortjanst på svensl<a har två distinkt skilda meninger. Å ene
siden bstydar det kvalitet, å andra siden bstyder det penger. Kellgren går
i artikeln in på det har med pengarna.
~an
inser att
&~all
dan personlige
rortjansten varderas hOgre an rangen så måsta man skaffe forfatterne någon
form av levebrBd som inte gor dom till nådahjon i dom hogas tjanst. Det
- 23 -
recapt han fOreslår ar att man skall inratta akademier. flkademierna skall
utlyse pristavlingar och på det sattet få frem vilka som
ar
fortjanstfulla
forfattere. Till dom fOrtjanstfulla forfattarna skall dom ge en livslBn
som år
av'~ika
Va_~från
storlek med en hederlig åmbetsmannalon", skriver han.
pengarna skall komma till det, dat har han lite diffuse f5re-
stallningar om. Han hoppes på donatorer och liknende.
Det år tydligen
viktigt for honom att den akademi
s~~
skall utdele
livsloner till fOrfattere och kritiker skall stå fri från Bverheten, fri
från kungahuset och hovkulturen. "Under maktens aga", skriver han, "mister
snillet den narv, det forlitande på sig sjalvt
som
ansam spenner det till
hoga utbrott". Det ar odkså viktigt for honom att den har akademien, som så
att såga skall vara sammanfattningen av en modem litterår institution,
s~all
vara offentlig till sin karakter. Den skall vara Bppen, den skall
inte vara något slutet sållskep. Den skall hålla sammenkomster, skriver han,
"Bppna ftlr hela allmanheten av både kl:ln".
Skall man dra några slutsatser av det har, så kan man tanka sig att
Kellgren drammer om att uppratta an vardegsmenskap kring litteraturen, En
vårdegemenskap som vi kanske vål snabbt Bversatter till bagreppet autonomi,
litterår institution o.l. Den har vardegemenskapen i Kellgrans version skall
vara reglerad av litterara kritiker som han kaller
far~·
Och man
skall alltså agna sig åt att granska och kanna och syssla med varandras
litteratur.
Detta var Kellgrens lilla utopi, hans forhoppning om att kunne få en
sjålvstånctig roll som kritiker och forfattere. Två år senere skriver han en
artikel som handler om' allmanhet och menighet, och som bl:lrjar med Horatiusorden: "Jag har aldrig sGkt folkets tvivelsktiga bifall".
Når Kellgren skriver den
har
artikeln två år efter den forsta*, då har
han provet på att vara i allmanhetens tjånst några år. Han her skrivit i
tidningar, men det har han blivit besviken på. Lågg mårke till att det år
just når den litteråra fejden med Thorild pågår, dår han får så mycket hugg,
som den har artikeln skriva. Han undertecknar också den hår artikeln med
fullt namn, vilket år synnerligen ovanligt vid den har tidens offentlighet.
Och efter den har ertikeln gick han over i kungens tjånst. Han arbetade med
det i några år, sen trottnade han på det och gick tillbaka och pr6vade en
radikalere hållning.
Men hår sågar han:
Allmanheten råcker ints till far att ga forfattere utkcmst och sjålvstandighet. Det ar det svenska konungahuset som framlockat, uppmuntrat
*art.er gjengitt nedenfor.
- 24 -
och belcnat svenska snillen. Vsm gav stiftning och fond åt en vitterhetsakademi i Sverige? Vern kallede Delin till heder och lyc~a, vern
uppreste hans minnasvård? Var det svenska menigheten?
Nej, dat var det inte, svarer forstås Kellgren. Det var kungahuset som var
det enda man hede att hålla sig till i dessa bistre tider. Dch Kellgran
provar alltså på att hålla sig till kungahuset. Men det blev inte hans
slutliga stAndpunkt, fOr han ger aldrig upp den vackra
dr~~men
om en sjalv-
standig litterar gemenskap av meningsfrånder der man kan fritt utbyta kritik
med varandra och vara
ka~nars
allihopa.
Den tredje positionen, som kommer långt senere,
talet går in i
Stockr~lms-Posten
ar
når han på 1790-
och utformer den till ett litterart organ.
Den positionen skulle jag vilje kalla "frender". Då vill han vara beroende
av en ellmanhet, men i dan egenskapen vara emot overhet så vill som dat han
hår kellar f!lr menighet. Men framfor ellt amot averhaten. Han har då insett
att frondoren, den skarpe kritikern, måste ha någon form av social grund
att stå på. Och den sociala grunden ar, trots all den kritik han har riktat
emot den under 1780-talet, publiken, allmanheten. Han skriver så hår, på
1790-talat:
En auctor verker aj på regeringen, utan formedelst en upplyst allmanhets hogsta rått. Forfatteren år en anklagere, en referent. Det tillhBr honom att framdraga och utrede målet infBr allmanrstans domstol.
Dar danna saknes år anklageren en frondBr, och referenten en narr som
andragar for vaggarne.
Utan allmanheten blir men en fribytare, en utstlltt. Legg mårke till met:"'"
foriken. Den littarara kritiken fr2mstålls i tarmer av domstolsforfarande.
Det år långt vid det har laget ifrån dan tidigare vardegemenskapen. Nu
handler det om ståndratt.
Jag antar att ni kan se att det hår materialet !lr latt att oversatte
till dam termer vi har vant oss vid att anvånda genom det som man brukar
kalla offentlighetsteori. Å ana sidan har vi en statsmakt, den kaller
Kellgren fBr det masta fOr hovet. Å andra siden har vi, mot hovet, en
allmanhet. Och allmanheten deler hen i två deler: allmånhet och menighet.
Allmanheten och menigheten tilsammans år vål det som vi numera kaller
offentlighet.
Det intressanta hår, det ar Kellgrens distinktion mallan allmanret
och menighet. Termen menighet ar aldre ån allmanhet. Menigheten
ar
det som
prasten talar till i kyrkan, menigheten år folket, så att saga. Men Kellgran
anvender termen inta riktigt i den innebllrden. Hen gor en våldigt bestamd
tuctelning mellan allmånhet och menighet. Allmanheten
Men det
ar
ar
"adel", sager han.
definitivt inte menigheten. !Ulmi'lheten år upplyst. Allmanheten
- 25ågnar sig åt granskning. Allmånheten år entusiastisk, men menigheten agner
sig åt ovett, vanvett, raseri, utsvåvning, fenatism, pedanteri. I allmånhetens tjånst kan man granska varandras verk, då kan man vara litteraturkritiker. Men genast dyker menigheten upp med sine nycker, f~rdomar och
sitt allmåna elånde. Då kommer striderna.
Vilke år den hår allmånheten egentligen? Han
~rsOker
sig på någon
sorts definition: "Så våntar jag ett dBmas av en v~rdnad allmånhet, av upplysta lasere, av folk som åger insikter, smak och råttvisa." Det ar folk
som åger insikter, smak och råttvisa som
utg~r
allmånheten. "Deres granskning
her jag underkastet mig", sågar Kellgren. "Deres dom år det jag hilgaktar,
och det i samme mån som jag anser en oådel, oupplyst och obillig menighets
omdilme med kallsinnighet." Klyftan år stor mellan menighet och allmånhet.
Mellan kritikem, ~rfattaren och allmånheten råder en sorts b~dra­
skap. I allmånheten år nog alla kritiker och f~rfattare egentligen. Det år
ett b~draskap dår man kan tala fritt med varann. Det år en sorts borgerlig
utopi, , om ni så vill. Framf'Br all t år det ett brtldraskap dår man taler ~
varann. Menigheten dåremot år något man taler
~·
Menigheten ågnar man
straff och predikningar.
Menigheten år som jag sa en aldre term. Det år så att saga den som
karaktåriserar ovarhetens rorhållande till folket i den filrmoderna tiden.
Från bilrjan hede jag tånkt att med hjalp av dom har texterna illustrere
hela den dramatiske fOrandringen av det området som på den hår tiden garna
kalles f~r res publica, alltså den offentlige angelågenheten. Den omvandning
som kort och exemplarisk går ut på: från menighet till allmånhet. Men efter
att ha låst mara av Kellgrens framstållning av det hår tycker jag det uppstår ett problem. Det problemet nåmligen att den menighet han ·taler om och
karakteriserer med det ursinne som han anvender, det år inte samme menighet
som den gamla menigheten, den man talade till i kyrkorna. Det hår år en ny
menighet.
Det år den tidningslåsande menigheten som dyker upp hår. Den år en
sorts obehaglig skugge bak det vackra b~draskapet dår man taler med varandra. Så fort man taler ~ någon, så dyker det upp någon som lyssnar intill, som man taler !!!l istållet. Bakom den moderne upplysta allmanheten
deljer sig en oupplyst menighet. Det år alltså ett nytt fenomen som uppstår,
den nye menigheten. Den som vi i deg kanske ger mer abstrakta termer som
marknad, publik etc.
Jag år benagen att tycka att Kellgren i hela sin verksamhet, i sitt
tidiga utprovande av olika tånkbara litteraturkritiska positionar har en
- 26 f~rbluffande
stor insikt i den fundamentale dubbelhet som ligger i offent-
lighetsbegreppet och i
f~rfattarens f~rhållande
till sin lesekrets. Det
finns en sanning i den har texten som jag her lite svårt att komma åt att
uttrycka. Jag skall
~rseka
med att anvanda ett citat av Walter Benjamin:
"I dom områden som vi nu har att
g~ra
med, så finns kundskap bare i blixtar.
Texten ar den åska som mullrar efter sanningsinsikten." Jag har en kånsla
av att Kellgrens text år ett sådant rasende åskmuller som mullrar efter en
insikt av sanning. Fast jag år kanske rådd att jag i
f~rhållandet
till
Kellgrens text beter mig som något slags råddningsmanskep som reder ut
elendet som blev av blixtnedslaget.
Slutligen skall jeg lite tesartat sammenfatte mina problem
inf~r
den
hår texten. Problem som handler om att jeg inte bare vill reducere den till
en social- och kritikhistorisk plansch, en illustration till något som vi
reden visste, namligen uppkomsten av en ny typ av litteratur och en ny typ
av offentlighet. Dch skall jag
f~rseka
anvånda Kellgren på det såttet, så
skulle jag vilje anvende honom som en kritiker mot det harmoniserende och
fremf~r
allt evolutionåra begreppet som vi har kommit att
f~rknippa
med
offentlighet. Det som vi har hårlett ur den Kantska och Hegelska traditionen
bakom det begreppet. Namligen att vårlden går framåt, och att det sker med
ett slags mål i sikte. Och målet år denne upplysta allmånheten, denne
kritiske gemenskap av likesinnede.
Kellgren uttrycker en fundamental kritik av det. Hen har ju det
målet sjalv, men han inser med den hår artikeln att det målet inte går att
uppnå. Det år sanningen som gommer sig hår. Allmånheten skuggas alltid av
menigheten. Ytterligere ett Benjamin-citat pessar har: "Den historiske
materialisten måste ga upp historiens episke element. Materialismen sprenger
epoken som den sysslar med ur dens tingslige kontinuitet. Den sprenger också
upp epokens homogenitet. Oen genomsyrar den med samtid, med nutid,"
Jag har funderat på om man inte skulle genomsyra den hår historiske
lesningen med lite nutid. Om danna konflikt mellen en adel upplyst ellmånhet
till vilka vi taler, till vilken jag låtsas tala nu, och som jeg taler till
når jag skriver som kritiker. Om den inte hela tiden skugges av danna
rasende menighet som
missf~rstår
ellt jag sågar.
Den modema kritikern, som Kellgren alltså år den
som
f~rsBker
f~rsta
i Sverige
att vara, år den gestalt som på något vis signalerer mBjlig-
heten av ett fritt meningsutbyte. Han år så att sage den offentlige personen
som
f~rhåller
sig lika fritt från stat som allmånhet, och som fBrmedlar dom
private insikterna mellan dom olika nivåerna i samhållet. Och han år så att
- 27 -
saga sjålva definitionen av frihet. Den slutsats jag måste dra av Kellgrens
text blir att den utopin aldrig kan lBsas in annet an i strid, i rivalitet
och konkurrans i den har menighetens forharjande verklighet.
Om man laser kritikhistorien ur det rivaliserende begarets perpektiv
i
stallet for ur någon aorta upplyst allmanhets fiktive perspektiv, då
frestss man tycka att den sjalvhavdelsa, den mektstraven som i det gamla
samhållet styrdes eller kanaliserades vertikalt och blev uttryckt i metaforerna herre-dreng, kung-folk etc., i det moderne samhallet blir något av
allas'kamp mot alla. Det blir menighetens raseri. Dch att det talet som vi
garna hyller, om samtal, jamlikhat, allmanhet etc. kaneke vål mycket liknar
garnityr på denne pågående kamp. Allmanhetens uppkomst betyder inta att
menigheten och den maktstruktur som dan gamla menigheten implicerade byggs
bort. Den innebar snarere att den byggs in.
Kritikens sanna socialhistoria kanske borde s5ka sig till Nietzsche
snarere an den Kantska-Hegelske traditionen far att hitta sine basta forebilder. For vad tycker ni sjalva kannetecknar allmanheten bast? Ar det att
vare adel, upplyst, granskende, smakfull, eller ar det att vara rasende,
ovattig, fanatisk, pedantisk, nyckfull och fordomsfull?
- 28 -
Joran Henrik Kjallgren:
fra Stockholmsposten 1784
XC.
Non ego ventosæ plebis suffrllgia ,·enor.
HorA L
En Anonym bar nyligen i Dagligt Allehanda anmtirkt, som
skulle Svenska Allmanheten på det hogsta funnit sig foroHimpad af fOljande utlåtelse i Dedicationen af Handels Bibliotheket:
i\1å andre melian sig de låga !agrar stycka,
Som trugas från en njugg och jaf-.;ig .Afenighd.
ar litt at finna.
A!lrctE..!!/uten ii_! Adr:!. Adla Lasare kanna sit varde. De
\'eta, at skillnadcn ~ellan dem och .11-feni}!hetoz ar afven så
stor, som mellan ljus och mOrker; ocOat uen stOrsta sidvOrd- r5
nad en Auctor kunde visa dem, vore at misskanna denna
Orimligheten af denna anmiirkning
skdlnad.
Allmiinh~kn iir up!yst. U pl yste Lasare kinna termerne i sit
språk. Lika så litet, som de sammanblanda bemarkelsen af
granskning oc!t ovdt, snzl!e och vanVt'tt, J'i)'rka ocll raseri, /1-{}ghet och ulsvdjitillg, cnthousiasm oclt fanatism, smak oc/;
10
t,·_
danteri; a.f ven sa li tet kunna de ock misstaga sig på A!/m,'m-
/ut och Jiiori'ghct; aldraminst kunna de hafva den sållsamma
tanka, som Anonyrnen, at en vOrdad oc!t. upi;'st Al/miinlul
vil sti.ga detsamrna, som en Jzjugg och jiifui'g J.~l~nigk:t. De 15
veta at ordet A!!miinlut, adresseradt til Lasare, vanligen med-
-29-
f<Jr begreppet om uplysning, at dca·mot en :1j"l)"st .Jlloz:jhtt,
en o1,ald:g JlfclllJ.,~Jur, ara talcsb.tt som ej rimma sig; at mgcn
Svensk Auctor an nu
under kastat sit arbcte den
VL:.iniarlt:
1/tuig!uit:ns dom, och at ltfcm:;;hct fOljaktehgcn, d5 det nytt5 jas om Lb.sare, ej ann'at kan vara, an et mildradt synonym
1
af den la.>rmdc Poldn,
eller dc:n som applaudcrar ti! on~tt
ocb vanvett, ra:::cn '-''-n UtsvJ.f11ing, fanatism och pedanteri.
Al!mintltc!en iir iif<--"Cll billig. En bi!lig La.:::a:-e stadnar ej vid
Titelbladet och Oedicatior.cn af et
Arb~te,
fOr at sm3.da Ofver
lo et ord, som h3n il!a fattat. Han laser bngre och finner på
13:de si\ian dessa Auctorns ord: 1De amniirl:r.ingar jag v!igut
.:,"'"(lra Ofucr dcssa i:zmnen, får JaK uu undtTI:as:'a oz upl)'st A/1nuinllcts gt aJzsl:ning. -
p.
l
6. 11-:!en lw}ors fordom iir t:j dd
:miista j:1g befarar; }a,!; fr:tl:tar r:zda mc-r de u}l)'stas riltt:.:z'.sa
J,fen jag ska! vbra'a dcras dom, eim ru striing den m!z blift-'a.
- Har finner jag, sager den adle, uplyste och billige Lasaren,
at Auctor tydeligen skilgt oss från hopen. Det hade \·arit at
fOrringa bide oss, sit arbete och sig sjelf, om han fOrklarat
lika yQrdnad fOr .iJ!eniglutens nycker, som fOr A!lmilnhetcns
IS -
~o
granskninx. Ivbn kan ju ej neka, at han på el anstandigt sått,
lika långt skild från dårens hOgmod och tiggarens låghet,
utan at hvarken skryta eller krypa fOr sina Dornare, och utan
at sjdf satta sig h\·arken Ofver eller under dem, yttrat både
den aktning han var skyld1g deras ljus, och det misstroendc
:!S han hyst til sin egen fOrmJga.
S<l vin tar jag at dOm as af en vOrdnad Allmanhet, af u pl yste
Lasare, ai JOH;: som ac:a JflS1qtcr. smak och rattnsa. l.Jeras
granskning har Jag underKastat mig. Deras dom ar den jag
bOgaktar, och det i samma m.ån, som jag anser en oh.de!,
30 ouplyst och obillig Menigl_!fts omdOmc med ka!lsinni_[het.
Jag vil fOrklara mig an ~rmare. Jag fOrstår med Jf!c:m:!..""/ul
hela denna talrika, oltirda eller halftarda, ovittra eller ha.Jf.
-30-
vittra la.sande hopen, hvars omdOme enderJ. ar trOgt e:ler fOr·
hastadt, eller tilstangt af fOrdo:nar, eller mi5sledt af passioner;
hvars insigtcr antingen iåro inga, eller få, eller inskrJ.nkte til
fråmmande amnen; hvars smak ar falsk eller \·acklande, ofOr-
mtigen at skilja det sanna skOna från det inbilbde, enfalden
från det låga, h6gheten
från
det svullna, naturen från det
ostiidade, och konsten från t\·ånget; hvars hjertan, sluteligen,
ofta 3.ro upfyllde af hat, ilska och afvund mot alla be!Onade
tal anger -
ar
Sådan
Det ar denna slags
den A!cnig!:d jag ej fruktar at jk,ft.ta.
~!enighet,
som dOmmer om Auctorer efter
deras utseende, deras kHi.der, deras fOdelseort, deras 1ycka;
med et ord, efter alla andra grunder, undantagande deras fdr-
tjanst. Det ar en sådan slags Menighet,
~om
i mårgon fOr-
aktar hvad den i dag fOrgudar, som uphi::ijer de dOda. fOr at
fOrnedra de lef\·ande, och som bland samtida Sni11en lof;;;junger 15
et fOr at smada et annat. Det ar denna Menighet, orr. hvilken
H01·uti:tS yttrat sig: 1lfiki P.1rca
1W!Jl
7/0lt
mouiax de-dif -
malz:t;-
.o:penure Vuf,_:;us!- och på et annat stalle: Odi prrfm:um
Vulgus &
arcco; och andteiigen i denna \:ers, så lik med
s~•ffra6f>'!·a vnzor. Det
hvad jag yttrat: f."on e-go vni.'osæ pbbis
\'ar denna l\fenighet, som i Frankri;,e formerade en magtig
ca bale mot den odOdelige Ra eine; som fOr hans Dramatiske
Misterstycken gaf fOretrade åt en It> C!o·cs, en Coras, en
Tunnerres \'anskapeliga foster; och som tvang honom, at i
fOrtid Ofvergifva sin kallelse. och lemna Theatern, som Boihrm 25
s3ger, til et rof .ilt Pradon. Det 1.·ar denna ~.!enighet, som der-
stad es valde en Freron, och
Dc.~(ont,zir.es,
at tolka sina domar
Ofver Franska Auctorcme; och som andteligen i Sverge kan
handa mer an någor annorstlds fOrtjent at bara namn af
nfu::;g ocll Jdjuig. -
Jag: skal återt<lga dcssa ord, nar man 30
visar mig exempel af något enda sammanskott, som S\·enska
Menighete'n gjort, til Vitterhetens bcfordran, en enda Auctor
-31-
som den
pdngel
be!Ont, et enda Yittert arbctc, som utan trug och
prenumcrationer od1 subscriptioner, yunnit s:'i
med
Fbrfattarcn ej aJ!enast b\if\·it skadcslOs fOr
fOrlaget, ut:m arven den·ic! erbåilit nri.gon ]OnanJe Yinst. Det
stor afg:l11g, at
ar Svenska Konungahusct, som framlockflt, upmuntrat och
bclOnat Svenska Snillen. Hvem gaf stiftning och fond åt en
VitterhetsAcademie j Sverge? Hvem kal!ade Dalin til heder
och lycka? Hvel'I} upreste hans minnes\·ård? Var det Svenska
.J.~Icm/;futoz'7
10
-
Och, emedan jag tvingas at tala om mig
sjeli, och at fdrsvara I?ig emot den lOjeliga tih·itelsen at
Y
ara
otacksam mot .Menigheten fOr valgerningar som jag ej njutit,
så frågar jag då: Hvem
ar
det jag har at tacka fOr alla fOr~
delar i min Iernad {jag tilstår det, 3lt ror stora mot min r!nga
fOrtjenst )? Ingen annan an den, som i snille och smak, så val t5 som i magt, ar den fOr.:,;te i sit Rike. O:h jag skulle ej hafva
ratt, at Ooska mig hans bifall, som den stOrsta beltioing?
Och jag skulle ej utan et låKt och nea'ri::,-t smicker ku;;na
vardera en Stor lt1ans omdOme (Regerande eller ej) framfOr
en vacklande, ororståndig Menighets lagrar? - Hvar ar då
20 det Ofverdrifna i et sådant Iof, och som ej lika bllligt skulle
sagas til alla verkeliga Snillen, a1Ia uplyste Kannare, alla
ovaldige Domare i bela Riket? Syns det ej som man en tid
bi::irja t anse fOr smicker a.fven det lofligaste beri:im som sanning och tacksamhet våga tiH:igna sin Konung?
25
Jag har i ali min tid 5-å litet bern6dat mig at vinna .JUc!!ighl'lens upmarksarnhet, at jag så mycket mOjeligt varit sOkt
gOmma både min leJnad och minJ. skrifter fOr des Ogon; at jag
sallan eller aldrig teknat mit namn under de svaga fi:irsbk,
som undf;1llit min hand; och at jag annu tir nog lycklig at
30 hafva undand6ljt det masta fOr hopen. Med n3grJ. ~ kanna res
bifall och nå gra få vanners umgange har jag skattat mig nOjd
och lyckelig. Om jag sådctnt oaktadt skulle, som man behagat
- 32 -
saga, vunnit någon aktning oclt ·uiins/..·ap hos JJ.fcn.i'gluten; om
Jl!enigluten, mig O\"etande, l.:rOnt mig uud ~n ia.ge-r, som jag
l'j fOrtjent, och just deri gen om be\·ist både sin oskicklig!ut al
dOmma, och min 1"iittiglut at Jiif;:a den; så fOrklarar jag harmed, at jag nu och fOr altid afstiger mig des lagrar och utber mig des gliimska. Men skulle några des granskande medlemmar haltre v3Jja; at hada.nefter som hitinti]s i tryckta
papper ut5sa ovett och fdrsrn3.delser mot min person och mina
skrifter; skal mit enda forsvar blif,·a t;·stnad oclt forakt.
J.
H. Kellgren.
Det litteraturkritiske materialets art og omfang
Kritikkprosjaktets historiasyn
Referat og sammendrag
av diskusjonen
*
*
Foruten de innledningene som trykkes i dette Norskrift, var Norskrift
nr.36 og 36 utsendt til seminardeltagerne på forhånd som en ytterligere
referan;eramme for ~usjonen, som også har flere henvisninger hit:
Arild Linneberg: "Litteraturkritikkens historie - notater til en
Irene Iversen:
modell", Norskrift, nr.36/1982
"Kvinnelige litteraturkritikere og etableringen av
en kvinneoffentlighet i 188o-åre", Norskrift, nr.36/
1983
Irene Iversen og
Arild Linneberg:
"Edb-register over litteraturkritikkens historie
i Norge•, s.st.
- 34 Jet l i tteratur~<::ri tiske materialets art c,g cmf;:::.r•g
Kri tikkprcsjektets historiesyn
Diskusjoner, etter Arild Lir.reter;s eg ,t\rne :.,1elber;r.s
ir~=_e,jnirger
kom stort sett til å dreie seg cm te sr:::ørsrr.ål. For det første a•Jgren5n:ingsprcblemet i
forhold til det li tteraturkri tiske .llatGrj_alet.
Her var utuangspunl<:tet Linnebergs aemcnstr::J.sjon e.v :J..i tteraturkri tiske
rarldfer.omemer som C.P. Riis' polemiske dikt "V/elha\/2n CJ Huldren" eg de
li tter~re parodiene i Krydseren eg f\rbeiderforeninJernes Bl;;;d. Det andre
temaet som ble tatt opp var hvilket historiesyn scm skal legges til grunn
for prosjektets arbeid.
','/ill y Dahl innledet med å peke på at det vil IJære å gi et galt
bilde av fortiden hvis r.ran begrenser begrepet li ttera.turkri tikk til bare
å omfatte det som man i
dag mener med litteraturkritikk. Av den grunn mente
Dahl at den formen for kritikk Linneberg trakk fram ;Jå en eller annen mE.-te
måtte kategoriseres. Vanskeligheten med dette er at man i
disse tilfellene
ikke kan gå ut fra de ytre, rent formelle kate;Joriene for å bestemme
materialets art, men man må analysere tekste!'!e før r:1an finr;er ut orr. De utgjør et li tteraturkri tisk r.1ateria:e. Dahl '.Jis-'.::e t.il
c.,_
r:a.rcdien fortsatt er·
en levende li tteraturkri tisk sjanger, men han mente det vi::;_le ·,_,'ære riktir;ere
å ke.tegorisere den som generell litterær debett enn sor:-t li -;:-teratul~kri tikk
l
egentlig fcrstand.
Otto Hageberg fant det derimot mest hensiktsmessiJ å oppfatte feno-
mener som
11
;8elhaven og Huldren" som en sel 'Jstendig li tter2r sjanger som er
inkorporert i det litterære systemet. Om man skulle se slike tekster som
litteraturkritikk, måtte man også sp(Drrs: Hva med den mulige litteratur-
kritikk som ligger i vanlige skjønnlitterære tekster? En slik tankegang vil
føre til store avgrensningsproblemer, mente Hageberg. Likedan vil stoffproblemet øke ytterligere der.som man skulle ha med de li tteYBre percdiene
fra P..rbeiderforeningernes Blad.
I samme forbi.'ldelse nevnte Edvard Beyer problemet r.·ed at dette
stoffet kor.1mer i
tillegg til et a-2-lerede omfangsrikt materiale.
~,:en
han
mer.te at det samtidi2 utvilsomt hører rned "til helheten, Det turde Gerfor
en eller enn en mate komme med i
framstillin:;en, ever;tuel t sor.1 rarmnestcff.
Til Cette materialets art, mente Beyer det skulle la seg g.jdre d skil:e
mellom en
e2rgum~nterende
kri tikk
p.~
den ene siden, c;r
denne
typen
S3
35 kri tikk, som stort sett er i
leseren selv ana.J..ysere
form av 1=S.stander. I ;Jisse tekstene rr.J
::a standene
i
de sammenhen:;rene de ccptre:c fcr u
finne L.t hvilken estetikt<:: teksten setter fram.
Jebatten orrkring
Kjærlighed uden Strømper IJiser }:roblemet med hvordan r.;c.n =:;<:al forst2
parodien. Noen har sett stykket som et dødeli.g slag rr.ct den fransKe tragedief"'l eller de CårJ..ige dansk-norske etterli,;rningene av den, men der kan
o~så.
sees som en klassisists drilske spøK med klassisisrr.en. Riis' r:-srodi
kan godt v2re av samme art, det er ikke sikkert at alle parodier er ute
etter å gjøre det av med det som parod2._eres.
Torill Steinfeld mente man kunne skille mellcm teksten til Riis,
scm prirGcrt bundet til det muntlige, eg det 'Ji trsdisjonel t fcrstå.r ved
litteraturkritikk, som er skrevet for å bli lest. En mulig avg:-ensning
vil altså være å skille mellom tekster som er orientert mct skriften, eg
tekster som egentlig er ment å skulle deklameres.
Det vi mener med konvensjonell litteratur!<:ritikk her et· il:etaforhold
til det det skrives om. ',Villy Dahl mente man her
,~.::unne
finne et analytisk
kritierium, nemlig om parodien forholder seg til forelegget i et rent
metaforhold. Grenseoppgangen vil bli lettere hvis man skiller mellom
tekster der metaforholdet i
kritikken er det viktigste eg
'~·esentligste 1
og tekster der kritikken bare inngår som ferment.
Arild Linneberg fant ikk.e skillet skri ftlig/muntli;:r tilstrekkelig.
Sel\J om Riis' dikt ble lest cpp i
denne typen stoff i
studentersarnfunnet, kom
D'~st
mye av
avisene ( fcr øvris-- gjerne ~å førstesidene). ;,:cnrad
skriver f.eks. li tteraturkri tiske dikt i
f.~or;enbladet.
Le;,;res metaforhc:;_det
til grunn som avgjørende kriterium, vil The co dor Casparis
Df=p~jør
sonetter fra 1880-åra, som er et
pole~iske
rr.ed den norske litteraturen fra
Ibsen/Bjørnson og framover, pr. definisjon være litteraturkritikk:
argumenterende, konkluderende, og med klare vurGeringer. PC:1 sa:,,rne rr.åte
te~st.
vil også Riis' dikt være en litteraturkritisk
Hage bergs forslag om 6 utgren.se
di.~tfcrmen
Linneter:; avvist2
scm en egen li ttersr sje.n;eY".
Det ville vcre å trekke et rent formelt SKille
mellm:-~
te former som
,_.~t
fra
metaforholdet har samme forhcld til gjensts.nden. Cg det er dette forhc2.det
til gjenstanden sorn mE vc:::re d<:?t vesent2_igste: Kritikker.s referanse er f::r
det f,::rste li tteratur'=n,
~·~;ero
o et er eg så. viktig
a
for det endre et li tter:=rt vurcierin.;ssystem.
se de :_ntcresser
Thraner.zrsla og de o;::posisj onelle
pressen i
err.betsmannssar.funnet
sc~t1
wr~anene
underi:~yk:<er
i
skj u:er se:; i
18 50-c3.ra
;.c ri tilzken.
~e'Jder
deres 2.nteresser.
f.eks.
e.t
Jet er
interessant å se det litterære fenomenet i Thranerørsls i forhold til detta.
- 36 Cm fanget er som sagt stort, men ikke noe av den li tterare virksomheten i
Arbeiderforeningernes Blad dreier seg om den "seriøse" samtidslitteraturen,
Her er det fullstendig brudd med oen litterære dannelsen. Det er snakk om
et alternativt litterert liv med helt andre former for kritikk. Dette
fokuserer på et annet
~spekt
ved avgrensningsproblemet; Hvis man holder
seg til den etablerte dannelsens kritikk og det etablerte kritikkbegrepet,
vil dette være sosialt utskillende. Når det gjaldt de parodiske formene
for litteraturkritikk i forrige århundre, trakk
Linneberg fram to for-
skjeller mellom den tidens bruk av slike former og vår tids. Mens slike
former for kritikk i dag bare forekommer unntaksvis, var omfanget et helt
annet på 1800-tallet. Han viste til Krydseren årgangene 1849-55, der brorparten av stoffet var av dette slaget. Dessuten var virksomheten i forrige
århundre mye mer mangfoldig og rik når det gjaldt former for parodi enn
f. eks. på 1950-tallet.
Linneberg spurte Willy Dahl arr, han i når han regnet en del av de
kuriøse "kri tikk"-formene for debatt,
og ikke som litteraturkritikk,
også mente at disse formene lå utenfor prosjektets arbeidsfelt. Til
dette spørsmålet repliserte Dahl at han med kri tikk mente et direkte
verksentrert utsagn, mens han med debatt mente mer allmene artikler om
litteratur. Riis 1 tekst ville etter Dahls
me~ing
ikke referere til
Welhavens andre diktsamlingj selv om den er nevnt i teksten 11 men til
Welhavens diktning generelt.
Historiesyn og fortolkning
Helge Rønning trakk fram at både Melbergs og Linnebergs
inn-
ledninger rettet søkelyset mot et enn" ikke ferdigdiskutert problem
med selve prosjektet, nemlig hvilket histoTiesyn som ligder bak det.
Problemet som oppstår i forbindelse med behandlingen av det store,
heterogene datamcterialet, henger sammen med forestillingen om hva man
kan skrive innenfor historien. Det ligger en grunnleggende innsikt i
Linnebergs Foucault-henvisning: Den historien man fortolker er nettopp
preget av heterogenitet. Den mangler klare mønstrej slik også datamateri~let
viser. Rønning oppfattet Melber;s
o~
Linnebergs forsøk på
~
løse dette problemet ved å skjære synkrone snitt inn i historien som den
eneste mulige m6.ten å skrive historien på.. Historien kan ikke
skriiJES
som en rekkeJ og det blir ekstra problematisk hvi.s man skal sk:.rive
historien til en rekke som er
sa
smal i sin konstruksjon som litteratur-
kritikken. Rønning reiste tvil om det i det hele tatt finnes noe som
- 37-
heter litteraturens historie. Det finnes noe som heter historie, og
litteraturen kan fortolkes som menneskenes møte med denne historien. ,\,1en
litteraturen har ikke noen egen historie, og langt mindre ha- litteraturkri tikken det. Hvis man skal skrive noe som er litteraturkritikk ens
historie, må man gå til den funksjon litteraturkritikken har i den hele
historien. Man må vise hvordan det er motsetninger i det snittet man
kjører ned gjennom historien, se at det er preget av
usantidighet~
av
ulike uttrykk ut fra de ulike sosiale sammenhenger.
I denne sammenheng blir også offentlighetsbegrepet vanskelig,
hevdet Rønning videre. Habermas' offentlighetsbegrep er idealtypisk, det h~r
utopisk karakter knyttet en forestilling om at verden kunne styres ut fra
"-allmannamøteprinsippet". Det blir skjevt å knytte den forestillingen til
det norske samfun8et i det forrige århundret. Her er det ingen borgerlig
offentlighet, som var et motstatlig
fenomen~
men en embetsmannsoffentlighet
knyttet til staten. En annen måte å se den offentlige debatts funksjon i
Norge 1 forrige århundre
på~
er å undersøke absolutismens rolle. I boka
Lineages of the absolutist state knytter Perry Anderson mye av debatten
til det problematiske i å identifisere seg med stetsdannelsen,
samt~dig
som man har et motsetningsfylt forhold til den. Dette er Kellgrens rolle
(jfr. Melberg), og det er mye av den norske embetsstandens problem. Dette
ytrer seg i
de litter2re stridighetene, som også er
politiske~
og faktisk
eksistensielle.
Atle Kittang mente diskusjonen så langt var i ferd med å
pulverisere de to forutsetningene forestillingene om en kri tikk historie
hviler på, nemlig at det finnes en kritikk, og at det er mulig å Torstå
kri tikken historisk. Han hevdet at det ville være umulig å sj:.esi fisere
den kri tiske teksten ved å bruke et semiotisk kriterium som rnetadiskurs,
for dette kriteriet kan også anvendes på litterære tekster . .-"t li ttera-
turen omtaler seg selv er like gammelt som litteraturen, så litteraturen
er like mye kritikk som kritikken i betydningen metadiskurs. Til teorien
arr, metaspråket hører innenfor glossematikken teorien om konnotasjons-
språket. Vi kan si at kritikken er like mye konnotasjonssprå.k sorr.
litteraturen. Altså fører en semiotisk avgrensnin; ikke frarr:. Etter hve:--t
blir det også klart at historien ikke er mcnolittisk.
Levi-5trauss
viser i Polemikken med Sartre at hvis vi skal danne oss et bilde av
historien, m5 vi innse at den fins som forskjellige rekker, som pE. ingen.
måte er korrelert til hverandre. I forbindelse med kri tikk ens histcrie
viser dette seg ved at det lar seg gjøre å beskrive noe av den sammen med
utviklingen av media. Men
d~t
vil være umulig å korrelere dette med
-38tekstenes historie. Problemet blir ytterligere understreket i
forbindelse
med det veldige spekteret av kritiske sjangere på et tidspunkt da kritikken
rent
sosialhistorisk og funksjonalistisk er i ferd med å etablere seg.
Ki ttang konkluderte med at h,Jis både kri tikk og historie gar i oppløsning
for oss, gjenstår en mulighet: Å danne seg et bilde ved forskjellige
fOrmer for synkrone analyser.
Snitt eller lange linjar?
Otto Hageberg mente at den kritikken som ble reist mot prosjektet
i forbindelse med historieproblemet bunnet i forestillinger om at hvis
litteraturkritikkens historie skal kunne skrivesp
sa
må det være den
ideelle, fullstendige historie. !motsetning til dette så Hageberg det
sorr, fullt mulig å lage en framstilling basert på synkrone snitt, samtidig
som man på pragmatisk vis prøver å gi en diakron beskrivelse av stoffet,
i
full forvissning om at dette ikke er den totale historien.
Helge Rønning syntes at det som hittil er gccrt av prosjektet
understreket hans syn. De artiklene som er publisert i
f~orskrift,
er
nettopp slike snitt ned i moterialet, gjort med det perspektivet at man
ser rraterialet ut fra kritikkens nivå, uten å fortrenge de a:lcire elementene.
Man har forsøkt å se hvordan en historisk prosess fortclkes p.S. et tidspunkt gjennom det man tradisjonelt regner for litteraturkritikk. Gjennorr.
2 legge et nå-perspektiv på fortidas litteraturkritikk kan man se hvordan
fenomener hadde en annen funksjon den gang enn nå. Kritikkens funksjon
pb 1800-tallet sier noe om det histcriske tidspunktet, men ogsS nce om vE.r
egen funksjon som fortolkere, og om de mønstre som
~re2er
historien. Det
er disse mønstrene det er viktig å gå inn på, hevdet han. Debatten om
hvorvidt prosjektet skal ta med de parodiske formene er viktig fordi den
sier noe om at vi kanskje ikke oppfatter den kri tiske virksomhet på sarr.me
måte nå. som man gjorde den gangen. Men det kan man ikke finne ut hvis m5.r.
samtidig skal he med alle eksempler pi\ parodier og kri tikker sorr. har forekommet. Man rr.å gjøre det ved å slå inn kiler i det historiske stcffet,
slik det har blitt gjort hittil i prosjektet.
Irene Iversen reiste soørsm.3..let om det sorr. hittil har vær': skrevet
innenfor prosjektet er en forvrengende framstilling i forhold til det som
er allment kjent om litteraturens og litteraturkritikkens historie.
som er publisert har ett bestemt persoektiv på
en bestemt fokusering som tar utgangspunkt i
litteraturkriti~kens
offentli:;hetsda:melse.
Arbeioe~
historie,
Offentlighet, medier og mekt
I forbindelse med Rønnings problematisering av offentlighetsbeJrepet,
viste Iversen til at flian bare i en kort periode rundt 1880 i Norge har noe
som kan ligne en ideell borgerlig offentlighet, og at Linneberg aldri har
forsøkt å kalle den offentlighetsdennelsen som eksisterer før denne perioden
for en ren borgerlig offentlighet, men derimot har forsøkt å vise hvordan
denne offentlighetsdannelsen står i forhold til embetsmannsregimet.
Prosjektet har valgt et perspektiv der man ser litteraturkritikkens funksjon først og fremst som formidling til allmenheten, som offentlig menings-
danning omkring litteratur. Dette perspektivet gjør et man kan trekke fram
parodien, som et trekk ved det offentlige livet omkring litteraturen, et
trekk som tidligere ikke har vært lagt merke til fordi det ikke ter seg som
tradisjonell kunstkritikk. Men spørsmEtlet er om et slikt perspektivvalg
samtidig fører til at man utelater andre viktige sider ved litteratur-
kri tikken.
Arild Linneberg tok opp tråden fra Hagebergs innlegg, og hevdet
at det etter hans mening ville være umulig å gjøre snitt ned i materialet
uten å. ha helhetpretensjoner. Dette fordi man allerede har et litteratur-
begrep og et kritikkbegrep
som vil styre utvelgelsen og fortolkningen av
fenomenene. Ut fra et bestemt begrep om en seriøs kritikk av litteraturen
kan man trekke noen linjer, som samtidig utgrenser andre fenomener - som
kanskje hadde større betydning i den litterære debatten, og dermed som
kritisk fenomen i den aktuelle historiske perioden. Linneberg sa seg enig
med Kittang i at man neppe kan snakke om noen direkte korrela5jon mellom
kritikkens utvikling og medieutviklingen. Allikevel er det utvilsomt en
hel rekke påfallende sammenhenger mellom de to fenomenene. Dette gjelder
spe si elt framveksten av den tidligste norske li tteraturkri tii<.ken i
og
oppblo~stringen
1530-2.ra
av aviser og tidsskrifter da, og likedan mediaeksplosjonen
på slutten av 1860-tallet og kritikken i det påfølgende tiåret. Det er
nødvendig å se kritikken i sammenheng med andre fenomener,
sa~
f.eks.
medieutviklingen, dvs. hele det institusjonelle spekteret, slik 8ordieu
gjør. Tegnsystemer og sosiale symbolsystemer, som litteraturkritikken er en
del av, har sammenheng med samfunnsmessige maktfcrhcld, og kan ikke ses
uavhengig av dette. Monrads hierarkiske system representerer embetsstandens
symbolske maktutøvelse overfor de fenomener som kommer lavest i hierarkiet.
Slik får et semiotisk system indirekte samfunnsmessig betydnin;J. Man mb
stille spørsmblet om åpen og skjult betydning i den litteraturkritiske
teksten; hva står eksplisitt i teksten, og hva kan teksten sies å bety
- 4oi
forhold til samfunnsmessige mekanismer, til den
i
videste forstand.
sam~unnsmessige
debattan
Hve er litteraturkritikk?
Otto Hageberg vendte tilbeke til proClemet r;.ed behanolir,gen a'J
fenomener som Riis' dikt. Han syntes slike tillg lot
synkron analyse' men at de
rna
ekskluderes fra
sigr~ale!"'
fordi teksten ikke g:_r klare nc,k
8;1
se~
beiland:;..e i en
C:iakrcn framsti~lin;?
om hvordan den ska:L fortolk9s.
Hageberg ville ikke fcrtolke Riis-diktet sorr. en prøve på intel.::..ektuell
meningsdannelse, men så dif(tet scm en del av et scsialt sr:ill mellom
litterater. Det eneste tegnet på at dette er en alvorlig ment mellingsdannelse fant han i
tittelen på Ri is' samling: li te rer Pclell!ik.
~.len
o et
aktuelle diktet er ikke av en slik karakter at man ut fra. det kan fin:1e
Ri is' egentlige syn på '..'Jelhaven.
For ·,ailly Dahl medførte Linnebergs omtale e.v
Blad ny tvil i
P~rbej_rjerfcrenin:]erne.s
forhold til å bruke metakategorien som tilstrekkelig
~ri­
terium til å bester:m1e hva scm kan kalles litteraturkritikk. Dahl viste til
den
arbeidersangbo~a
som ble
utg:i.~t
dier og travesti er scr:1 ikke ver
i
1858, eg scm inneholdt en reKke pc:rc-
rr~ttet
mot aen
suflltidigc~
~1en
li tteraturEm 1
r.mt den representative, r.mt den nasjonallyrikken ma.r. ble :.ndoktr::._nert rned i
skolane.Oenne tradisjonen finner man også igjen i
jen sangbck::t som kcm i
18S5. Dahl mente at disse diktene neppe er 2_ittere±turkri ti.<k _)_ den betydning-
at de står i et metaforhcld til litteraturen. Derimct er
den pol i tiske polemikken s:Jm er det sentrale.
om hvordan prosjektets arbeid
r::!et saksforholciet,
Til Irer.e Iversens spcrsrr.e:l
or:pfattes 1..1tenfra, svarte Dahl at he,r; i<'...Jnr.e
ønske en sterkere \/ektlegging på litteraturkritikkens cmfu1'1ksjcnerin;.
Han si terte ?.;alinovskis utsagn cm kulturelle OIJerleveringer:
11
Derscrn en
f~~tt
kul turytrins fcrtsetter å le\.'8 n&r basis er borte 1 betyr det e.t der, har
en annen sosial funksjor,.
rr
Ostte kunne være en nytt::_ C] innfsllsvinkel,
Den l. i1,,ian md hele tiden spørre se2 um hvilken funksjcn
155C!-åra 1 i
~:ri tikken
13JO-dra, og eventuelt h\Iilken c lass dsn har i
ha~,
r;~ents
:i.
Cag,
F,tle Ki ttang poengterte at det be_de er vik ti~ CIJ :i.e2"i tii'i-:: :: stuc2?"8
kri t:.kkens histcrie =cm en del
E:.'.J
med::_chistorien. :.!en r112d det her can L<:ks
npd\/endig'J:i_s sar;-t noe orn kri tikke:1s histcrie, ut c\_ler ,je--'c:: 2t 1-:!en er e-tel2ment i
medienes histc,r::_e. I
man ikke mc2; '.ic:.ore .s21
motsetnin~
funks~cnalist:2.sk
:-ncdell.sn. For funksjonalisr:1ens
~r.d:"e
ti :l
:ill y Jc.fl::.., mente
nar man betjener se:::;side er
eller lntensjcn:;.li te-:, ul tsO c.r..::"': at 1::e
,;~.r
3'·-'
reduKsjcr~:_s:-nen.
over i
rce
or.~ s-e
l< i
ttell;
aT
irs":i -::,_,sjcnsPruble~et
r;·ed
u-l; i f.:3 2;>
- 41 ~et
eller ar.nen form for loiJr.:essiohet.
filan har å rutte rced
:'31"
cr;;arist:..ske
rnetafGrer, som f.eks. strc::mningso;Jetafc:ren til :3randes 1 '3l:2.er den he-;reliansk·::
diale~<:-<;:;ikk,
ser;·, i
a
en viss forstand c:;sf. mb sies
\J~re
sll~
en
mete.fGr.
Et annet prcblem med his-corien er det marxismen ka-ller usamtidighe·t. Basis
OG overbysning er ikke korrelert, og kcrrelerer man uem :J.:i trass, C:edri·. . . er
li~Bd
man reGuk:sjonisme. Usamtidighetsprcblelliet og problcr;.et
ii\Ja scrn o;;entli;r
skjer nBr tin·J skjer i e·t diakront forldp, mente Kitta.ng førsr til at man
bare stE:r igjen med muli;rheten for å beskri·Je tilstandt:T. Jisse kan Se.._
stilles cp p ved siden a\..: hverandre som momenter i
si hva som skjer nE.r et mcment g;,r ov13r i
en n::f<.!<:!'..:', r,.sn man ken :..kJ:::e
et arnet. K.::_ ttan:; l< unne derfor
ikke se muligheten a-,; 5. 3kri,Je litteratur!<ritikk.Gns histGrie som en e;:=;isk
beretning, hvis rr.an da ikke la:;er en episk beretning som man vet er rr.er
retorikk og metafor enn innsikt og kunnskap.
Til Hagebergs pbstand om at man ikke kan trekke s:!_utninger om Riistekstens kri tiske innhold ut fra det enkel te diktet, hevdet ,.:\.ri2_d Linneberg
at det samme gjelder for nar sagt enhver litteraturkritikk av normal lengde.
i.:en ser man diktet i
den sammenhengen det inng6r i, ser
n~e.n
egsEt at det
neste diktet i Riis 1 Liter::sr Polerrtik dreier seg om fcrholde"'C ',:Jergeland-
'f.lelhaven~ Derm2d blir det klart at diktet er en del av et system scm lar seg
beskrive som et litteraturkritisk system, med klare _veluGrinder ut fra et
klart verdisystem.
Hel:;re Rønning påpekte at det val.., viktig å merke se; :::t Riis-diktet
ble lest opp i
opprinnelig
studentersamfur~net,
og at dette ;::·~ denne tiCen
nærr.,Est var å regne for en gutteklubb. Leser man diktet ut fra et slikt
perspektiv, vil man ved å bytte ut en bokstav i første linje få "seng" i
stedet for
11
Sang 11
,
og samtidig få en seksualkcde inn i -teksten som ;rjør den
til noe mer enn den litterære polemikken boktittelen vitner om.
Arild Linneberg sa se;J enig med Rønning i
studentersamfunnet en gutteklubb.
ser man at det som skjer i
at r:1an nok kunns kalle
·.1en hvis man ;år til sar,t::!.dens prEsse,
1
studenterverdenen og blant de
intell6k~uelle
er
noe av det som gis mest spalteplass. I disse rer:ortasjene f2_r men c:;s6. et
bilde a'J den rolle litteraturen spiller, når man ser i
dikt hele veien er flettet inn i
synlig at det som foregikk av litterær polemikk i
denne periGdl3n også spil te en vesentlig rolle i
heten.
N~r
hvilken gred f.
!3i<:s.
ulike tekster. Av :Jen grunn er det sar.nst:Jdsntersamf~.mnet
den
~i
i
ttsr:::::.:s offsntli,;-
det gjaldt Kri tik:<:historiens fr::J.mstillin;sfcrm, mente Linneber;J
at det til en viss grad lot
se~
2jdre
~ p~vise
vis5e
~tviklin;slinjer.
- 42Den formen for
framst~lling ~rosjektet
legger opo
~il,
e~
an ferm scm vil
være en rekke, men a.·J punktvise nedslag. Det .1il værs mange oid:ragsytere
til den endelige framstillingen, de fcrskj ellige kaoi tlene vil \iære punKtundersøkelser som til samrr1en kcmmer til
a
dekka ulike slaer
a'~'
li ttei'ctur-
kritikken pEl ulike tidspunk-t. Linneber;] mente en slik framstillin2sform
ligger så nær det niv.;et den kan ligge i
forhcld til muligheten av 2 skri".JB
li t::eraturkri tik.~ ens historie som en episk :H sKurs.
II
No e n me t o d i s k e p r o b l a me r
a v k v i n n e o f f e n t l i g h a t e n
v a d
e t u d i e t
- 45Irsne Iversen:
Noen metodiske problemer ved
st~diet
av
k~innecffent~i~hetan
Selve stoffet om
jeg la;Jt fram flere ·;:S.nger, blant enn et på et serr::inar i
hvor mange a\. de som er her,
her til å (:rØ"'e å få i
fram i
min artikKel i
Se~yen
i
f jcr h:z1st
\;ar til s-':::ede. Derfor vil jeg benytTe anle:=!n:"_rqe•l
gang en de!::Jat-r 0r11kring de synspunktene je:; har la:;rt
NorskriFt nr. 38/1983. I dette inn~e~get vil jeg
trekke fram ncen rr;omenter fra artikkslen, som en slags metodisk el<:scliserir:g
av hva jeg har gjort -
og ikke har ;jcrt i
artikkelen.
Det jeg har gjort i min artir<:kel, som er resultatet av et fcrholdsv:_s
langvarig arbeid, er å prøve å be skri \Æ en del kvinne:ii:;e kritikeres
litteraturkritikk, og prøve å si noe om hvordan de iJlasserer seg i en
periode. Og jeg mente under arbeidet at det fentes
til~trEKkel~g
a
felles trekk hos disse kritikerne til at det var mulig
menge
oeskrive en
litterær norm.
tvii tt synspunkt er at det fra tidlig i
1860-årene er en tendens i
de kvinnelige kritikerne skriver - det man kan ka2.le en
k'Jinnesær~~en
det
f::>r-
tolkning av den realistiske norrr;en. Fokuseringen p:§. k 'vinneespektene ved
den realistisKe litteraturen, fokuserin!;en på kvinnespørsmål gener3lt blir
sterkere og sterkere hos de kvinnelige kritikerne utover i
slutten av tiåret har man en ganske distinkt litterær
1200-~rene.
'~·urderingsmb."':e
På
i
dette kri tikermiljøet - en egen li tterar norm. Oet ender f2r ekser11r.el Of:-'r.
i
en avvisning av at mannlige forfattere kan
ski~dre
Kvinners vin<elizhet.
Denne holdningen kommer blant annet til uttrykk i et svar Vilhe.:mine l.Jllr;-:ann
gir på en annen kvinnes innlegg om 8arborgs Hjci he rr;cr.
Når jeg har jobbet med dette
stoffe~
har jeg :;røvd å trekke inn ar:dre
syn, andre verdier og normer som je:] mener ligger i
de litterære
vurderi>l;e:~e.
Her finnes en forståelsesform, en meite 6 vurderg
som inneholde:-- mer enn bare estetiske normer, O:J scm kcr: serr.menfattes unde::
termen forventningshorisont. Denne fcrventningshoriscnten
til å fungere sensurerende. Fe} et
~.~isst
me~er
je] Kommer
;:::unKt fører .Jen til at en de:
litterære 'Jerker blir avvist av disse kri tit<: erne. 2ett2 ;Jjel::er =_i tt.::rs.tur
som er naturalistisk.
Den litterære normen som utforr:-·Ies av de kvinneli']e kritikerne er r<.lar+:
anti-neturalistisk. Jen er sb .gnti-neturalistisk at det
~a
et visst
tir:J.s~un.~-::
46 -r.e~ler
ikke bl:;._r plass til .Ame.::Lie Skram i
ikke muli;r å skri ve om r:malie Skram i
dette milj:J:::t. Det blir f:::l<ti_;=K
det !-·ele tatt i :<:·vinnemiljwet r-..:nd-c
tidsskriftet Nvlænde.
I etterskriftet til artikkelen har jeg f'crs0k:t
a
!Ji ncen fcrklarirl;er
pd hl_rordan denne k\-·inr:eli:;;e litterære ncrme;l ko;-nrrer til
6.rene.
Je~;r
L~,
ut\;ikle seg i O!J-
har pi'ø1Jd å vi.se hvcrdan den er f<.ny""::tst til '_jt\;ik=..in:Jsn
kvinnebevegelsen, eg at aen har en funksjon i
ccrgerl~g
et
Den anti-rat'_jrelistiSke tendensen kan foY"'stEos i
serr:rr:e.'lhen;r med de e.ktue2_=.e
oolitiske problemstillingene i BJ-årene. Jen kan Fcrst;s i
kvinnens Stilling i
samfunnet, eg i
sedelighetsdebatten som p6gikk i
6"-J
kvinnsniljø.
samrrenhen~
med
fcrbir.delsg rr.ed hele ekteskcc:s-
den perioden. r.Jorrren frarrstdr J=:å. en mbt:e
som ei: rimelig, logisk svar på kvinnens Eituasjon
~å
denne tiden.
På en måte kan en si at når disse tingene passer, så er det ut fra en
forholdsvis enkel analyse. Den danske litteraturforskeren Pil
Oahle~up
har
kommet til noen helt andre konklusjoner enn det som ligger i materialet
mitt, når hun har prøvd å analysere h•Ja som er rirr.slige svar ;:å. :...:.::vinn ens
situasjon i
1880-6rene. I en artikkel i \!in du et i
197( om den kvinnslige
naturalist prøver hun å begrunne at naturalismen kan sees som et rimelig
svar på kvinn.ens situcsjon. Hun tar for seg natu::..,alismen som litterær ncrm
og som litterært uttryKk rned utgangspunkt i Ar:1elie SkraN og Victoria Benedictsson. Dahlerup mener at noen av grunntrekker.e ved kvinnens situasjon
i
denne tiden taler for et hun blir tiltrukket av naturalismen. Hun skisserer
langt mer komplis=rte fr:rhold enn det jeg gjør. For eksempel trekker hun inn
k-,Jinnelig masochisme og kvinnelig autori tetsso::king. Hun trekker inn løgn-
aktighet, det
sære~ne
ved kvinnens situasjon i denne perioden
et konstant behov for å lyve seg bort fra virkeligheten,
a
se~
tilsier
lyve i forhold
til omgi vel sene om sin situasjon, om sin al o er og om andre ting. I naturalismen er det en plebeiisk tendens, for å bruke et uttrykk fra Laura f..la.rhclm. For kvinnene som underklasse blir naturalismen den litterære retnin1;en
som S\Jarer til den si tuasjcnen de befinner seg i. O.sh13_:up gir med andre ord
en helt annen type svar på noe som i utgangspunktet er likt rr;itt forsøk på
å forklare sammenhengen mellcrn kvinnens situasjon og litterær norm i
18.:30-
å.rene.
I artikkelen argumenterer jeg for at ce kvinnelige kr±tikerne st±r
sentrsl t i
i
det litterære venstre eller i
det mcderne gj er.ncrr,brudd5:rr,ilj :zet
begynnelsen av BO-årene. ft,t de har en sentral pcsisjon, at de ba!'"'er frsm
argumentasjonen for den nye realistiske
lit~eraturen,
at de oppfattet seg
- 47som 1 og må na blitt oppfattet som, ganske vetti;e kYitikere i der.ne
perioden. r,,':en at noen av de sentrale av dem ender D!=P i
miljø som blir
~erifert
i
forhold til de
do~i~ere~de
et B:;!Et kvinne-
tenjensene i
litterære inst i tusj on en. Ce ender opp scm en utstøt-t grup]::e
De havner i
j
en bakevje, som post-garde, istedenfor a tilnzre
~en
om ;r,cr; vil.
eva~to2r~en,
slik de hadde gjort i begynnelsen av tiåret.
Ase Hiorth Lervik har lest mitt manu.skript. Hun er skeotisk til det
som jeg hevder der. Hun mener at de kvinnelige kritikerne faktisk var rr.est
perifere i
begynnelsen av BO-årene. Blant annet det at de skri '.·er enonymt
sd lenge, synes Hiorth Lervik peker mot at kvinnene leflge stod utenfor de
dominerende tendensene.
~.len
at de kvinnelige k:r·i tik erne bli!"' mer og mer
aktive og får en sterkere posisjon i
samfunnet i
og med sitt engasjement
i kvinnebevegelsen. Dermed vil hun beskrive utviklingen blant disse kritikerne omvendt av hva jeg har gjort 1 fra periferi mot sentrum.
Altså må vi reise
s~ørsmålet
periferi, hva som er dominerende i
om r.va som er sentrum og hva som er
en periode og hva som ikke er det. I
forhold til en del kvinnepolitisk opparbeiding av ny
er
histcriekun~skap
det litt problematisk å komme med en slik analyse som jeg har gjort. 'En
analyse som plasserer de kvinnene som går inn i
en kvinnesamrnenheng som
perifere, og som fortsetter å regne det andre for det sentrale. Vi er til-
bake til spørsmålet om hva slags begreper vi ønsker og liker å bruke
~å
historien.
Jeg har prøvd å beskrive et miljø, og jeg har prøvd å teskrivg den
bevegelsen det miljøet gjør. De kvinnelige kritikerne løser seg fra et
bestemt litterært miljz og går inn i
i
en annen sammenheng. Ue danner kjernen
en kvinneoffentlighet, en motoffentlighet, og blir mer og mer fref:lmede
overfor det som furegår i
det litterære miljøet forøvrig. I artikkelen har
jeg ikke kunnet beskrive hva som skjer i det litterære liv fordvrig, men
det er jo klart at det danner forutsetningen for det som skjer i kv·:i.nnemiljøet.
I løpet av arbeidet med kvinneoffentlighetsproblernatikk9n ble det
etter hvert tydelig -3.t det var en del ting sort foregikk i det litterære
liv som måtte behandles. Forst og fremst gjalCt det Bjørnsens
ro~le.
spørsmålet: Hva var egentlig det norske moderne gjennombrudd?
~'vis
Videre
man
definerer det norske moderne gj enncmbrudd scm en pel i tisk, li tt2rær og
kulturell bevegelse som varte fra slutten
3V
'IB?J-ta.llet eg framover mot
midten av -1820-årene, må man plassere Bjørnson helt sentralt i bilCet. C:J
-48hvis man fokuserer på
B~ørnsons
rolle 1 blir det klart at dette
mi~jøet
var
ganske konsekvent anti-naturalistisk. Det viste seg .3 'Jære mye sterkere
anti-naturalistisk enn jeg hadde regnet med i utgan;s1=uni<.tet.
~·1i tt
arbeid med dstte stoffet har mer og mer trukket i
de~
utdype motsetningen mellom
det norske moderne
retning av å
realistiske eg den naturalistiske normen i
Det er ingen tvil om at Bjørnson 'v'ar
g~enncmbruddet.
minst like anti-naturalistisk som de k\Iinnelige kritikerne. Hatl er kanskje
ikke alltid like snerpete i
sine uttalelser. I slutten av 70-B.rene kan har.
være rett så fri vol. i·;1en etter hvert blir han r.este.'l mer anti-r.aturali.;:t
enn disse kvinnnene. Helt skjelsettende her er at Bjørnson i motsetning til
de kvinnelige kri tik erne ikke eJ<.septerte Albertine som li tb~rert verk, Han
forkastet den litterære verdien i
romanen nettopp på grunnlag av den
naturalistiske tendensen ..
De konklusjonene jeg har trukket ut fra mitt arbeid me::l denne perioden
kan ha sammenheng med den metoden jeg bruker. ,.Jeg prøver å gjøre rede for
miljøer av kritikere- det
r.~oderne
gjennombrudd, kvinneoffentligheten, det
litterære venstre osv., ved å definere disse miljøenes normsystemer. Det
er en metode scrr; g.3r i
Til å få logikk inn i
retning av å prøve å fb ting t.:l å henge
de
litte~re
se~men.
\.h..Jrderingene. Til 6 f-:'i beskrevet
s:-~
litterær norm som en forståelsesform 1 scm en forventningshoriscnt, med
konsekvens, så å si.
Jeg mener at det er en besterr.t konsekvens i
det norske moderne gjen-
nombrudd. Det er en sterk anti-detsrrninistisk tendens - et histCJriesy'1 1 et
menneske :syn og et litteratursyn so111 henger sammen, og scm har som kcnssk'JB:ls
at naturalismen rr,å avvises.
bryter med f:,malie Skram i
Konsekvensen vises for eksemcel i at 8j.ørnssn
det øyeblikk Conste.nce Ri.ng kcmrr,::::r ut. Con stailce
Ring er uakseptabel både litterært og etisk. Det er en sterk mcralsk og
politisk tendens som dominerer det moderne gjennombrudd i
~-lcrJe.
Tidligere framstillinger a1. denne perioden gå:' ut r=å
e.
frarnheje
sammenhengen mellorr realismen og natura2_ismen i 50-å.rer:e. _::jetn:..ngene sees
som to sider av samme sak, der den ene er mer rc.dikal enn den S.r'dre.
nambruddet
for det modErne li 'JSSyn basert på en
neskeo~pfatning 1
et naturv:..tenskapelig begruGnet
netur"J:~. tenske:Jeli!;r
samf~nnssyn
csv.
e~
S~en­
menJrun~­
laget btde for rea.lisrren og f·"Jr naturelJ.sr-Gen. ;]isse fram.stillin;:-e:·e leg}er
vekt på at de to beveger seg i
litt
forskjel~ige ret~inJer,
naturalis~ena
er litt mer dystre eg tegner sky;gesiCene av sar..f·. . Pinet, :--ealistene :...,e.r er.
mer positiv r2formrettet :inn.stilling os··J,.
~/en
det er hele tiCen sarr'T:en-
-49hengen mellom
d~
to som poengteres.
Ut fra de normene jeg har beskrsvet
.t<.ri tik erne men<::r jeg derimot
og naturalismen i
f\.1orge.
a
arbeidet med de kvinnelige
kunne o2.vise at det er brudd
~el
orn real i :::men
De k'l..'innelige kritikernes norrr, s-'c::::rrrner overens
med det moderne gjennombruddets norm. i'·Jat::.Jrali.=.tene r:1E. holdes utenfor s.:.rn
tilhørende en annen norm, en annen
forst~elsesform,
en annen fcrventnings-
horisont - og et annet miljø.
Et problem er at jeg ikke her fett arbeidet nok rred nctural::...::men til
å kunne argurr.entere for dette ut fra dens synsvinkel. Og det er vanskeli;;
å definere forholdet mellom naturalisrren eg det moderne Jjenncmbrudd uten
oQ·sd å forsøke å se det fra naturalistenes side. IJ1en at motsetningene var
sterke er allment kjent. At Bjørnson var bGhen,enes hovedfiende vet jo de
fleste. I 1890 skrev Garborg i Verdens 8e.ng: "Der blir intet annet for,
Bjørnstjerne Bjørnson m2 avskaffes." Etter mitt syn var han a::.lerede avskaffet på det tidspunktet. Fra 1:.580 har ikke Bjørnson lenger den samr.e
betydning og gjennomslagskraft som han hadde
tidli~ere.
Fra det tids-
punktet er den naturalistis.l.(e tendensen mer dominerende, nce som o;rs3
gjør at kvinneoffentligheten blir utdef2.nert i
slutten av titret.
De helhetene jeg opererer med - normsystemer, forventningshcriscnter,
miljøer - er på en mete konstruerte .størrej_ser. 1';len je·;r mener at det er
tilstrekkelig man;;e ting som kc._n forklares gjennom disse modeller,e til et
man kan si at de holder. Nå.r man skal begr>.Jnne h\,'a
dominerende tendensen i
~e.n
oppfatter scm den
en peri.ode, har man flere muli;hetsr til å be-
legge sitt syn. En er for eksempel å belegge det statisti..sK ved hjelCJ av
utskrifter fra prosjektets databonk. Jeg må innrcmrne at sel·v' om je:;
tiKkelen i
Norskri ft
l
ar-
hevder at disse kvinnelige kri tiK erne skri 1./Er mye,
at de skriver vektige ting, og at de har langt større betydning e.rn hva
man har ment, så får jeg litt ondt
statistikk OlJer antall kri tikker i
skrev 19 kritikker i
magen når jeg leser 1)6.r fcrel!Z;:ige
'1280-å.rene. Den sier at ,.L'..rnalie Skram
lø(:'et a\/ tiåret, v:..lhelr;,ine ul:mann skrev 1C, mens
Henrik Jæger skrev 7c eg Irgens Har1:sen sk!"e·,J
t~O.
Hvem iledcie de ms5t be-
tydning?
Det som er )Jroblemati:=k er å vurdere kvantitet rnct
meg må det være 3ndre ting enn kv anti tet scrr, komrrer inn
bestemme hva som er
mot
~jominerende
3t fra ·1877 og til
skikkelsene i
t-:=ndenser i
.~val i
:~~r
tet. Fcr
det _;-j el':Jer e
en ;:ericce. Ve:idi·J rT:/9
peke~~
188G er det Bj_clrnson og Sars som er de dcr;-.inerer:ce
det norske ffioderne gjennombrudd. Se er
nor~:=encer3,
prerr.iss-
- 50 levarande;rer OCJ kraftsenter i det moderne gj enncmbr:~ddet.
Je~:
er ai .::se
to det hele så å si roterer rundt. Jens Ar-Jp 2eip bskrefter dette :._ sj_r.
~t.sikt
O\Jer
non::k h::i..storie 2. Han 5i3r:
11
'Ernst Sars er den mann jeg skylder msst 1
11
Se.rs inntar den sentrale
still::..n;~
, 11
:rgens Hansen se. i
gjennombr>....~dd
:_ det mcderne
Detta siterer Seip 1 og han legger til:
saker og nådde leng-=t med sine crd 1
l,1ange fclk føl te sor:1 E:._""ik '·.Jull•. . H:l:
11
'JE.r
!Jen mann som gikk
Sj ørns on.
1_;t
1853:
i
i
\/t:.rt lanC.
flest
n
Etter mitt syn må analysen av den realistiske normen knyttes til
en forstå.else av at det i denne perioden ennå ikke var plass til n::J.turalismen, fordi disse to personene sto som et slikt kreftsenter. Li tterxre
så vel som politiske verdier ble definert fra deres kant. Først i
si sj on i
c;::>po-
en mindretallsgruppering 1 så fra 1882 som den dominerende· ter-
den sen i det norske samfunnet. De definerer de politiske prsrnissene, de
definerer de litterære normene og de definerer litteraturkritikkens funksjon. Litteraturkritikken defineres i
sammenheng med en kla:: oppfatning
av at man har en borgerlig liberal offsntlighet hvor man diskuterer
moralske og litterære spørsmål blant O;Jp.lyste folk.
Litterat:...~rkritikkens
funksjon er 8. uttrykke
mening~.jannende
11
opplyste folks mening 11
•
Den
mcraldannende funksjonen 1:::. tteraturk:::"itikken skal ha, cen
eg Sars på gang på gang,
tendens i
Og sarrrren med den gEtr en sterr<.
pukk.'~:;:--
eg
3jjrnson
ar<c:l-estst::._sk
hele deres agitasjon.
Det miljøet .som er knyttet til dette kraftsenteret, er etter" rr.in
mening det dominerende miljøet i den!1e perioden. L.:ansett c!'Tl c!et kan 'Jise
seg at Irgens Hansen som journalistisk kritiker skriver flere bokomtaler
i
den første perioden 1 så vil jeg holde meg til den hypotesen at or;så hans
arbeid i
denne tiden vil være preget av det som er den domineredne ten-
densen. Fra
~~ss6
ta utgangspunkt i
rådende normen.
blir imidlertid situasjon en en annen. Kansk:j e må man da
naturalismen for å kunne definere hva som da er den
11
B
j a
r
t e
Bi r k e l a n d
n t r u m c g p e r i f e r i
d e l c f f e n t l e g h e i t a
S e
i d e n
n y n c r s k s
- 525je.rte Girkeland:
Sentrum og
~eriferi
i den nyncrsKS cs:offentlegneita.
Først har eg lyst til ..;
g~
tilb:3ke til dette ned sentrum 02
sari-fer~.
1S7c.-77 crr. den nye nynorske li t-te:caturer, ikrin;r
ei t serr.ir.ar \/i hadoe i
hunor26.rskiftet. Vi fann ut at dette omgrepsparet Kunne tene eiL visst
forrr~l
sli~
for oss, bå.de ;eografisK og ty;::clogisk,
bru~~s::-
cgs6. RcKKan
det.
Jet gjeld fo:!"" de-c f,z:r3ta forfatt3ra:ne. Oei Kjem, ;eo;j-raf:3..sk sett,
i fr,; periferien
o
,Jet er folk scrr, kjem i frd bor.deklasse., nesten u tan ...Jnr.atak.
Qei skriv ei t sprEk som ikkje ei;:entleg høy rer he::_Me i
~en
sentn.Jm,
sor
ei
ei t avvikarspråk. Oti q::ererer innanfor ein sla]s forrnid2_ingsinstans scm
Det ·,jil seie et forlaga nok i
ikkje er den vanlege innanfor sentrum.
for seJ kunne fungere sorr, reiske.par,
~.ien
scm fcrrr,:..clarar for desse
bokhandelen gjerdet slett ikkje
Og det
er eit veldig ·vikti:;r ;:unKt.
Kva!' er oe.:c. som skal lese jenne litteraturen?
folk. scm \Jar lesarar, sor,,
fcl~
1.J2r
og
forfa~tarane.
\Ji 1Æit at c!eT: fanst e:..r, Ctl
nye le:::are.r ut cver by.gc:ene.
ikkj~
Og det "../ar
som hadde tilgjer.ge tj_l ein CokhES.rKiel. Kcrle.:.s ;;jorc:;e oel jst s'"""?
Jo, c!et: \/ar gje'lncrr: nye biJkse..mlin:Jar, gjennor;1
leserir.;ar dei fe}<k tak i
stuoentar funne ut at i
tidl·2-J frarr.,
~art lesne
.Jn~joms::..ag,
ell.e:r
;~snncn~
den nye litteraturen. ;::;Jenncm sti.kr..:::;:.r·::! Jcr :-.ar
sin oel Dygder i
der vert eir. del
mykje msir enn der1
B'v'
sa11tra.::.e s-'c:rø:< Ccr nynursKe>n ko8
dei nye nyncrske bck.:ene lssne rr·:/'<.je. Jci
va~leg8 bckm~~slitteraturen ~d sa~e tid
(dvs.
18JO-~ra og litt sein are).
Det er ogse. d6. tale um ei ny lecar:;~ruf.:r:e, som i <<:je er :len scrr ein
1
til vanleg
f~r
tak i
p~
denne tiCav det borgarle;e
publiku~.
sett folk rundt crnkring ;:::-d bygdene sorr, idec2.c:;risk r;:::rer
i
o;.s~
ungdcmslagsrørsla, c:;:; sor:1
~en
det er vanskeleg
~
r-,ar tilknyting
sne~ke
cm
offentle;~~it
historisk se..rr.anhen::;
o
tale om ei nynorsk
offe~tle1neit?
Aasrr!J~d
lyst
l~t~
~er.
til~
drs
i~r
ti::..
K Ja tid tek dette til, dersorr.
st~t~stikk
Fcr
Clsvsson
~~t
Jet er stcrt
~~·EiFe
rr. ,;lrc:rs::..a,
i
.artie-:: \}sr·stre
ut~n
~·i
~
sj~
~~t
rred nc::i<c.::•.
Vi~:e
Jav
o
~
i ~tt
K~n
~~~ei:
o~a~.
-53-
er ma.1g9
i
~ehnar,
:~.rne
Sj 21l·J om
•3arbcrg eg l 'j.s.r i.icrtensscm er ,jei Ji.kt:..Jas-'::e
denne t:..dlege perioden scm redaktQ'lrsr, sG er aet ogsE- ein :1eil
sende innle;m, der fclk diskuterer. Cq det er fclk ute i frå.
det meste.
;,ien oet er likevel ikkje før i
13j0-cra at det
d,:?j_
ir.n-
b;•;jen::: for
kje~.
]ang
i
fleire slike aviser eller blad, slik at e2.n med ein viss rett, filen ein
nokså li ten rett, kan tale crr. ,, den nynorske
vart Oen 17de
~.'~ai,
~resse".
I slutten a•J 1.::_;[!_ \ra
ho·uuc:!crganet for rii6lfclk, gjort om til da:;t:le.d. Je-:
varte inn på det tredje eret,
kc~
så gjekk iKkje det. Db
reoaktøren
Rasmus .3teinsvik tilbake igjen til eit blad 3cm kom ut eit r:ar gon:;:rer
veka.
~leste
forsøk 'Jart gjo!'t i
så kcm dei slag i
1314 dd. Gula Tidend kcm ut i
slag J s:!.ik at det i
~
Bergen. Cg
1910 til sarr.an ia:!.l f::J.ll var fer.:
nynorske dagblad samtidig.
f'lo vil ikkje eg seie at dagblad er vilkåret for at det sk:e.l eks:;.stere
litteraturkritikk og ei t slags litterær cffentleghei t, rrsn det er ein nek s.d
viktig føresetnact for at det skal ha nek en \Ærkeleg verknad i
e:'.. t. r,,i_=._j,,;J.
Men denne tilstanden varar jo ikkje lenge den heller. Vi er ne midt i
sterkaste perioden til partiet Venstre. Cg Venstre og niålsa.k,=. hen:J
mest intime saman i
denne perioden.
~st
Det ;Jer at det kjem r;:asSB'J:..s a,; :'..nn-
leg•J for målsaka skrivne 1=8 bokmål i
det som blir prestert i frå
dsn
p~
bokm6ls~ressa,
r;1ålsida er i
i
venstreet1iser.
:·.~an
tal il<:kje sb sær le;; r;·ykje. Cg vil
vise til aet venstrehistorikaren Leiv Mjeldheim seier 1 3t i
i~Bl~ioden
med
ainmannskrinsar til stortingsvalet i fr5. 19Clo til 1919 1 var det så å seie
umogeleg for ein venstremann å ha von om å bli nominert dersom han ikkje
hadde erklært seg som målmann eller som sympatisør. Det er ein nckså viktig
ting, og det bestemmer i
grunnen avgrensinga til kvar ein fann
nyno!~sk
litteratur cmtala. I høgrepressa var det svært li te, rr.enge stader ingen
ting. Dette reiser då ein heil del problem.
Det var ein nokså vanskeleg samanheng 1 det 6. ve re venstrema11n, målmann og kulturdebattant. Eg tenkjer på den va.nskelege si tuasjcnen f.::r
mest sentrale av alle, nemleg .Arne
i
Garbcr~.
1877. Han var formann dei første åre i Se.m:e.get. Han drei \J Fedre.heirrten
fram til 1882. 53 vart det ein ny start i
i
-~en
Han starta alts6 F2draheirnEn
Oslo, og same året ti ds skriftet
S~{n
1694 d2 8en 17de ~~,~ai ko; i
og Segn. -3arborg var rr.ed i
gang
stj-'rin'}a
- 54for begge desse organa. Men på same tid er Garborg også høgst aktiv i den
litterære debatten, og han skriv på bckmå.l i bokrl'ålsorge.na.
Men korleis er det då med den nynorske offentlegheita? Eg veit ikkje
om eg kan gje noko svar på det i
men eg meiner at sjølve omgrepet er
dag~
litt vanskeleg å hanskast med. Hos Garborg skjer det ei utvikling. Når ein
kjem over hundreårskiftet skriv Garborg nesten ikkje nokon ting på bokmål.
Han er så å seie gjennomført målmann i det han skriv. Om det er litteratur
eller andre ting han skriv om, så skriv han nynorsk. Og dette heng då
saman med det som skjer i
heile målreisinga i same tid. Vi får ein tal-
messig styrke som skapar ein heilt ny situasjon. No har ein fått ei rekke
av nye skulekrinsar som tek i bruk nynorsken. Ein har fått dei nynorske
Blix-salmane røysta inn i kyrkje etter kyrkje. Frå 1908 tek dei i bruk
nynorsk liturgi i kyrkjene. I det heile teke har nynorsken fått ei offisiell
stilling og ei heilt anna maktstilling enn berre få år tidlegare. O; det
gjeld i høgste grad og i litteraturen.
I eit registreringsarbeid vi held på med har vi sett den veldige,
nesten eksplosive veksten som skjer når det gjeld nynorske trykksaker i
denne perioden. Det tek til i
1890-åra, men det er først etter hundreår-
skiftet et det verkeleg blir noko så det monar. Stillinga til
Ga~borg
heng
nøye sarnan med den samla utviklinga i rnålreisinf;a.
Garborg var som kjent ein framstående litteraturkritiker. Det ser ut
til at når Garborg skifter språk, så skifter han semtiaig meir enn språk.
Ein ville jo synast at det var nærmast
kjende ifrå
fantastisk om den Garborg ein
1880-åra og tidleg i 1890-åra skulle leggje skuldra til for
ein nynorsk litteratur som hadde mengdevis av dei feil som han berre ville
ha slått ned tidlegare. Eg tenkjer på Selands roman Høgsurnar, som nærrr.ast
er ein idyllroman om det lykkelege ekteskap. Kva er det som har skjedd?
Er det Garborg scm har blitt gamal? Eg trur det har ein viss samanheng med
det sorr. skjer samtidig i den rørsla
Garborg sjølv tilhøyrer, som han i
grunnen er den fremste mannen i. Det er ei rørsle som er i ferd med å etablere seg, som prøver å vinne makt og komme innom mange sta der, og sorr. det
lykkast for også p5 mange vis.
mål i
1880-år~
f/1en
etter at nynorsken som var ei t fr:. tenkjar-
er blitt kristna ved at Blix sine salmar slepp innom kyrkje-
døra med offentleg godkjenning, s5 synest det å vers andre ting som skjer
ogs~
med heile rørsla.
Folk som Rasmus Steinsvik, som gav ut Fedraheimen, eit anarKistisk
blad på raudt papir,
i
Skien
tidleg i 189J-åra, syng no andre tonar som
- 55redaktør i Den 17de Mai, og også i dei meldingene han der skriv om
litteratur.
Ein student i Bergen, Sigrid Arne, har prøvd å utforme norma innenfor nynorsk litteratur. Denne norma synest å ha eit motsvar i kritikken
også. Norma har ho utforma på grunnlag av det ho les i det sentrale organet
Den 17de Mai i 1899. Der finn ho at den forfatteren som meir enn nokon
annan representerer denne norma, det er Hans Seland. Det vil ikkje seie at
han er verken ein stor eller liten dikter, men han er typisk. Det er ein
del andre forfattarar som vik litt ·av, som det er vanskeleg å plassere
heilt. Det ser ein nokre få år seinere.
Ein annan student, Leif Johan Larsen, har skrive ei oppgåve om to av
Kristofer Uppdals romaner i serien Dansen gjenom Skuggeheimen. Han ser korleis den nynorske mottakinga er. Det synest å vers slik at den nynorske
kritikken reagerer på naturalisme, slik som visse andre. Det er det som
blir oppfatta som bohemretninga i litteraturen. Det er dei krasse skildringene dei står i motsetnad til. Det er ikkje noko spesielt litterært fenomen vi her har for oss. Det går på reint samfunnsmessige holdninger. Det er
bondesamfunnet som forsvarer seg mot det som no er på ferde, den nye
arbeidarrørsla slik bøndene i første omgang møter henne, gjennom rallarene
eller slusken. I mottakinga av Uppdals romaner finn ein, som Larsen har
påvist, ei nokså klår tredeling av reaksjonene, i den borgarleg-liberale
kritikken, i den nynorske kritikken og i arbeidarkritikken. For den nynorske
kritikken synest det å vers ei norm som er nokså eins, og der slår altså
den nye dikteren Kristofer Uppdal i skjækene.
Men det er også andre diktarar i den same perioden som har litt
vanskeleg for å passe heilt inn i mønsteret, i norma. Olav Duun debuterte
i 1907. Ser ein på kva som er skrive om han, i kva grad bøkene hans vart
melde, finn ein berre nokre ganske få meldinger. Dei nynorske meldarane let
vere, dei skriv ikkje om desse romanene. Dei veit ikkje kva dei skal meine
om desse bøkene, og dei vil sannsynlegvis ikkje skrive imot ein nynorsk
dikter. Dette varer heilt frBffi til Juvikingar frå 1918. Då blomstrer det med
ein einaste gong fram ei brei vifte av meldarar, både av målfolk og av ikkjemålfolk. No synest Olav Duun å vers den store dikteren. Det skjer sit eller
anna som gjer at han no ikkje synest å vers i konflikt med dei gjeldende
normene innenfor det som måtte vers ei nynorsk offentlegheit.
Eg trur vi held på å sjå ei utvikling ut av ei fase der dette med
nynorsk offentleghei t har vare mest markert: I venstretida, i folkehøgskule-
- 56tida, i den tidlege perioden innanfor nynorsk presse og nynorsk makt, som
rekk mest markert framover til ca.
1~20.
At vi så held på å sjå utviklinga
til ein integrasjon. Det er ikkje lenger berre Kristofer Ur:pdal og Sven
Moren som kjem ut på Aschehougs forlag medan dei andre nynorskforfatte.rane
kjem ut has Olaf Norli. No synest det å vare slik at dei
nye talenta, dei
kjem like snart på eit av dei andrE forlaga som ikkje har markert seg
spesielt som nynorskforlag.
Det er på ein måte ein integrasjon som samtidig skjer i pressa. Går
ein tilbake til kritikken, vil ein sjå at nynorske forfattarar fram til
1940 svært ofte blir melde på nynorsk i bokmålspressa. Men ein vil samtidig
sjå den praksis at den same meldaren skifter språk etter kve for sin forfatter han skriv om. Det gjer Olav Oalgard, det gjer Rolv Thesen, det gjer
Olav Hoprekstad og det gjer fleire andre kjende målskribentar. Men det er
nok også til dels folk utanom sjølve målleiren som no tek til å skrive
nynorsk når dei skriv om nynorske bøker. Dei må med andre ord kanskje he
ei forestilling om at det eksisterer ei slags nynorsk norm, og at det
ei nynorsk affentlegheit bakom.
er
Kilde: Dagbladet
Offentlighetsbegrapet i lys av den kvinnelige kritikken
og den nynorske litteraturbevegelsen
Referat og sammendrag
ev diskusjonan
-.58Offentlighetsbegrepet i lys av den kvinnelige kritikken og
den nynorske litteraturbevegelsen
Offentli~hetsbegrepet
stod i fokus i fredagens andre diskusjons-
runde. Forholdet mellom den dominerende
"borgerlige~~
offentligheten og de
deloffentligheter som vokste fram i Norge mot slutten av forrige århundre
ble belyst med utgangspunkt i Irene Iversens innledning om
heten rundt tidsskriftet Nylænde i
kv~nneoffentlig­
1880-åra, og Bjarte Birkelands innledning
om etableringen av en nynorsk offentlighet. I forlengelsen av Iversens innledning ble også forholdet realisme-naturalisme-determinisme, og kvinneoffentlighetens forhold til bohemen, Bjørnson og Skram gjenstand for
diskusjon.
Edvard Beyer åpnet med å knytte noen
punktet. Han gav Iversen rett
k~mmentarer
til dette siste
påstanden om at det først og fremst er
Sars og Bjørnson som er bærere av det moderne gjennombruddet i Norge, og
henviste til Kathleen Stokers amerikanske doktore.vhanaling om Nyt norsk
Tidsskrift som også bærer fram dette synet. Beyer påpekte videre at man
når det gjelder forholdet realisme-naturalisme p§ det stilistiske plan
kan finne alle mulige overgan9er 11 men at aet det springende punkt hele tiden
er livssynet, forholdet til determinismen.
Han viste til Bjørnsons
brev-
veksling med Amalie Skrarr., der Bjørnson krever at litteratwren må "inr.eholde
noe som kan gi hap. Han knyttet dette til det faktum at både Bjørnson og
kvinnene rundt Nylænde befinner seg i en slags
kampsituasjon~
der littera-
turen er et innslag i kampen. I denne situasjonen avviser de naturalismen
fordi dens deterrr.inistiske livssyn oppleves som lammende . . Det er en
parallell mellorc Nylænde-kretsens forhold til Amalie Skram og nynorskkri tikk ens forhold til Olav Ouun. I begge til felle dreier det seg om en
betydelig forfatter innenfor deloffentligheten som ikke lar seg inncrdne i
denne, Skre.rr
pE_
grunn av naturalismen, Duun p5 grunn av sin uortodokse språk-
form. Men siden forfatterne tross a2.t oppfattes
E:.
tilh21re samme krets som
krtikerne, velger kritikerne å tie framfcr å fordømme.
Otto Hageberg grep fatt i Irene Iversens Norsk rift-artikkel, der
ha~
mente det var uheldig at hun skriver at kvinnene utskilles fra uen boq;erlige
offentligheten c,;; fra den li tterær2 inEti tusjc:nen. Han mente denne uttrykKsmåten gjorde begrepet litterær offentlighet i for stor grad identisk med en
norm 1 eventuelt Gen r.3dende normen, mens den borgerlige offentligheten nette,::::
karakteriseres ved å være et fcrum for meningsbrytning. Det vil vel være
riktigere å si at det pe. denne tide. eKsisterer flere nu!"'r.er samtidig som
- 59 utgjør den litterære offent=..i;heten, enn et t:.Zrert:e
problematisk
a
ogs~
offentlignet. Han sa seg eni'] i
det1:e tilfellet en
er
det var
bruke nærhet mellom kri tik er og leser som :"'ri b:~rium
det ar etablert en egen deloffentlignet 1 i
;:·~
st
~~inne­
at olærheten er en tende.'l.s rnan finn2r, men
ville ikke knytte den til oe kvinnelige
i
nor~er
enKe i 1:2
6'J
utskilt fra den borgerli]e offentliJheten. Hageberg syntes
kritiker~e
hvilken grad dette eg sd er en all men tenden3 i
alene
~ten
~
tj__dens kri tiK:<.
~n~ers:ke
Hage!:Jer;r~
hypotese var at dette var et gjengs stilistis><: trek:.:k 1 en måte rr:an byg:le
o p~
litterære essays pB. i St2Jfltida 9
eg ikke sEl
ty~isk
for de KVinnelige
kritikerne som det framstår i Iversens innleg:;.
Et kvinnelig
11
viti
Irene Iversen hevdet at det særegne for i"J'ylænde-kretsens skrivemåte
var at de i
stadig større grad påberopte seg kvinneerfaringer og kvinne-
fellesskap i sin kri tikk. Formuleringer som "vi 'J:..sste 11
,
11
det-i:::e har vi
forstått,. o.l. g::ir stadi9 igjen, og disse trekkene impliserer tydelig et
kvinnefellesskap. Iversen var enig med Hageberg i at den borgerlige
offentligheten Kunne rorr.me forskjellige nenner. Ncir det var snakk arr. at den
kvinnelige kritikken var utgrenset fra den borgerlige offentligneten 7 var
det ut fra en forkusering på institusjonenes dominerende norr1 i pericden.
i\iiot
slutten av 1880-åra virker det som det skjer et skifte, den realistiske
koden og normen er på vei ut, man påberoper seg ikke lenger de semme
kriteriene som i be_gynnelsen av tiåret. Tendensen går i retning av en
akseptasjon av naturalismen og en økende dominans av de kritikere og miljøer
som er bohemtilknyttet, som f.eks. Irgens Hansen. Det er ikke lenger normen
om en tendensdiktning med h2p om
refor~
som r&r.
Hageberg repliserte at det nok var riktig st ne.turalisrr.en f6r større
rom o; virker mer dcminerende mot slutten av 1280-åra. j,,ien hvis 111an sier at
det er den radikale intelligentsia sor.l utgjør den borgerlige offentligheten
i
Norge i periodenJ gir man et like skjevt bilde som de samtidshistcrikere
som i
1980 sier at det bare var den politiske littersturen som dominerte i
1:::170-åra. Hageberg presiserte et det ikke var Iversers tanker on: Kvinne-
bevegelsens fcrhold til naturalismsn ha!'" ):olerniserte mot, men sel.ve for-
muleringen omkring cffentlighetsbegrepet.
Til Hagebergs parallellisering med vb.r tid komrr.enterte =:rene Ive!"'sen
at det etter hennes mening nettopp var At<P og kvinnebeve;Jelsen som sette
premissene i
den norske litterære in sti tusj en en i
1::17[ -,;ra. Dette ut fra
1
60tanken at det finnes noe som heLer hegemoni i litteratur, kultur og politisk
liv, som er helt vesentlig for hvilke premisser man føre:; en debatt og skri ve:--
orr. litteratur ut fra.
Offentlighet og
[email protected]
Atle Kittang viste til at offentlighetsbegrepet hos Habermas konkret
er knyttet til en klasseanalyse, på en slik måte at det er vanskelig å
operere meningsfylt med begrepet hvis man fjerner seg fra klasseanalysen.
Og det blir problematisk å si at man får en offentlighet bare ved at en
bestemt type mennesker grupperer sag rundt noen tidsskrifter og organisasjoner. Kittang syntes Iversen gav mange plausible og gode gode grunner for
at dat ligger noe kvinnespesifikt bak det faktum at Nylænde-kretsen samler
seg omkring en anti-naturalist
som
Bjørnso~
og deler hans skepsis til den
nye litteraturen. Men han mente at det her også kunne finnes andre former
for sammenhenger. Skepsisen overfor den typen litteratur som naturalismen
representerer, var utbredt i det europeiske borgerskapet generelt på 1800tallet. Immoralisrneprosessene i Frankrike mot Flaubert og Baudelaire
skyldtes at de hadde skrevet for direkte om ting man ikke skulle skrive
direkte om. Det er snakk arr. en slags borgerlig snerpet het som henger sammen
med den borgerlige ideologiens forsøk på å fors·Ja.re seg mot noe den opplever
som truende. Kittang refererte til Lukåcs, som skriver om hvordan den borgerlige ideologien snur fra 184B og blir defensiv, regressiv og
aggressiv~
sam-
tidig som forfatterens institusjonssosiologiske status dannes. Både naturalismen og
modernismen er varianter av samme sosialhistoriske kjensgjerning,
nemlig at forfatteren er i ferd med å skille seg fra det publikum han innenfor den borgerlige offentligheten var en del av. Det spørs om ikke kvinnekritikkens anti-naturalisme også kan sees i lys av dette.
Helge Rønning kom med flere
problemer i forbindelse meC Habermas'
offentlighetsbegrep - med bakgrunn i begrepets forhold til klasseanalysen og
dets karakter av å være en ideal typisk kategori. Han viste til
begrep proletw"'"'isk offentlighet. Det er også ideal typisk, ag
p~
~legt
og Kluges
linje med
Habermas' kategori splittet i deloffentligheter. Rønning poengterte at både
hos Habermas, hos f\Jegt og Kluge, og i de videreføringens soiT1 er gjcrt i den
medi asosiclogisk orienterte delen av Frank furterskolen, er o et he::_e t:..den
innenfor rammen av den dominerende Klasseoffentli;heten delcffentlighetene
finnes.Dette fører til at man verken i forbindelse med nynorskcffentligheten eller kvinneoffentligheten i forrige århundre kan snakke om en etablering av motoffentligheter til den borgerlige offentligheten, men om
kiler nutenfra' 1 og inn i
denne. Prosjektet har diskutert seg fram til en
- 61 oppfatning av den litterære institusjonen som et element i den helheten som
kalles den borgerlige .fJffentlighet. Rønning hevdet at for eventuelt å kunrJe
snakke om utgrensinger fra den borgerlige offentlighet, og om deloffsntlighetenes forhold til den litterære institusjonen, måtte man først klargjøre
hva den litterære institusjonen egentlig består
av~.Den
har en materiell side
som utgjøres av forlag, aviser osv., alt det som skal til for 6. produsere
skrifter og bøker &am inngår i diskusjonen, og dessuten fora som f.eks.
studentersamfunnet. rvlen innenfor den litterære in sti tusj anen og innenfor
offentligheten som helhet finnes også det som Irene Iversen i sitt innlegg
kal te normer.
Rønning så disse normene som et in sti tusj on elt trekk:
~len
må finne hvordan de står i forhold til de materielle rammene for å kunne gi
et fullstendig bilde av den litterære institusjonen.
Striden innenfor den litterære institusjonen mente Rønning i like stor
grad kunne sees som normer som er i ferd med å bli forskjøvet av nye normer,
som den kan sess som en endring i den materielle strukturen. Her trakk han
en parallell til kvinneoffentlighetens
normer i forhold til normene innen-
for en annen del av den litterære offentligheten, bohemen.
Man kan ikke si
at bohemen bare var knyttet til det å være naturalister, man må se på bohemens totale situasjon. Bohemen, de nye kunstnerne stod i en prinsipielt
annen sosialpsykologisk situasjon enn de kvinnelige forfatterne, som tross
alt var kvinner innenfor en borgerliJ sammenheng, Rønning viste til Dag
Østerberg, som finner det karakteristisk for bohemene at de utelukkende har
et offentlig liv, de lever så å si på utstilling på Grand. Mens bohemen er
seg bevisst sin offentlige karakter, er noe av problemet innenfor kvinneleiren forholdet mellom det offentlige og intimsfæren.
Konflikten mellcm
Nylænde-kretsen og bohemen kan sees nettopp ut fra disse offentlighetskategoriene. Å se det ut fra forholdet determinisme-realisme, gav etter
Rønnings oppfatning ikke hele historien, men representerer ideolo;iseringer
over noen fundamentale sosiale problemstillinger.
Arnbjørn Jacobsen stilte seg skeptisk til hvorvidt man kunne si at
naturalismen var den dominerende normen i perioden. Han mistenkte den
tradisjonelle litteraturhistorieskrivningen for å ha skapt forventninger om
at man i den såkalte naturalistiske perioden skulle finne den naturalistiske
normen som den dominerende. Han henviste videre til Linnebergs innledning;
selv om Monrad var den store autoriteten i tiden rundt 1850 og behersket det
institusjonelle apparatet, nadde r1an ut til et svært begrenset antall mennesker, mens Thranerørslas normsystem i virkeligheten hadde et ·langt større
nedslagsfelt, Jacobsen spurte om ikke liknende forhold også kunne gjelde for
l88o-åra og dermed gjøre det vanskelig å fastslå naturalismen som periodens
- 62 dominerende norm.
(Frykten for) litteraturen og seksualiteten
Irene I\lersen presiserte at kvir.neoffentligheten pB 1630-ta.llet \/er
en borgerlig kvinneoffentlighet. Etter hennes syn var det umulig
seksual i tetsdebatt og litterær de c att i
a
skills
denne ;:erioden. I hele siste hal 1./-
part av forrige århundre er nytt livssyn, ny menneskeforstE:else og nytt
litteratursyn fullstendig vevet samrten. Det som kans.l(:je er redsel for
seksualitet blir redsel for determinisme. Hes Bje;rnscn kan man ikke skille
reformkamp og frykt for damer, på et visst tids(:unkt er oet r;;inst like mye
den kvinnelige seksualitet som politikk som er ute og går når hnn kjemper
for mor.ogamiet. Samtidig "1;;-astholdt Iversen at man ikke kan frata 3ars og
Bjørnson det at de er historikere, politikere, ideologer som har en oppriktig tro på det historiske framskrittet scm det grunnleggende elementet i
hele sin samfunns- og menneskeforståelse. Det er også dette som gjør det så
lett for dem å avvise naturalismen og determinismen, Videre
hevdet Iversen
at selv om R0nnings tese om bohemens offentlige liv var riktig, endrer ikKe
det det forholdet at hovedsaken i kl..'inneoffentlighetens \JL..:rdering av bohemen var knyttet til det seksuelle. Det var sedelighetsdebatten
s2rr1
;ar
utslagsgivende for at kvinneleiren ikke kunne ta inn cver seg et eneste
argument fra boherr.en. At kvinneoffentligheten ikke skrev cm ,D,malie :Skram,
liksom nynorskoffentlig:1eten tiet om Ola•J Ouun, mente Iversen hadde sammer;-
heng med nærheten, det ti skulle kritisere noen scm egentlig skulle stå e:-1
nær blir vanskelig, og sensureringen blir kraftigere i slike tilfelle enn
når det gjelder noe som er åpenbart fjernere.
Atle Kittang hevdet også at alt i denne perioden var hengs:et cm
seksualitet, og at det er i forholdet til det seksuelle man finner skillelinjene. I enkel te til felle
går skillet til og med midt inne i
den natur5-
listiske forfatteren. Zola var determinist på den ene siden, men hadde ,så
den andre siden en merkverdig ::oppfatning av den kvinnelige seksualiteten.
l11ied dette
mente Ki tte.ng å antyde at det 2 operere med enkle sammenhenger
o;~
normer her, at !"'ealismen hadde en norm, eg at naturalismen kcrnmer rred en
annen muligens ikke er så helaig. Det er ogs6 konflikter og mctsetninger
i:lnenfor de enkel te ncrmsystemene.
Deloffentlighetene: integrerte?
Idar Stegene viste til at Habermas i sitt offentlighetsbegrep regner mad at
-63det skjer en forandring.
Han mente derfor at selv om man i de norske
1880-åra befinner seg langt fra Habermas' idealke.tegori J ville det ikl<e
være umulig å antesipere en norsk offentlighet på denne tiden, forskjelli;
fra Habermas 1 ideal, men allike•Jel en offentlighet. I så mdte mente 2tegane
men i
denne perioden også kan se d:m norske li tter:Er-'8 offentligheten
scm
en deloffentlighet i forhold til den danske, for det var i høy grad snakk
cm en felles littercr offentlighet i de to landene. :\!dr det gjaldt nyncrskoffentligheten og kvinneaffentligheten,
3a
Stegane seg enig med Rønning i
at man måtte se disse som underordnet den dominerende borgerlige offentlig-
heten. Han p6pekte at disse allikevel forholder seg forskje:Llig som Celoffentligheter til den borgerlige offentligheten. K'Jinngoffentligheten mci
sees som en del innenfor den urbane borgerlige offentlighetenJ :-ner.s Gen nynorske klassemessig langt mer kan plasseres utenfor; den er en bondecffentlighet, ihvertfall i
sin selvforståelse. Stegane stilte ogs& spørsm6l om
kvinneoffentlighetens videre utv·ikling etter 1880-åraJ om hvorvidt den e'tter
hvert blir integrert i den dominerende offentligheten, eller om den fortsatt
holdes utenfor.
Astrid Lorenz svarte at denne kvinneoffentligheten i stor grad holder
fast ved sine normer fra 1880-B.ra. Den forfatteren f\Jylænde-Kretsen knytter
seg sterkest til i
18JD-dra er Alvilde Prydz. De føler hun f.:zlrer videre noen
typer kvinnesak de kan stå inne for, men de idealiserer enda mer. i
kvinne-
skikkelsene enn Alvilde Prydz gjør selv. Cm romanskikkelsen Gunvor Thors-
datter til Hærø skriver kritikeren i
Bjørnsonsk kvinne 11
•
r~ylænde_
at Prydz har skapt en
Dette viser at Bjørnsen-normen lever videre
11
herlig
inne:~for
denne kretsen. I det hele tatt har de problemer med den litteraturen de
ikke kan bruke og ta som modell inn i livet sitt. Lorenz ·Jiste til at
Nylænde f.eks. går imot den seksualiserte kvinne sort man finner hos en
forfatter som Laura 1. ·1arholm.
Idar Stegane trakk fram Bolette C. Pa·vels-Larsen som er. skikkelse
han mente kombinerte begge delofferJtlighetene. Hun var kritiker i
Ti ::lende i
·1890-åra. I r.ootsetning til i\iylær.de-kretsen .skrev hun
Cer:;rens
~osi tivt
crr
Amalie Skram, Stegane hadde ikke funnet mye i det hun skrev scm tyder ;:å at
hun identifiserte seg spesielt med noen kvinnegruppe eller kvinnecffen"":li;r-
hetstenkning, Innenfor nynorskoffentligheten oper9rte hun som skjønnlitterær forfatter
på sognemBl, mens hun scm kritiker står.:;,_ en
slags formidlerposisjon mellom landsm.S.lslitteraturen o;r den borgerlige
offentligheten. Dette vi ser seg blant annet i
det at hun pr:0ver 6. sel:Je en
landsmålsforfatter som Jens Tvedt til de borgerlige leserne. Hun viser
dan han står i
h'~'DY"­
forhold til de li itet71~tre retninsene, le,Jger vekt på hans ut-
vikling fra .en naturalistisk til en mer in di vidualpsykologisk
dikter~
Hun vender seg altså fra nynorskoffentligheten og til den borgerlige
offentligheten. Stegane fant tilsvarende trekk hos Garborg, som i en
an-
meldelse i VG av Hans Seland og Rasmus Løland omtrent ser bort fra at de
skriver på nynorsk, mens han i
sine artikler i Den 17de Mai eksplisitt
vender seg til nynorskoffentligheter,, og blant annet krever didaktisk
litteratur.
Helge Rønning mente offentlighetsbegrepet ble ytterligere problematisk å bruke i forhold til nynorsk bevegelsen. Dette på grunn av klassetilknytningen, fordi nynorskbevegelsen sosialgruppemessig forholder seg til
arbeiderklassen, til bondeklassen og til bohemen. Det er vanskelig å påvise
hvordan nynorskbevegelsen forholder seg som en egen
offentlighe~
for det
første i forhold til det som skal være en proletarisk offentlighet, som det
finnes tilløp til i denne tiden, for det andre til den borgerlige offentligheten, og for det tredje til undergrupper innen den borgerlige offentligheten. På grunn av dette mente Rønning det var vanskelig å konstruere en
enhetlig ting som kan kalles nynorskoffentligheten.
Idar Stegane var heller ikke sikker på i hvilken grad han ville forsvare å bruke begrepet
nynorskoffer.tlighet~
men han holdt fast ved at hvis
begrepet skulle brukes, mEtte man regne det som en deloffentlighet i forhold til den dominerende borgerlige offentligheten. Han hevdet videre at det
:1kke i noe tilfelle var hensiktsmessig
e
bruke begrepet før om tiden rundt
århundreskiftet, da Noregs Ungdomslag og Må.llaget starter, og det i det
hele tatt vokser fram en bred kulturbevegelse omkring nynorsken. Derimot
mente Stegane at et begrep som nynorsk litterær institusjon var langt
enklere å bruke enn nynorsk offentlighet.
Bjarte Birkeland så også godt de innvendingene sorr; kan reises mot
offentlighetsbegrepet så lenge man følger Habermas. Klasse;runnlaget for
nynorskreisinga er bestemt i det at den ;enere:t henger samr.ren med en
bondereising, og den vant ikke inn i arbeiderreisinga før
p~
et
noks~
seint tidspunkt.Men når det gjelCer klassegrunnlag er det li te sorr. var
felles for småbrukeren Hans Seland og skogeieren Sven More11. Biri<eland
mente fellesskapet va!' å finne i sammenheng med kulturreising. Det er et
fellesskap som er av kulturEll, språklig art. Dette gjør det ve.nskeli; å
bruke offentlighetsbegrepet hvis man skal knytte det helt fast til Haberrnas,
men samtidig er det vanskelig å erstattE ordet offentlighet med et annet.
65
Prosess og brudd
Arild Unneberg minnet
OTTi
at framveksten av en nynorsk offentlighet
var en lengre prosess. Han viste til tidsskriftet Den ncrske Folkeskole
som kom ut i
tiden rundt 1360. Allerede her blir landsmE:.lsli tteraturen
vurdert høyest og settes faktisk opp som program. Diktning p6 dialekt
inn~
trekkes
og forfattere som Vinje og Janson blir mye omtaltf både i
anmeldelser og artikler. I dette tidsskriftet er det snakk om en diskuterende
offentlighet sentrert omkring dannelsesproblematikken. Man tar
eks~lisitt
utgangspunkt i dannelseskløften, som her sees som en språklig kløft mellom
den etablerte dannelsen og de andre. Muligheten til å over·Jinne dannelseskløf~ens
dilemma finner man da i etableringen og utviklingen av en lands-
må.lslitteratur.
Linneberg grep videre fatt i et poeng fra Irene Iversens innledning.
Hvis man ser forholdet mellom realisme og naturalisme ut fra et institusjonsperspekti '7 er man nødt til å framheve bruodet framfor sammenhengen. Dette
fordi bohemen er en helt ny gruppe med et helt nytt normsystem som g6r urt
p6 6 skille seg ut fra de øvrige. Å ville skille seg ut fra offentligheten
er forutsetningen for at bohemen har alle disse frihetsforestillingene,
både
om
kunst
og
om seksualitet.
/,~ed
et in sti tusj on elt utgangspunkt får man
fokusert på bruddet mellom realismen og naturalismen, og man ser at naturalismen blir båret oppe av et helt nytt kunstnersjikt. Etter Linnebergs
mening hadde Iversen gjennom å behandle kvinnekritikken i
1850-åra med
dette perspektivet Kommet fram til nue avgjørende også når det gjelder forholdet realisms-naturalisme.
Offentligheten: et problematisk, men nyttig bagrap
Jostein Gripsrud avsluttet diskusjonen med 6 trekke fram det faktum
at selv om offentlighetsbegrepet hadde turnert lenge i diskusjonen, 'Jar det
ingen som hadde spurt hvorfor beJre~et blir brukt så mye tiltross fcr at
det er så vanskelig.Nettopp det at litteraturen og det litterære resonnementet har blitt plassert innenfor den kategorien Haberrnas har satt navnet
offentlighet på, knytter litteraturen til noen bestemte scsiale kategorier.
I Habermas' verk er det snat<k om klassen borgerskap, men Gripsrud mente det
kunne være fruktbart å bruke be;rrepet offentlighet som: fcrur;; for
kcrre~er:...r;;
av felles samfunnsmessige interesser for en sosial gruppe. Da vil begrepet
bli overførbart til andre kategorier enn de enkle marxistiske hovedklasser,E
borgerskap og arbeiderklasse. Forutsetnin.;ren for en slik definisjon er at
man har å gjøre med avgrensbare sosiale kategorier som forsøker 5 formulere
og definere felles
samfunnsrnessi·~E
interesse!"', og som til de-t: form5let tar
66 i
bruk
bestemt~ institusjoner~
bestemte tekniske hjelpemidler, \.Jlike medier
og fora. Ut fra dette vil en kunne snakke
or.~
affenligf-,e-r uten ncc·;e.no.::._g\.lis
å bryte med HaCermas. Habermas t;Gr så langt som til å si at etter den
klassiske offentlighetens totale sammenbrudd
cppst~r Gr;anisas~onsinterne
cffentli:;)"heter. I vclr si tuasjcn vil cen eneste mu:i,;heten fcr en skik:-<eli:J
meningsutveksling kunne finne sted inner,for enkel torgan~.se.sjcne~ a·J t/::en
u ni versi tetsseminar, der man i
prinsi~pet
skal kunr,e •;å :_nr. i
'3n :jiskusjcn
og oppgi sine standpunkter, hvis man blir overbevist ::m e.t man tar feil.
Gripsrud iJe,;det videre at det som skjedCe i
r:-.åll~::z~rs2_a,
\}2r
at den
utviklet seg fra 6 v~re en fiks id8 hos en håndfull perscnsr - som til
sammen kunne sitte på en hybel og pe:nske ut·et normsystem. C:t-ter hvert
dannes de materislle forutsetningene 2cm skal til for :t ~·<>...mn.:::! snakke om en
offentlighet: egen presse, egne forlag, egne org-anisatcrisKe a.ncrdr,inger 1
og ikke minst en masseorganisering på landsbygda gjennom Ncregs
Ungdor;~slag.
Dette er en organisasjon som langt på vei klarer å forr:'ulere en s2.ags
politikk for de gruppene den omfattet. 3ripsrud rr:ente Cerfc:r
a._,
~r
for å snakke om en offentlighet her var til stede. r/ien det
muligheteng
s:=ørsmC.l cm
rtan skal kalle det for en deloffentlighet, en orgenisa-=:.jcr'.scffentl:.;het 1
eller rett og slett en offentlighet. 2ette vil være a.vhe;<;J-ig e.v !,·_;ilket
forhold denne or;.re.nisasjcnen- med antydninger til
samfunnets -
st2.r i
~el2.es m~l,
:~emJ.i:;
bende-
til den dominerende klassen, den dcrri:-;ersnd2 :::amfu,-.ns-
utviklingen, den dominerende cffentligheten i
rJorge i
de.'l
l"::;e~'ioden
det her
er snakk om (fra midten av 1890-tallet og fram mot den 2. ~~,e:~c~en:::kr:i..sr
J.
Gripsrud st>. norskdomsrørsla som et organisatcrisk o;r iceclc,gi.=k uttry:<:k
for bondese.mfunnets motstand mot industriali.=erings- ag
prosessen i
f'l!orge.
r:mderniser~ings­
P3 den måten \Jar rørsla fundamentel t kritisk til hc'.Jed-
trekk i samfunnsutviklingen i denne perioden. Og i den g-r3.d denne
s,joren fungerta i
motsetning til hcvedutvik:lingen i
bare være en delcffentlighet, men et forsøk på å organisere
den dominerende offentligheten. Det som foregar
cr~ani5:a­
sGmfL.;nnet 1 \.iil Can ik'"'e
inn-~nf~r
'3r'l
mctste.nd mot
denne offentliJ-
heten '·Jil da v2re s2mmensatt og fullt e.v rr.ctsetr;in:;er, sl i~
fc::~olCene
c~;s,:.
er innenfor den borgerlige offentligheten. De.'l nynorske c:"'f::mtl::__gn.:;ten vil
stå i
et utvekslingsfcrhold til defl borgerlige offentligheten - sen; en
egen nyncrsk offentlighet.
i
III
At l e
Ki t t a n g
Li t t e r a t u r e n s , l i t t s r a t u r h i s t o r i o g r a f i a n s og l i t t a r a t u r k r i t i k k a n s h i s t o r i a
- 69-
Atle Kittang:
Litteraturens, litteraturhistoriografiens og litteraturkritikkens historie
l. Da eg vart beden om å helde sit innlegg på dette seminaret, var det først
og fremst fordi eg nokre år har vore oppteken av litteraturhistoriogrefiens
historie i allmeneuropeisk og norsk samanheng. Så fekk eg programmet for
seminaret, og der stod det at eg og Edvard Beyer skulle snakke om forholdet
mellom litteraturhistorie og kritikkhistorie" Om dette var ein
t~Jkkfeil
eller ei, veit eg ikkje • Men det gav meg i alle høve påskot til å reflektere litt over dette tredoble forholdet. Kva er samanhengen mellom dei tre
gjenstandsfelta litteratur, litteraturhistorie og litteraturkritikk, satt frå
historieforskerens syns vink sl?
Det å skrive litteretur,litteraturhistorie og litteraturkritikk representerer på den eine sida tre ulike praksis'ar innenfor den litterære institusjonen: tre ulike roller, med ulik institusjonell tilknytning og med
ulike funksjoner innenfor åndslivet og det sosio-økonomiske liv forøvrig.
Den konsekvensen som det kan vare nærliggende å drage av dette, finn ein
i Arild Linnebergs store
teoreti~k-metodologiske
studie: kritikken (og lit-
teraturhistorie?) representerer relativt sjølvstendige institusjoner innenfor den globale litterære institusjonen.
På den andre sida: både litteraturhistorie og litteraturkritikken er
genetisk sett forbundne med begrepet (og beteikninga) litteratur. Den
moderne førestellinga om "litteratur" veks fram samstundes med at ein tar
til å skrive litteraturhistorie, og samstundes med at kritikken etablerer
seg som særeigen praksis.
Dg for det tredje: Det er ikkje berre eit inklusivt litteraturbegrep
(slik sin hadde det gjennom store deler av l8oo-talet) som gjer det mogleg
å legga dan kritiske, den litteraturhistoriografiske og den litterære teksten i
~in
og same sekk. Dgså ein rask
semiotisk analyse av dei tre verk-
semdene viser klåre fellestrekk mellom dei:
:?
litteraturhistorie
genre/ diskurs
t1fantasi"
ideologi
litteratur
litteraturkritikk
li tter~ri tet i
---
~re/ diskurs
"fantasi~"t
Stutt
k~ntar:
Litteraturhistorie og litteraturkritikken representerer
sin Olletadiskurs, i dan forstand at dei refsrenr til den li tta:rære taksten.
Man også
den l i ttarære te!< sten kan vers !lllltadiskurs (handle am kunst, eller
om seg sjdlv, for den sel<s skuld). Dessutan vil både litteratur, litteraturhistorie og l i ttaraturkri tikk refs rare til vissa ( meir eller mndre kollektive) fi!r!!stillingar (ideologi); og kritikkens og litteraturhistorias
referan:sa til litteraturen vil eoo rsgel alltid \118re formidle gjennom ein
elik refaran:sa. Endaleg har alla dei tN> teksttypene det til felles at dei
refererer til sine
ai~e
strukturer
$Dm
språkkonstruksjonar: dei
~i fastere'
vissa genremessige trekk, eller visse typar "fantasier" (rnytar].
Konklusjonen sin førebels kan dra, ar at det kanskje ikkje er så enkelt
å begrunne dei tre varksemdene, eller dei tre teksttypene, som spesifikke
felt for historisk analyse.
Likevel vil eg gjere sit visst unntak ror litteraturhistoriografian har,
eg skal så kort eg kan PZ'IIVI!! å begrunna det standpunktet.
2. Generelt kan ein saia et dat å skrive litteraturhistorier vart mogleg
når følgjande vilkår kunne innfriast:
a) Det M.tte ligga f(lJT'e ein korpus av tekstar, scm let seg organiser<!! ut
frå førastillinga om ain (nasjonallittarær) kanon. Vilk~t let seg innfri
gjennom den historiske filologien.
b) Det lllåtta vekss fr..,. elt historiemedvit, som gjorda dat moglag å knyte
danna korpus til ai førastilling cm historisk prosess. Dette historiemedvitat veks frem for alvor med rcmantikkan.
c) Tradisjonelle genrar som biografien, krøniken (annalene) og dan estetiske
kommentaren måtte smelta samen IDad narrativs former som kunne gi korkret
sk!!Pnad til førastillinga om historia sao p:resess. Den politiske historia og
dan historiske romanen gav
fø~bilata
til slike narrativa
fo~r.
d) Dat M.tte ligge føre ain politisk og ideologisk situasjon som så å seie
kunne gjare krav på og gjare sag nytta av ain slik litteraturhistorisk genre.
Framveksten av ein nasjonalliberal ideologi og politikk i Europa omkring 183o
representerer ein slik situasjon.
Garvinus' tyske litteraturhistorie frå l83o-åra er ei t godt eksempel på
korleis genren
etablerte seg på grunnlag av eit slikt sett vilkår. Den
tyske historiske filologien
og Goethe-tidas store litteratur etablerte
ein tyskspråkl!i!g litten.r kanon, r<l'ItSintikkens historiemedvit eg den politisks
historieskrivinga gav filosofisk og genremessig basis for å skrive denne
li tteratul"'!ins historie. Til dette koo det ideologiS<" og politiske stMJvet
frM mot nasjonal samling av dei tyske delstatana. Og det SGm kunne s81fflla
- 7l-
dei i l83o- og 4o-åra, var den språklege og litterære identiteten. Den
tyskspråklege litteraturen kunne vare eit føre-bilate for den politiske
identiteten; difor blir ei historisk framstilling av den tyske litteraturens utvikling og kulminasjon i Die Goethe-Zeit, eit makelaust nasjonalpedagogisk instrument. Til litteraturhistorias indre form svarer altså
dens ytre, ideologisk-politiske funksjon.
Dei første norske litteraturhistoriens frå l86o-åra lar seg også lett
plasser" i sit slikt skjBma. Trass i mange skilnader har både Hans Olaf
Hans2n og Lorentz Dietrichson den seme intensjonen med sine litteraturhistorier. For begge gjeld det å rekonstruere litteraturens historie som ein
utviklingsprosess fram mot sann nasjonal identitet. Førestillingane om
denne prosessen varierer (det ar stor skilnad mellom Hansens primitive,
orgenistiske historiefantasi, og Dietrichsons meir intellektuelle hegalianske
historiemytar). Men hos begge er det samsvar mellom genre og funksjon.
Om eg skal vare grov og litt
provoserende, kan eg nå semanfatte poenget
mitt på følgjande måte: Littaraturhistoriografiens historie i generell
samanheng er historia cm ein genre som held fram med å eksistere, etter et
dei vilkåra som han vaks frem av, er borte, er blitt uaktuelle, eller er
blitt umoglege å begrunne filosofisk og teoretisk. Ved hundreårsskiftet er
dei fleste europeisk~ nasjonalstater forlengst etablerte (Norge danner her
ei t slags unntak) 1 den teleologiske historiekonsepsjonen som vart utvikla
i første halvdel av l8oo-tallet, og som danna skjelettet for dei mytiske
forløpe litteraturhistoriens
dei nasjonale
ramm~ne
g~v
form til, er ,undergraven på ulik vis, og
for tolkinga av litterære verk er relativiserte både
av l i ttereturan· sjølv (som blir stadig meir verd sl i tteratur i Goethes ånd),
og av litteraturhistorie (komparetismen).
Norske litteraturhistorier gir gode eksempel på korleis den litteraturhistoriografiske genren meir og meir blir 2in hybrid, eller ei vilkårleg
ramme kring andre ting enn framstillinger av nasjonallitterære teleologiar.
Henrik Jæger er eitt eksempel: Her er den nasjonale litteraturhistorie berre
ein ytre fasade; bak fasaden finn ein ei rad forfettarportrett, som er haldne
samen av eit brandasiansk grunntema: vekslinga mellom gammalt og nytt,
brytningene mellom ein nasjonal tradisjon og europeiske impulser. Eit anna
eksempel er Kristian Elster, der eit nynasjonalistisk og eit
resepsjons~
estetisk perspektiv heile tida buttar mot kvarandre. Til og med hos Frencis
Bull merker ein denne konflikten mellom genrens opphavlege innebygde intensjoner (som kjem klårt fram i bindet om felles3kapslitteraturen) og ein intensjon som i ein viss forstand er genreframand (framstillinga av perioden med
Dai Fire Store, som kamoinerer forfattarportrettet med ein ideologisk tema-
- 72-
tikk: fridomenstanken frå 1848).
Difor blir det ei relativ enkel oppgåve å fremstille litteraturhistoriagrafiens historie. Det er historia om ein genre som lever ei stutt tid
mad samsvar mellom indre form og
ytre funksjon, man som frå omlag hundre-
årsskiftet går over til å gjenta seg sjølv. At det framleis blir produsert
arbeid innanfor genren 9 kan frå denne synsvinkelen fortone seg både som ei
gåte og som sit kuriosum. Men la meg nå for all del legge til at dette synet
ned~Jrdering
på litteraturhistorie som genre slett ikkja innebar ei
av be-
hovet for ny litteraturhistorisk forskning.
3. Slik eg ser det, er altså litteraturhistoriografiens historie ein slags
genrehistorie (og dette utelukker sjølvsagt ikkje eit sosiologisk og funksjonalistisk perspektiv, tvert imot). Meir presist: det er studiet av sin
genre som har overlevt seg sjølv både som
~
og som
~·
litteraturens og litteraturkritikkens historie derimot, er stadig mair
aktuelt, og komplisert forskningsfelt. Mitt poeng er nå, at dat ikkje er tale
om to- men am sitt felles- forskningsfelt.
Med dette meiner
~g
ikkje å gi tilslutning til f.eks. Hans Robert Jauss'
programerklæringer frå slutten av 196o-åra, der han hevder at berre
~
sjonen av litteratur ken danne utgangspunkt for ei forsvarleg litteraturhistorisk forskning. Synet mitt kviler på litt an dr~ premisser.
aj Den første premissen har samanheng med det eg var inna på innleiingsvis,
Sjølv om den kri tiske teksten ski l seg frå dei fleste litterære tekstane ved
at den er sin metadiskurs (dvs. har litteraturen som gjenstand), så har den
det til felles med den litterære teksten at den byggjer opp ein ny meiningastruktur (tolking, kommentar, vurdering] på grunnlag av tekstar som alt
eksisterer (deriblant og ikkje minst: den "kritiserte" teksten sjølv). Den
kritiske diskurs•m produserer altså eit nytt "verk" som, på same vis .som
den litterære taksten, brukar språksamanhengar til
a produsere
ny meining.
Dem er altså ikkje berre metadiskurs, men også konnotasjansdiskurs (i Hjeimslevsk forstand). Og på same vis som den litterære teksten, går den inn i
eit komplisert referansesystem: Den viser både til seg sjølv (sin eigen
litteraritet, sin eigen
11
fantasi" ) 1 til den ukritiserta* teksten, og til
ulik" kollektive førastillingar om verda, mennesket og kunsten. (Alt dette
har Linneberg skrive mykje godt og instruktivt am under pkt. 3.2. i sin
studie).
b)
Dett~
semiotiske fellesskapet blir stadfesta
gje~nom
det funksjonsfelleE-
skapet som kjem til syne ved eit historisk perspektiv på den litterære
institusjonene Som Linneberg har synt 1 sr dat i den første fasen av littera.-
- 73-
turkritikkens historie umogleg å dra skarpe grenser mellom litteratur og
litteraturkritikk. Begge typer tskstar kan vekselvis vare saksorienterte
og representative. Dei skriv seg vekselvis inn i feltet for offentleg debatt
og i feltet for legitimering og representasjon, Først når marknadens strukturer og mekanismer for alvor slær litteraturen under seg (og sin kan byrje
å tala om ein litterær institusjon i eigentleg forstand), skjer dai grunnleggende endringa'ne. Ein får den splittinga mellom eit konsumerende massepublikum
og eit "seriøst" elitepublikum som svarer til eit skilje mellom
triviallitteratur og publikumsframand "moderne" litteratur. Men denne prosessen suger også litteraturkritikken med seg, og splitter den på tilsvarande
vis- i sin marknedsfungerande kritikk , knytt til massemedia (dvs. avisene),
og sin "elitær" kritikk, som følgjer den moderne, publikumsframande litteraturen bort frå massene og inn i spesialpublikasjonane.
Dette risset er sjølvsagt unyansert og svært
generelt. Men så er det
heller ikkje poenget mitt å gi eit korrekt bilete. Poenget er å begrunne
eit særskilt syn på forholdet mellom litteratur og kritikk, mellom
litteratu~~
historie og kri tikk historie.
4. Eg synest at Irene Iversens arbeid om kvinners litteraturkritikk i 188oåra langt på veg stadfester, i praksis, at dette synet har noko for seg. Ho
sat kritikartekstane i samanheng med ein allmenn litterær debatt kring
forholdet mellom realisme og naturalisme, mellom dikting som moralsk handling og dikting som (desillusjonert) utforsking av Det Nødvendige; og det
gjer ho på ein slik måte at litteraturen (i alle høve tendensielt) får l<aste
like mykje lys over kritikken, som kritikken får kaste lys over litteraturen.
Dermed oppnår ho - slik eg les teksten hanner - to ting: Ho opnar for det
første eit spennende perspektiv på den perioden i norsk litteraturhistorie
som vi har vant oss til å kalle "det moderne gjennombrotst". Den kritikkhistoriske analysen gir innfall til ny lesing - og plassering - av sentrale
dikterer i perioden, som f.eks. Bjørnson. Og for det andre antyder ho korleis både kritikarar og dikterer (dvs. både
den kritiske og den litterære
teksten) refererar seg - ikkje til røyndomsn rett og slett - men til visse
samfunnsmessig og psykologisk bestemte førsstillingar om røyndomen, som i
sin tur har samanheng med reelle sosialhistoriske og sosialpsykologiske
forhold.
I den innleiande ct.. len av sin omfattende teor<ltiske studie ønskjer
Arild Linneberg å distansere sag frå sin kri tikkhistori.9( betraktningsmåte
som tar utgangspunkt i den tradisjonelle litteraturhistorias skiftende
-ismer. Denne skepsis er nødvendig både for kritikkhistorikaren og litteratur·-
- 74 -
historikeren idag. Våre ismer er forlengst blitt automatismar; som god
strukturalist er linneberg klår over kor nødvendig det er å desautomatisere stivna
førestillingar~
dersom ein skal vinne nye innsikter.
Men det ligg ein viss fare i å reindyrka eit slikt skeptisk utgangspunkt.
Dersom ein baserer seg 'for sterkt på ein funksjonalistisk oppfatning av kulturhistorie, og meir presist: reduserer litteraturkritikken til ein funksjon
av på den eine sida utviklinga av media og marknaden og på den andre sida
sin klassemessig bestemt kamp om hegemoni, er det kanskje noko vesentleg
som blir borte. Nemleg kri tikk ens og litteraturens tematisi<s
dimensjon,
det alle desse veldige tekstarkiva handlarom. Bak etikettene realisme, naturalisme, symbolisme og modernisme løyner det sag ulike, skiftende og motsetnadsfylte forsøk på å koma til rettes med reelle livsproblem - menneskets
forhold til seg sjølv, til Oei Andre, til Historia, til Naturen, til Kunsten.
Både innenfor det litterære og det kritiske arkivet finst det tekster som
stansar opp ved DDXA, vad dei etablerte førestillingene og livsmeiningane.
Og det finst i begge arkiva paradoksale tekster, som på ulik vis freistar
sprenge seg ut or ideologiens grep, eller i det minste prøve ut grensene
for dei etablerte førestillingane.
Ei t mogleg (og kanskje nødvendig) perspektiv på kri tikk ens og l i tter,.,tu·rens felles historie ville vare å prøve å setje desse to typer tekster
opp mot kvarandre innenfor avgrensa tidsrom eller perioder, for å lokalisere det potensialet av "paradoksalitat'ij som periodane eigw og såleis be-
skrive dei
brotflaten~
i teksthistoria der nye
før~stillingar
gir seg til
kjenne, eventuelt også nye innsikter. Men det inneber at ein i utgar.gspunktet tar den litterære og den kritiske teksten på alvor som
meininga-
struktur. At dette alvoret også innebar nødvendigheten av ein "mistankens
hermeneutikk" som kan føre os til både marknadsmekanismar og til hegemonikampens slagfelt, til synleggjering av utgrensa tekster og til ideologikritikkens arroganse, er ein sjølvsagd ting.
E d
v a r d 8 e y e r :
Kr i t i k k h i s t o r i e
o g
l i t t e r a t u r h i s t o r i e
- 76 Edvard Beyer:
Kri tikk historie eg li tterab~rhi storie
1. Det li tteraturkr-i tiske
rr.ate~ia.let
Det kri tikkbegrepet som prosjektet opererer
i
f:'e.j.'t
betydningen pre.sse- og tidsskriftsK::.ritikk. Det er i
er
~i ttere.tc..rl<.ri tikk
hD\··edsaK 1./Urcerin.;er
~:<J.:.e
av samtidslitteratur scm er ramme for prosjektets arbeid,
betydningen av
11
·jen
videre
Criticisr.;'t, slik en for eksemr:::;el finner den hes ',\/ellek:.
Arild Linneberg nevner i
litteraturkritikk som fantes i
sin a:;:tikkel problemene
~ed
d8n mengden
B\l
forrige århundre. Svært mye a·J de bakom-
talene som er registrert i Hal'JOrsens forfatterleksikon dreier seg om
ikke-skjønnlitterære verk, som for eksemf=el prekensamlinger, lærebc:;kET
osv .. Selve ar,rnelderpraksisen i avisene på 1800-tallet kan
ogs~
fortone
seg merkelig sett med våre øyne. For det fr:;rste k:.u:1ne anmeldelser av rsn
faglitteratur, ofte av Janske spesiell karakter, være førstesidestoff.
For det andre skilles det ikk'2 mellom skjønnlitteratur og anr,en li tte.r3.tur
på samme måte som
I
na.
so~
Morgenbladet for 1836 finnes det en samleanmeldelse
illustrer8r
dette fenomenet. Anmelderen gir en forholdsvis inn9bende or:1tale a·_; de
enkelte verkene. Og verkene som omtales er: Professor Hanstsens PltS.ngec-:
metri, en samling artikler som heter For Statsbcr]ero, mc:J
St~etst.:c.:"gsT.sn,
Gjest Baardsens Le,Jnedsl::Jb og Henrik ·,\'ergel.s.nd::. De sidste Klo}s og
Barnemcrderaken. Dette i en og samme anmeldelse, tydeligvis
en og samme i=Brscn.
~krev~t
av
f11:en samtidig er det åpenbart et det scrn anmelderen
tenner på og skriver mest inngående om, det er de to '.Vergel=rr:d-tekstene.
Og det gjelder i
tenderer i
om
det hele tatt at registreringen hos Halvorsen C:]S6
retning av b sam2_e seg om kritikken
6\/
skj;:_;nnli ':::teratur - ::::rCa
li tters.turbegre;::;et hen går ut fre. crr:f3tter lan=:;-t flere t::l:-='er tekst ei"'.
Når han siterer fro 3r.rreldelser eller refererer en debatt! Ca er G:=;t
nesten alltid skjønnlitterat0r det gjelder.
Qe antologiene over litteraturkri-tikk scm ~v'i he:: f,~t:., ,<Dnsentr::::rer
seg jo også helt om anmeldelsar av s!(jønnlitteratur,
oe noe li tteraturKri tisk eg-
event~2lt i~kl~dsrer
estetisk tecr-istoff. tV ed -3ndre c:·rd scfi:ler
også de tidliJere arbeidene som
e~
gjort innenfcr feltet
se~
cm det samme
- 77 scm vil vc:re dette
prcsje.~.:::l:ets
~.O'Jedmateriale,
i
vesen~l~g
kritikk
av skjønnlitteratur.
anmeldelsesvesenet med. Dette er utvilsomt viktig rammestoff
li tteraturkri tikkhistcrie.
:·;~sn
en
0mk~~ng
b~e
6 gå .'l:ermere inn pB det ecm
sKre·vet
cm 1Jrekensamlinger o:;:r juridiske avhandlin:;er h0rer til c::e
re::.~;eKti
f:::.,;cencs fag historier, ikke til prcsj ektets arbsidsområCe.
.Anr.er~ec!es
ve
er
det med anmeldelser av bøker som ligger nær inntil skjønnli-tter'::!.turen,
som for eksempel litteraturhistoriske arbeider, litterære es.::a:;s, lesebøker, og eventuelt sangbøker og salmebøker. I fcrri;:Je århundre er det
store diskusjoner i pressen om salmelitteraturen der
o~så
est2t::ske
problemstillinger trekkes inn, kombinert med de teologiske.
Prosjektets materiale dreier seg e_l tså om norske anmeldelser av
norsk litteratur, noe som selvfølgelig kan være en begrens.ning. I en
viss utstrekning er det også registrert anmeldelser av ncrske bc;-ker i
svensk og dansk pressa. Hvis man går inn ;:ci et nczrstudi,_Hn e.v :notteY:::elsen
av ett spesielt verk, er dette nyttig som referansebakgrunn eg scm sidelys
på det som foregår i
Norge.
Norske kritikere kan ha skrevet om
~...~tenlanC~K
li ttere.tur uten at
dette er registrert. Hos HalJcrsen står det ofte om en krit:iksr at han har
skrevet litterære artikler i den eg den avisen, men uten at :Jet er ::-efe:--ert
hvilke numrper artiklene har ståt"'.:: i
eller hvill<e verk som smtales. Det kan
være en del relevant stoff vi ikke får fanget inn cå den rrciten, Likevel
vil vel det \.:i særlig er ute ette!"' - kriterier, vurderinger, norf:"1er 02
holdninger- sannsynligvis være de semrr:e overf'or den
utenL~n::iske
turen som overfor den norske, slik at vi ftr dette frarr.
v~d
littera-
ber;sndlingen
av omtalene av norske bøker.
Den databanken som lig;er til grunn for det hele, er ikke t.arF; laget
for dette prosjektet. Det er ment at den skal være en
å~ni11g
fcr vidsre
ncrsk li tteraturforskning overhodet ved at jet li tter3tur~ri tiske •""TlateriaJ..et
blir ordnet og gjort
tilgjen~~slig
pb en helt ;-:y rY:dte. Hvcrde,-, c:ter,ne
banken er by,gget opp eg kan bn..:kes er det gjort nærmere grei::: L"cr i
!·lee skrift
nr. 30/ 1:?83.
.ja ta-
- 782. Li ttere.turkri tikk ens historie i
forhold til li ttereturhist.::rier•.
I denne innledningen burde det vel f:Jrst sies noe cm n::_:.:t::rr:.l3syn.
Det har vært reist
spcrsm~l
om :.-wilket histor:_esyn
kr:'._tikkhistcrien bør bygge på.
Personl~g
ber::;mte brev cm den relative autonomi. CJt:t gir en
fr:.1,
mulig~r.s
framst:_l2_ir.·;e~
ramr~e
.s·.J
~~~;re~s'
finner jeg støtte :_
r~cks,~
-~r':Jei:::!e
en kei.
også :.1odi fisert \.led tsj ekken::r"~ :<åre l Kosik, :_::c,rr :=tJør c:n
u+:
-=-~<::<:::
diskusjonen om sists instans og første ;§.rsak egentlig er er. ::i:=Kus,jon ;=-2
linje med den om høna eg egget.
Når det gjelder selve spørsmålet cm det eksisterer en egen lit+::8ra.turhistorie, mener jeg c.t det er mulig å be·3krive det .sc,rr1 EJ<.jsr
r.:~j
litteraturen innenfor en viss periode, til tross for bruddene, usamtidi,:;heten osv.
1
og kalle det historie. Men ikke en historie der rr:an kan
f~jlge
litteraturens gang som en sammenhengende strøm, og der alt kan gis enk]_e
årsaksforklaringer.
Fcr et videre litteraturbegrep, dvs. et litteraturbegrep som inkluderer
e.g så i
~
overhodet, er det klart at li tterab..Jrkri ti~ker,s hi.stc!"'ie
seg selv er en del av litteraturhistorien. Og de
ik~:e
b3re i den
betydning at kritikken stdr i et dialogforhold, med litterE.tu!"'er., men C·~s2
som litteratur 1 som sjanger, scrr. tradisjCJn, som sh:rivemåte.
kri tikken bare spo':'adisk amt alt i
r,:er.
hitti2. er
de norske li tteraturfiisto:.~iene, og i
andre med.
Det er viktig å understreke at fromstillinf)en av
scm institusjon, dens framvekst og ulike funksjoner,
~i ttsr'ctur~::::rj. tii<ksn
og der;s skiftende
forståelse av litteratur er en nødvendig forutsetning for en
grering av litteraturhistorien i
står i
en forrnidlerrolle som går begge veier.
litteraturen for leserne i
nærmer~
i,'lte-
samfunnshistorien. Litteraturkritikken
Den ar en pre:=entasjcn a.v
samtiden. Og den representerer samfunret og
dets normer og kriterier overfor litteraturen.
På denne måten er kri tikken for det for ste en v:!..i<:tig kilde til 2
forstå hvordan litteraturen ble mottatt, bedGjmt og fors·tått i
sin sarr.t:.. j .
Dette er et vesentlig spørsmål ,3. stille hvis man ønsker en his te risk furst22l se av litteraturen. Nå er det jo etter h'Jert også bl i tt
f3ktum at det li tter2re verket i
en viss
~crs-tand
bare
~t
c~ps{>:ir
s.k septert
i
·=·;
~ned
møtet r:1ed leseren. Og vitnemål om den fcrcste respons er il·2C'Jendi:;:;- f.:r
forst~e.lsen
av verket som historisk
faktur:-~
i
en historisK sar·!r:ennsng.
Litteraturkritikken er den viktigste kilde en har nclr det crj e:'._ :J~:T
··~·i .f:ner>·3~
- 73-
om disse første møtene mellom verk og leser, de første dokumenterte
11
konkretisasjoner 11 av verket.
I hvilken grad kritikkene er representative for
~ottakelsen
i
samtider.
når en tenker på leserne overhodet, er et spørsmål vi vanskelig kan få noe
svar på, Den eneste kontrollmuligheten er eventuell omtale av skjønnlitteratur i dagbøker eller brev som er tilgjengelige for undersøkelser.
Litteraturkritikeren må regnes som en leser.med spesielle forutsetninger,
og som derfor kanskje reagerer atypisk i forhold til den menige leser.
~.len
i de til felle der det er flere kritikere som har skrevet om samme
verk, vil de forskjellige reaksjonene gjensidig fungere som korrektiv, og
man vil vel da kunne nærme seg muligheter for å sirkle inn samtidens oppfatninger av verket. Og alt dette peker igjen utover i retning av virkningahistorie, En kritikkhistorisk analyse av materialet er et nødvendig utgangspunkt både for virkningshistorisk og resepsjonshistorisk forskning.
På den annen side vitner kritikken om den historiske kontekst som
verket ble skrevet inn i, det
11
rom", det samfunn, den tid som i en viss
forstand også hører til verkets forutsetninger. Kritikken fcrteller om
de forståelsesformer 1 de normer og de forventninger som rådde, i vid forstand det som tilhørte verkenes produksjonsforhold, og som verkene på en
eller annen måte implisitt eller eksplisitt måtte forholde seg til. På den
bakgrunn mener jeg at studiet av verkenes mottakelse også i kritikkhistorisk perspektiv skulle gjøre det lettere for litteraturhistorikerne
å ane noe om verkenes opprinnelige intensjon og betydning. Ved den sterke
fokuseringen på samtidens respons kan man også forstå mer av hvilket
"språk" verket egentlig taler, hva ord og bilder den gang betydde, hva
det forutsatte og hva det ikke forutsatte hos leserne.
Litteraturkritikken har vært brukt som kildemateriale før. I alle
større norske litteraturhistorier vil man finne eksempler på det, særlig
i behandlingen av de mer sentrale verk, r.:en anvendelsen av kritikken skjer
alltid fra verkets side, ikke fra kritikkens. Hvorfor kritikerne reagerte
som de gjorde, kommer sjelden fram i de referatene man får av mottakelsen
av et verk. Det syn, det system, den tenkemåte som kritikeren står for,
kan bare skimtes, men settes ikke inn i noen større sammenheng. Dette blir
mulig ved å plassere reaksjonene og det de inneb.2rer i et vO.dere kri tikkhistorisk perspektiv. I denne sammenheng er også forståelsen av samtidens
kritiske terminologi og retorikk viktig.
-Bo-
3amme~hengende
vil fortelle
behandling ev
~esentlige
kr~~ikke~
ra~resentatiJe ~rit~~era
=g
tin] cm pcsisjoner eg kriterier
forutsetninger fGr å forstJ vurderingene. Oet
fin~e~
sa~
ncdve~di]a
er
grur~r~ss
i
innledningsne til de forskjellige kritikkantolc;iene scm ec Kormet
i
de siste ti2_rene . .',.:en deL: lig;Gr i
riss
u~
S5kens natur s.t di ::::=e bare k3n :=.:li
et veldig emne.
3\/
De norrr:ene som kcmmer til
ut~~rykk
i
~2.
l.i.ttereturkr-:. tikker_
n:·an se
scm mer el l er mindre klere, mer eller rr1indre be\;i ::;.ste uttr/kk for et mer
omfatte:rde verdi syn 1 en idsologi cm man vil, hos :len enKel te kr::. "'::j_i<.er.
Dermed blir kri tikken
ogs~
et viktig bidrag til forst;elsen av· ulike
klassers eg gruppers samfunnssyn, deres sel 1/for_shielsg c·g
~arald
rr,c·ndef'.
n
\ji si on du
'183CJ-~rsne
Bache- 1/liigs arbeid .:Jrr: ·Hel haven:=: kulturkamp i
(Norskri ft nr. 34/ 1.J83) demonstrerer dette klart J nærmere bestemt sarr.menhengen mellom kritiske posisjoner og kultursyn
En
annen side
.s~m
ledd i
en hegEI1ionikamo.
av saken er at de estetiske normene sorr, trer fra.m
i kritikken også har litteraturimmanente fGrutsetninf;er, i
litteratur 1 hos mer avanserte kri til<.;;ere også i
tile:;;~et
li"'::te:-'aturen, og karsi<:je ogEB. 3V
estet2-sk f:_luscfi.
En kritiker
ti~
2_i ttare-J:ure'l
som Ucnrad k:an si es å uttryt..;;ke e:nbetss-:c.rcders ho_: dn::_r,':jer
gjennom en ga.nske lang
at han
~ersonlig
;:Jeriod~,
sarr.tidi:; som hs.r.s kritikk er pr.s.;ret s·.
er en kr: sten 1 platonisk
~rs·:.;ret
heJeli3ner.
Kri tikk historien skulJe ogsE. ;.:;un:·;e \:':Ere ti_ l
interessert i
den be5tående
den best2e'lde verd'2r.s-
f1~e::..p
for
sorr~
;jen
er
å ;Ji en immanent teksth:::.storisk framstilli'ICJ 1 for s!<::se.rr.::;e::.
samt~dskrit:_:...:;ker
en sjangerhistorie- ved at rr.an nytter
til bel/snin:;; av
en sjangers utvikling.
Kri tikkhistor:.en er ett<:::r min mening Uii;ulig 1 og cgs,3 :;-;p::i_ngsl :1s
uten i
forbindelse med li ttere.turhistorien. Her mener je;r
li ttero.turhistorier, men li ttere. turhi.stori:=k fcrskn:.ng-.
kunnsk::1p er en n;!d'Jenoig
fcr:...~tsetning
for cien ::cm skal crbei:je
~n
tikKen, likeså kjennskap til oe verkene scrr cm-i:al.es.
kri tikken ganske
~<atasi:::rofal
t
ue~Ket
Qet er
2g
~~~
ke_n
~ec
kri-
;-r;is~c,rstl"
cm en ikke kjenn'3r d9n tek:::ten
selv om gn nok kan lese 'JUrderingskr:_ter:.ene ut a\, srl
kjenne
oe er,Kel te
:.k~~
Li tter-3turc1i s-::cr~s:<
teha:1dles,
:=:2Fl
an~eldelse
uten
2_
inn~ående.
ogs~
nær
k~itikkhistorisk
sam~en~1erg
frams~:_lling.
~el!oM
litter3~~r~is~cri:=K
se~
ogs~
~rild
mener jeg st kri tikkhistorisn a :-.::riori
::..~-::~~e
~en
Men 1
Linnebe~;
u:.r,da
SE:]
var inne
til
d::>~1
- 81tradisjonelle
litteratur~istcr~ske
'Jel k3n dst
pe~ic~iseri~gen.
ne~
hende at det er Kri tikerile sen: f:=;rst har ska;:::t pe.::"ic:de=gJiC;:::::;ne 1 som
vært herolder for
~ye
:itter2re retninger. ·.:en det
c2s; terkes Qner3
k~~
r---:uli:;heter for r::e::iodiserin;; ::orr. i=3.sser bedre rr.ed det krit2_kKhistcrisKe
rned~>?utv .j~if'}
materia2.et. Linneber2 a0tycer in sti tusj cne2.le fcrhc·2.J 1
osv. som f'lulig grunnlag for periodisering =.v krit:..K!..-::1-:istcr:..en.
I alle tilfelle kan begrepet
usa~tidighet
f~
s~esiell
betydninJ i
forholdet mellorr. litteraturhistorie og kri tik:Khis-':or:. e.
litteraturen selv og litteraturhistorien er det tale om ussmtidigi-,et.
For eksempel at naturalisme og nyror:;antikk. lever side orn side
:!._
f\Jor:;e i
18]0-B.rene, og at vi nettopp i nyromantikkens tid får det betyde:;_igste
verk i
norsk natura::..isme. Her kan en snakke om en slag c fredelig sem-
eksistens i tiden, I forholdet mellom diktning eg kritikk kan konf'rcntasjonen bli mere nærgående. Vi kan tenke oss en nyrorr,antisk kri tik er som
skriver om et neturalistisk verk, eller omvendt - der blir
samtidi~heten
plutselig til konflikt.
Et annet problem ved det umiddelbare forholdet r-ellom litteraturhistorie og kritikkhistorie er dette: Er det rikti;J, som mar-:;1e har msr.t,
at samtidskritikken bestemmer verkets litteraturhistcr::ske skjebne? Det
kan godt tenkes, men det spiller nek også en rolle at flere av v3re
største litteraturhistorier er skrevat av folk sc;n semtidig var aktive
kritikere. Spesielt gjelder dette de delene av litteraturhistorie!ie scrn
ligger nær opp til samtiden. Her er det nærmest regelen at de
sa~
skriver
er aktive kritikere. 1\len selv i disse tilfellene ser en at det efta er
klare perspektivforskyvninger og revurderinger i litteraturhistoriens,
målt i
forhold til de mer umiddelbare
reak.s~
on ene i
kri ti.kkene .
.\1ange ting taler også imot at det er noe mekanisk årsaksforhold
mellom samtidskritikken og et verks litteraturhistoriske skjebne. LinneberJ
gir eksempler på at bøker og forfattere .::iJm ble mye enr.Jeldt og rest i
tinen, like,el ikke blir nevnt i
mengder a\J forfattere i fortiden som ikke et
i
dag, til tross for blomstrende omta.ler i
mennes:~e
samtidens
det tale om en b·avisst "=l ler ubevisst systerr.et:_sk
behandlin2en av et
O·Je1 1Jeldende
aner sksistensen e.v
~resse.
Kanskje er
"L-t~rsnsninS'".
kan også skyldes den histcriske a'v·st2nder:, eg jet ke_n
priori te ringer i
sam-
litteraturhistariene . .Ja, det finnes
.sky~des
i.~en
::e-::
.-10d"en~i:;JB
rikt eg omfattende stcff.
:Jet er et bittert faktum at c:e fleste forfattere f,?r eller siden .Pers .:i nr: c::?"
- 82-
fra den litteraturhistoriske O\.ierle,Jsringen.
På den annen side hender det egse at bcker stiger i
etter som tiden
g~r.
ry og ansse::_se
Det Kar være at vedkommende forfatter
fram til sterkere anerkjennelse ut gjennom forfatterskapet,
få. tilbakevirkende kraft pd vurderingen
ikke skyldes D;Jpcrtunisrne e2.ler
2:.1.:
~ed
~rene
n~r
:::;cm kan
1102
tidli:;ere v'erK. J:::t+.:e !Jeh;J·Jer
etter~;;klcksk.ap
hos kri tiKerr,e, ;nen for
eksempel 6.t forfatteren ·var forut for sin tid, eller 3t det r;1c,:Jne f.'Jrfatterskap åpner for ny fors+.:å.else a\/ ungdcr':sarbeidene. Jet hender og sG
at et helt forfatterskap
~lir
opp•Jurdert av ettertiden, til og rr:ed en fjern
ettertid, ut fra en ny forst&else av li tterzr verdi.
~)en
tallslyrikeren John Denne har en langt høyere stjerne i
~ang
en;relske
1c./)~­
vår tid enn ncen
før, samtiden medregnet.
Et av de beste eksemplene vi har på a·Jstander, mellom samtidsmot-
takelse og litteraturhistorisk skjebne_, er Ibsen.
blir langt høyere ·vurdert i
Je
fl2s~s a'J
hans verk
dag av forskere og litteraturhistorikere enn
de ble av samtidskritikken. Det gjelder ikke t:are Gengangere, som ar det
mest innlysende eksemplet, men det gjelder i
verket fikk en meget
som .=:el•Je
11
betin;~et
nasjc'lalverket 11
,
mottakelse i
dag stGr
Her kan d3t være fristende ..§. ,:lirlne orn et
rømt si tat: urv·\in bok er poesi, og 2r
Begrepet poesi skal i
høy grad også PeEr Gynt. Dette
samtiden 1 mens det i
vårt land, i
d~n
·jet ikke,
s~
Norge, komme eg bøye seg et-cer bol..::: En , 11
Selv om dette ikke er r.oen konkL. J2jon på foredraget,
.SjilS
kan være rimelig å slutte akkurat her. Sitatet kaster et l:,'s inn
jeg det
O'JBr '-Jår
problemstilling og setter tingene på plass på en måte scm det kan 'Jære
vel verdt å rninnss i
be-
sh.al Jen bli det.
vårt arbeid med
d~t
kri t:_kkhistoriske prcsj ektet.
Li tteraturhistorlens og kri tikk historiens skri vsmåb•r
Historieproblemet luftes på nytt
Referst og sammendrag
av siste diskusjon
- 84Litteraturhistoriens
c~·
k:'i tikkhistoriens skri IJBmå.ter
Historiep:r;-oblemet luftes på nytt
Tema for lørdagens disk~sjon var de problemene av forskje]..li':d" art
som oppstår når man skal fors\Jke
å skrive li tteraturhistoria, eller
eventuelt litteraturkritikk ens historie. Både Edvard Beyers og P..tle Ki ttangs
innledninger kretset omkring ulike problemstillinger
vedrørende dette
emnet, og også i denne diskusjonen viste det seg at historieproblemet som
var framme i de foregdencie rundene kom til å stå sentralt.
I forlengelse av Beyers innledning, åpnet Sigmund Hoftun diskusjonen
med noen betraktninger omkring utvalgskriterier i en litteraturhistorisk
skriveprosess. Blant annet trakk han fram at det i dag i motsetning til
tidligere har kommet til en rel<ke vurderingskriterier i tillegg til de rent
litterære (f.eks. sosiologiske), slik at man i litteraturhistoriens i framtiden vil gi plass til. bøker og fenomener som· er sosiologisk interessante,
selv om dette vil gå på tvers av en litterær vurdering. Hoftun pekte også
på forskjellige bøkers og forfatteres varierende omløpstid i dagens litter<Ore
in sti tusj on. Han vie.te til situasjonen i fransk litteraturhistorie, der det
stadig skjer at
11
glemten forfattere rehabiliteres, for sEl å støtes ut i det
ytterste mørke igjen i det neste tiåret. Hoftun mente disse fcrr.oldene også
måtte få betydning ved en litteraturkritikkens historie.
Knut Imerslund var interessert i å vite om man ikke innenfor
prosjektet hadde funnet det ønskelig å trekke en grense mellom litteraturkritikk og forskning.
Som eksempel på problemstillingen trakk hen fram
Henrik Jæger, som er en skikkelse som har et bein i begge leirene. Imerslund
lurte p& hvordan prosjektet ville avklare hvor litteraturkritikeren Jæger
slutter og forskeren begynner. Selv ville han se kritikk og forskning som
to sider ved samme sak, som i hvert fall i forrige århundre har omtrent
samme funksjon innenfor den litterære offentligheten. Men ideologien er
f~rst
ikke så lett synlig i forskningen, som gjerne tar for seg verkene
etter at det har gått en viss tid. Videre mente Imerslund at det ikl<e var
tilstrekkelig å se framveksten av nasjonalstaten som eneste forutsetning
for
for:c~ige
århundres
l~ tteraturhistorieSkri vning.
Dette var bare en li ten
del av bakgrun(len. Det er ogsd viktig å se li ttaraturhistorieskri Jningen
1
som uttrykk for forskjellige samfunnsgruppers cnske om å tolke sin egen
posisjon i samfunnet og å vinne forståelse for sitt syn. 1800-tallets
- 85borgerskap bruker blant annet litteraturhistorien til b skape Et nytt
historiesyn som skaffer dem selv en ledende posisjon i samfunnet.
Dekonstruksjon eg normbrudd
Irene Iversen grep fatt i Kittangs innlegg, der hun fant det paradoksalt at han i framstillingen av litteraturhistorieskrivningens historie
nesten virket deterministisk i
sin måte å be skri ve frarr.\/Bksten av bestemte
typer litteraturhistorie pb. Kittang knyttet 1800-tallets nasjonalpedagogiske litteraturhistorier til de sosiale,
ideologiske forholdene i
klassemessige~
filosofiske og
tiden pE. en slik m.Ste at det framstår som om det
er en nødvendig sammenheng mellom historiske
betinge~ser
og en tenkemåte,
en måte å skrive litteraturhistorie på. Iversen etterlyste de konsekvenser
hun mente Kittang m&tte trekke for sin egen m6te å deKonstruere den
teleologiske historieforståelsen
pl~
ut fra metoden han brukar. Hun spurte
derfor om hvilke betingelser av ideologisk karakter sor lC, bak Kittsngs
arbeid, og om hva som gjør at den nasjonalpedagogiske litteraturhistorien
etter hans syn bare kunne beskrives som helheter av forst6elsesmessig art,
og ikke som utvikling.
Iversen trakk videre fram be;repet normbrudd, som hun fant vesentli;
i litteraturhistorisk sammenheng. Innenfor kvinneoffentligheten i 1880-bra
fantes det
tendenser til å bryte den dominerende normen. Blant annet
finnes det konfrontasjoner med Garborg, der de kJinnelige kritikerne
nesten føres ut av den rammen, det normsystemet sor:-: er skissert i Iversens
artikkel i Norskrift. Normbruddet er en sentral kategori for å forstC,
historisk utvikling, fortsatte hun. Nettopp det at kvinneoffentligheten
gang på gang kommer til konfrontasjoner som gjør at ds nesten mister fotfestet i sin egen norm, viser at de er på vei mot noe annet - at det er
snakk om en
prosess~
og ikke bare en statisk tilstand. Iversen viste nok
en gang til Ki ttang. Når han snakker om normbrudd, snaJ<ksr han sarr.tidig orr:
overskridelse av en periode. il.len etter Iversens syn er han dermed ogs§. i
nærheten av noe som må kalles historisk utvikling.
Li tter.,turhistor:t~ ="""'Pisk
.a~: ~:i.:stisk
eller modernistisk roman?
Helge Rønning refererte noe P.rne Melberg en gan; hadde uttalt,
nemlig at det snart var på tide at de litteraturhistor:.ene sorr hittil har
vært skrevet etter mønster av den realistiske ror.1e.n) ble erstattet av en
litteraturhistorie sorr har den modernistiske roman ser. fertil de. Rdnning
syntes Beyers og Kittangs innledninger der.1onstrerte dette
~oenget.
Det
-86ene innlegget var et sjangerbevisst forsvar for den realistiske rcman, dst
andre et like sjangerbevisst framstøt foy- den modernistiske. Nce av proble~et
med 5 skrive litteraturhistorie og kritikkhistorie er at det er
lett å gå inn i
en slik sjanger uten å være det be'Jisst.
1\~an
felger de
mønstrene som er lagt på forhåndll fordi det her er snal<:k om sjanger-
konvensjoner som er mye sterkere enn på skjønnlitteraturens område. Selv
der hvor det er en bevisst vilje til å bryte med en del trekk ved sjangeren,
faller skriveren lett inn i mønsteret. Rønning så Willy Dahls Norges
litteratur som .et eksempel på dette forholdet. I denne boka fant han en
nytenknin~
omkrin~
en rekke sentrale problemer når det gjelder litteratur-
historieskrivning, f.eks. problemene ved periodeinndelingen. Likevel finnes
det fortsatt en forestilling om litteraturen som en rekke. Dahl forklarer
hvordan denne rekken forholder seg til det som omgir den ved 6 gå til
pol:!.. tikk ens periodeinndelinger, ikke litteraturens.
Rønning mente dette pekte mot et nytt syn p6 normbruddet. Man må se
norrr.bruddet innenfor den litterære debatt også
i forhold til andre nivåer
i samtiden, og se om et normbrudd i litteraturen bestemmes av litterære
eller utenomlitterære forhold. Et normbrudd som på et tidspunkt ytrer seg
spesielt innenfor litteraturkritikken, kan være
res~ltat
av tendenser som
her ytret seg tidligere p6 et annet nivå. Rønning oåpekte
at men ved å
foreta snittundersøkelser ved forskjellige historiske tidspunkter vil få
demonstrert hvordan en slik faseforskyvning kommer til uttrykk. Samtidig
ser man at et samfunn ikke foretar noen samlet rekkeutviklin;, merl at de
samme elementer finnes igjen i forskjellige rekker til forskjellig tia.
Willy Dahl syntes at å beskrive litteraturhistorien sorr. en episk
sjanger, slik Rønning hadde
gjort~
var et treffende bilde. Sjangeren har sin
egen retorikk som binder framstillingen i meget sterk grad. Som eksempel
nevnte Dahl ett problerr. som litteraturhistorikeren all tid står cverfor,
nerr.lig det å skulle legitimere hvorfor f3 følger etter P... For B. be skri ve overgangen mellom to forfattere er litteraturhistorikeren stort sett henvist til
to grep, paralleller og kontraster. Når litteraturhistorikeren er blitt seg
dette bevisst, har B\/slært sin egen retorikk, står han igjen med bruddet
som en tredje skrivemåte. Han kan rett og slett hoppe over e:J linje og gå
videre uten å si noe
OIT
kontrast el l er likhet. Men, hevdet
velger denne skrivernE-ter.,
o~ple\Ær
Da~~l,
h~..,'i
s man
man ofte noe spesie=.t. Nemlig at lesere:r:
er så sjangerbevisst at han etablerer se.mmenhengene selv, og derrr.ed pådytter litteraturhistorikeren de årsaksfoholdene, den kausaltenkningen han
har prøvd å unngå.
- 87-
Nevrotisk behov for litteraturhistorie?
Jostein Gripsrud viste til at både gårsdagens debatt og Kittangs
innledning pekte mot en genaral·l oppfatning av at litteraturhistorien som
sjanger for lengst har overlevd sine forutsetninger.
Allikevel skrives det
stadig litteraturhistorier. At Kittang antydet en slags psykologisk forklaring på dette, som gikk i retning av at vår tids mennesker nærmest har
et nevrotisk behov for litteraturhistorie, fant Gripsrud lite tilfredsstillende. Derimot mente han at det faktum at dette spørsmålet ikke lar
seg besvare annet enn ved individualpsykologiske spekulasjoner kanskje medfører at man burde stille spørsmålstegn ved den teoretiske formuleringen
som ligger bak. Som erstatning for den individualpsykologiske forklaringsmodellen trakk Gripsrud fram muligheten for et ideologisk behov for
litteraturhistorie, for bøker om historiske sammenhenger. Et behov som
eksisterer lenge etter at nasjonalstaten er opprettet, siden nasjonalstaten også skal reproduseres. Også etter 1905 er påminnelsen om et grunnleggende verdifellesskap, et nasjonalfellesskap, en harmoni innenfor
nasjonalstaten nødvendig.
Gripsrud var heller ikke med på at det ikke lar seg gjøre å beskrive
historiske forløp. Han støttet seg til den dominerende tidsoppfatningen i
vår type samfunn; tiden oppfattes som et sammenhengende forløp. Videre til.
at mennesket står i en stor grad av selvstendighet på begrepsdannelsens
område i forhold til den materien det skal beskrive. Sammenhenger, enten
det er snakk om å beskrive situasjoner, synkrone snitt eller forløp, finnes
ikke i det komplekse kildematerialet man stilles overfor, men de dannes av
den som bearbeider materialet. Og tenkningens sannhet bevises i praksis.
Det blir dermed ikke mulig å avgjøre på stedet om teoriene er sanne, men det
vil vise seg i praksis om de er holdbare. Og etter som all begrepsdannelse
foregår i hodet, så Gripsrud ingen grunn til at det å lage synkrone snitt
skulle være mer plausibelt enn å lage diakrone. Den typen begreper man
danner seg for å beskrive forløp er ikke nødvendigvis mer tvilsomme enn de
de begreper om sammenhenger man må betjene seg av for å beskrive situasjoner.
Atle Kittang sa seg i en viss forstand enig med Gripsrud, men han
stil te- seg tvilende til Gripsruds bruk av praksisbegrepet som kriterium for
historisk sannhet. Hvis man skal la praksis bevise teorien, kan man ikke
samtidig la teorien bevise praksis. Kittang presiserte at han ikke hadde
ment at det ikke var mulig å skrive litteraturhistorie, heller ikke at de
litteraturhistoriens som blir skrevet ikke kan være nyttige på flere måter.
Hans problematiseringer omkring sjangeren bunnet i en forestilling om at
man gjennom litteraturhistorien skal vinne kunnskap og innsikt, Historie-
forskning skal være kunnskapsbringende, ikke bare nyttig.
Den eksisterence
- 88sjangeren har hatt en praksisfunksjon i
den forEt5nd at den har befordret
en form far politisk handling innenfcr enkel te ty::Jer sarr;funn, noe scm hen;;E?"
sammen med en
nasjonalliberalist~sk
politikk C] ideologi.
Sjangarsemmanbrudd og historisk utvikling
Kittang fastholdt sitt syn på at det mot slutten e.v fcr!'ige 6.rhundre
p~J
skjedde ting sorr. får vilkårene denne sjangeren bygger
til å bryte
sar.~rllen.
Tydeligst kommer dette til uttrykk i den filosofiske kri tikken som da blir
satt inn, dels mot historismen 1 dels mct den historiske positivismen, og
dels mot historieoppfatnin; generelt. Dette skjer samtidig med at man vinner
nye innsikter om språket og om subjektets forhold til sin
e::~an
bevissthet.
Opplevelsen av at ting ikke lar seg forklare med enkle forløpsmodeller får
vesentlige deler av fundamentet for en funksjonell litteraturhistorieskrivning til
~
smuldre sammen. Skal man finne ut hvorfor det
se
fortsatt
skrives litteraturhistorier, mente Kittang man må undersøke hver de forestillingene om kontinuitet, tradisjonssammenheng og prosessuell utvikling
som ligger til grur.n for den littereturhistoriografiske sjangeren stamme!'
fra. Enkel te filosofer mener dette er transcendentale kategcrier p6. samrr.e
m5.te som tid og rom. Men Kittang innvendte at hvis disse forestillingene er
transc~ndentale
kategorier, m.S. man også si at de har
trans~endei"r'cal
funksjon,
og da fungerer de ikke legitimt i forhold til de objektive strukturer de
skal gjenspeile. Han benektet ikke at det kan virke luftig og spekulativt
å kaste fram en tanke som vil psykologisere menneskets trang til å forsta
historien som en sammenhengende prosess. Men skal man forstå. hva ideologi
er og hvordan den fungerer, må man også forstå den psykologisk, ikke bare
material historisk.
Arild Linneberg pekte på at selv om Kittang i sin innledning
fokuserte p.S. historiens diskontinuitet, var hans framstilling av den
litteraturhistoriske sjangeren tross alt preget av en slags forestilling
om en sammenhengende historie. Kittang
tra~k
cpp en sjangerhistorisk linje
der han pekte på at litteraturhistorien oppstod under noen bestemte forhold,
varte fram til et visst tidspunkt osv. Linneberg kunne ikke se noen grunr,
til at ikke et lignende beskrivelse også skulle kunne brukes på sjangeren
litteraturkritikk. Linneberg viste til sin artikkel i
har skissert en evolusjonær og funksjonalistisk ITiOdell
?krivning, en modell han
v8d~ikk
N~rskrift,
~or
der han
kri tikkhistorie-
ikke er fri for problemer. Men han mente
at det godt lot seg gjøre å beskrive en tradisjonsdannelse, bare rr.an er
seg helt bevisst hvilke begreper man gE.r ut fra, og hvorfcr man gjør det.
Den funksjonalistiske modellen neglisjerer ikke det tematiske innholdet i
-89den li tteraturkri tiske teksten. Etter Linnebergs syn oJar en
funks~
cnalistisk
modell helt .. nødvendig for å forklare motsetninger som trer fram :=-å net
tematiske nivået.
r~1an
kan analysere dan konkrete li tteraturkri tisKe tek5ten
ut fra en temc.tisk be skri vel se av f.eks. de normer og normtrudd den rorr.mer.
~. len
man må gripe til en
funks~onalistisk
modell for ,; kunne si nce orr, 1-L'a
normbruddet innebærer. Her korr:rr.er man inn på
be::Jre~er
scrr. hegemoni, ;:& for-
holdet mell'Om dorr:inerte og dominerende grupper i samfunnet, 09 i sis-te instanS det li tterciturkri tiske apparatets f .Jnksj on i
samfunnet o;; i~ulenfcr
den institusjonen litteraturen fungerer i.
Torill Steinfeld trakk fram sarr,menhengen rr.ellom borgerskar:r9ts . . ~ekst
og litteraturhistorieskrivningens, Hun mente begge deler hadde som forutsetning en nyvunnet tro på at mennesket, som individ eller som gruppe, var
i
stand til å forandre historien. Denne troen er i ferd med å forsvinne i
dag, og det er derfor litteraturhistorien som sjanger opple1.i8S som så
problematisk. U tteraturhistorien har ikke lenger noen forankring i oppdragelsen. Steinfeld mente det derfor var grunn til å spørre om det i det
hele tatt lot seg gjøre å skrive litteraturhistorie i dag annet enn som sn
episk sjanger.
Modeller og metaforer
Otto Hageberg mente det var på tide å a,metaforisere de to historieoppfatningene som stod mot hverandre i debatten. Å se på litteraturhistorien som henholdsvis en realistisk eller en modernistisk roman, mente
han kunne være en brukbar karakteristik:k av enkel te li tteraturhistorier,
men betegnelsene virker tilslørende når de brukes om sjangeren generelt.
At man orienterer seg i dette feltet ved hjelp av metaforer, fikk 1-'ageberg
til å tvile på om det nye synspunktet på litteraturhistorien, .=nittmoaellen,
er særlig mer forklarende enn det å se historien som forløp. Hageberg mente
man måtte regne med at det finnes sammenhenger i historien som vi muligens
ikke har grepet med vårt språk og vår forståelse, og at arbeid med historie
er et arbeid for å komme lenger i retning av å etablere disse samrtenhengene.
Derfor var han uenig i synspunktet at historien er preget
a1.l
diskontinuitet
og ikke kan sees som et fenomen med prosessuell karakter . .C.t det er diskontinuitet betyr ikke at det er en ting som ikke kan forklares, men at det
er en ting som er ikke-forklart. Diskontinuiteten, bruddene lar seg crone
inn i en prosessuell forståelse. Kausalitet i historien er ikke noe endimensjonalt. Hageberg ville erstatte Kittangs psykologiske metaforer med
en psykoanalytisk forKlaring på historiske sammenhenger. Historien er ogsE.
historien om fortrengninger, og Hageberg så. kritikken som kilder til kunn-
- 90 skap crn de
fortren;nings~rot::e.ssene
n1ente det ville
'~ære
scm har fcregd.tt :._ r,i.=-tcrier-:. Hen
t~l
til sKade om dette .::err.inaret sku:;..le ':;idrs.
legi tirr:ere at man bare sku.=_le skri .-e kri -:ikkhistorien scm sni :t.
B\J
praktiske grunner let en
di~J<::-'On
men han kunne ik;.::e se at c et i
fre.rnstil.:ir,g v2re,
f5r,-:: 'na:1
løe et av disk us~ c.nen \Jar
men
fcrstS·~JiJ,
frem
.~~orrmet
'Ji tenske.osteoreti:=ke grunner gode noK til å e.v··Ji5e en dieY:rcn
-=-
,~t
-fre~st:::..llir:r;:;-s-
forr11.
Arne iv1elberg tok også avstand fra en frar-:stillingsforrn
bes~rt
p-~
synkrone snitt. Han mente at et eventuelt alternatiJ til en krit:::..Kkhistorie
bygget over den realisti=:ke romanens
beretterforl~c-'}
var å finna i
det
klassisistiske standwunktet som var vanlig ;._··å 1601:::-tallet. Ner71li·;r. å betrakte nele litteraturen, d'·Js. alle de tekster som er verdt nc.-,met litteratur, som samti:iig næn. .ærende. Det klassisistiske stand;::Junktet kur:r,e etter
b1elbergs oppfatning også bidra til å løse j:'roblemet med it treKke skillelinjer mellom litteraturkritikk og forskning, Alternativet til en slik
oppdeling er også. bare ett, nemli·] e1: homor;ent tek.stbegrep .som or.:slutter
alle typer fiksjonal t orientert tekst - slik som i den klassisistiske
perioden, der alt var
11
Vitterhet". Cm man "ikke vil
historien fra et klassisistisk standpJnkt, fant
fcar:~sti~le
1'v:elb~rg
~,;s.r
kri tikk-
bare en annen
løsning. Nemlig å akseptere at
l_ i
listisk ror.1an, eg så forsøke
skrive kritikkhistorierJ scm en så. gc,J rer:l-
6.
tteraturhistcrien
fonr. s:;m en re a-
listisk rom3.n sor.1 mL<lig.
Leif Longurr: spurte om det fantes :lo'3n etablert kritikkhistoriesjanger, om prosjektet
~.adde
noen farbilder å forholde seg til.
Edvard Beyer svarte at det eneste som finnes innenfor sjan:;eren er
'Nelleks verk og den danske Dansk l l ttenEr kri ttk, rr.en at ingen av disse
kan st6. som noe forbilde for prDsjektet. Begge disse verkene kcnsentrsrer
seg om de enkelte store kritikeres innsats, og tar f.eks. :i.__l.:Ke hensyn til
in sti tusj onelle anliggender. F·rosj ektets angrepsvinkel er sbledes tenkt
vidt forsKjellig fra disse. r-Joe konkret verk scrn er skrevet -..Jt fra den
modellen som ligger til grunn for
~-rosjaktgtJ
kur.ne 8ey8r ::.kke 1./ise til
men han nevnte Hchendahls skisse som en viktig inspirasjons:"i2.de for
prosjektet.
Kritikerrollen, markedet og publikum
Irene Iversen pekte på et fenomen scm det er J:':.kti•; å være klar
over nE.r
n~e.n
skal skri -ve en kri tikk:t-,=..st:orie, nsrr; . Ll; e.': formi j=..errcllen _
l::.ttaraturkritikken etter hvert blir rner eg rrer uklar.
en Krise, kritikeren i
en
tvetydi~
rclle 2tter hvert
<rit~kks~ ~cn~r1er
se~
~cK~arkedet
~t-
i
CARL NÆRUP
f'"..arf .Vff'mp Frn tirlrm lrdnufr knll~('r, mrn hnn /Jlc rf/n ht•rr/
IVh• Ariliurf for sin J1ilfig,r bruk rw msrnrfr arlfrktirxr. DPnnf'
ftJmiknturtrgningrn i a HrJt·p~en» 19/5vi.srr ,\'ærup fomnsin a Fra.srbbrlf., trrd anmr{rf,-L~erl tn• Knut Hr1msuns "Srgrlfo.u by». aRarr
jr[; nå kan finnt' dr> rrl/r> rnmmf'nrlr 11/frykk.-...
(Kilde: t·lorges Litteraturhistorie,
red. Edv. i3eyer, Osw Li75, bd·.-I\1)
-illvikles. Denne tvetydigheten i kritikerrollen mente Iversen det var nDd-
vendig å innreflektere i framstillingen. Derfor så hun det som svært
viktig at prosjektet kommer seg over 1890-tallet, og får arbeidet med
materiale et godt stykke inn i vårt århundre. For noen av de vesentlige
erfaringene vi har med litteraturkritikk er knyttet til det som skjer
etter århundreskiftet.
Iversen ønsket videre at prosjektet hadde hatt mulighet til å
følge opp de undersøkelsene i lesningens historie, publikums historie og
verkenes resepsjonshistorie som Linneberg og Bache-l'liig begynte på i forprosjektet. Hun trakk fram lesningens historie spesielt, som et stort og
interessant felt der lite arbeid er gjort, og der prosjektet heller ikke
har ressurser til å gjøre noe særlig. Derimot mente hun at å skrive en
resepsjonens historie kunne være mer overkommelig. Etter hennes oppfatning
hadde det vært en ønskelig komplettering av prosjektet at man ikke bare
konsentrerte seg om kritikernes 'forhold til samtidslitteraturen, men ogs"
fulgte verkenes resepsjon gjennom ulike perioder. Dette ville også være
et nyttig korrektiv til litteraturhistorieskrivningen.
Kritikkhistoriens nødvendighet
Arild Linneberg viste til at det eksisterer et gjensidig forhold
mellom litteraturens historie og litteraturkritikkens historie. I Kittangs
innledning ble litteraturkritikkens historie oppfattet som en helt integrert del av litteraturens. Linneberg fant det fruktbart a snu dette forholdet på hodet, og se litteraturhistorien som en del av kritikkens historie. Med en slik vinkling vil men kunne trekke ut vesentlig ny vi ten om
litteraturhistorien. Han syntes arbeidet innenfor prosjektet så langt
tydelig pekte i denne retningen. I de revurderingens som kommer til uttrykk ligger det muligheter til å gripe litteraturhistoriske fenomener og
prosesser på en annen og mer relevant måte enn tidligere. Linneberg nevnte
som eksempel at man i arbeidet med det litteraturkritiske materialet bl.a.
hadde fått fokusert på kløften mellom den etablerte dannelsen elitelitteratur og fenomener som befinner seg utenfor denne. Dette mente han
også pekte mot et spørsmål man som litteraturforsker eller -lærer kontinuerlig burde stille seg, nemlig hvilken litteratur det er man arbeider
med, og hva det er som ikke blir berørt.
Atle Ki ttang poengterte at han til tross for at han i diskusjonen
i stor grad hadde blitt stående som en dekonstruktiv ånd, mente at
litteraturhistorisk forskning var viktig, og dermed også at prosjektet
- 92
var viktig. Ikke minst fordi det tar cpp et meteriale 02 noen s2sialhistcriske ;::roblemstillinger som t:!..dl::_,;efg litteraturhistorikere
her tatt opp, Kittang hadde h6p crn at prosjektet skulle <lare
sammen til en god
historiske
11
romann
~rosessen
J
slik at den offent:;_ighets- o; ir;:::ti tL. . sjcns-
som .skal be::skrives k:an k·:Jbles se.;rr..en rr,ed Cen
litteraturhistoriske cebatten. Jerfor mente han, som
viktig at
~rcsjektet
hevdet at man i
i~(ke
t sy dette
ble trukket et
stykl~e
inn i
~versetJ,
at det var
det 20 . .dr!:~r,dret. Han
en viss forstand, med et insti tusjons,~.-:istcrisk siktepunkt,
mb kunne si at den litter:2re institusjonen fprst begynner når
suger litteraturen opp i
~arkedet
seg.
Helge Rønning vendte tilbake til de overveielsene omkring
sjan:;;er~n
lø~et
litteraturhistorie og kritikkhistcrie som hadde vært cppe i.
ev dis-
kusjonen. Selv om både Hegeberg o:;J I'Jersen hadde v;::;rt inne r:;d at det
hovedsaklig var av praktiske grunner at kri tikk historien neppe ville f[\
en sammenhengende framstillingsform, mente Rønning at det tross alt 'Jar
påfallende at man ikke bare her, men i alle de litteraturhistoriearosjektene som har vært i
gang i
f'-Jorden i det siste tidret har vært opctatt
av spr.Jrsmålet; HJa er litteraturhistorie? Rønning f-1enviste bl. a. t:2..1 det
store Ganske li -cteraturhistori.eprosje:<:t:3t sum Jcf-',an
primus motor i, der man begynte arbeidet r..ed
e.
.=~ure!
Jensen er
undersøke sjangeren li ttera.-
turhistcrie. Lignende overveielser fant ha.n at ogs6 klart ligGer baJ< det
li tt8raturhistcrie-historieprosj ektet som er i
allmenn litteratur i
:;rang
\.i
ed Ir;sti tutt for
Bergen. Rønning mente at det som .;jcrde det
n·:?ld'~'el'.dig
å ta opp disse ti.n:;rene til overveielse hadde sammenheng rr:ed noe Steinfeld
tidligere hadde \./2rt inne på 1 nemlig at vi ikke leng-er riktig vet iT"'a vi
skal bruke den ete.blerte litteraturhistoriske sjanoeren til. Den her ikke
lenger den funksjonen den tidligere hadde sosialt sett. R:zJr.ning satte
Cstte delvis i
sammenheng med at sel ve dannelsesinsti tusj on en hvor
litteraturhistorien tidligere inngikk er blitt helt e.rir:e:,leCss. Del ·Jis
henger det sammen med at det innen da.nne2_sesinstitusjcnen li:::,rger en type
historisk beljissthet scm er i
ferd med
forsvj_nne o- erst3tte.s av· en
annen form for historisk bel..iissthet. For at histcrisn skel
f;~
llcGn
hf?~ t
f:.Jn,'<-
sr i._
tradisjcnelle former for den cffem:li;e samtale 2.nnenfur Cet
tcrJe~~:..:::;e
samfunnet, der 1:. tteraturl<r:i. tikken all tid har sei:!.. t en sentral rolle, er
- 93-
teristiske enveiskc.rr:muni:<c:.sjc·n; fra det t,::.lenC2 b:.lc::s-t
- 94-
Deltakere:
Harald Bache-Wiig, Oslo
Edvard Beyer, Oslo
Bjarte Birkeland, Bergen
Willy Dahl, Bergen
Jan Dietrichson, Oslo
Irene Engelstad, Oslo
Jostein Gripsrud, Bergen
otte Hagebarg, Oslo
Geir Haugsbakk, Oslo
Sigmund Hoftun, Oslo
Knut Imerslund, Hamar
Irene Iversen, Oslo
Arnbjørn Jacobsen, Oslo
Atle Kittang, Bergen
Arild Linneberg, Oslo
Leif Longum, Bergen
Astrid Lorentz, Tromsø
Astrid Lysne, Oslo
Arna Melberg, Oslo
Morten Moi, Oslo
Wenche
Odv~n,
Oslo
Helga Rønning, Oslo
Haldis Marie Rødland, Oslo
Oddleiv Sandvik, Oslo
Harald Skottene, Oslo
Idar Stegane, Bergen
Torill Steinfeld 1 Tromsø
Elsa Sæbø, Oslo
Astrid de Vibe, Oslo
Janneken Øverland, Oslo
Was this manual useful for you? yes no
Thank you for your participation!

* Your assessment is very important for improving the work of artificial intelligence, which forms the content of this project

Download PDF

advertisement