Styremøte 7

Styremøte 7
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.2012
S-sak 84/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
Tone Elisabeth Østvedt
2012/466
DELÅRSREGNSKAP FOR 2. TERTIAL 2012
1.
Saken i korte trekk
Delårsregnskapet for 2. tertial 2012 viser et merforbruk i perioden på 5,3 mill. kroner.
Høgskolen har budsjettert med et betydelig merforbruk i 2012 for å redusere oppsamlet mindreforbruk
fra tidligere år (avsetningene).
Akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) er på 66,5 mill. kroner. Til
sammenligning var avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet på 71,8 mill. kroner pr. 31.12.11.
Dette er en reduksjon på 7,4 %.
Den delen av mindreforbruket som knytter seg til bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) er
på 62,7 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 68,1 mill. kroner pr. 31.12.11. Dette
er en reduksjon på 7,9 %.
Ubrukt bevilgning fra NFR og regionale forskningsfond pr. 31.08.12 er på 3,8 mill. kroner,
uendret fra 31.12.11.
Ikke inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter pr. 31.08.12 er på 6,3 mill. kroner, mot
5,3 mill. kroner pr. 31.12.11.
Driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr. 31.12.12 er på om lag 51,5 mill. kroner. Av
dette er bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale,
på 43,2 mill. kroner. Prognosene er i sin helhet basert på det enhetene selv har meldt inn.
Det eksterne resultatet for 2. tertial 2012 viser et positivt resultat på kr 124 693. Prognose for 2012 er
et positivt resultat på ca. 750 000 kroner.
2.
Tilråding
Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak:
Styret tar tertialrapport til Kunnskapsdepartementet og intern økonomirapport
pr. 2. tertial 2012 til etterretning.
2
3.
Bakgrunn
Tertialregnskapet rapporteres i to former:
1. Høgskolens offisielle tertialregnskap (resultat, balanse, noter og kontantstrømsanalyse),
fremstilt etter retningslinjer gitt av KD. Regnskapet viser forbruk i perioden. Balanseverdier
settes opp med utgangspunkt i bankbeholdning.
2. En internregnskapsrapport og -analyse basert på HiTs periodiserte budsjett, med prognosetall
for regnskapsåret 2012.
4.
4.1
./.
Vurdering
Høgskolens offisielle tertialregnskap
Det vises til vedlagte delårsregnskap for 2. tertial 2012, godkjent 01.10.12 av rektor etter fullmakt
fra styret, jf. høgskolens delegeringsreglement.
4.1.1 Mindreforbruk
Fra KD med tilhørende virksomheter får høgskolen en årlig bevilgning til statsoppdraget. Denne skal
nyttes fullt ut til den ordinære virksomheten for gjennomføring av statsoppdraget innen utdanning,
forskning og formidling. Inntekten fra bevilgning skal periodiseres i løpet av året, og er for 2012
periodisert ut fra budsjettall for 2012. Pr. 2. tertial 2012 har høgskolen periodisert 62,6 % av
bevilgningsinntekten. Den delen av bevilgningen som ikke er brukt ved periodens slutt, skal ikke
fremstilles som et overskudd av driften. Midlene avsettes i balansen som forpliktelse for senere bruk.
Dette mindreforbruket har betegnelsen Avsatt andel midler bevilgningsfinansiert virksomhet.
4.1.2 Periodens resultat
I tillegg til mindreforbruket viser det eksterne regnskapet for 2. tertial 2012 et positivt resultat på
kr 124 693 pr. 31.08.12. Det er netto overskudd av alle avsluttede og avregnede oppdragsprosjekter
hittil i 2012 som gir dette resultatet. Styrets fastsatte resultatmål for dette er kr 600 000 i 2012, jf.
Rapport og planer (2011-2012). Prognose for 2012 er et positivt resultat på ca. kr 750 000.
Resultatregnskapet viser et positivt resultat pr. 2. tertial 2012 på kr 124 693.
Resultatet fremkommer slik:
- Overskudd fra avsluttede prosjekter hittil i år
- Underskudd fra avsluttede prosjekter hittil i år
kr
kr
126 162
- 1 469
Høgskolen hadde pr. 31.12.11 en virksomhetskapital på kr 4 840 511 før resultat fra 2012 legges til.
4.2 Internregnskapet - rapportering og prognose
Driftsenhetene i høgskolen er av styret tildelt en ramme basert på bevilgningene fra KD i 2012 på
kr 552 618 000. I tillegg har styret i revidert budsjett tildelt driftsenhetene overførte, ubrukte midler fra
2011 med kr 68 085 000. Totalrammen er dermed på kr 620 703 000.
Det er på bakgrunn av disse rammene driftsenhetene leverer sine regnskapsrapporter. Rapportene skal
vise budsjett, regnskap, og avvik mellom disse.
S-sak 84/12
3
Felles maler for hvordan driftsenhetene skal foreta egne vurderinger av den økonomiske situasjonen er
benyttet også for 2. tertial 2012. Dette er gjort for å få mer utfyllende, enhetlige og sammenlignbare
vurderinger. I denne forbindelse har jeg utover malene også gitt følgende føringer for driftsenhetenes
vurderinger:
Definisjon bundet mindreforbruk: Det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale.
Primært bør alle avtaler inngås skriftlig.
Under bundne midler skal alle konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle tiltak som ikke er
angitt med tiltaksnummer over kr 20 000 spesifiseres. Øvrige tiltak under kr 20 000 kan slås
sammen til et beløp dersom driftsenheten ønsker dette.
4.2.1 Rammer
Tabellen nedenfor viser rammer for driftsenhetene og særskilte tiltak m.v. pr. 31.08.12 (1 000 kr).
Driftsenheter
Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF)
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL)
Fakultet for helse- og sosialfag (HS)
Fakultet for teknologiske fag (TF)
Biblioteket (BiB)
Driftstjenesten (DR)
IT-tjenesten (IT)
Fellesadministrasjonen (FA)
Fellestiltak, strategiske satsingstiltak og øremerkede midler
Stipendiater finansiert av KD
Reserveposten
SUM (inkludert overførte midler fra 2011)
Ramme 2012
102 967
138 992
52 583
63 508
14 299
129 951
20 332
29 745
48 724
18 213
1 389
620 703
4.2.2 Regnskap pr. 31.08.12
Akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) er på 66,5 mill. kroner. Til
sammenligning var avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet på 71,8 mill. kroner pr. 31.12.11.
Dette er en reduksjon på 7,4 %.
Høgskolen har budsjettert med et betydelig merforbruk i 2012 for å redusere oppsamlet mindreforbruk
fra tidligere år (avsetningene).
Den delen av mindreforbruket som knytter seg til bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet (KD) er
på 62,7 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 68,1 mill. kroner pr. 31.12.11. Dette
er en reduksjon på 7,9 %.
Ubrukt bevilgning fra NFR og regionale forskningsfond pr. 31.08.12 er på 3,8 mill. kroner,
uendret fra 31.12.11.
Ikke inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter pr. 31.08.12 er på 6,3 mill. kroner, mot
5,3 mill. kroner pr. 31.12.11.
Driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr. 31.12.12 er på om lag 51,5 mill. kroner. Av
dette er bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale,
på 43,2 mill. kroner. Prognosene er i sin helhet basert på det enhetene selv har meldt inn.
S-sak 84/12
4
Det eksterne resultatet for 2. tertial 2012 viser et positivt resultat på kr 124 693. Prognose for 2012 er
et positivt resultat på ca. 750 000 kroner.
4.2.3 Prognose pr. 31.12.12
Tabellen under viser økonomiske rammer, og regnskap for perioden og prognose pr. 31.12.12 fordelt
på de ulike driftsenhetene i høgskolen. Alle tall er oppgitt i hele 1 000 kr.
31.12.2012
Budsjettansvar
Fakultet:
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Ramme
2012
Prognose
2012
Avvik
Bundet
mindreforbruk
Disponibelt
mindreforbruk/
udekket
merforbruk
102 967
92 778
10 189
5 569
4 620
138 992
52 583
63 508
124 794
53 583
60 357
14 198
-1 000
3 151
12 193
0
3 000
2 005
-1 000
151
Sum fakulteter
Fellestjenester, tiltak:
Biblioteket
Driftstjenesten
IT-tjenesten
Fellesadministrasjonen
Strategiske tiltak, fellestiltak,
øremerkede midler
Stipendiater finansiert av KD
358 050
331 513
26 537
20 762
5 775
14 299
129 951
20 332
29 745
14 299
127 173
20 332
29 945
0
2 778
0
-200
0
200
0
0
0
2 578
0
-200
48 724
18 213
42 504
3 523
6 220
14 690
6 096
14 690
124
0
Sum fellestjenester
Reservepost
261 264
1 389
237 776
-58
23 488
1 447
20 986
1 447
2 502
0
Sum Høgskolen i Telemark
620 703
569 231
51 472
43 195
8 277
Som det fremgår av tabellen ovenfor er driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr.
31.12.12 på om lag 51,5 mill. kroner. Av dette er bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk
skriftlig eller muntlig bindende avtale, på 43,2 mill. kroner.
S-sak 84/12
5
Følgende tabell viser utvikling i avregninger av bevilgningsfinansiert virksomhet for perioden 2008 2. tertial 2012 (prognose for 31.12.12) for de respektive driftsenheter:
2008
2009
2010
2011
Prognose
2/2012
10 695
9 558
7 870
10 860
10 189
6 989
23 377
30 944
27 542
14 198
Fakultet:
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Fakultet for helse- og sosialfag
-1 627
59
-3 003
-2 084
-1 000
Fakultet for teknologiske fag
10 694
11 488
2 653
3 884
3 151
26 751
44 482
38 464
40 202
26 537
Sum fakultet
Fellestjenester, tiltak:
Biblioteket
-239
244
153
-1
0
-1 099
0
807
1 103
2 778
IT-tjenesten
472
1 032
640
8
0
Fellesadministrasjonen
Strategiske tiltak, fellestiltak,
øremerkede midler
271
1 431
956
1 923
-200
5 017
2 479
4 622
5 646
6 220
Stipendiater finansiert av KD
-
-
16 489
18 213
14 690
4 422
5 186
23 667
26 892
23 488
5 249
-21
456
991
1 447
36 422
49 647
62 587
68 085
51 472
Driftstjenesten
Sum fellestjenester
Reservepost
Sum Høgskolen i Telemark
Prognoser for 31.12.12, som kommer fra driftsenhetene, sier at mindreforbruket akkumulerer seg opp
til 51,5 mill. kroner.
HS avtalte med høgskoleledelsen i 2010 å styre mot et merforbruk på maksimalt 4 mill. kroner i 2010,
men endte med et merforbruk på 3 mill. kroner. I 2011 manglet budsjettet til HS 3 mill. kroner på å
komme i balanse. Prognosen for HS pr. 31.12.12 er nå på 1,0 mill. kroner i forventet merforbruk. Dette
betyr innsparing på 0,5 mill. kr i forhold til prognosen fakultetet satte ved 1. tertial.
Stipendiatene som er finansiert av KD, til sammen 22 stillinger, ble i 2010 trukket ut av regnskapene
til fakultetene og føres nå på egen enhet. På grunn av forsinkelser i tilsettinger og studieløp, er det et
prognostisert mindreforbruk på 14,7 mill. kroner. Fra 2010 og hittil i 2012 er det forskuttert tildelinger
av 11 stipendiatstillinger, fordelt med 5 på AF, 3 på EFL og 3 på TF. Mindreforbruket vil reduseres
vesentlig i kommende år.
S-sak 84/12
6
Prognostisert mindreforbruk på stipendiatene er fordelt slik på fakultetene:
Fakultet
AF
EFL
HS
TF
Totalt
Prognose
mindreforbruk
stipendiater
4 707
2 502
4 759
2 722
14 690
Jeg viser for øvrig til driftsenhetenes egne vurderinger angående forklaringer til mindreforbruket.
4.3 Vurderinger på enhetsnivå
Nedenfor følger driftsenhetenes egne vurderinger av deres økonomiske situasjon.
4.3.1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag
a. Ramme
AFs ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 102 967 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk
fra 2011 på kr 10 860 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.12 på kr 4 711 921 i forhold
til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes:
Vakante stillinger, timelærere og sensur, kr 2 178 000.
Tilretteleggingstilskudd og tilskudd for lærling, kr 175 000.
Refusjon av fødselspenger, kr 224 000.
Forsinka andre driftskostnader, spesielt reiseutgifter, kr 1 393 000.
Høyere interne inntekter og utgifter pga ikke budsjettert inntektsføring og kostnader fra prosjekter,
avslutning av dr. grads tiltak og materiellkostnader overført til prosjekt, kr 744 000.
Resultat bidragsprosjekter, kr 53 000.
c. Prognose pr. 31.12.2012
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.12 på
kr 10 189 000. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på
kr 4 620 000 og bundet mindreforbruk på kr 5 569 000.
Forventet ubundet mindreforbruk på kr 4 620 000 skyldes:
Vakante stillinger.
Offentlige tilskudd (tilretteleggingstilskudd og syke-/fødselspenger).
Lavere kostnader til sensur og timelærere.
Lavere reisekostnader.
Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak:
Tiltak
Tekst
22022
Adm.(Forberg):Felleskonto for kurs og oppdrag (2013)
kr
Beløp
21 800
22107
IØI (inst.leder):Kompetansekonto (2020)
kr
400 000
22108
IFIF (inst.leder):Kompetansekonto (2030)
kr
100 000
S-sak 84/12
7
22117
IØI (Hovland):Studentbedrifter (2020)
kr
303 000
22127
INHM (Odland):Vassdragsregulering (2070)
kr
41 000
22136
INHM (Heggenes):Biodiversitet (2070), MVA
kr
300 000
22137
INHM (Kleiven):Cyanobakterier (2070)
kr
30 000
22184
INHM (Kleiven):Inland Water (2070)
kr
29 000
22189
ADM (dekan):FoU-stipend/stipendpermisjon
kr
125 000
22192
IØI (inst.leder):Holteprosjekt (2020)
kr
300 000
22203
IKH (Gulliksen):Utred. Ibsen-satsing (2050)
kr
56 000
22207
IKH (Agøy):Kirken og arbeiderbevegelsen (2050)
kr
25 000
22232
IKH (inst.leder):Dr.grad kultur (2050)
kr
31 000
22234
Adm (Hjeltnes):GIS-samarbeidet, medlemskap(2013)
kr
248 000
22235
Adm (Hjeltnes):Overskudd fra prosjekt (2013)
kr
149 000
22259
IKH (inst.leder):Stimuleringsmidler NFR (2013)
kr
83 000
22274
IFIF (Tangen/Bergan):Små driftsmidler -09 (2030
kr
50 000
22282
IKH (inst.leder):Stipendiat Johanson (2050) - Forskningsklynge
kr
1 134 000
22283
IØI (Lønnestad):Etablering master fri programvare (2020) u/mva
kr
76 000
22285
IKH (Fjågesund):Stipendiat NFF (2050)
kr
25 000
22288
INHM (Klempe):Grunnvann (2070) MVA
kr
83 000
22289
INHM (Rosell):Bever (2070) MVA
kr
26 000
22291
IFIF (Tangen):Små driftsmidler (2030)
kr
25 000
22295
IFIF (Sunde):Små driftsmidler (2030)
kr
41 000
22297
INHM (Klempe):Små driftsmidler (2070)
kr
90 000
22306
INHM (Inst.leder):SAK-UIA (2070)
kr
132 000
22314
IFIF (Sanda):Små driftsmidl. 2011, sykkel (2030)
kr
49 000
22322
IKH (inst.leder):Fagutvikling (2050)
kr
40 000
22326
SKI (Mangset):Ordinær drift SKI (2060)
kr
120 000
22327
IØI (inst.leder):Fagutvikling (2020)
kr
350 000
22328
INHM (Lydersen):Konsulenttjeneste (2070)
kr
76 000
22330
INHM (Lydersen):Små driftsm. 2012,testlab. (2070)
kr
50 000
22331
INHM (Støren/Sæbø):Små driftsm. 2012, gengruppen (2070)
kr
80 000
22334
IØI (Gundersen/Vestg.):Små driftsm. 2012, slam (2020)
kr
30 000
22340
INHM (Heggenes):Små driftsm. 2012, analyser (2070)
kr
30 000
22342
IØI (inst.leder):Utvikling masterstudium (2020)
kr
120 000
22344
IFIF (inst.ledeer):Bø i bevegelse (2030)
kr
40 000
22345
IFIF (inst. leder):Markedsføring av testlab. (2030)
kr
35 000
22346
INHM (S.Kleiven):Vannkvalitet-Bø videregående (2070)
kr
25 000
32003
IFIF (Jørgensen): Volleyball
kr
173 000
32004
Tiltak under
kr 20 000
Eiendomsmeglereksamen (2020)-overgangsordn. (62010)
kr
250 200
Diverse
kr
177 000
kr
5 569 000
Sum
AF har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket:
Bundet mindreforbruk forventes å bli 1,4 mill. lavere enn ved utgangen av 2011.
S-sak 84/12
8
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
I forhold til krav for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) fremkommer følgende:
Type inntekt
Krav
Inntektsprognose
Forklaring til eventuelt avvik
Oppdragsinntekter
596 000
Bidragsinntekter
2 917 000
Sum BOA (KD)
3 513 000
Statlige bidrag
2 008 000
Forskningsrådet
1 269 000
SUM BOA (HiT)
3 277 000
Betalingskurs
1 780 000
SUM
9 500 000
8 570 000
AFs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble kr 64 000 pr. 2. tertial 2012. AF forventer at
netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter blir på kr 180 000 i 2012.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjon
Forventet mindreforbruket i 2012 blir omtrent som mindreforbruket overført fra 2011.
Eventuell lønnsøkning som følge av lokale forhandlinger høsten 2012 er ikke tatt med i beregningene
og vil føre til reduksjon i beregnet mindreforbruk.
f. Konklusjon
I forventet bundet mindreforbruk på tiltak ligger det mange poster inne som er planlagte aktiviteter og
utbetalinger våren 2013, noe som viser et kjent dilemma mellom avvik mellom budsjett- og studieår.
For ubundne midler er avvik fra budsjett forklarbare, og i stor grad knyttet til personal og lønn. På
driftssiden er avviket lite. Det kan likevel bemerkes at fakultetet forvalter ressursene på en
”konservativ” måte, dvs. med stor forsiktighet. Et mer dynamisk økonomistyringssystem med
”sanntids” økonomioversikt ville nok vært til hjelp for en mer offensiv og effektiv pengebruk.
Forventet ubundet mindreforbruk er i samme størrelsesorden i år som i fjor. Erfaringsmessig er dette
mindreforbruket helt avgjørende for å få neste års budsjett i balanse. Uforutsette hendelser i løpet av et
år som generer dette mindreforbruket er ikke mulig å planlegge for fullt ut ved årets start.
4.3.2 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
a. Ramme
EFLs ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 138 992 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk
fra 2011 på kr 27 542 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.12 på kr 207 391 i forhold
til budsjett.
Driftsinntektene er kr 819 349 høyere enn budsjettert. Dette skyldes bl.a. at det har kommet inn
kr 455 000 mer i kursinntekter og kr 300 000 mer i diverse inntekter.
Sum driftskostnader og investeringer er kr 612 000 høyere enn budsjettert. Lønnskostnadene er
hovedårsaken til denne økningen.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk på kr 14 197 533.
Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr 2 004 533 og bundet
mindreforbruk på kr 12 193 000.
S-sak 84/12
9
Forventet ubundet mindreforbruk på kr 2 004 533 skyldes:
Fakultetet har hatt et stort ubundet mindreforbruk for regnskapsårene 2009, 2010 og 2011 på
henholdsvis kr 8 931 000, kr 10 457 000 og kr 7 672 000 hovedsakelig på grunn av eksterne
tildelinger. Fakultetet ser nå at ubundet mindreforbruk forventes redusert betydelig i 2012, som
tidligere signalisert.
Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak:
Tiltak
27042
27066
27075
27094
27145
27148
27152
27161
27163
27165
27166
27168
27175
27177
27178
27184
SUM
Navn
Nettverk veil. av nyutdannede lærere
Veil. av nyutdanna, utdanninga
Reggionettverk
PUB
Utvikling videreutd. matte
Abf
SAK
Veil av nyutdanna, ordninga
Utdanningskvalitetsprisen
Master i engelsk og norsk
Master i pedagogikk
Etterutdanning K&H
Evaluering nettbasert GLU
Kompetanseheving norsk
Kompetanseheving ped.
Nettstøttet praksisoppfølging
Bundet mindreforbruk
Beløp
370 000
3 360 000
73 000
975 000
214 000
1 515 000
290 000
464 000
120 000
1 000 000
877 000
190 000
500 000
1 000 000
1 000 000
245 000
12 193 000
EFL har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket:
Flere tildelinger blir gitt for et studieår. Det er derfor naturlig at det er midler igjen pr. 31.12 som
overføres til neste år. Noen tiltak går over flere år.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
I forhold til krav for BOA, fremkommer følgende:
Type inntekt
Oppdragsinntekter
Bidragsinntekter
SUM BOA (KD)
Statlige bidrag
Forskningsrådet
SUM BOA (HIT)
Betalingskurs
SUM
Krav fra styret
Inntektsprognose Forklaring til eventuelt
avvik
2 937 000
207 000
3 144 000
62 000
0
3 206 000
4 106 000
7 000 000
7 312 000
Det er ikke avsluttet noen oppdragsprosjekter i 2. tertial.
EFL forventer at netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter blir på kr 536 765 i 2012.
S-sak 84/12
10
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ubundet mindreforbruk er nå på vei ned, som planlagt.
Det er stor usikkerhet knyttet til varslede rammeplanendringer og mulige karakterkrav innenfor
faglærerutdanninger og PPU. Endringene innebærer at EFL forventer færre studenter på disse
studieretningene i årene framover. På grunn av denne usikkerheten har fakultetet valgt å ta opp ekstra
studenter på førskolelærerutdanningen for å sikre studiepoengsproduksjonen. I tillegg er det etablert et
årsstudium i spesialpedagogikk med god søkning. Også masterstudiet i pedagogikk rekrutterer godt.
Det er aktuelt å etablere flere årsstudier, som til sammen kan utgjøre en bachelorutdanning innenfor
pedagogikk og utdanningsvitenskap/samfunnsvitenskapelige fag, kombinert med eksisterende
årsstudier. På denne måten kan studenttallet sikres dersom lærerutdanningsreformen skulle føre til
rekrutteringssvikt på enkelte områder.
Denne satsningen medfører økte lønnskostnader fremover. Fakultetet ser også at lønnsnivået blant de
faglige tilsatte har økt, blant annet på grunn av flere 1. stillinger. Ved nytilsettinger er det utfordrende
for oss å gi konkurransedyktige betingelser. EFL ser det imidlertid som positivt at aktivitetsnivået er
høyt. Dette vil bidra til høyere studiepoengsproduksjon og FOU-produksjon i tiden framover.
I forbindelse med opprettelse av masterutdanning i pedagogikk, bør det vurderes om tildeling av 15 frie
studieplasser i 2011, som er forutsatt revurdert i 2013, jf. styresak 129/11, skal legges til dette studium.
Innføringen av ny barnehagelærerutdanning vil medføre overgangskostnader på grunn av endring av
studiemodell og ressursfordeling mellom fagområder. Det må tildeles særskilte ressurser til denne
overgangen.
f. Konklusjon
Fakultetet finner situasjonen slik den framkommer over, foreløpig tilfredsstillende og noenlunde
oversiktlig. EFL står imidlertid overfor relativt betydelige utfordringer knyttet både til faglig utvikling
og pålegg i den forbindelsen, og til rekruttering og vedlikehold av faglig kvalitet i utdanning og
forskning. Det er ikke minst krevende å styrke forskningen og fakultetets publiseringsevne. Her må det
både kompetanseutvikling, tilsettinger og tidsressurser til for at fakultetet skal lykkes. Det blir raskt et
spørsmål om ressursavsetning om dette skal lykkes.
De økonomiske utfordringene for fakultetet vokser dermed i tiden framover. Handlingsrommet EFL
har nytt godt av en tid vil snevres inn, og både styring og prioritering vil måtte styrkes.
4.3.3 Fakultet for helse- og sosialfag
a. Ramme
HS sin ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 52 583 000. Inkludert i rammen er overført merforbruk
fra 2011 på kr 2 084 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig merforbruk pr. 31.08.12 på kr 1 185 409 i forhold til
budsjett. Merforbruket pr. 2. tertial skyldes:
Periodisering manglende midler på budsjettbalanse.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig merforbruk pr. 31.12.12 på
kr 1 000 000. Forventet regnskapsmessig merforbruk på kr 1 000 000 skyldes:
Styrking av førstekompetanse for å innfri HiTs ambisjon og krav.
Fortsatt manglende fullfinansiering av nye studieplasser innen bachelorprogram til fordel for
S-sak 84/12
11
høgskolens strategiske tiltak og universitetsambisjon.
Store kostnader ifm. etablering og gjennomføring av mastergrad.
Akkumulert underskudd skyldes bl.a. bortfall av tilskudd til desentralisert vernepleie i Vestfold.
Reell reduksjon av budsjettrammen i 2012 knyttet til resultattall 2010 i kjerneaktivitetene.
HS har hittil iverksatt følgende tiltak med forventet innsparing og forventede konsekvenser for å unngå
merforbruk:
Tiltak
Redusert bruk av
eksterne forelesere
Forventet innsparing i 2012
0,6 mill. kroner
Konsekvenser
Mer effektiv bruk av kompetanse i fakultetet.
Aktuelt å heve intern kompetanse innenfor enkelte
fagfelt.
Mer effektiv bruk av kompetanse i fakultetet.
Fortsatt bruk av ekstern innleie.
Vakanse tilnærmet 1
undervisnings- og
forskningsstilling
Fortsatt satsing på økt
BOA-aktivitet
0,7 mill. kroner
0,5 mill. kroner
Økt behov for kompetanse i prosjektstyring og ledelse. Forventning om økt institusjonell støtte.
Redusert avsetning til
samarbeidsmidler til
praksisfeltet
0,3 mill. kroner
Utvikling av mer
nettbasert undervisning/
veiledning på
bachelorutdanningene,
spesielt på sykepleie
0,1 mill. kroner
Dårligere vilkår for samarbeid med praksisfeltet
(kommuner og sykehus).
Samlet avsetning for 2011 og 2012 er redusert fra
2,8 mill. til 2,2 mill. kroner.
Aktuelt å heve intern kompetanse for nettbaserte
programmer.
HS har planlagt iverksatt følgende ytterligere tiltak med forventet innsparing og forventede
konsekvenser for å unngå merforbruk:
Tiltak
Ta i bruk rekrutteringsstipendiatenes tildelte
undervisningsplikttid
Forventet innsparing i 2012
0,3 mill. kroner
Konsekvenser
Redusert ekstern innleie, men mulig forlengelse av
stipendiatperioden.
I tillegg til forventet regnskapsmessig merforbruk på kr 1 000 000 pr. 31.12.12, har HS forventede
bundne midler på kr 0.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
I forhold til krav for BOA, fremkommer følgende:
Type inntekt
Krav styret Inntektsprognose Forklaring til eventuelt avvik
Oppdragsinntekter
875 000
Bidragsinntekter
1 170 000
SUM BOA (KD)
2 045 000
Statlige bidrag
2 205 000
Forskningsrådet
0
SUM BOA (HiT)
4 250 000
Betalingskurs
450 000
SUM
4 200 000
4 700 000
S-sak 84/12
12
HS netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 33 111 i 2. tertial 2012.
HS forventer at netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter blir på kr 60 000 i 2012.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Den økonomiske situasjonen for fakultetet er fortsatt stram og fakultetet fortsetter fokuset på
effektivisering og et fremtidig positivt driftsresultat. Fakultetet viser for øvrig til økonomirapport for
1. tertial.
Fakultetet forventer et merforbruk på 1,0 mill. kroner i 2012. Dette er en reduksjon på 0,5 mill. kroner
fra prognosen som ble laget pr. 1. tertial, og skyldes bl.a. en økning i BOA-inntekter samt at alle
enheter har bidratt til å forbedre sitt resultat.
Det er knyttet noe usikkerhet til status på BOA-prosjekter. Fakultetet har over tid hatt god økonomisk
kontroll på prosjektene, men det er utfordringer knyttet til å utarbeide prognoser. Fakultetet har
gjennom året også hatt mål om å redusere utgiftene på flere områder, så som overtidsbruk, faglig
timeinnleie og reiseaktivitet. Dette arbeidet har gitt positive resultater.
Et annet moment er lønnssituasjonen i fakultetet, hvor enkelte vakanser har ledet til reduserte
lønnskostnader, mens lønnsveksten har vært omtrent som budsjettert. Veksten skyldes dels sentrale og
dels lokale oppgjør, mens utfordringene i tiden fremover vurderes å være knyttet til ambisjonen om økt
andel førstekompetente.
En fortsatt bekymring i denne prognosen er status på avsatte midler til FoU-samarbeid med
praksisfeltet. Budsjett for inneværende år er noe lavere enn tidligere år og dette er som tidligere
rapportert en uheldig utvikling. For året er det foreløpig utbetalt en liten andel av de planlagte og
tildelte midlene, og fakultetet har utfordringer knyttet til å stimulere praksisfeltet til å delta i FoUaktiviteter. Fakultetet har planlagt å starte denne prosessen tidligere for budsjettåret 2013, for å sikre at
aktivitetene følger budsjettåret.
f. Konklusjon
Fakultetets konklusjon er at det fortsatt er kontroll på tidligere opparbeidet økonomisk underskudd og
at det er god kostnadskontroll i forhold til ordinær virksomhet og drift. Målsetningene og iverksatte
tiltak har vært effektive og det har gitt positive resultater, men det er fortsatt rom for effektivisering og
økt ekstern finansiering av FoU-aktivitetene. Fakultetet fortsetter derfor å fokusere på aktivitet og
ressursbruk i forhold til vedtatt budsjett. Så langt virker de økonomiske målene å bli nådd, og
fakultetet vil, med utgangspunkt i det akkumulerte underskudd ved årets inngang, være meget fornøyd
dersom forventet resultat på 1,0 mill. kroner i merforbruk blir årets resultat.
4.3.4 Fakultet for teknologiske fag
a. Ramme
TFs ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 63 508 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk
fra 2011 på kr 3 884 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.12 på kr 4 553 380 i forhold
til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes:
Forsinkede ansettelser av fagpersonal (1,68 mill. kroner)
Forsinket igangsettelse av innkjøp (1,7 mill. kroner)
Tilbakeføring av tidligere dekket tap på prosjekt (1,2 mill. kroner)
S-sak 84/12
13
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.12 på
kr 3 150 000. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på
kr 150 000 og bundet mindreforbruk på kr 3 000 000.
Forventet ubundet mindreforbruk på kr 150 000 skyldes:
Forsinkelse i ansettelsesprosessene.
Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak:
Tiltak
Nr: 26181
Navn: Avsatt til investeringer
Beløp
Kr 3 000 000
Avsetningen er i henhold til TFs langsiktige mål om nytt laboratorium for behandling av giftige gasser
og eksplosjonsforsøk.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
I forhold til krav for BOA, fremkommer følgende:
Type inntekt
Krav styret Inntektsprognose Forklaring til eventuelt avvik
Oppdragsinntekter
135 000
Bidragsinntekter
4 911 000
SUM BOA (KD)
5 046 000
Statlige bidrag
2 112 000
Forskningsrådet
3 853 000
SUM BOA (HiT)
11 011 000
Betalingskurs
0
SUM
9 300 000
11 011 000
TFs netto resultat av avsluttete oppdragsprosjekter ble på kr 0 i 2. tertial 2012.
TF forventer at netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter blir på kr 0 i 2012.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ingen øvrige kommentarer.
f. Konklusjon
Fakultetet har god styring når det gjelder økonomien pr. i dag og har i år spillerom til å få gjennomført
det som er planlagt av aktiviteter og oppgraderinger. Når det gjelder langtidsplanlegging er dette noe
mer utfordrende. Store endringer i enkelte deler av budsjettet vil nødvendigvis påvirke resten av
budsjettet.
Underforbruket henger sammen med at det er svært krevende å få gjennomført nyansettelser i
fagstillinger innen teknologiske fag. Fakultetet kan vanskelig tilby konkurransedyktige betingelser til
søkerne i forhold til det private arbeidsliv.
4.3.5 Driftstjenesten
a. Ramme
Driftstjenestens ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 129 951 000. Inkludert i rammen er overført
mindreforbruk (rest vedlikeholdsfond) fra 2011 på kr 51 000.
S-sak 84/12
14
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 1. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.12 på kr 1 925 842 i forhold
til budsjett.
Salgsinntektene er kr 592 000 over budsjett pr. 31.08.12. Hovedgrunnen er at salget i kopisentrene er
kr 533 000 over budsjett. Prognose ved årets slutt er at salgsinntektene er kr 365 000 over budsjett.
Dette skyldes at budsjettet er flatt over året mens salget er høyest ved studiestart.
Lønnskostnader viser et merforbruk på kr 287 000. Hovedårsak: Ekstra vaktmester er budsjettert med
25 % lønn som er DRs reelle kostnad, men blir belastet med 100 %. Motposter er 50 % av lønnen som
refusjon fra NAV og 25 % som interne inntekter fra TF og HS.
Driftskostnader viser et mindreforbruk på kr 2 588 000.
Mindreforbruk på energi utgjør pr. 2 tertial 2,1 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak følgende
forhold:
Pr. 31.08.2012
Prognose
31.12.2012
Strøm: nedgang i forbruk ift gj.snitt siste 5
år, særlig i Bø
Strøm: lavere pris enn budsjett i Porsgrunn
Fjernvarme: nedgang i forbruk i Bø* og
Porsgrunn
Fjernvarme: lavere pris enn budsjett,
særlig i Porsgrunn
Sum
800 000 kr
1 050 000 kr
180 000 kr
530 000 kr
300 000 kr
770 000 kr
290 000 kr
440 000 kr
1 800 000 kr
2 560 000 kr
*Budsjettert forbruk satt lik forbruket i 2010 som viste seg å være et topp år.
Husleie har mindreforbruk på kr 108 000. Hovedårsaker er kr 100 000 høyere brukeravhengige
driftskostnader enn budsjettert i Porsgrunn og lavere husleie enn budsjettert i Drammen. Estimat
ved årsslutt er kr 77 000 under budsjett.
Mindreforbruk for hele kontoklasse 6 med unntak av strøm og husleie er kr 362 000 pr. 31.08.12.
Prognose mindreforbruk kontoklasse 6 med unntak av strøm og husleie ved årsslutt er kr 132 000.
I kontoklasse 9 er mindreforbruket kr 72 000, som skyldes lønnstilskudd fra TF og HS, se over om
lønn.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.12 på
2,8 mill. kroner. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på
2,6 mill. kroner og bundet mindreforbruk på 0,2 mill. kroner.
Hovedgrunnene til mindreforbruket er beskrevet i punktet ovenfor.
Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak:
Tiltak
Nr: 13125
Nr: 13119
Navn: Nye møbler personal/studentkantine Notodden
Navn: Vedlikeholdsfond driftstjenesten
Beløp
Kr 100 000
Kr 100 000
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Ikke aktuelt.
S-sak 84/12
15
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ingen øvrige kommentarer.
f. Konklusjon
Konklusjonen er at regnskapstallene for 2. tertial med kommentarer, viser at driftstjenesten driver
tilnærmet i tråd med tildelt budsjett.
4.3.6 IT-tjenesten
a. Ramme
IT-tjenestens ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 20 332 000. Inkludert i rammen er overført
mindreforbruk fra 2011 på kr 8 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.12 på kr 1 302 877 i forhold
til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes:
Høyere inntekter enn budsjettert pga. høyere studenttall m.m., ca. kr 260 000.
Utsatt fornyelse av brukerutstyr og serverpark til 3. tertial pga. stor arbeidsbelastning med
innføring av Exchange/Outlook i 2. tertial og pga. at ny innkjøpsavtale for pc-er må inngås, ca.
kr 1 200 000.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig resultat pr. 31.12.12 på kr 0.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Ikke aktuelt.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Det vil bli gjort budsjettmessige omdisponeringer i 3. tertial, som følge av økte inntekter ved økt
studenttall, noe som fører til økte drifts- og fornyelsesutgifter. Noen av utgiftene til brukerutstyr og
fornying er i budsjettet ført på ”reparasjon og vedlikehold”. I samråd med økonomiseksjonen vil disse
bli overført til investeringskonto.
f. Konklusjon
Konklusjonen er at IT-tjenestens forbruk i 2012 vil balansere med budsjettet og inntjening som er økt
pga. økt antall studenter.
4.3.7 Biblioteket
a. Ramme
Bibliotekets ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 14 299 000. Inkludert i rammen er overført
mindreforbruk fra 2011 på kr 0.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig merforbruk pr. 31.08.12 på kr 249 839, som
representerer 2,7 % av budsjettet for perioden. En framskriving av sykepengerefusjoner ut 2012 viser
at dette kan dreie seg om en samlet sum på nærmere kr 850 000.
Driften preges nå av lengre sykmeldinger i Bø, Notodden og Porsgrunn. Det har vært store problemer
med å engasjere kvalifiserte vikarer. Dermed oppstår det et mindreforbruk knyttet til
sykepengerefusjoner. Fra august-september har det i noe omfang vært mulig å engasjere vikarer i de
aktuelle tilfeller.
S-sak 84/12
16
Det legges opp til følgende bruk av disse midlene:
Ny utlånsautomat Notodden (er anskaffet)
HiTs andel av prosjektet ”Avis på brett – App for avismateriale i
Telemark - Varden 1874-1917”. Søknad om prosjektmidler sendes
Nasjonalbiblioteket og Telemark fylkeskommune.
Ekstrahjelp Digitale telemarkskilder
Vikarer knyttet til sykemeldinger
Til disp. FoU ved viserektor for FoU
Kr 110 000
Kr 100 000
Samlet
Kr 850 000
Kr 100 000
Kr 340 000
Kr 200 000
c. Prognose pr. 31.12.12
Forventet regnskapsmessig resultat pr. 31.12.12 er kr 0.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Ikke aktuelt.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ingen øvrige kommentarer.
f. Konklusjon
Konklusjonen er at den økonomiske situasjonen er under kontroll og at regnskapet vil gå i balanse ved
utgangen av året.
4.3.8 Fellesadministrasjonen
a. Ramme
FAs ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 29 745 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk
fra 2011 på kr 0.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk pr. 31.08.12 på kr 94 542 i forhold til budsjett.
Merforbruket pr. 2. tertial skyldes:
Merforbruk av lønnskostnader utgjør kr 147 000. Merforbruket skyldes at det er kostnadsført
feriepengeforpliktelser for 3 nyansatte personer som, har kommet fra annen statlig etat, med til
sammen kr 197 000. Uforutsette inntektsføringer og mindreforbruk av andre kostnader pr. 31.08.12,
gjør at totalt merforbruk utgjør kr 94 542.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig merforbruk pr. 31.12.12 på
kr 200 000. Forventet regnskapsmessig merforbruk på kr 200 000 skyldes i hovedsak:
Kostnadsføring av feriepengeforpliktelser for 3 nyansatte personer, som har kommet fra annen statlig
etat. Denne kostnaden var ukjent da budsjettet for 2012 ble utarbeidet.
S-sak 84/12
17
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
I forhold til krav for BOA fremkommer følgende:
Type inntekt
Krav styret Inntektsprognose Forklaring til eventuelt avvik
Oppdragsinntekter
0
Bidragsinntekter
450 000
SUM BOA (KD)
450 000
Statlige bidrag
0
Forskningsrådet
0
SUM BOA (HiT)
450 000
Betalingskurs
0
SUM
0
450 000
Fellesadministrasjonen har 3 prosjekter i kategorien Bidragsforskning finansiert av andre. Ingen av
disse kan gå med overskudd eller underskudd. Bruk av midlene rapporteres til SiU og eventuelt
overskudd eller underskudd skal avregnes mot SiU.
I tillegg blir et felles bidragsprosjekt for høgskolen regnskapsført i FA. Dette er prosjektet Ung
gründer, som har en tildeling fra Innovasjon Norge på kr 1 070 000. Prosjektet startet høsten 2010.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ingen øvrige kommentarer.
f. Konklusjon
Konklusjonen er at årsaken til merforbruket pr. 31.08.12 er kostnadsføring av feriepengeforpliktelser
for 3 nyansatte personer, som har kommet fra annen statlig etat.
4.3.9 Strategiske tiltak, fellestiltak og øremerkede midler
a. Ramme
Fellestiltakenes ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 48 724 000. Inkludert i rammen er overført
mindreforbruk fra 2011 på kr 3 518 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Regnskapet pr. 31.08.12 viser netto mindreforbruk på kr 2 839 210 i forhold til budsjett. Mer- og
mindreforbruket pr. 31.08.12 spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under:
Tiltaksnummer
Tekst
Budsjett
31.08.12
Regnskap
31.08.12
Mer-/mindreforbruk
UTVIKLINGSTILTAK
Strategiske tiltak
00000
Doktorgradsstudium i kultur
1 150 000
0
1 150 000
Kompetanseutvikling
11403
Kompetanseutviklingsplan
850 000
753 666
96 334
11401
Studiepermisjon tekn./adm. personale
-30 000
0
-30 000
Felles utviklingstiltak
11487
Desentralisert bibliotek Drammen
149 000
158 072
-9 072
11435
Disposisjonsbeløp for rektor/direktør
203 000
58 216
144 784
11458
E-læring
447 998
62 459
385 539
11486
Entreprenørskapssatsing
0
100 000
-100 000
S-sak 84/12
18
11497
Institusjonelt samarbeid UiA
933 522
85 470
848 052
11428
Internasjonalisering
897 253
593 208
304 045
11480
Kina-samarbeidet (fra 01.05.10)
56 029
-64 322
120 351
11469
Kvalitetssikringssystem
0
5 668
-5 668
11482
Likestilling
36 000
4 700
31 300
11483
Seniorpolitikk
496 755
463 457
33 298
11485
Seniorstipend
-13 000
0
-13 000
11484
Stimuleringsmidler for BOA
900 000
952 912
-52 912
11454
Studentutveksling
22 998
0
22 998
72 000
71 407
593
1 000
0
1 000
15 000
4 333
10 667
1 100 000
1 100 000
0
524 674
502 346
22 328
3 298 000
3 324 955
-26 955
273 060
279 827
-6 767
624 664
627 530
-2 866
52 000
25 143
26 857
2 084 000
2 157 508
-73 508
591 000
744 470
-153 470
FELLESTILTAK
Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv
11449
Komp. for rett til forskn. og fagl. oppdatering
11410
Kompensasjon for tillitsvalgte
Studentvelferd
11468
Handlingsplan for funksjonshemmede
11427
Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø
11430
Studentorganisasjonen i Telemark (SoT)
Kjøp av tjenester/systemer
11429
Avgift Uninett, Proceedo, IBX, KGV og BiBSYS
11447
Betaling av lønnstjenester
Opptak
11437
Informasjonstjeneste
11402
Karrieredagene
11472
Markedsføringskampanjestudentrekruttering
11422
Studentrekruttering
Fellesdrift annet
11471
Fellesdrift diverse
120 000
154 361
-34 361
11421
Felles reiseutgifter
200 000
153 718
46 282
11473
Forskningsdagene
47 500
9 906
37 594
11420
Klagenemnda
33 472
32 604
868
11431
Kunngjøringer
435 000
472 370
-37 370
11455
Personalarrangement/jubileum
110 000
150 695
-40 695
11406
Personalkantiner
277 336
242 435
34 901
11432
Sekretariatet for UHR
87 912
102 500
-14 588
11492
Skikkethetsnemda
10 296
12 022
-1 726
11438
Skriftserie ved HiT
20 000
8 590
11 410
11419
Styret
452 786
448 119
4 667
11445
Velferdsutvalgene
254 000
241 593
12 407
11446
Velferdsutvalget studiested Porsgrunn
0
-53 053
53 053
ØREMERKEDE MIDLER
S-sak 84/12
19
11433
Avgift publisering Open Access-tidsskrift
42 840
0
42 840
11409
Stipendiatstillinger
15 473 000
15 473 000
0
SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK
32 299 095
29 459 885
2 839 210
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.12 på
kr 6 220 000. Beløpet består av et forventet mindreforbruk på kr 6 096 000 som er vurdert som bundne
midler og et forventet netto mindreforbruk på kr 124 000 av ubundne midler. Prognostisert mer- og
mindreforbruk pr. 31.12.12 spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under:
Tiltaksnummer
Tekst
Budsjett
31.12.12
Prognose
31.12.12
Mer-/mindreforbruk
UTVIKLINGSTILTAK
Strategiske tiltak
00000
Doktorgradsstudium i kultur
1 150 000
1 150 000
0
50 000
50 000
0
1 817 000
1 631 000
186 000
-30 000
-30 000
0
Kompetanseutvikling
11462
FoU-stipend
11403
Kompetanseutviklingsplan
11401
Studiepermisjon tekn./adm. personale
Felles utviklingstiltak
11487
Desentralisert bibliotek Drammen
306 000
306 000
0
11435
Disposisjonsbeløp for rektor/direktør
500 000
500 000
0
11458
E-læring
506 000
506 000
0
11497
Institusjonelt samarbeid UiA
2 000 000
2 000 000
0
11428
Internasjonalisering
1 719 000
1 719 000
0
11480
Kina-samarbeidet (fra 01.05.10)
401 000
365 000
36 000
11469
Kvalitetssikringssystem
497 000
40 000
457 000
11482
Likestilling
100 000
10 000
90 000
11483
Seniorpolitikk
677 000
677 000
0
11485
Seniorstipend
-13 000
-13 000
0
11484
Stimuleringsmidler for BOA
900 000
900 000
0
11454
Studentutveksling
46 000
46 000
0
11461
Ut- og ombygginger
5 470 000
0
5 470 000
11486
Entreprenørskapssatsing
299 000
299 000
0
108 000
108 000
0
1 000
1 000
0
146 000
146 000
0
50 000
10 000
40 000
1 100 000
1 100 000
0
FELLESTILTAK
Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv
11449
Komp. for rett til forskn. og fagl. oppdatering
11410
Komp. for tillitsvalgte
11412
Kompensasjon for råds- og utvalgsarbeid
Studentvelferd
11468
Handlingsplan for funksjonshemmede
11427
Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø
S-sak 84/12
20
11430
Studentorganisasjonen i Telemark (SoT)
737 000
737 000
0
11444
Studentprest tjenesten
15 000
15 000
0
11459
Studenttillitsvervkurs
82 000
82 000
0
5 177 000
5 177 000
0
410 000
410 000
0
1 070 000
1 070 000
0
60 000
60 000
0
2 525 000
2 525 000
0
797 000
797 000
0
35 000
35 000
0
Kjøp av tjenester/systemer
11429
Avgift Uninett, Proceedo, IBX, KGV og BiBSYS
11447
Betaling av lønnstjenester
Opptak
11437
Informasjonstjeneste
11402
Karrieredagene
11472
Markedsføringskampanjestudentrekruttering
11422
Studentrekruttering
11460
Studiestart
Fellesdrift annet
11421
Felles reiseutgifter
300 000
300 000
0
11471
Fellesdrift diverse
180 000
180 000
0
11473
Forskningsdagene
212 000
212 000
0
11420
Klagenemnda
50 000
45 000
5 000
11431
Kunngjøringer
600 000
600 000
0
11417
Lærlingeordningen
83 000
83 000
0
11455
Personalarrangement/jubileum
110 000
150 000
-40 000
11406
Personalkantiner
416 000
371 000
45 000
11432
Sekretariatet for Universitets- og høgskolerådet
132 000
153 000
-21 000
11492
Skikkethetsnemda
20 000
15 000
5 000
11438
Skriftserie ved HiT
40 000
40 000
0
11419
Styret
731 000
731 000
0
11445
Velferdsutvalgene
254 000
254 000
0
11446
Velferdsutvalget, studiested Porsgrunn
0
53 000
-53 000
100 000
100 000
0
ØREMERKEDE MIDLER
11433
Avgift publisere Open Access-tidsskrift
11409
Stipendiatstillinger
16 788 000
16 788 000
0
SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK
48 724 000
42 504 000
6 220 000
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Ingen øvrige kommentarer.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Ingen øvrige kommentarer.
f. Konklusjon
Netto mindreforbruk for fellestiltakene pr. 31.08.12 på kr 2 839 210 i forhold til budsjett, er i hovedsak
knyttet til disse tiltakene: Doktorgradsstudium i kultur (seinere fordeling på fakultetene enn forutsatt)
kr 1 150 000, Institusjonelt nettverkssamarbeid med UiA kr 848 000, E-læring kr 386 000 og
Internasjonalisering kr 304 000. Prognosen viser at en pr. 31.08.12 forventer et mindreforbruk pr.
S-sak 84/12
21
31.12.12 på ca. 6,2 mill. kroner. Det er da forutsatt at ledige stipendiatstillinger finansiert av KD blir
besatt i løpet av året, hvilket det pr. dato er noe usikkerhet om. Ca. 5,5 mill. kroner av prognostisert
mindreforbruk er knyttet til tiltaket Ut- og ombygginger. Resten fordeler seg i hovedsak på tiltakene
Kvalitetssikringssystem kr 457 000 og Kompetanseutviklingsplan kr 186 000.
4.3.10 Stipendiater finansiert av KD
a. Ramme
Stipendiatenes ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 18 213 130. Inkludert i rammen er overført
mindreforbruk fra 2011 på kr 18 213 130.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Ikke aktuelt for stipendiatmidlene, se pkt. c.
c. Prognose pr. 31.12.12
Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.12 på
kr 14 690 150. Mindreforbruket er fordelt på fakultetene slik:
Fakultet
Mindreforbruk pr.
01.01.2012
Prognose pr. 2.
tertial - forventet
mindreforbruk pr.
31.12.2012
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Kr
5 444 120
Kr 4 707 452
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Kr
2 516 658
Kr 2 501 612
Fakultet for helse- og sosialfag
Kr
5 431 087
Kr 4 758 939
Fakultet for teknologiske fag
Kr
4 821 265
Kr 2 722 147
Sum
Kr 18 213 130
Kr 14 690 150
I tillegg er det på tiltak 11 409 Stipendiatstillinger, kr 2 777 000 i udisponerte midler pr. 31.08.12 for
stipendiater som ikke er tilsatt. I henhold til vedtak i S-sak 75/09 overføres midler til nye stipendiater
”…etter at faktisk tilsetting er foretatt.” Det prioriteres å ansette i de ledige stipendiatstillingene, og det
er derfor prognostisert et mindreforbruk på kr 0 pr. 31.12.12 for dette tiltaket.
d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet
Ikke aktuelt for stipendiatmidlene.
e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen
Det er forskuttert tilsetting i til sammen 11 stipendiatstillinger, fordelt med 3 på TF (alle er tilsatt), 5 på
AF (3 er tilsatt) og 3 på EFL (1 er tilsatt og 2 er under tilsetting). Dette fører til at mindreforbruket vil
trappes ned etter hvert.
f. Konklusjon
Oversikten viser at mindreforbruk for stipendiater finansiert av KD pr. 31.12.12 forventes redusert
med ca. 3,5 mill. kroner i løpet av 2012 ut fra det antall stipendiatstillinger som er besatt nå og i tillegg
har en tatt med i prognosen de hvor ansettelsesdato i 2012 er kjent.
S-sak 84/12
22
4.3.11 Reserveposten
a. Ramme
Reservepostens ramme for 2012 er pr. 31.08.12 på kr 1 389 000.
b. Regnskap pr. 31.08.12
Ubrukt reservepost er på kr 1 447 223 pr. 31.08.12. Beløpet fremkommer slik:
Ramme pr. 31.08.
1 389 000
Inntektsført
Avregnet små driftsmidler NFR 11
Sum inntektsført
204 067
>>>>
Utgiftsført
Avregning små driftsmidler NFR 12
Sum utgiftsført
Ubrukt reservepost pr. 31.08.12
-145 844
>>>>
Av dette anses som bundne midler jf. budsjett
Ubundne midler reservepost pr. 31.08.12
5.
204 067
-145 844
1 447 223
1 447 223
0
Oppsummering
Den økonomiske utviklingen i 2. tertial 2012 er i hovedsak i samsvar med budsjett og planer for året,
der høgskolen har planlagt med en nedgang i samlet mindreforbruk.
Høgskolens mindreforbruk har i hovedsak vært knyttet til EFL og til ubrukte stipendiatmidler. Det har
blitt iverksatt tiltak for å redusere mindreforbruket både ved EFL og i de ubrukte stipendiatmidlene, og
virkningene av disse tiltakene materialiseres nå gjennom at mindreforbruket reduseres. Det er viktig å
følge utviklingen ved EFL, slik at mindreforbruket stabiliseres på et lavt nivå.
Utviklingen ved HS er svært positiv, og fakultetet synes å ha god kontroll på den økonomiske
situasjonen.
Kristian Bogen
rektor
Vedlegg: Delårsregnskap for 2. tertial 2012
S-sak 84/12
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 85/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
John W. Viflot
2012/1491
BUDSJETTFORSLAG FOR 2014 FOR HØGSKOLEN I TELEMARK
Saken i korte trekk
Høgskolen i Telemark (HiT) er bedt om å sende inn forslag til budsjett for 2014 til
Kunnskapsdepartementet (KD) innen 01.11.12, jf. tildelingsbrevet for 2012 fra KD til HiT. Slikt
forslag fremmes i denne saken.
Tilråding
Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene
22.10.12, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak:
Styret vedtar budsjettforslag for 2014 for Høgskolen i Telemark i samsvar med utkast av
11.10.12.
Bakgrunn
HiT er i brev fra KD av 23.12.11, Statsbudsjettet for 2012 kap. 260 - Tildelingsbrev for Høgskolen i
Telemark, bedt om å sende inn budsjettforslag for 2014 innen 1. november 2014. I brevets vedlegg 3
heter det bl.a.:
”Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen.
Satsningsforslag utenfor rammen
Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget for
arbeidet med statsbudsjettet.
Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til
nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor
rammen oppsummeres i tabell…”
Ut fra dette har jeg utarbeidet vedlagte utkast av 11.10.12 til budsjettforslag for 2014 for HiT etter mal
fra KD.
Vurdering
Satsningsforslag utenfor rammen bygger på høgskolens fastsatte strategiske plan. Det foreslås
tilbakeføring av 60 studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, 30 studieplasser til høgskolens
førskolelærerutdanning, totalt 45 studieplasser til økonomisk-/administrativ utdanning, og totalt
40 studieplasser til helse- og sosialfaglig utdanning. I tillegg foreslås det investeringsmidler knyttet til
ut-/ombygninger ved studiestedene Porsgrunn, Bø og Notodden.
2
For øvrig viser jeg til omtalen i selve utkastet til budsjettforslag.
Kristian Bogen
rektor
Vedlegg:
Utkast av 11.10.12 til budsjettforslag for 2014 for Høgskolen i Telemark
S-sak 85/12
Høgskolen i Telemark
Utkast 11.10.12
BUDSJETTFORSLAG FOR 2014
FOR HØGSKOLEN I TELEMARK
Vedtatt av styret 25.10.12
2
1. Generelt
Høgskolen i Telemark (HiT) ble etablert 1. august 1994 gjennom sammenslåing av tidligere Telemark
distriktshøgskole, Bø, Telemark ingeniørhøgskole, Porsgrunn, Telemark lærerhøgskole, Notodden/
Rauland, og Telemark sjukepleierhøgskole, Skien.
HiTs fellesadministrasjon ligger i Porsgrunn. Mellom Porsgrunn og Rauland, de geografiske
ytterpunktene, er det rundt 160 km.
Styret er HiTs øverste organ. Det består av 11 medlemmer, hvorav fem interne, fire eksterne og to
studenter. HiT har ekstern styreleder. Rektor er styrets sekretær.
Styret besluttet høsten 2009 at det på nytt skulle gjennomføres ekstern evaluering av høgskolens
organisering, styring og ledelse. AGENDA Kaupang fikk oppdraget med å forestå evalueringen, og
leverte sin evalueringsrapport 28.05.10. Med bakgrunn i denne rapporten og høringsuttalelser i den
sammenheng fastsatte styret 28.10.10 at det med virkning fra 01.08.11 skal innføres en ordning med
enhetlig ledelse og åremålstilsatt rektor ved HiT. Styret fastsatte videre ny institusjonell ledelse i
styremøte 24.02.11 med virkning fra 01.08.11. De viktigste endringene var opprettelse av stillinger
som viserektor for utdanning, viserektor for FoU, og direktør. Stillingene som hhv. høgskoledirektør,
prorektor og studiedirektør ble nedlagt. For øvrig videreføres i all hovedsak tidligere organisering,
styring og ledelse, bl.a. avdelings- og instituttinndeling, men avdelingene benevnes fakulteter.
Prosessen mellom HiT og Universitetet i Agder (UiA) om eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid
går videre. Styrene ved de to institusjonene har fattet vedtak i september 2011 om at det skal opprettes
et felles prosjektstyre med følgende deltakelse:
3 medlemmer fra hvert styre: styreleder, studentmedlem, ekstern representant fra UiA,
representant for tilsatte fra HiT.
3 ikke-medlemmer av styrene: styresekretærene (universitetsdirektør ved UiA, rektor ved HiT) og
viserektorene.
En felles tjenestemannsrepresentant fra hver institusjon kan møte med tale- og forslagsrett.
Prosjektstyret er gitt følgende mandat:
Prosjektstyret gis ansvar for å utvikle og realisere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ
karakter mellom HiT og UiA og å utrede grunnlaget for en eventuell fusjon eller et utvidet
samarbeid mellom de to institusjonene. Det skal særlig legges vekt på prosjekter som bidrar til å
videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og Telemark, styrke og utvikle
profesjonsutdanningene ved de to institusjonene og understøtte begge institusjoners
konkurransekraft.
HiT er den fjerde største av de statlige høgskolene. Antall registrerte studenter pr. 01.10.12 var 6 331.
Det er en økning på 224 registrerte studenter sammenlignet med 01.10.11.
HiT er inndelt i følgende fire fakulteter (forkortelser og geografisk lokalisering i parentes):
Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF, Bø)
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL, Notodden/Rauland)
Fakultet for helse- og sosialfag (HS, Porsgrunn)
Fakultet for teknologiske fag (TF, Porsgrunn)
Styret har på faglig grunnlag opprettet grunnenheter (institutt) ved alle fakultetene i høgskolen, slik det
fremgår nedenfor.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
3
Ved AF:
Institutt for idretts- og friluftslivsfag
Institutt for kultur- og humanistiske fag
Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag
Institutt for økonomi og informatikk
Ved EFL:
Institutt for folkekultur
Institutt for forming og formgiving
Institutt for lærerutdanningsfag
Institutt for pedagogikk
Ved HS:
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
Ved TF:
Institutt for elektro, IT og kybernetikk
Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi
Den faglige virksomheten ved HiT er variert og omfattende. HiT kan tildele følgende grader, som gir
rett til tilsvarende tittel, og yrkesutdanninger, begge med normert studietid som angitt:
Grader:
Høgskolekandidatgrad (normert studietid 2 år)
Bachelorgrad (normert studietid 3 år)
Mastergrad (normert studietid 2 år)
Doktorgrad (doktorgradsstudium i prosess-, energi- og automatiseringsteknikk,
doktorgradsstudium i økologi, og doktorgradsstudium i kulturstudier) (normert studietid 3 år)
Yrkesutdanning:
Grunnskolelærerutdanning (normert studietid 4 år)
Faglærerutdanning (normert studietid 4 år)
Arbeidet med å utvikle et fjerde doktorgradsstudium (helsefremmende arbeid) er foreløpig stoppet
opp, bl.a. som følge av samarbeidsprosjektet med UiA.
Hovedtyngden av den ordinære undervisningen blir gitt på de faste studiestedene (Bø, Notodden,
Porsgrunn og Rauland), men høgskolen tilbyr også desentralisert førskolelærerutdanning i Drammen.
HiT er også faglig ansvarlig for ex.phil.-/ex.fac.-utdanning og annen utdanning i utlandet gjennom en
samarbeidsavtale med Gateway College. HiT har dessuten et relativt stort tilbud av tradisjonell- og
nettbasert fjernundervisning.
HiT har etablert et velfungerende støtteapparat rundt den faglige virksomheten. Den bygnings- og
anleggsmessige standarden er i all hovedsak god, men det kreves utvidet areal i Porsgrunn, som nå blir
realisert gjennom et særskilt kurantprosjekt.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
4
Styret vedtok i møte 25.11.10 ny strategisk plan for HiT for perioden 2010-2014. HiT har i 2012
arbeidet med ny målstruktur, der høgskolens egenart og profil trekkes frem. Den nye målstrukturen vil
være på plass innen 31.12.12.
Budsjettforslaget for 2014, som med dette blir fremlagt, bygger på Kunnskapsdepartementets (KDs)
retningslinjer for budsjettarbeidet, HiTs strategiske plan, HiTs langtidsbudsjett og andre fastsatte
planer for virksomheten ved høgskolen.
HiT har hatt en stabil og økende studentrekruttering de siste årene. I 2012 har høgskolen hatt en
studentrekruttering som er høyere enn gjennomsnittet i UH-sektoren.
HiT har en mangfoldig studieportefølje. Den gjenspeiler både fagprofilen til de fire selvstendige
høgskolene i Telemark ved fusjonen i 1994 og de endringer styret har foretatt, med forankring i
høgskolens strategiske plan, i de påfølgende årene (nyetableringer og nedleggelser). Det har blitt
foretatt langt flere nyetableringer enn nedleggelser. Høgskolens igangsatte på denne bakgrunn en
gjennomgang av studieporteføljen med det som formål å sikre at HiT har en god og stabil rekruttering
av vel kvalifiserte studenter, at HiT tilbyr studieprogrammer med god relevans og høy kvalitet og med
et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv, at HiTs samlede studieportefølje bidrar til en god
økonomisk bæreevne i høgskolen, og at studieporteføljen søkes redusert i omfang. Denne
gjennomgangen av studieporteføljen ble i all hovedsak sluttført av styret våren 2010, og den
reflekteres i ny strategisk plan for høgskolen. HiT er i gang med å foreta en ny gjennomgang av
studieporteføljen.
HiT har drevet 4-årig allmennlærerutdanning siden 1992 med et bredt fagfelt og et stort volum
studenter. I forbindelse med St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren – Rollen og utdanningen ble det
igangsatt en utredning om ny grunnskolelærerutdanning (GLU) ved HiT høsten 2008. På bakgrunn av
innstillingen fra den oppnevnte arbeidsgruppen bestemte styret at HiT ønsker å tilby både trinn 1-7 og
trinn 5-10 i den trinndelte grunnskolelærerutdanningen med oppstart høsten 2010. HiT har på denne
bakgrunn, og etter pålegg fra KD, i samarbeid med UiA og Universitetet i Stavanger utformet en
strategi for fremtidig regionalt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon innen
grunnskolelærerutdanningen. Styret er i all hovedsak tilfreds med den samlede rekrutteringen høsten
2012 til de ulike varianter som tilbys av denne utdanningen.
Resultat av FoU-virksomheten og den eksternt finansierte virksomheten har ligget på et lavere nivå
enn ønskelig de siste årene ved HiT. Styret har derfor fastsatt strategier og tiltak for å øke tildelingen
av forskningsmidler fra Norges forskningsråd og for å øke omfang og resultat av høgskolens eksternt
finansierte virksomhet. Styret har også opprettet en egen stilling som viserektor for FoU, det er
etablert et eget FoU-utvalg ledet av viserektor for FoU, og det er tilført mer midler til FoU-området på
institusjonsnivået. Formidlingsvirksomheten og samarbeidet med samfunns- og næringsliv ligger
samlet sett på et tilfredsstillende nivå.
Styrets vedtak om universitetssatsing i Telemark er en bevisst strategi for å møte skjerpet konkurranse
gjennom målrettet kompetanseoppbygging og aktiv tilpassing til rollen som regional utviklingsaktør.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
5
2. Satsingsforslag utenfor rammen
HiT fremmer følgende satsingsforslag utenfor budsjettrammen for 2014:
1. Nye studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, førskolelærerutdanning, økonomisk/administrativ utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger.
2. Investeringsmidler knyttet til ut-/ombygninger ved studiestedene Porsgrunn, Bø og Notodden.
Nye studieplasser til høgskolens ingeniørutdanning, førskolelærerutdanning, økonomisk-/administrativ
utdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger
Det vises til brev fra HiT til KD datert 29. mai 2012, ref. 10/1534, med svar fra KD i brev datert 7.
juni, ref. 12/524 2012 vedrørende tildelingen av nye studieplasser over revidert nasjonalbudsjett for
2012. I tildelingen ble høgskolen tilgodesett med kun 5 studieplasser. Som det fremgår av brevet datert
29. mai 2012 finner høgskolen dette svært beklagelig og skuffende, spesielt i lys av tildeling til andre
sammenlignbare statlige institusjoner. I en fireårig opptrappingsplan vil HiT kun få basisfinansiering
for 20 studieplasser (utgjør i størrelsesorden 1,2 mill. kroner i varig økning), mens for eksempel
Høgskolen i Buskerud, som ble tildelt 30 studieplasser vil få basisfinansiering for 120 studieplasser
(utgjør i størrelsesorden 7,6 mill. kroner i varig økning). Høgskolen viser bl.a. til at økningen i antall
primærsøkere ved HiT pr. 15. april 2012 var på 9,9 % mot et gjennomsnitt i sektoren på 6,6 %. Når det
gjelder gjennomføringsgrad iht. utdanningsplan, viser tilgjengelige tall fra DBH at HiT gjennom
mange år også har ligget over gjennomsnittet for sektoren. Ved fordelingen av 3000 nye studieplasser i
revidert nasjonalbudsjett for 2009, med opptrapping av studieplassene i påfølgende år, kom heller ikke
HiT spesielt godt ut. Svært mange mindre høgskoler enn HiT fikk også den gang tildelt omtrent like
mange eller flere studieplasser enn HiT, bl.a. gjelder det våre nærmeste naboinstitusjoner Høgskolen i
Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Høgskolen finner derfor fremdeles tildelingen svært skuffende.
Telemark er i en vanskelig situasjon med omfattende bedriftsnedleggelser, høye arbeidsledighetstall
og betydelige omstillingsutfordringer knyttet til det. Samtidig fremgår det bl.a. av NAVs statistikker at
regionen har et betydelig behov for kompetansetilførsel, og er som kjent ett av fylkene i landet med
lavest andel innbyggere med høyere utdanning. En tildeling av basisfinansierte studieplasser med
tilhørende opptrapping som andre nærliggende høgskoler har fått, ville gitt høgskolen og ikke minst
regionen en sårt tiltrengt investering i kompetansetilførsel. Regionen er også preget av at det er relativt
sett få statlige arbeidsplasser.
Ingeniørutdanningen
HiT hadde til og med studieåret 2000/2001 et samlet måltall på 170 studieplasser for opptak til
ingeniørutdanning. Fra og med studieåret 2001/2002 ble måltallet redusert med 20 studieplasser til 150
studieplasser. Ytterligere 30 studieplasser ble inndratt fra og med studieåret 2002/2003. Dette
innebærer at HiTs opptaksmåltall til ingeniørutdanning fra 2002 og til 2009 har vært på 120
studieplasser. Begrunnelsen for å dra inn så vidt mange studieplasser var høgskolens noe svake
rekruttering til ingeniørutdanning den gangen. Fra 2009 fikk HiT tilført basisfinansiering for totalt 20
nye studieplasser, hvorav 10 er på masternivå og 10 er på bachelorgradsnivå, og ytterligere 5 nye
studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for 2012.
For å styrke studentrekrutteringen til ingeniørutdanning har HiT iverksatt ulike tiltak. I den
sammenheng er det spesielt grunn til å nevne forsøksordningen for opptak til ingeniørutdanning for
søkere med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning i elektrofag i videregående opplæring til 3-årig
ingeniørutdanning (Y-veien), som høgskolen første gang fikk godkjent for opptaket til studieåret
2002/2003. Som departementet er kjent med, har evalueringer vist at søkningen til forsøksordningen
har vært god, gjennomstrømningen høy, og resultatene for denne studentgruppen like bra eller bedre
enn for andre grupper ingeniørstudenter. Dette var grunnlaget for KDs tildeling av
Utdanningskvalitetsprisen for 2008 til HiT.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
6
Etter at Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler (§3-3) åpnet for at søkere med fagbrev også
fra andre yrkesfaglige studieretninger enn elektrofag, fra og med studieåret 2007/2008, kan søke om
opptak til ingeniørutdanning gjennom Y-veien, har HiT fra og med høsten 2007 tatt opp slike søkere
til ingeniørutdanning innen studieretningene allmenn bygg, gass- og energiteknologi og maskinteknisk
design.
Samlet søkning og opptak til høgskolens ingeniørutdanning er bl.a. på denne bakgrunn styrket
vesentlig de seneste år. Utviklingen har vært slik siden 2002 (registrerte ingeniørstudenter på første
årstrinn pr. 1. oktober): 158 (2002), 155 (2003), 131 (2004), 144 (2005), 163 (2006), 190 (2007), 167
(2008), 198 (2009), 192 (2010), 196 (2011) og 220 (2012). Som oversikten viser, er antall studenter
opptatt til ingeniørutdanning høsten 2012 betydelig over det antallet studieplasser høgskolen hadde til
rådighet fram til og med studieåret 2000/2001 (170). Det er i den sammenheng grunn til å nevne at et
betydelig antall kvalifiserte søkere til ingeniørutdanning gjennom Y-veien ikke er blitt tatt opp p.g.a.
for få tilgjengelige studieplasser.
Nevnes bør det her også at HiTs ingeniørutdanning kommer relativt godt ut av NOKUTs evaluering av
ingeniørutdanningene i Norge.
HiT foreslår økt basisfinansiering for ytterligere 60 studieplasser til ingeniørutdanning som varig økt
opptakskapasitet. Tilbakeføringen av 60 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi en beregnet økt
bevilgning på kr 1 890 000 for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr 5 670 000 i 2015 (helårseffekt for
60 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og kr 9 450 000 i
2016 (helårseffekt for 60 studenter med opptak i hhv. 2014 og 2015, og halvårseffekt for studenter
med opptak i 2016).
Førskolelærerutdanningen
I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det samlede studenttallet for HiT redusert med 90 studieplasser.
Reduksjonen innenfor førskolelærerutdanning ble satt til 30 studieplasser og måltallet for utdanningen
ble fastsatt til 130. I KDs tildelingsbrev til høgskolen av 11.02.02 ble måltallet ytterligere redusert med
20 studieplasser innenfor førskolelærerutdanningen. I 2009 fikk HiT tildelt 25 faste studieplasser i
Drammen. Samlet antall studieplasser i 2012 er på bakgrunn av dette 135.
Registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i førskolelærerutdanningen for perioden
2003-2012 er:
Notodden
ordinær
Notodden
samlingsbasert
Drammen
Porsgrunn
Deltid Drammen
Arbeidsplass
basert Buskerud
SUM
2003
24
2004
21
2005
34
2006
50
2007
33
2008
40
2009
30
2010
42
2011
30
2012
44
15
16
32
26
62
39
32
48
49
33
45
53
42
49
52
56
44
44
59
55
62
57
55
54
26
56
66
0
25
64
66
0
24
60
61
0
35
137
128
174
164
209
198
197
242
233
233
Gjennomstrømmingen ved førskolelærerutdanningen de siste årene har vært stabil og relativt høy. Det
er mange studenter som er i en livssituasjon med omsorgsoppgaver, særlig knyttet til små barn, som
gjør at de trenger noe lenger tid på studieløpet.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
7
Tabellen nedenfor viser antall avlagte studiepoeng pr. heltidsekvivalent for hele utdanningen:
År
Studiepoeng
2005
50,0
2006
52,0
2007
51,2
2008
48,4
2009
52,6
2010
50,3
2011
53,1
Høgskolen driver et aktivt rekrutteringsarbeid innenfor førskolelærerutdanningen i samarbeid med
Fylkesmannen i Buskerud, og også i Telemark, både for generell rekruttering til yrket og studiet og for
å få flere menn inn i yrket. Førskolelærerutdanningen samarbeider tett med barnehageansvarlige hos
Fylkesmannen i Buskerud i denne forbindelse, og har i tillegg samarbeidsavtale med ca. 40 barnehager
i Buskerud. Videre drives det også betydelig videreutdanning og etterutdanning for førskolelærere som
ledd i en systematisk oppbygging av kompetanse innen denne sektoren.
Høgskolens virksomhet i Buskerud er omfattende og kompleks, og har pågått siden 1993. Høgskolen
har om lag 265 førskolelærerstudenter i Buskerud, og det er i størrelsesorden 10-11 årsverk, fordelt på
i størrelsesorden 20 personer, som er knyttet til denne virksomheten. Undervisning gis i Drammen,
Hokksund og på nett.
HiT driver nettbasert førskolelærerutdanning som tidligere, men har i år også noen studenter via
Studiesenteret.no, som er et nettverk av 73 distriktskommuner med etablerte studiesentre for
lokalbefolkningen. Studier i dette nettverket når andre målgrupper, noe som også er erfaringen fra de
nettstudiene høgskolen driver nå. HiT har bygget opp nettstudier med avansert
kommunikasjonsteknologi og forelesninger, veiledning og praksissamtaler i sann tid, der
campusstudenter og nettstudenter har deler av undervisningen felles.
Det er fortsatt stort behov for førskolelærere i vår region. Høgskolen ser det som en viktig del av
samfunnsoppdraget å bidra til å dekke behovet for kvalifiserte førskolelærere både i denne regionen og
i distriktskommuner over hele landet.
På bakgrunn av at antall søkere og antall registrerte studenter er langt høyere enn de 135 studentene
høgskolen mener å ha fått basisfinansiering for, foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for minst
30 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 30 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi
en beregnet økt bevilgning på kr 945 000 for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr 2 835 000 i 2015
(helårseffekt for 30 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og
kr 4 725 000 i 2016 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i hhv. 2014 og 2015, og halvårseffekt
for studenter med opptak i 2016).
Økonomisk-/administrativ utdanning
Antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk-/administrativ
utdanning i perioden 2003-2011. Utviklingen i registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i
økonomisk-/administrativ utdanning for perioden 2003-2012 er som følger:
Årsstudium i økonomi og
administrasjon (Bø)
Årsstudium i økonomi og
administrasjon (Porsgrunn)
Kandidatstudium i økonomi
og administrasjon
Bachelor i økonomi og
administrasjon
Bachelor i revisjon
2003
25
2004
21
2005
20
2006
14
2007
27
2008
22
2009
25
2010
35
2011
37
2012
25
37
49
46
48
60
55
62
60
31
23
10
11
8
8
8
20
8
14
18
27
27
31
25
43
49
50
80
90
28
36
35
17
22
10
26
22
29
21
Bachelor i reiseliv
21
30
27
16
27
17
18
16
14
20
Bachelor i Internasjonal
markedsføring
21
12
22
15
26
26
30
24
26
27
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
8
Bachelor i Innovasjon og
entrepenørskap
17
Bachelor i eiendomsmegling
SUM
144
149
178
170
9
7
7
26
20
21
38
42
35
34
55
43
228
223
250
282
331
321
Tabellen ovenfor viser at det har vært solid økning i studentmassen som velger å ta en økonomisk/
administrativ utdanning ved HiT. Basisen i alle de ovennevnte studiene bygger på de generelle
økonomisk-/administrative fagene som inngår i bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon.
Bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon er i samsvar med Nasjonalt Råd for Økonomisk
Utdanning sin plan for økonomisk- og administrativ utdanning.
Prognoser fra NIBOR og SSB tilsier at behovet for økonomisk-/administrativ utdanning i årene
fremover vil øke vesentlig frem mot år 2025, der forventet reell økning i etterspørsel etter
arbeidstakere med denne typen utdanning ligger høyest sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. HiT
har som mål å opprettholde høye studenttall i disse fagområdene for å dekke det fremtidige
utdanningsbehovet.
På bakgrunn av at antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk/administrativ utdanning i perioden 2003-2012, foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for minst
15 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 15 studieplasser i studiepoengkategori F vil tilsi
en beregnet økt bevilgning på ca. kr 380 000 for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, ca. kr 1 150 000 i
2015 (helårseffekt for 15 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i
2015), og ca. kr 1 910 000 i 2016 (helårseffekt for 15 studenter med opptak i hhv. 2014 og 2015, og
halvårseffekt for studenter med opptak i 2016).
HiT skal våren 2013 søke NOKUT om etablering av mastergradsstudium innen økonomiskadministrative fag, der ferdige kandidater skal oppnå siviløkonomstatus. Oppstart er planlagt
studieåret 2014/2015. Høye opptakstall ved eksisterende bachelorgradsstudier, samt stor interesse og
etterspørsel etter en utdanning på mastergradsnivå tilsier en god rekruttering til et studium av denne
typen. Høgskolen vil også spesielt fremheve interessen for og behovet for en siviløkonomutdanning i
Telemark, som ikke har et tilsvarende tilbud fra før. Opptaksmåltallet for studiet er 30 studenter, og
høgskolen ber derfor om tilførsel av 30 nye studieplasser (studiepoengkategori D) med varig økt
opptakskapasitet for et svært samfunnsrelevant studium. 30 studieplasser i studiepoengkategori D vil
tilsi en beregnet økt bevilgning på ca. kr 1 100 000 for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, ca.
kr 3 290 000 i 2015 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter
med opptak i 2015), og ca. kr 5 480 000 i 2016 (helårseffekt for 30 studenter med opptak i hhv. 2014
og 2015, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2016).
Helse- og sosialfaglig utdanning
Tabellen under viser andelen førsteprioritetssøkere til noen av høgskolens helse- og sosialfaglige
utdannelser de siste årene. Som tabellen viser har høgskolen de siste årene opplevd en stor økning i
andelen førsteprioritetssøkere til noen av utdanningsprogrammene i helse og sosialfag:
Vernepleier, heltid
Vernepleier, deltid
Helsesøster, deltid over 2 år
Totalt
2007
84
120
171
375
2008
109
109
2009
79
82
291
452
2010
88
88
2011
116
96
339
551
2012
143
143
Prognoser fra SSB og stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) viser behov for å øke rekrutteringen til
helse- og sosialpersonell for å møte framtidens omsorgsbehov i befolkningen. Det er også behov for
heving av kompetansen i denne sektoren, og å sørge for at en høyere andel av de ufaglærte har formell
kompetanse for å utføre de helse- og omsorgstjenester de er satt til å utføre.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
9
I tillegg trenger sektoren stadig videreutdanninger for å imøtegå kompetansebehovet. Den nye
samhandlingsreformen i helsesektoren medfører også et betydelig behov for økt kompetanse utenfor
spesialisttjenestene og ned i de kommunale helse- og sosialtjenestene. Høgskolen i Telemark har i en
tid gjennom en modulbasert deltidsutdanning i vernepleie bidratt til økt kompetanse i de kommunale
helsetjenestene ved å uteksaminere flere kandidater som har jobbet som ufaglærte til profesjonsutlærte
vernepleiere. Det er stort press på disse utdanningene og regionen etterspør flere muligheter for
modulbasert deltidsutdanning hvor ufaglært arbeidskraft i kommunen kan heve sin kompetanse og bli
profesjonsutdannet til å takle tunge omsorgsoppgaver og tyngre brukergrupper. Kommunene i vår
region har etterspurt mulighet for at flere kan gjennomgå en slik deltidsutdanning og Høgskolen i
Telemark ønsker å gi flere muligheten til å gjennomføre formalisert profesjonsutdanning basert på
realkompetansevurdering som opptakskrav. Høgskolen ønsker derfor å øke andelen studenter på
deltidsutdanning i vernepleie med 20 studieplasser i kommende år. Dette vil kunne gi et bidrag til å
gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner om å øke kompetansen i den kommunale helse- og
sosialsektoren. Vernepleieutdanning er en etterspurt og attraktiv utdanning for den kommunale helseog sosialsektoren. Høgskolen ønsker også å øke helsesøsterutdanningen med 20 nye studieplasser.
Høgskolen i Telemark har en helsesøsterutdanning som er svært ettertraktet og med lange ventelister,
men har gjennom flere år måttet avvise mange søkere. Helsesøsterutdanningen er også en kompetanse
som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor i regionen og det finnes ikke mange slike
etterutdanninger på landsbasis. Utdannende helsesøstre vil på samme måte som vernepleiere være
viktige kompetanse å utdanne i dersom samhandlingsreformens intensjoner og framtidens
omsorgsbehov skal dekkes. Høgskolen ønsker derfor å øke volumet på helsesøsterutdanningen med
20 nye plasser.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for totalt 40 nye studieplasser
som varig økt opptakskapasitet. 40 studieplasser i studiepoengkategori E vil tilsi en beregnet økt
bevilgning på kr 1 260 000 for 2014 (halvårseffekt) i 2013-priser, kr 3 780 000 i 2015 (helårseffekt for
40 studenter med opptak i 2014, og halvårseffekt for studenter med opptak i 2015), og kr 6 300 000 i
2016 (helårseffekt for 40 studenter med opptak i hhv. 2014 og 2015, og halvårseffekt for studenter
med opptak i 2016).
Totalt sett foreslår HiT at det tilføres kr 5 575 000 i økt basisfinansiering til ingeniørutdanning,
førskolelærer utdanning, økonomisk-/administrativ utdanning og helse- og sosialfaglig utdanning i
2014, kr 16 725 000 i 2015, og kr 27 865 000 i 2016.
Investeringsmidler
Antall studenter og ansatte ved Høgskolen i Telemark har økt jevnt de siste årene.
I Porsgrunn er det vedtatt et kurantprosjekt som omfatter ett nytt auditorium med kafé og utvidet
bibliotek. Studiestedets minste kafé blir bygd om til kontorer og grupperom. I Porsgrunn blir et av
byggene (bygg E) rehabilitert av Statsbygg, men høgskolen må dekke kostnader til kjøling samt
fornyelse av et større antall laboratorieskap og annet utstyr. Det planlegges også bygging av nytt
studenthus i Porsgrunn.
I Bø er nytt studenthus under oppføring. Høgskolen har også besluttet etablering av et nytt
mastergradsstudium i bedriftsøkonomiske fag ved Institutt for økonomi og informatikk, gitt
godkjenning i NOKUT, hvilket også medfører behov for ombygninger for å få plass til flere kontorer
og rom for mastergradsstudentene.
På Notodden er det behov for et servicetorg. Med bygging av servicetorg og etablering av 30 kontorer
i hovedbygget vil høgskolen kunne avslutte kontrakten på to mindre bygg som ligger inntil
hovedbygningen.
Alle disse ut- og ombygningene er planlagt innenfor høgskolen budsjettramme. Kostnadene til utstyr,
møbler, kjøling etc. blir imidlertid meget vesentlige de neste 2-3 årene.
Høgskolen i Telemark
Forslag til statsbudsjettet 2014
10
I tillegg har høgskolen behov for et nytt prosesslaboratorium ved Fakultet for teknologiske fag i
Porsgrunn. Dagens laboratorier ligger i lokaler med mange kontorer. Nærhet til kontorer er ikke
ønskelig når det gjøres forsøk med giftige og brennbare gasser og væsker. Fakultetet trenger derfor et
nytt prosesslaboratorium hvor sikkerhetsnivået er mye høyere enn i dag, slik at det kan gjøres forsøk
inn mot mer industrirelevante prosesser og offshore problemstillinger.
Laboratoriet ønskes bygget frittliggende som EX-sone, og slik at eksplosjoner ikke vil skade
mennesker og byggets konstruksjon. Fakultetets forsøksaktivitet er økende, så økt laboratorieplass er
også nødvendig av den grunn.
Høgskolen søker derfor om dekning av følgende kostnader utenfor rammen i 2014:
Utstyr:
Møbler:
Prosesslaboratorium
Høgskolen i Telemark
kr 8 000 000
kr 2 000 000
kr 7 000 000
Forslag til statsbudsjettet 2014
11
Tabell satsingstiltak utenfor rammen
Spesifisering av institusjonens forslag til tildeling av midler til nye tiltak i 2014 og med virkning for
budsjettet for 2014, 2015 og 2016:
Tiltak 1
Nye studieplasser til
høgskolens ingeniør
utdanning, førskolelærer
utdanning, økonomisk/administrativ utdanning
og helse- og sosialfaglig
utdanning
Sum
Kap/Post
kap. 260 post 50
Tiltak 2
Investeringsmidler
Kap/Post
kap. 260 post 50
Sum
Høgskolen i Telemark
2014
5 575 000
2015
16 725 000
2016
27 865 000
5 575 000
16 725 000
27 865 000
2014
17 000 000
2015
2016
17 000 000
Forslag til statsbudsjettet 2014
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 86/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
Ingrid Kristina Reitan
2012/113
S-SAK 86/12 ÅRSRAPPORT VERNE OG MILJØARBEID 2011
Saken i korte trekk
Arbeidsmiljøutvalget har plikt til å utarbeide en årsrapport over sin virksomhet en gang per år.
Rapporten skal inneholde følgende:
Fakta omkring utvalget
Datoen for opprettelsen av utvalget.
Antall stemmeberettigede medlemmer i utvalget.
Hvorvidt personale som er nevnt i aml. § 3-3 nr. 2 (bedriftshelsetjenesten) er medlemmer i
utvalget.
Hvilken part som har vært leder det siste året.
Hvor mange møter som har blitt holdt.
Hovedpunktene i utvalgets arbeid
Hvis utvalget har utført arbeid og oppgaver som nevnt i arbeidsmiljøloven § 7-2 nr. 1-4, skal
rapporten inneholde opplysninger om dette sammen med en kort beskrivelse.
Rapporten skal inneholde opplysninger om virksomhetens handlingsprogram for verne- og
miljøarbeidet og om utvalgets deltakelse i dette arbeidet.
Vedlagte rapport er utarbeidet i henhold til dette. Rapporten oppbevares i virksomheten og vil kunne
forevises Arbeidstilsynet på forespørsel.
Tilråding
Jeg tilrås at styre gjør slikt vedtak:
Årsrapport om verne- og miljøarbeidet ved Høgskolen i Telemark for 2011 utgjør
hovedarbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2011.
Styret tar årsrapport om verne- og miljøarbeidet ved Høgskolen i Telemark for 2011 til
etterretning.
Bakgrunn
AMU skal hvert år avgi rapport til virksomhetens styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner og
Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljølovens § 7-2 nr. 6. Rapporten skal oppbevares i virksomheten og kunne
forevises dersom Arbeidstilsynet ber om det.
Rapporten må, etter Arbeidstilsynets pålegg, inneholde en del faste elementer. Vedlagte rapport er
utarbeidet i henhold til dette.
2
I likhet med tidligere vil rapporten fungere som årsrapport for hoved-AMU. Rapporten ble drøftet i
hoved-AMU den 03.10.12 som fattet følgende vedtak:
Årsrapport over verne- og miljøarbeidet ved Høgskolen i Telemark for 2011 utgjør
hovedarbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2011.
Personal- og organisasjonsdirektøren får fullmakt til å utarbeide eventuelle vurderinger, samt gjøre
språklige og redaksjonelle endringer i rapporten før den legges frem for styret.
Vurdering
Hoved-AMU har behandlet flere vesentlige saker som blant annet sykefraværsstatistikk, framtidig
gjennomføring av medarbeiderundersøkelse ved HiT, revisjon av HMS-systemet ved HiT,
handlingsplan for IA-arbeid og kartlegging av nåsituasjonen, handlingsplan for avtalt bistand fra
Hjelp24 HMS til HiT og videre samarbeid med bedriftshelsetjenesten (BHT), verneombud til
studiested Porsgrunn – Forslag til ny ordning for verneombud til studiested Porsgrunn og organisering
av lokal-AMU i Porsgrunn.
Jeg merker meg at sykefraværet ved høgskolen har holdt seg forholdsvis stabilt og lavt de siste par
årene. Det kan tyde på, som nevnt i rapporten, at de systematiske tiltakene som tidligere er iverksatt
som for eksempel systematisk medarbeidertilfredshetsundersøkelser og prosessrettet
sykefraværsoppfølging for ledere med personalansvar, har vært vellykket.
Den årlige rapporteringen fra fakultetene og driftsenhetene viser at det fysiske arbeidsmiljøet er
tilfredsstillende. En risiko som er gjennomgående er imidlertid belastninger på grunn av feil
sittestilling. For å minske denne risikoen kjøpes det inn ergonomiske hjelpmidler til de ansatte det
gjelder. NAV har gitt tilsagn om tilrettleggingstilskudd for disse utleggene. Det rapporteres om
tilfredsstillende tiltak og minimering av risikoforhold ved laboratorier, verksted og klinisk
ferdighetssenter.
Rapporten viser at høgskolen langt på vei oppnår de to overordnede målene tilknyttet
arbeidsmiljø/læringsmiljø og sykefravær. Selv om det blir utført mye godt HMS-arbeid ved fakultetene
og driftsenhetene, er det imidlertid fortsatt nødvendig å ha fokus på forebyggende arbeid og annet
systematisk verne- og miljøarbeid. Dette for å opprettholde og forebedre dagens nivå på HMS-arbeidet
slik at høgskolen når de overordnede HMS-målene.
Kristian Bogen
rektor
Vedlegg:
Årsrapport om verne- og miljøarbeidet for 2011
Tabeller sykefravær driftsenheter fra 2005 til 2010
Saksnummer
Høgskolen i Telemark
ÅRSRAPPORT OM VERNE- OG
MILJØARBEIDET FOR
2011
Postadresse
Besøksadresse
Kontakt
Postboks 203
3901 Porsgrunn
[email protected]
Kjølnes Ring 56
Telefon
Telefaks
Internett
Saksbehandler
35026200
35575002
www.hit.no
Ingrid K. Reitan
35575031
[email protected]
2
Høgskolen har et HMS-system består av alle elementer som berører og påvirker arbeidsmiljøet og
læringsmiljøet. Oppfølgingen av HMS-systemet sikrer at høgskolens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres
og vedlikeholdes i samsvar med kravene gitt i arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften.
Høgskolens overordnede HMS-mål
Arbeidsmiljø og læringsmiljø
medarbeidere og studenter skal ha et helsefremmende arbeids- og læringsmiljø
medarbeidernes og studentenes kompetanse innen HMS skal være tilstrekkelig for å utføre
arbeidsoppgavene forsvarlig
Inkludering:
høgskolen skal være tilpasset medarbeidere og studenter med nedsatt funksjonsevne
Sykefravær:
sykefraværet ved høgskolen skal være lavere enn 4 %
Brannsikkerhet:
liv, helse, miljø og materielle verdier skal vernes mot brann og eksplosjon
Ytre miljø:
høgskolen har en ambisjon om å være en grønn høgskole som arbeider for å redusere miljøbelastningen
av egen virksomhet og skape miljøbevisst adferd hos medarbeidere og studenter
Innledning
Et velfungerende arbeidsmiljøutvalg (AMU) er vesentlig del av høgskolens HMS-system, og
AMU skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende
organer og arbeidstakerorganisasjonene. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere
regler om årsrapportens innhold og utforming, jf. arbeidsmiljøloven § 7-2 nr. 6. Etter at Direktoratet
for arbeidstilsynet gikk bort fra standardiserte skjemaer ved arbeidsmiljørapportering, kan årsrapporten
skreddersys for virksomheten. Rapporten skal ikke lenger sendes inn til Arbeidstilsynet, men
oppbevares i virksomheten.
Rapporten må inneholde fakta omkring arbeidsmiljøutvalget (AMU) og hovedpunkter når det gjelder
vernetjenestens arbeid.
Fakta omkring AMU
Datoen for opprettelsen av utvalget.
Antall stemmeberettigede medlemmer i utvalget.
Hvorvidt personale som er nevnt i aml. § 3-3 nr. 2 (bedriftshelsetjenesten) er medlemmer i
utvalget.
Hvilken part som har vært leder det siste året.
Hvor mange møter som er avholdt.
Hovedpunkter i vernetjenestens arbeid
Hvis AMU har utført arbeid og oppgaver som er nevnt i arbeidsmiljølovens § 7-2 nr. 1-4, skal
rapporten inneholde opplysninger om dette sammen med en kort beskrivelse.
Rapporten skal inneholde opplysninger om virksomhetens handlingsprogram
for verne- og miljøarbeidet og om utvalgets deltakelse i dette arbeidet.
Fakta omkring arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Hovedarbeidsmiljøutvalget (Hoved-AMU) ble opprettet i konstituerende møte 24.08.95. Det er i
tillegg opprettet lokal-AMU for hvert av de fire studiestedene. Det er videre et hovedverneombud for
hele høgskolen og et lokalt verneombud på hvert studiested.
3
Hoved-AMU består av seks stemmeberettigede medlemmer, mens utvalgene i
Porsgrunn, på Notodden og i Bø består av fire stemmeberettigede medlemmer.
Høgskolen er tilknyttet bedriftshelsetjenester Stamina HOT (tidligere Hjelp24) og Senter for
Arbeidshelse og Miljø i Telemark (SAMT). Representanter for bedriftshelsetjenestene møter i utvalget
med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Arbeidstakersider har ledet hoved-AMU i 2011 med
Anne Rasch-Halvorseen som leder og Idar Vassli som nestleder.
Det har vært avholdt fire møter i Hoved-AMU i 2011. Aktiviteten i de lokale AMUene varierer noe.
Ved studiestedet Rauland tas eventuelle saker vedrørende verne- og miljøarbeid opp i de ukentlige
personalmøtene.
Hovedpunkter i hoved-AMUs arbeid
Utvalget behandlet følgende saker:
Årsrapport om verne- og miljøarbeidet 2010
Sykefraværsstatistikk for Høgskolen i Telemark (HiT)
Framtidig gjennomføring av medarbeiderundersøkelse ved HiT
Handlingsplan for IA-arbeid og kartlegging av nåsituasjonen
Handlingsplan for avtalt bistand fra Hjelp24 HMS til HiT og videre samarbeid med
bedriftshelsetjenesten (BHT)
Verneombud til studiested Porsgrunn – Forslag til ny ordning for verneombud til
studiested Porsgrunn
Revisjon av HMS-systemet ved HiT
Rapport fra LAMUs gjennomgang av Fakultetenes system for helse, miljø og
sikkerhetssystemer for studenter
Organisering av lokal-AMU i Porsgrunn
Helsefremmende aktiviteter
Inspirasjonsdagen 2011
Årsrapport over verne- og miljøarbeidet i 2010
Det ble enstemmig vedtatt på møte i hoved-AMU 23.06.11 at Årsrapport om verne- og miljøarbeidet
ved Høgskolen i Telemark for 2010 utgjør hovedarbeidsmiljøutvalgets årsrapport for 2010.
Sykefraværsstatistikk for HiT og oppfølging av sykmeldte 2011
Det totale sykefraværet for HiT 2011 var på 3,6 % og det var på 3,7 % i 2010. Det viser at det totale
sykefraværet ved HiT har holdt seg forholdsvis stabilt og lavt de siste par årene. Det kan tyde på at de
systematiske tiltakene som tidligere er iverksatt som for eksempel medarbeiderundersøkelse i 2008 og
2010 og prosessrettet sykefraværsoppfølging for ledere med personalansvar i 2010, har vært vellykket.
Samtidig må det bemerkes at noen medarbeidere har gått over på andre ordninger. Det vises til at til
sammen 6 personer gikk over på hel eller delvis AFP (Avtalefestet pensjon) i 2011. Videre gikk til
sammen 5 personer over på hel eller delvis uførepensjon i samme periode. Dette er faktorer som kan
virke inn på statistikken og bidra til nedgang i det totale sykefraværet.
De to første tabellene viser sykefraværet totalt for HiT og for hver driftsenhet fra 2005 til 2011.
Tabellene og grafen viser utviklingen av sykefraværet over en tidsperiode på sju år. Vedlagt er tabeller
som viser sykefraværet fordelt på hver driftsenhet fra første til fjerde kvartal per år fra 2005 til 2010.
Vedlegget gir et mer detaljert bilde på utviklingen av sykefraværet for hver driftsenhet per år.
4
Tabell 1. Tabellen viser sykefraværet totalt fra 2005 til 2011.
Kvartal
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
Totalt
2005
4,4
3,2
3,0
4,3
3,7
2006
5,6
4,0
3,7
4,3
4,4
2007
5,5
4,1
4,6
4,8
4,8
2008
5,4
5,4
5,5
5,2
5,4
2009
4,3
4,0
3,8
4,3
4,3
2010
3,9
3,7
3,4
3,5
3,7
2011
3,8
3,0
3,3
4,2
3,6
Grafen viser utviklingen av det totale sykefraværet ved HiT fra 2005 til 2011.
Tabell 2. Tabellen viser sykefraværet totalt på driftsenhetene fra 2005 til 2011.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
2005
2,2
4,3
2006
4,1
5,3
2007
3,6
4,1
2008
3,2
7,9
2009
3,0
4,9
2010
3,1
3,8
2011
1,9
4,3
4,1
2,1
4,5
7,8
4,7
2,0
3,8
2,5
7,2
4,6
6,5
2,9
6,1
3,7
6,1
8,5
6,3
7,6
6,8
2,4
6,6
7,9
2,8
4,1
5,4
1,4
5,8
7,6
5,3
3,7
5,5
2,7
4,0
2,7
4,7
3,1
4,3
1,4
6,0
5,6
4,2
3,9
Tabell 3. viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2011.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
1,6
4,3
1,8
4,4
1,0
3,7
3,3
4,9
6,0
2,2
3,2
4,8
3,4
7,3
3,0
1,1
1,8
5,6
3,3
2,6
4,3
1,4
6,0
5,3
4,4
1,4
3,9
1,0
13,2
6,6
5,5
4,6
5
Tabell 1. og grafen viser at sykefraværet gradvis stiger fra 2005 med et sykefravær på 3,7 % til 2008
med et sykefravær på 5,4 % for deretter å synke gradvis fram til 2011 med et sykefravær på 3,6 %.
Tabell 2. viser at enkelte fakultet AF, HS og TF, har hatt en nedgang i sykefraværet det siste året, mens
de øvrige driftsenhetene har hatt en økning i sykefraværet. Det bør nevnes at på driftsenheter med få
tilsatte som biblioteket og drift, vil en enkelt langtids sykmelding gi forholdsvis høyt utslag på
sykefraværsstatistikken. Det kan forklare hvorfor sykefraværet ved Biblioteket økte fra 3,2 % 1.
kvartal til 13,2 % 4. kvartal.
Hoved-AMU har diskutert at sykefraværet ved enkelte driftsenheter øker og har et høyere sykefravær
enn det totale sykefraværet på 3,6 %. Utvalget er enig om at hoved-AMU i fremtiden følger opp de
driftsenhetene som har et høyere sykefravær enn det totale sykefraværet.
Driftsenhetene rapporterer at sykefraværet følges opp både med samtaler med enkeltpersoner og i
henhold til rutinene for sykefraværsoppfølging for høgskolen.
Driftsenhetene har ikke rapportert inn nye tilfeller av medarbeidere med redusert funksjonsevne.
Framtidig gjennomføring av medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MUSIK) 2012
MUSIK ble gjennomført første gang i 2008 og i etterkant av undersøkelsen ble det diskutert hvor ofte
undersøkelsen skulle gjennomføres. Konklusjonen var annet hvert år. Sist gang undersøkelsen ble
gjennomført var derfor i 2010. Undersøkelsen gir en oversikt over ulike aspekter ved arbeidsmiljøet og
arbeidssituasjonen, og verkøyet gir medarbeiderne og ledere mulighet for i felleskap å skape en bedre
arbeidsplass. En kontinuitet i gjennomføring av MUSIK sikrer at HiT stadig vektlegger og forbedrer
det psykososiale arbeidsmiljøet. Det vises også til strategisk plan 2010-2014 hvor det sies at høgskolen
med jevne mellomrom skal kartlegge hvor fornøyde medarbeiderne er og hvordan de opplever jobben,
samt drive et systematisk forbedringsarbeid gjennom oppfølging på gruppe- og individnivå.
Hovedvernombud pekte at medarbeiderundersøkelsen MUSIK ikke er tilpasset høgskolens
organisering da den ikke har fungert like godt på enheter som er matriseorganisert. Ombudet stilte
spørsmål om høgskolen bør gjennomføre en supplerende undersøkelse. Det ble også reist spørsmål om
behovet for å gjennomføre undersøkelsen så ofte som annet hvert år.
Hoved-AMU ser det som nødvendig å bli tatt med i prosessen på et tidlig tidspunkt ved bruk av
framtidig arbeidsmiljøundersøkelser.
Handlingsplan for IA-arbeid og kartlegging av nåsituasjonen
HiT signerte en ny samarbeidsavtale med NAV. I signeringsmøte mellom NAV og representanter for
høgskolen samt representanter for arbeidstakerorganisasjonene, ble det opplyst at høgskolen som IAbedrift er forpliktet til å stille til rådighet en praksisplass for NAV. HiT har pr dags dato tre personer på
praksisplass.
Handlingsplan for avtalt bistand fra Hjelp24 HMS til HiT og videre samarbeid med
bedriftshelsetjenesten (BHT)
Høgskolen i Telemark (HiT) har i dag to avtaler med bedriftshelsetjenester. En avtale med Hjelp24 og
en avtale med Senter for Arbeidshelse og Miljø i Telemark (SAMT). Medarbeidere ved studiestedet
Porsgrunn, Notodden og Rauland er tilknyttet Hjelp24 og medarbeidere ved studiestedet Bø er
tilknyttet SAMT. Avtalene med BHT ble inngått i henholdsvis 1996 og 1998.
HiT utarbeidet en handlingsplan for høgskolen i samarbeid med Hjelp24 HMS. Handlingsplanen er
basert på den avtale som foreligger mellom Hjelp24 og høgskolen, og innholder de aktiviteter som er
avtalt skal gjennomføres for det aktuelle året.
6
Sidene avtalene med BHT var gamle og mangelfulle med tanke pris og oversikt over hvilke tjenester
som er innbefattet i prisen, gjennomgikk PO-seksjonen avtalene. Etter en helhetsvurdering ble det
framlagt en anbefaling til direktør om å si opp avtalene med BHT og gjennomføre en ny anbudsrunde i
løpet av 2012.
Revisjon av HMS-systemet ved HiT
Internkontrollpermen (IK-perm) ved Høgskolen i Telemark ble innført i 1996 og sist endret i 2004.
Etter påtrykk fra flere hold, blant annet hoved-AMU og LMU, startet arbeidet med å revidere og
forbedre det overordnede HMS-systemet. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe med en representant fra
hvert fakultet, samt HVO. Arbeidsgruppa skulle revidere IK-systemet i henhold til
internkontrollforskriften og komme med forslag til endringer.
Rapport fra Læringsmiljøutvalgets (LMU) gjennomgang av fakultetenes system for helse, miljø
og sikkerhet for studenter
Hoved-AMU gjennomgikk rapporten fra LMU og påpekte at skillelinjen mellom studentenes og
ansattes HMS-system er utflytende. Hoved-AMU påpekte vider at LMUs utredningen vedrørende
HMS-systemene for studenter er et viktig og grundig arbeid, og anbefalingene må tas inn og følges opp
i den overordnede HMS-revisjonen.
Verneombud til studiested Porsgrunn – Forslag til ny ordning for verneombud til studiested
Porsgrunn
Hoved-AMU sluttet seg til forslaget om at rollen som verneombud og verneområdet ved studiested
Porsgrunn, deles i fire.
Hoved-AMU slutter seg videre til forslag om å dele studiestedet inn i følgende verneområder:
Fakultet for helse- og sosialfag
Fakultet for teknologiske fag
Bibliotek, IT, Drift og Fellesadministrasjonen
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Hoved-AMU sluttet seg også til en ordning der den avsatte tidsressursen på 20 % ved studiested
Porsgrunn fordeles likt på de fire verneombudene slik at hvert verneombud gis en tidsressurs
tilsvarende 5 %. Hoved-AMU forutsetter at det avsettes ekstra tidsressurser for studieåret 2011/12 slik
at de aktuelle verneombudene gis mulighet til den kompetanseheving som er nødvendig for å utføre
rollen som verneombud.
Fire verneombud ble oppnevnt for studiested Porsgrunn. Det er:
Arve Lorentzen: Fakultet for teknologiske fag (TF)
Per Gunnar Disch: Fakultet for helse- og sosialfag (HS)
Hilde Kilen: ansatte tilknyttet Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) med
arbeidssted i Porsgrunn.
Kirsten Marie Olsen: Biblioteket, IT-tjenesten, Fellesadministrasjonen og Drift
Organisering av lokal-AMU i Porsgrunn
Hoved-AMU diskuterte hvordan sammensetningen av lokal-AMU i Porsgrunn kan organiseres. Det er
ikke hensiktsmessig at alle fire verneombudene sitter i lokal-AMU, men verneombud har rett til å delta
i AMU-møtene. Det er en fordel at samme verneombud deltar over tid for å sikre kontinuitet.
Helsefremmende aktiviteter
I hoved-AMU den 23.04.08 ble det gjort enstemmig vedtak om å gi ansatte anledning til å benytte én
time av arbeidstiden per uke til helsefremmende aktiviteter i høgskolens regi.
7
Høgskoledirektøren sluttet seg til vedtaket med den endring at tiltaket skulle gjennomføres som en
prøveordning for en periode på to år, og at det ble gjennomført en evaluering før det ble tatt endelig
stilling til om ordningen skulle gjøres permanent.
Hoved-AMU kan bidra til at ordningen blir mer benyttet av ansatte. Hoved-AMU ser for seg at lokalAMUene kan bidra. Det var imidlertid enighet om at det bør informeres om ordningen hvert
høstsemester slik at nytilsatte blir oppmerksomme på ordningen.
Inspirasjonsdagen 2011
Høgskolen arrangerte 15. juni 2011 en inspirasjonsdag for alle medarbeidere i Gullbring i Bø.
Inspirasjonsdagen inneholdt faglige innspill, kunstutstilling i regi av EFL, utdeling av miljøprisen,
underholdning, grilling og konsert på kvelden. Det var en vellykket dag.
Interkontrollsystem: Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. aml. § 7-2 nr. 2 bokstav e
Arbeidsmiljølovens § 7-2 nr. 2 bokstav e sier at arbeidsmiljøutvalget skal behandle saker som gjelder
etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Gjennomføringen av vernerunder i 2011 viser følgende:
Driftsenhet
Gjennomført vernerunder
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Gjennomført ordinære vernerunder på
laboratoriene og særskilte forhold på kontorene er
rettet opp etter behov.
Vernerunder planlegges i løpet av året.
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Fakultet for helse- og sosialfag
Fakultet for teknologiske fag
Bibliotektjenesten Porsgrunn, Bø, Notodden
Driftstjenesten Porsgrunn, Bø, Notodden
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten Porsgrunn, Bø, Notodden
Gjennomført med bistand fra Hjelp 24.
Gjennomført ved kontorlandskap, laboratoriene og
CO2 lab og prosesshall.
Gjennomført i Porsgrunn og ved Notodden.
Vernerunder i Bø ble gjennomført 18. januar 2012
Gjennomført i Porsgrunn
Gjennomført
Gjennomført i Bø, Porsgrunn og ved Notodden
Alle driftsenheter gjennomførte vernerunder i 2011, unntatt driftstjenesten i Bø og Notodden.
De viktigste risikoforhold i vernerundene viser følgende:
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Risikoforhold
Allergi om mulig grunnet
laboratorium for bl.a.
jordprøvetaking
Tiltak
Status
Endrede arbeidsoppgaver og utredning Gjennomført
i gangsatt i samarbeid med BHT
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Risikoforhold
Tiltak
Ingen store avvik eller merknader ved
kontor eller verkstedene
Status
8
Fakultet for helse- og sosialfag
Risikoforhold
Belastninger p.g.a. sittestilling
KFS Dårlig luftkvalitet.
Tiltak
Ergonomisk vurdering av BHT og
innkjøp av ergonomisk utstyr
Status
Gjennomført
Sjekk av ventilasjonsanlegget
Gjennomført
Fakultet for teknologiske fag
Risikoforhold
Sikkerheten på laboratoriene,
CO2 lab og prosesshall:
aksjonsliste med 40 punkter er
utarbeidet og oppdatert 24.1.2012
Tiltak
Status
Innkjøp av trygghetsalarm for
Gjennomført
personer som arbeider alene på CO2
lab om kvelden, oppdatering av
instrumentkort, merking av
kjemikalier.
Opprettelse av hyller for
Gjennomført
lagringsplass i kjeller A-bygg, bytte
av vask og armatur i C-bygg, sikring
av rømningsvei C-bygg vinterstid,
oppdatering av romkort og
installasjon av trådløs nødstopp på
El-kraft lab.
Kontorlandskap;
støy fra ventilasjonsanlegg,
mangelfull lydisolasjon mellom
kontor, trekkfulle vinduer og følger
fra setningsskader i B-bygg
Statsbygg har fått oversendt 13 saker Gjennomført
som går på byggtekniske tiltak.
Fellesadministrasjonen
Risikoforhold
Belastninger p.g.a sittestilling
Tiltak
Innkjøp av ergometrisk mus,
kontorstoler og dagslyslampe
Status
Gjennomført
Kald trekk på enkelte kontor i
sommerhalvåret
Sjekk av ventilasjonsanlegget samt
forandre luftretningen på kontorene
det gjelder
Gjennomført
Papirstøv
Drift kontaktes for støvsuging av
kontorstolene og utførelse av
storrengjøring
Gjennomført
Tiltak
Status
Innleie ekstrahjelp ved behov
Gjennomført
Drift
Risikoforhold
Drift Porsgrunn
Større arbeidspress
9
Biblioteket
Risikoforhold
Biblioteket Porsgrunn
Ingen avvik eller merknader
Biblioteket Bø
Økt arbeidspress
Biblioteket Notodden
Det mangler merking av trapper i
biblioteket (Universell utforming)
Vrider til vindu på enkeltkontor
Tiltak
Status
Legge om vaktlista slik at
Gjennomført
studentvakter som betjener
biblioteket på ettermiddagen fram til
19.00
Kontakt Statsbygg
Pågår
Innkjøp av vrider
Gjennomført
Tiltak
Status
Ombygging og levere tegninger til
Drifttjenesten.
Pågår
IT-tjenesten
Risikoforhold
IT-tjenesten Porsgrunn
Støy fra trimrommet
Få kontorplass på rom A-180
Annen plassering av praksisstudent Gjennomført
IT-tjenesten Bø
Belastninger pg.a.sttestilling
Innkjøp av ergonomisk utstyr
Støy fra maskinrommet og
ventilasjonsanlegg
Gjennomført i 2012
Dårlig luft i nybygg
Innkjøp av hørselsvern, innstaller
Gjennomført i 2012
programvare for fjernkontroll og få
IP-console
Åpne dør mellom kontorbygg
Gjennomført i 2012
Brann
Fjern emballasje fra korridor
Førstehjelpsutstyr
Innholdet i medisinskapet følges opp Gjennomført i 2012
regelmessig
IT-tjenesten Notodden
Behov for brannvernopplæring
Opplæring og slokkeøving
Gjennomført i 2012
Gjennomført mai 2012
Rapporteringen viser at høgskolen har et tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø. Det kan forklares med at
HiT har en forholdsvis ny og hensiktsmessig bygningsmasse med moderne fasiliteter.
Belastningskader på grunn av feil sittestilling under arbeid er den største risikoen for tilsatte som
hovedsakelighar kontorarbeid. For å minske risikoen prioriterer driftsenhetene innkjøp av ergonomisk
utstyr. Det rapporteres om tilfredsstillende tiltak og minimering av risikoforhold ved laboratorier,
verksted og klinisk ferdighetssenter.
Yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, jf. aml. § 7-2 nr. 4
I henhold til aml. § 7-2 nr. 4 skal arbeidsmiljøutvalget gjennomgå alle rapporter om
yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller
sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse.
Det er rapportert om utbrudd av fysiske symptomer (allergi) som kan være forårsaket arbeid ved
laboratorium for bl.a. jordprøvetaking, ved AF. Saken ble utredet i samarbeid med BHT.
10
En medarbeider er skadet på Sandefjord Lufthavn Torp i forbindelse med tjenestereise.
Målinger/undersøkelser av arbeidsmiljøet, jf. aml. § 7-2 nr. 4
I aml. § 7-2 nr. 4 er det blant annet fastsatt at arbeidsmiljøutvalget kan vedta at arbeidsgiver skal
utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet for å klarlegge om det foreligger
helsefare. Det er ikke gjennomført målinger i 2011.
Vedlegg:
Tabeller sykefravær driftsenheter fra 2005 til 2010
Vedlegg
Tabell 1. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal i 2005.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
2,9
4,6
1,1
4,6
1,9
4,2
2,8
3,9
4,2
2,8
8,0
8,7
5,5
3,6
4,2
1,5
2,3
6,1
4,4
2,0
3,7
0,5
0,9
7,2
3,7
0,2
4,5
3,6
7,4
9,0
5,4
2,5
Tabell 2. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2006.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
5,8
5,6
1,7
6,1
3,7
4,6
5,5
4,7
6,7
2,7
9,7
5,2
9,4
2,9
3,3
2,7
6,1
4,6
7,3
0,8
2,8
2,4
8,3
3,2
4,8
1,7
2,1
2,2
5,0
5,3
4,8
6,1
Tabell 3. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2007.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
4,0
5,3
3,7
2,6
3,0
3,2
3,5
4,7
5,4
4,1
4,9
10,2
8,3
6,8
4,6
4,0
6,5
8,3
7,8
3,6
6,5
4,0
7,5
9,1
6,5
10,8
7,5
2,8
5,8
6,5
2,6
9,3
Tabell 4. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2008.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
3,2
7,7
4,3
7,2
2,9
8,2
2,4
8,3
7,2
2,3
3,4
9,1
1,7
5,0
7,2
1,7
8,6
8,1
2,5
6,6
7,0
3,3
7,8
6,1
3,8
3,2
6,6
2,4
6,8
7,8
3,3
2,1
Tabell 5. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2009.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
3,1
5,8
3,3
4,6
2,4
4,8
3,0
4,9
5,2
1,4
3,3
7,7
3,2
4,2
4,2
0,7
7,4
6,3
5,7
4,0
5,3
0,7
5,5
7,4
3,9
3,6
5,4
1,4
5,8
7,6
5,3
3,7
Tabell 6. Tabellen viser sykefraværet fordelt på driftsenhetene fra første til fjerde kvartal 2010.
Driftsenhet
Allmennvitenskapelige fag
Estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning
Helse- og sosialfag
Teknologiske fag
Bibliotektjenesten
Driftstjenesten
Fellesadministrasjon
IT-tjenesten
1.kvartal
2.kvartal
3.kvartal
4.kvartal
3,3
3,5
3,4
4,1
2,7
3,8
2,6
3,7
5,0
4,3
1,2
4,0
5,2
3,4
5,4
2,1
2,1
2,5
4,2
4,8
4,8
1,1
5,9
2,8
5,7
2,3
5,5
2,4
6,7
1,8
4,0
3,1
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 87/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
Terje Dehli Jacobsen
2012/1058
NEDLEGGING AV ORDNING MED UTDANNINGSSTIPEND FOR
HØGSKOLELÆRERE
Saken i korte trekk
Saken gjelder nedlegging av ordning med utdanningsstipend for høgskolelærere ved Høgskolen i
Telemark (HiT). Ordningen har ikke vært benyttet siden studieåret 2007/2008.
Tilråding
Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med organisasjonene 22.10.12, tilrår
jeg at styret gjør slikt vedtak:
Ordningen med utdanningsstipend for høgskolelærere ved Høgskolen i Telemark legges ned.
Bakgrunn
Ordningen med utdanningsstipend for høgskolelærere ved HiT ble etablert av styret 06.05.04 (S-sak
30/04), jf. vedlegg.
HiT hadde per 01.10.03 registert 26,3 årsverk fordelt på 31 tilsatte i faste stillinger som høgskolelærer.
Det var et uttrykt ønske om å legge til rette for at høgskolelærere kunne kvalifisere seg for opprykk til
høgskolelektor. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) het det bl.a. at statlige høgskoler skulle:
”- leggje til rette for at høgskolelærarar kan gjennomføre mastergradsstudium på sentrale
område som kan ivareta det praktiske arbeidet ved yrkesutdanningane.”
Tallet på høgskolelærere ved HiT har gått gradvis ned. Per 01.09.12 var det 13 faste tilsatte med
tilsammen 11,6 årsverk. Tallet er dermed mer enn halvert siden ordningen ble opprettet.
Etter studieåret 2008/2009 har det ikke blitt bevilget midler til ordningen. Det er heller ikke avsatt
midler i langtidsbudsjettet for 2013-2017.
Personal- og organisasjonsdirektøren sendte et forslag om nedlegging av ordningen på høring til
fakultetene med høringsfrist 21.09.12. Alle fakultetene har uttalt seg. Tre av fakultetene har uten
forbehold sluttet seg til at ordningen bør nedlegges. Ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og
lærerutdanning er oppfatningene noe ulike. Tre institutt slutter seg til en nedlegging, mens Institutt for
lærerutdanningsfag ser at det også fremover kunne være et visst behov for ordningen. Høringsnotat og
høringsuttalelser følger saken som uttrykte vedlegg.
2
Vurdering
På bakgrunn av at ordningen ikke har vært aktiv på flere år og det faktum at antall høgskolelærere ved
høgskolen er redusert sterkt, ser jeg liten grunn til å beholde ordningen. Denne vurderingen støttes i
hovedsak av alle fakultetene.
Kristian Bogen
rektor
Vedlegg:
Retningslinjer for tildeling av utdanningsstipend for høgskolelærere ved Høgskolen i Telemark
S-sak 87/12
Retningslinjer for tildeling av utdanningsstipend for
høgskolelærere ved Høgskolen i Telemark
1. Formål
Formålet med stipendordningen er å øke det formelle kompetansenivået ved Høgskolen i
Telemark (HiT) ved å skape vilkår for at høgskolelærere kan kvalifisere seg til å bli
høgskolelektor.
2. Økonomisk ramme
Styret tar hvert år stilling til hvilken økonomisk ramme som skal bevilges til formålet ved den
ordinære fordelingen av budsjettet.
3. Hvem kan søke
Høgskolelærere som har vært fast tilsatt i minst halv stilling i minst tre år, kan søke om
utdanningsstipend for å gjennomføre en masterutdanning i regi av en norsk eller utenlandsk
utdanningsinstitusjon som fører fram til høgskolelektorkompetanse. Det forutsettes at man er
tatt opp på en masterutdanning, jf. pkt. 8.
4. Stipendets omfang og varighet
En masterutdanning er normert til to år på full tid. Utdanningsstipend (permisjon med lønn)
kan gis innenfor en periode på 2 - 4 år, slik at det er mulighet for hel eller delvis permisjon.
Stipend gis for ett år av gangen. Det må søkes om forlengelse av permisjonen hvert år. I den
forbindelse må det legges ved en uttalelse fra dekan ved HiT, og en faglig kontaktperson
tilknyttet masterutdanningen, om framdrift og utsikter til å bli ferdig med utdanningen
innenfor den omsøkte tidsperiode.
5. Plikttjeneste
Stipendiaten binder seg til å arbeide ved HiT i dobbel så lang tid som permisjonen varer.
Dersom noen slutter før plikttjenesten er gjennomført, kan arbeidsgiver kreve at den lønn
personen fikk utbetalt under permisjonen blir helt eller delvis tilbakebetalt. Den som innvilges
permisjon, har ikke krav på dekning av utgifter til reiser, studiegebyr og andre utlegg.
6. Midlertidig avbrytelse
Det er anledning til å avbryte masterutdanningen midlertidig i forbindelse med sykdom eller
permisjon som stipendiaten har krav på (f.eks. fødsels- og omsorgspermisjon). Lønnsutgifter i
den forbindelse skal dekkes av avdelingen stipendiaten er tilknyttet på tilsvarende vis som om
stipendiaten var i ordinær stilling.
7. Kriterier for prioritering av søknader
Følgende kriterier skal legges til grunn for prioritering av søknadene i
prioritert rekkefølge:
a. Masterutdanningens innretning mot høgskolens strategiske satsingsområder.
b. Masterutdanningens bidrag til å dekke avdelingens/instituttets faglige
kompetansebehov.
8. Utforming av søknad
Søknaden skal utformes på et eget skjema. Avdelingen fastsetter selv intern søknadsfrist.
Dekanene har ansvar for å behandle og prioritere søknadene, og
skal:
Gi en samlet oversikt over innkomne søknader.
Prioritere mellom søknadene, jf. pkt. 7.
Uttale seg om vikarspørsmålet.
Uttale seg om eventuell søknad om forlengelse av permisjonen.
Søknaden sendes til Seksjon for personal og organisasjon innen 1. mai. De som har søkt på
masterutdanninger med opptaksfrist etter denne datoen, kan også søke, men eventuell
innvilget permisjon vil bortfalle dersom man ikke tas opp på utdanningen. Stipendet gis da til
neste person på prioriteringslisten.
Rektor tildeler utdanningsstipend og avgjør søknad om forlengelse av permisjon etter tilråding
fra høgskoledirektøren.
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 88/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
John W. Viflot
2012/1528
INKUBATOR HERØYA – KJØP AV AKSJER
Saken i korte trekk
Saken gjelder inngåelse av forpliktende samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Telemark og nytt
inkubatorselskap på Herøya. I tilknytning til dette har høgskolen blitt bedt om å vurdere om det er
mulig å gi økonomisk støtte til etableringen av et nytt inkubatorselskap på Herøya gjennom tilskudd til
aksjekapital.
Tilråding
Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene
22.10.12, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak:
1. Styret vedtar at Høgskolen i Telemark kan medvirke til etablering av nytt inkubatorselskap
på Herøya ved kjøp av aksjer til en verdi av inntil kr 300 000 i inkubatoren finansiert av
virksomhetskapitalen, under forutsetning av formell godkjenning fra SIVA av
forretningsmodellen for inkubatoren.
2. Styret gir rektor fullmakt til å inngå samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Telemark og
nytt inkubatorselskap på Herøya.
Bakgrunn
Høgskolen i Telemark er invitert til å delta på eiersiden i en inkubator sammen med Vekst i Grenland,
Herøya Industripark, SIVA, Telemark fylkeskommune og flere industrivirksomheter. Det forventes en
egenkapital i størrelsesorden 5-10 mill. kroner.
Vurdering
En inkubator er en metode hvor lovende gründerideer og gründerselskaper blir koblet med et etablert
og strukturert miljø for å nå sitt potensial. Inkubatoren, som skal etableres i Herøya Industripark, har
som formål å identifisere, tilrettelegge, utvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter i
hele Telemark, samt bidra til knoppskyting og gi ny vekst i etablerte selskaper. Selskapet vil også være
en aktiv deltaker i opprettelse og drift av et tidligfasefond. Hensikten med fondet er å bidra med å
finansiere selskapene som kommer ut av inkubatoren.
Departementet har gitt retningsliner for slikt samarbeid og kjøp av aksjer i ”Reglement om statlige
universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer”, jf. rundskriv F-20/2007.
Videre har departementet i tildelingsbrevet for 2012, jf. ”Statsbudsjettet for 2012 kap. 260 –
Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark”, gitt høgskolen fullmakt til å:
a) opprette nye selskap og eie aksjer i selskap som er av faglig interesse for institusjonen
b) bruke overskudd av oppdragsfinansiert aktivitet til kapitalinnskudd ved opprettelse av
nye selskaper eller ved kjøp av aksjer i selskaper, som er av faglig interesse for
virksomheten
2
c) bruke utbytte fra selskap som institusjonen har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt
forvalter, til institusjonens drift eller til kapitalinnskudd
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap som institusjonen har ervervet med
overskudd fra oppdragsvirksomhet eller etter fullmakt forvalter, til institusjonens drift
eller til kapitalinnskudd.
Institusjonens eierskap i selskaper skal besluttes av styret, som også skal kunne godtgjøre at dette er av
faglig interesse.
Det foreligger tydelige signaler fra KD om å styrke samarbeidet mellom høgskolen, offentlig sektor og
næringslivet, og jeg mener det er viktig for høgskolen å tydeliggjøre relevans og verdiskaping. I
tilknytning til dette mener jeg at høgskolen i økende grad må bidra i felles samarbeidsprosjekter og
aktiviteter. Etableringen av en felles inkubator på Herøya for å identifisere, tilrettelegge, utvikle og
kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter i hele Telemark mener jeg vil være et godt grep i
denne sammenheng, der bl.a. forskning og ideer fra egne ansatte og studentbedrifter kan utvikles i
inkubatoren. Jeg mener derfor at eierskap i inkubatoren vil være av faglig interesse for høgskolen, og
at det er grunnlag for kjøp av aksjer avgrenset inntil kr 300 000 finansiert av virksomhetskapitalen.
Det fremkommer videre i retningslinjene, jf. rundskriv F-20/2007, at ”Når institusjonen deltar i
forpliktende samarbeid, skal dette nedfelles i en skriftlig avtale.” Kravet gjelder uavhengig av om
institusjonen har aksjer i den samarbeidende institusjonen eller ikke, og det er styret eller den instans
som styret delegerer til, som kan inngå slik avtale. Jeg ber derfor i denne saken også om fullmakt fra
styret til å inngå samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Telemark og nytt inkubatorselskap på Herøya.
Kristian Bogen
rektor
S-sak 88/12
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 89/12
Saksbehandler:
Journalnummer:
Cecilia Guddal
2012/867
INTERN EVALUERING AV HELSESØSTERUTDANNINGEN
Saken i korte trekk
I S-sak 41/09 vedtok styret at helsesøsterutdanningen ved Fakultet for helse- og sosialfag (HS) skulle
være gjenstand for intern evaluering. Av flere grunner har internevalueringen blitt forsinket og ble
gjennomført først i studieåret 2011-2012.
Evalueringsrapporten viser til at studiet fyller de formelle krav til rammeplan for helsesøsterutdanning,
og at studentene i stor grad vurderer studiet på en positiv måte. Det er likevel vist til behov for enkelte
forbedringer.
Tilråding
Med forbehold om endringer som følge av drøftingsmøte 22.10.12 rår jeg til at styret gjør slikt vedtak:
1. Styret tar ”Rapport Internevaluering av Helsesøsterutdanningen, påbygningsstudium,
studieåret 2011-2012” til orientering.
2. Styret forutsetter at Fakultet for helse- og sosialfag følger opp evalueringen på områder der
det er påvist avvik i forhold til krav som stilles og i samsvar med rutine KSS-03 i høgskolens
kvalitetshåndbok.
Bakgrunn
Det følger av ”Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark”, rutine KSS03 - Gjennomføring og oppfølging av intern evaluering av studieprogram (rutine KSS-03) at styret
hvert år skal velge ut minst ett studieprogram som skal være gjenstand for intern evaluering.
Styret vedtok i møtet 07.05.09, jf. S-sak 41/09, at helsesøsterutdanningen ved HS skulle være
gjenstand for intern evaluering.
Evalueringsgruppen som hadde gjennomført fire interne evalueringer av studieprogram, ba i 2009 om
å bli erstattet. Av ulike årsaker har det vært vanskelig å få opprettet og startet en ny gruppe. I tråd med
rutine KSS-03 oppnevnte rektor 02.05.11 medlemmer til en ny gruppe for gjennomføring av interne
evalueringer ved Høgskolen i Telemark og arbeidet med internevaluering av studieprogram kunne
gjenopptas. Gruppen består av én faglig tilsatt fra hvert fakultet. I tillegg har gruppen vært supplert
med en student fra det aktuelle studieprogrammet og en ekstern representant i tråd med NOKUTs
anbefalinger i rapport om evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT, 2009.
Evalueringsgruppen leverte sin rapport 06.06.12, jf. vedlegg 1. Det går frem av rapporten at gruppen
har hatt som mål med evalueringen å:
vurdere om formelle krav i lov, forskrifter og øvrig rammeverk er oppfylt,
vurdere studiets kvalitet på grunnlag av statistiske data og intervjuer med studenter og ansatte.
2
I rapporten oppsummerer gruppen evalueringen med at studiet totalt sett gjennomføres på en god måte,
med fornøyde studenter. Inntakskvaliteten og gjennomstrømningen er høy.
Evalueringsgruppen knytter bl.a. følgende vurderinger til kapitlene om formelle krav og studiekvalitet:
I fagplanen informeres det om at helsesøsterutdanningen etter søknad vil kunne integreres i
ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type master vil den kunne gi et forkortet
studieløp. Læringsutbyttebeskrivelsene i fagplanen er derfor relatert til 2. syklus i nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.
Fakultet for helse- og sosialfag tilfredsstiller ikke kravet til 2. syklus hvor minst 10 prosent av
det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent skal være
ansatte med førstestillingskompetanse.
Lokalene synes godt egnet, og øvrig infrastruktur knyttet til studiet er gjennomgående
tilfredsstillende, men med noen forbedringsområder.
Det finnes ordninger for internasjonalisering ved fakultetet, men studentmobiliteten i
helsesøsterutdanningen er lav.
Studentdeltakelse i elektroniske emneevalueringer er lav og gjennomføring av
midtveisevalueringer er fraværende.
De formelle krav i hhv rammeplan og eksamensforskrift er oppfylt.
Opptaksgrunnlaget for perioden 2007 - 2011 har vært relativt stabilt, med konkurransepoeng
over 60. Gjennomstrømningen er høy. Karakterfordelingen for perioden 2007- 2009 viser at
karakteren B er den hyppigst brukte karakteren.
Studentenes vurdering av studiet viser at disse i all hovedsak er fornøyde med studiet.
Studentenes tilbakemelding om kompetansen til de faglig ansatte er noe varierende.
Evalueringsgruppen mener at behov for kompetanseheving bør vurderes. Evalueringsgruppen
mener videre at det bør legges tilrette for en strukturert plan over semesteret, slik at studentene
kan planlegge sin studiehverdag. Mange av studentene bor og arbeider langt unna.
Evalueringsruppen anbefaler også at de faglig ansatte får opplæring i bruk av gode elæringsverktøy, slik at studenter som ikke bor i umiddelbar nærhet av studiestedet kan få
veiledning via disse verktøyene.
Studentene vurderer læringsutbyttebeskrivelsene som krevende og er usikre på om
læringsutbyttet oppnås innenfor rammen av 60 studiepoeng.
Ansattes vurdering av studiet viser at det er liten tid til FoU-arbeid. De ansatte opplever at
studentene ikke er veldig aktive i medbestemmelsesorganer, men det foregår en løpende dialog
mellom studenter og ansatte i løpet av studiet.
Ekstern representant (helsesøster i Bamble kommune) mener at fagplanen er godt relatert til
praktisk yrkesutøvelse gjennom utforming av læringsutbyttebeskrivelsene. Noe
læringsaktivitet bør være rettet mot innhenting av faktakunnskap og motivere studenten til
selvstudium.
S-sak 89/12
3
På grunnlag av ovenstående vurderinger foreslår evalueringsgruppen enkelte forbedringstiltak.
HS har fått rapporten til gjennomsyn ved internt notat av 07.06.12. Fakultetet har ikke kommet med
kommentarer til rapporten.
Vurdering
Jeg merker meg at evalueringsgruppen har levert en rapport som viser at videreutdanning helsesøster i
all hovedsak holder kvalitetsmessig godt nivå, og at studentene gjennomgående er tilfredse med
studiet.
Jeg registrerer at det i rapporten er vist til noen områder hvor studiet bør forbedres. Jeg forutsetter at
HS gjennomgår de merknader evalueringsgruppen er kommet med, og utarbeider en plan for
oppfølging av evalueringen i henhold til rutine KSS-03 pkt. 7.3.3.4.
Oppfølgingsplanen skal oversendes rektor, jf. rutine KSS-03 pkt. 7.3.3.4.
På denne bakgrunn rår jeg til at styret tar ”Rapport vedrørende Internevaluering av
Helsesøsterutdanningen”, påbyggingsstudium for studieåret 2011-2012 av 01.05.12 til orientering og at
evalueringen følges opp på vanlig måte.
Kristian Bogen
rektor
Vedlegg:
1. Rapport vedrørende Internevaluering av studiet Helsesøsterutdanningen, påbygningsstudium
for studieåret 2011-2012, av 01.05.12.
S-sak 89/12
Høgskolen i Telemark
Rapport
Internevaluering av
Helsesøsterutdanningen,
påbygningsstudium
Studieåret 2011-12
Adresse: Kjølnes ring 56, 3918 Porsgrunn, telefon 35 02 62 00, www.hit.no
Bachelorutdanning - Masterutdanning – Ph.D. utdanning
Forord
Helsesøsterutdanningen har vært gjenstand for internevaluering i studieåret 2011/2012.
Grunnlaget for denne rapporten har vært intervjuer av ansatte og studenter, samt gjennomgang
av skriftlig informasjon om studiet.
Utarbeidelse av rapporten har skjedd gjennom møter i evalueringsgruppen.
Porsgrunn 1. mai 2012.
For internevalueringsgruppa
Marianne S. Eikeland
Koordinator
2
Forkortelser
I beskrivelser og vurderinger i rapporten er det henvist til lov og aktuelle forskrifter. Følgende
lov og forskrifter inngår i rapporten, med tilhørende henvisninger:
LovUH:
Eksamensforskriften:
Tilsynsforskriften:
Rammeplan:
Kvalitetshåndboken:
KSS-03:
KSS-09:
Studie og fagplaner:
Pensumlister:
Lov om universiteter og høyskoler (01.04.2005)
Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark
(15.12.2005)
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere
utdanning (vedtatt av NOKUT 27.01.2011)
Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanningen
(01.12.2005)
Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i
Telemark (10.03.09)
Rutine KSS-03 Gjennomføring og oppfølging av intern
evaluering av studie og doktorgradsprogram
Rutine KSS-09 Kvalitetssikring av studie og fagplaner
Studie- og fagplaner, studier med oppstart studieåret 2011-2012,
Helsesøsterutdanning
Pensumlister for helsesøsterutdanningen oppstart studieåret
2011-2012
3
Innholdsfortegnelse
Forord ......................................................................................................................................... 2
Forkortelser ................................................................................................................................ 3
Innholdsfortegnelse .................................................................................................................... 4
1. Bakgrunn for intern evaluering av studieprogrammet ........................................................... 6
1.1 Styresak om internevaluering av studiet .............................................................................. 6
1.2 Kvalitetshåndboken, jfr. rutine KSS – 03 ............................................................................ 6
1.3 Sammensetning av evalueringsgruppa ................................................................................. 6
1.3.1 Kommentar i forhold til praksisfeltets deltakelse i denne internevalueringen .......... 6
1.4 Endringer av forskrifter ........................................................................................................ 7
2. Formelle krav ......................................................................................................................... 8
2.1. Krav til studie- og fagplan ................................................................................................... 8
2.1.1 Beskrivelse ................................................................................................................ 8
2.1.3 Vurdering ................................................................................................................ 10
2.2 Krav til fagmiljø/-kompetanse ........................................................................................... 11
2.2.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 11
2.2.2. Vurdering ............................................................................................................... 13
2.3 Krav til infrastruktur .......................................................................................................... 13
2.3.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 14
2.3.2 Vurdering ................................................................................................................ 14
2.4 Krav til internasjonalt samarbeid ....................................................................................... 15
2.4.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 15
2.4.2 Vurdering ................................................................................................................ 16
2.5 Krav til kvalitetsikring ....................................................................................................... 16
2.5.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 16
2.5.2 Vurdering ................................................................................................................ 16
3 Andre Formelle krav ............................................................................................................. 17
3.1 Rammeplanen ..................................................................................................................... 17
3.1.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 17
3.1.2 Vurdering ................................................................................................................ 17
3.2 Eksamensforskriften ........................................................................................................... 18
3.2.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 18
3.2.2 Vurdering ................................................................................................................ 19
4. Inntaks-, program- og resultat-kvalitet ................................................................................. 21
4
4.1 Opptaksgrunnlag ................................................................................................................ 21
4.1.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 21
4.1.2 Vurdering ................................................................................................................ 22
4.2 Gjennomstrømning ............................................................................................................. 22
4.2.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 22
4.2.2 Vurdering ................................................................................................................ 23
4.3 Karakterutvikling og karakterspredning............................................................................. 23
4.3.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 23
4.3.2 Vurdering ................................................................................................................ 24
4.4 Emneevalueringer............................................................................................................... 25
4.4.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 26
4.4.2 Vurdering ................................................................................................................ 26
4.5 Studentenes vurdering av studiet ........................................................................................ 26
4.5.1 Beskrivelse .............................................................................................................. 27
4.5.2
Vurdering ........................................................................................................... 30
4.6. Ansattes vurdering av studiet ............................................................................................ 31
4.6.1. Beskrivelse ............................................................................................................. 31
4.6.2 Vurdering ................................................................................................................ 33
4.7 Helsesøsters vurdering av studiet ....................................................................................... 34
4.7.1Beskrivelse ............................................................................................................... 34
4.7. 2 Vurdering ............................................................................................................... 36
5. Helhetlig vurdering .............................................................................................................. 38
6. Konklusjon ........................................................................................................................... 41
7. Forslag til tiltak .................................................................................................................... 42
5
1. Bakgrunn for intern evaluering av
studieprogrammet
Målsettingen for evalueringen har vært todelt. Del 1 har vært å kontrollere at formelle krav i
lov og forskrifter følges, det vil si at skriftlig informasjon om studiet er riktig og tilstrekkelig.
Del 2 har vært å vurdere studiets kvalitet. Det er gjennomført intervjuer med studenter og
ansatte, og gjennomgang av statistiske data vedrørende studiet.
1.1 Styresak om internevaluering av studiet
Utgangspunktet for evalueringen var styret sitt vedtak, sak nr. 41/09, i styremøte 7. mai 2009,
der det ble vedtatt å gjennomføre internevaluering av helsesøsterutdanningen,
Fakultet for helse- og sosialfag, etter gjeldende instrukser fra NOKUT.
1.2 Kvalitetshåndboken, jfr. rutine KSS – 03
Internevalueringen har blitt gjennomført i henhold til vedtatte rutiner i
kvalitetssikringshåndboken, kapitel 7.3, Rutine KSS-03 Gjennomføring og oppfølging av
intern evaluering av studieprogram.
1.3 Sammensetning av evalueringsgruppa
Evalueringsgruppa for 20011/12 har bestått av følgende faglig ansatte ved Høgskolen i
Telemark:
•
Bjørn G. Aasland, Høgskolelektor ved Institutt for pedagogikk, Fakultet for Estetiske
fag, folkekultur og lærerutdanning.
• Kristian Hanto, Prosjektleder AF Utland, Fakultet for allmennvitenskapelige fag.
• Siv Roel, Høgskolelektor ved Institutt for helsefag, Fakultet for helse- og sosialfag.
• Marianne S. Eikeland, Førsteamanuensis ved Institutt for Prosess, energi og miljø,
Fakultet for Teknologiske fag.
I tillegg har evalueringsgruppen hatt følgende eksterne representanter:
• Sidsel Lilledrange, Helsesøster Bamble Kommune
• Linea Sjøberg, Helsesøsterstudent ved Høgskolen i Telemark
1.3.1 Kommentar i forhold til praksisfeltets deltakelse i denne internevalueringen
I henhold til rutiner for kvalitetssikring er det ønskelig å ha med en ekstern representant fra
praksisfeltet. Det er administrasjonen ved Fakultet for helse- og sosialfag som har bistått i
arbeidet for å oppnevne en ekstern person. I dette tilfellet har det vært vanskelig å skaffe
personer, men vår eksterne representant ble til slutt Sidsel Lilledrange, helsesøster i Bamble
kommune. I en kommentar i etterkant av evalueringsarbeidet sier Sidsel Lilledrange:
”Jeg er usikker på om ikke organiseringen av praksisfeltets deltakelse burde vært gjort på
annen måte enn slik det nå ble med en telefon til vår kommune med en forespørsel om
6
deltakelse. Jeg tror det ville vært bedre at Helsesøstergruppa i Telemark som en faggruppe
under Sykepleierforbundet hadde fått forespørsel om deltakelse. Da kunne flere enn en jobbet
med saken og det ville vært en bredere uttalelse. Når kommentarene blir fra en enkelt tilfeldig
spurt kan det bli litt smalt og begrenset. En kan spørre seg om det er nyttig nok, gyldig nok
og fyller intensjonen, eller om det bare fungerer som en legitimering for kravet om at
praksisfeltet er tatt med i internevalueringen.”
Evalueringsgruppa har tatt Sidsel Lilledranges kommentar til etterretning, og vil ved
senere internevalueringer vurdere andre utvelgelsesmåter for å oppnevne eksterne
medlemmer.
1.4 Endringer av forskrifter
Tilsynsforskriften av 27.01.2011 erstatter NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for
akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere
utdanning av 25.01.2006. I denne forskriften innlemmes to andre regulerende dokumenter
fastsatt av NOKUTs styre, hhv. Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og
høgskolers kvalitetssikringssystem av 17.12.2008, og Krav til kompetanse og oppnevning av
sakkyndige ved evalueringer og akkrediteringer utført av NOKUT av 13.02.2003. På denne
måten blir NOKUTs regelverk for tilsyn med høyere utdanning samlet i én forskrift, derav
navnet Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, heretter referert til
som Tilsynsforskriften.
I Tilsynsforskriften har betegnelsene første, andre og tredje syklus erstattet betegnelsene
lavere-, høyere- og doktorgradsnivå. I forskriften benyttes også begrepet læringsutbytte. Dette
er i samsvar med terminologien i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ble innført 1.januar 2012, og gjelder for alle høyere
utdanninger i Norge.
7
2. Formelle krav
Denne delen av rapporten følger strukturen som er beskrevet i NOKUT sin
Tilsynsforskrift av studietilbud av 27.01.2011. Det er utover dette fokusert på
informasjonskrav fastsatt i rammeplanen og eksamensforskriften.
Det er studie- og fagplan for studenter opptatt studieåret 2011/2012 som er evaluert i denne
rapporten.
Helsesøsterutdanningen har innført læringsutbyttebeskrivelser i sine studie- og fagplaner fra
høsten 2011, i henhold til krav satt i Kvalifikasjonsrammeverket.
2.1. Krav til studie- og fagplan
NOKUT sin tilsynsforskrift sier:
§ 4-2 Plan for studiet
1. Studiet skal ha et dekkende navn
2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse:
a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved
fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i
samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig.
c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til
læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen.
d. Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå
læringsutbytte slik det er beskrevet i planen.
e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i
hvilken grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.
3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for
studiets nivå, omfang og egenart
2.1.1 Beskrivelse
Målet med helsesøsterutdanningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og
forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Etter endt utdanning skal de
være kvalifisert til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og
forebyggende arbeid knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et flerkulturelt samfunn
- i en kommune, med vekt på bruker- og nærmiljømedvirkning. Studentene vil etter endt
utdanning ha foreskrivningsrett for prevensjonsmidler. Studentene vil i løpet av utdanningen
bli sertifiserte ICDP- veiledere (ICDP: foreldreveiledningsprogram).
8
Det er i rammeplan, og i Studie- og fagplan fastslått at opptakskrav til helsesøsterutdanningen
er autorisasjon som sykepleier og minimum 1 års fulltidspraksis i direkte utøvelse av
sykepleie.
Beskrivelsene under er presentert punkt for punkt med utgangspunkt i hvordan
tilsynsforskriftens § 4-2 er inndelt, med en tilhørende vurdering.
1. Studiet skal ha et dekkende navn.
Studiets navn er ”Helsesøsterutdanning”.
Studiets navn bygger på gjeldende rammeplan sin overskrift; Helsesøsterutdanningen.
Studiet er organisert som et deltidsstudium over 2 år, og gir 60 studiepoeng. Ut fra
målsettingene med studiet anses navnet å være godt dekkende for studiets målsetting.
2. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelse:
a) Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført
utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Læringsutbyttebeskrivelse er gitt i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i
samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Informasjonen om studiet er detaljert og
godt beskrevet, og følger de retningslinjer som er gitt fra kvalifikasjonsrammeverkets
2.syklus.
b) Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig
Det er i studie- og fagplanen opplyst at gjennomført studium som helsesøster etter søknad
kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilken type masterutdanning det er
tale om, vil gjennomført helsesøsterutdanning kunne gi et forkortet studieløp.
Relevant arbeid er beskrevet i studie- og fagplanen som: arbeid med helsefremmende arbeid
som omfatter tiltak som bygger opp under menneskets iboende ressurser og bedring av
forutsetningene for god helse, trivsel, velvære og muligheter til å mestre dagliglivets
utfordringer. Helsesøsters forebyggende arbeid rettes mot å redusere sykdom og skader,
og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død. Arbeidet retter seg
mot individ, gruppe og samfunn.
c) Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det
er beskrevet i planen.
Studie- og fagplanen gir informasjon om studieprogrammets innhold, oppbygging og
sammensetning.
Det er gitt informasjon om at studiet består av 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium
som går over 2 år. Studiet har 4 obligatoriske delemner. I den obligatoriske delen
inngår emnene “ Individ, samfunn og helse”, “Barn og unges helse”, “ Helsesøstertjeneste og
yrkesutøvelse” og Helsesøstertjeneste og fagutvikling”. Alle emner er på 15 studiepoeng.
9
I læringsutbyttebeskrivelsen er kunnskapsmålene reflektert gjennom relevante tema fra
praksisfeltet. Ferdighetsmålene samsvarer godt med oppgaver og utfordringer i praksis. De er
utformet slik at de synes å være praktisk brukbare å jobbe etter både i teoritilegnelsen og
praksisstudiene.
d) Studiets arbeids- og undervisningsformer skal være egnet til å oppnå læringsutbytte slik
det er beskrevet i planen.
Studiet er organisert med 17 samlinger hver på 3 - 5 dager med ulike former for undervisning,
og 10 uker i praksis.
Studentenes arbeidsoppgaver er innen arbeidsområde til helsesøsters yrkesutøvelse. De
praktiske læringsaktivitetene består bl.a. av 1 ukes observasjonspraksis, 2 ukers veiledet
punktpraksis knyttet til studiekrav, og 7 ukers veiledet praksis.
e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal være egnet til å vurdere i hvilken
grad studentene har oppnådd læringsutbyttet.
Eksamensordninger og andre vurderingsformer er beskrevet i emnebeskrivelsen i studie- og
fagplan for studieåret 2011/2012. Det er 13 studiekrav hvorav studiekrav 1,2,4,5,6,9 og 10 er
praksis og vurderes som bestått ikke/bestått studiekrav 3, 7,11 og 12 er skriftlige oppgaver
som vurderes med bestått/ ikke bestått. Studiekrav 8 er skriftlig sluttprøve og vurderes med
gradert karakter, og studiekrav 13 er prosjekteksamen og vurderes med gradert karakter.
30 studiepoeng får gradert karakter og 30 studiepoeng vurderingen bestått/ikke bestått.
Studiekravene må være bestått for å kunne ta neste delemne.
3. Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk
utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
Forsknings- og utviklingsarbeid er beskrevet i delemnene. I delemne 1 inngår ”Vitenskap,
forskning og praksis” der studenten skal få ferdigheter til å analysere og forholder seg kritisk
til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige
resonnementer. I del emne 3 inngår Kvalitetsutvikling, og i delemne 4 inngår Vitenskaplig
metoder og forskningsetikk.
4. Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for
studiets nivå, omfang og egenart
Dette beskrives nærmere i kapitel 2.4 Internasjonalisering
2.1.3 Vurdering
Studie- og fagplanen oppfyller kravet om informasjon om videre studier. Her er det informert
om at helsesøsterutdanningen kan gi forkortet studieløp til mastergrad. Dette ivaretas ved at
læringsutbyttebeskrivelser er relatert til 2. syklus, og oppfyller kvalifikasjonsrammeverkets
krav til utdanning på mastergradsnivå.
10
Det er ikke spesifisert hvilke type mastergrader som er aktuelle. Eksempler på ulike
mastergrader som kan være aktuelle for videre studier, kunne vært nevnt i studie- og
fagplanen.
Studie- og fagplanen inneholder informasjon om oppbygging, fordelt på obligatoriske emner.
Det er ingen valgfrie emner i dette studiet. Kravene til emnenes innhold gitt i rammeplanen
anses å være oppfylt. Vurderingskriteriene er beskrevet i studie- og fagplanen.
2.2 Krav til fagmiljø/-kompetanse
NOKUT sin tilsynsforskrift har bestemmelse om fagmiljø/-kompetanse. Siden vi her har
fokus på en videreutdanning i overgangen mellom 1. og 2. syklus, og
læringsutbyttebeskrivelsene for helsesøsterutdanningen er beskrevet etter retningslinjer for 2.
syklus, så er bare beskrivelsen for 2. syklus tatt med i det følgende kapittelet.
§ 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet
1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset
studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den
forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i
hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minimum
førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykler gjelder i
tillegg:
For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer
eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med
førstestillingskompetanse.
3. Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For
de ulike sykler gjelder i tillegg:
For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå.
4. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk
relevant for studiet.
5. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig
erfaring fra praksisfeltet.
2.2.1 Beskrivelse
1. Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset
studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta
den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres
Det er tildelt en stillingsramme på 73,3 årsverk til Fakultet for helse- og sosialfag i S-sak
129/11 for 2012. Tabell 2.2a viser hvordan disse stillingene er fordelt mellom institutt og
administrasjon/fellesnivå på fakultetet.
11
Tabell 2.2a: Fordeling av stillingsrammen ved Fakultet for helse- og sosialfag
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
Administrasjon
Fellesnivå
Fakultet for
helse- og sosialfag
Ordinære
stillinger
33,4
26,5
11,8
1
Oppdrags
stillinger
2
2
2
3
Bi
stillinger
0,2
0,2
0
0
72,7
9
0,4
Stipendiater
Aktive
Vikarer
5
2
0
1
32
26,8
12,8
1
5,2
3,2
1
0
8
72,6
9,4
2. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i
hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst
førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike sykler gjelder i
tillegg:
For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være
professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med
førstestillingskompetanse.
Fra tabell 2.2 a så kan man anslå andelen årsverk av tilsatte i hovedstilling ved instituttet er
nær 100 %, ut fra stillingsrammen som er gitt. Det benyttes i tillegg noen ressurser på vikarer
og timelærere.
Tabell 2.2b angir fordeling av stillingstittel de aktive faglige tilsatte har ved Fakultet for
helse- og sosialfag.
0,8
0
17,5
11,7
2,5
2,5
1
0
4
2
1
1
32
26,8
1
0,4
1,2
6,9
5,3
0,8
29,2
5
1
6
2
58,8
Sum aktive
Stipendiat
2,3
3
Institutt
leder
Rådgiver
2,5
4,4
Høgskole
lærer
0,2
1
Høgskole
lektor
Første
amanuensis
0,2
0,2
Første
stilling
Dosent
0
1
Første
lektor
Professor II
Institutt for helsefag
Institutt for sosialfag
Fakultet for
helse- og sosialfag
Professor
Tabell 2.2b: Fordeling av stillingstittel ved Fakultet for helse- og sosialfag
Ved Fakultet for helse- og sosialfag innehar 26,5 % førstekompetanse.
Ved videreutdanning til helsesøster er det 1,54 årsverk. Det er to faste ansatte i disse
stillingene, begge med kompetanse som høgskolelektorer. De faglig tilsatte har yrkeserfaring
fra helsesøstertjenesten. I tillegg benyttes eksterne timelærere. Det leies inn timelærere
grunnet behov for supplerende kompetanse. Flere av timelærerne er leger, fysioterapeuter,
psykologer etc. med relevant spesialkompetanse.
12
3.
Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
For de ulike sykler gjelder i tillegg:
For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumentere resultater på høyt nivå.
Fagmiljøet kan ikke dokumentere forskningsresultater på høyt nivå.
4.
Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk
relevant for studiet.
Dette diskuteres nærmere i kapitel 2.4 Internasjonalisering
5. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha
hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet.
Praksisperiodene planlegges i samarbeid med praksisfeltet og høgskolen. Studentene
utarbeider individuelle målsettinger ut fra fagplanens mål, studentens læringsbehov og
praksisstedets muligheter. Målsettingen godkjennes av Høgskolen.
Utplassering i praksis skjer i helsesøstertjenesten i ulike kommuner. Kliniske studier avvikles
primært innenfor Høgskolens praksisområde, som er Telemark, Vestfold, Aust-Agder,
Kongsberg og Kristiansand.
2.2.2. Vurdering
Andelen ansatte med hovedstilling knyttet til instituttet er opp mot 100 % og tilfredsstiller
kravet fra NOKUT som er på over 50 %.
Andel ansatte med førstestillingskompetanse er på 26,7 % . For 2. syklus skal minst 10
prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent
være ansatte med førstestillingskompetanse. Ved fakultetet for helse og sosial fag
tilfredsstiller ikke dette kravet fra NOKUT.
Fakultetet bør vurdere å øke kompetansekrav ved framtidige tilsettinger. Det bør også
vurderes å dekke dette kompetansebehovet ved videreutdanning av allerede tilsatt
personale.
2.3 Krav til infrastruktur
NOKUT sin tilsynsforskrift har bestemmelser om infrastruktur.
§ 4-4 Støttefunksjoner og infrastruktur
Institusjonen skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT ressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset antall studenter og studiet slik det
er beskrevet i plan for studiet.
13
I Lov om universiteter og høyskoler, § 4-3 (2) Læringsmiljø, står det:
”Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske
arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse,
sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig
og rimelig, sørges for:
a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den
virksomhet som drives.
b. at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet.
c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige.
d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås.
e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges.
f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir
vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse.
g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en
slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.
h. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn.
i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om ”universell utforming.”
2.3.1 Beskrivelse
Studentene holder til ved høgskolens lokaler i Porsgrunn. Studiet er organisert med 17
samlinger ved høgskolen, hver på 3 - 5 dager med ulike former for undervisning, og 10 uker i
praksis. I den følgende beskrivelsen vurderes kun høgskolens lokaler. Lokaler tilknyttet
praksissted er ikke evaluert.
Det er IT-laboratorier med generell programvare tilgjengelig. Spesiell programvare er ikke
aktuelt.
Biblioteket er tilgjengelig fra kl. 8.00 til 2000 (18.00 fredag) på hverdager unntatt lørdag.
Studentene har nøkkelkort til skolen, med tilgang til skolens lokaler alle ukedager frem til kl.
23.00.
Lokalene er godt vedlikeholdt og blir jevnlig rengjort.
Bruk av spesialrom er ikke aktuelt.
Det er gjort tiltak for universell utforming av høgskolens bygninger.
Det er ikke behov for tilrettelegging med hensyn til kjønn. Dusj- og garderobeanlegg kan
benyttes. Disse er tilrettelagt for begge kjønn.
De administrative tjenestene er organisert via administrasjonen for fakultetet for helse- og
sosialfag.
2.3.2 Vurdering
Lokalene anses som bygningsmessig godt egnet og tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan
for studiet.
14
Det henvises forøvrig til ”Spørreundersøkelse blant Porsgrunnstudentene februar 2012”.
Spørreundersøkelse ble utført blant studentene som er på studiested Porsgrunn. Temaet for
spørreundersøkelsen var todelt. Første del var om tjenestene i servicetorget og hvordan
studentene vurderer disse. Del to av undersøkelsen spør studentene om hvordan de oppfatter
det fysiske læringsmiljøet på Kjølnes, Porsgrunn. Det kom totalt 322 besvarelser. Resultatene
sier i korte trekk at studentene setter pris på og er positive til den jobben som gjøres i
servicetorgets førstelinje og av spesialistene i andrelinje.
Om det fysiske læringsmiljøet gir studentene svært bra tilbakemelding om renhold og orden,
høgskolens fellesarealer, kafeer og uteområder. De mest markante negative tilbakemeldingene
dreier seg om antallet grupperom, inneklimaet og møblene i disse, samt om plassen og
møblene i klasserom.
2.4 Krav til internasjonalt samarbeid
NOKUT sin Tilsynsforskrift har bestemmelser om internasjonalisering
§ 4-2 (4) Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for
studiets nivå, omfang og egenart
§4-3 (4) Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk
relevant for studiet.
I Høgskolens strategiske plan heter det:
5.1. Overordna målsettinger:
HiT skal tilby et attraktivt faglig miljø som er åpent for internasjonale impulser og
kulturelt mangfold. Det skal være gode utvekslings- og samarbeidsmuligheter
både for egne og innreisende studenter og ansatte.
5.2 Mål
Tidlig i planperioden skal HiT ha tilbud om et tilrettelagt opphold på minst 3
måneder ved et lærested i utlandet som del av utdanningen for alle gradsstudenter.
2.4.1 Beskrivelse
Høgskolen i Telemark har et internasjonalt samarbeid med et relativt stort antall
institusjoner, både i og utenfor Norden. Fakultet for helsefag og sosialfag deltar i en
betydelig del av dette internasjonale arbeidet, ofte gjennom praksisutveksling, men også
gjennom forsknings- og utviklingsarbeid. En vesentlig del av aktiviteten er knyttet til
internasjonale samarbeidsavtaler og nettverk. Fakultetet legger til rette for at studenter kan ta
emner ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner.
Fakultetet har ansatte som arbeider spesielt med internasjonalisering. I tillegg gjøres det stor
innsats av enkeltpersoner, blant annet gjennom egen FoU-virksomhet.
Innreisende studenter studieår 2011/2012 til fakultetet er totalt 36. Utreisende studenter
studieår 2011/2012 fra fakultetet var totalt 29. For aktuelle fagpersoner var dette 5.
Når det gjelder studenter ved helsesøsterutdanningen har det ikke vært studentutveksling de
siste 3 kullene.
15
2.4.2 Vurdering
Det finnes ordninger på fakultetet som ivaretar NOKUT sin tilsynsforskrift og
høgskolens bestemmelser om internasjonalisering.
2.5 Krav til kvalitetssikring
Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten,
fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, rutiner for studentevaluering
av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer,
dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring
av nye studietilbud, skal inngå. Her henvis det til kvalitetshåndbok en for HiT.
2.5.1 Beskrivelse
I kvalitetshåndboken for HiT angis klare rutiner for studentevaluering av studietilbud.
Høgskolen har en ordning med elektronisk emneevaluering for alle studentene. Fakultetene
arbeider for å få høyere studentdeltakelse ved denne evalueringen, slik at dette kan gi
informasjon om hvordan studiet oppleves av studentene og avdekke sviktende kvalitet. I
tillegg har Høgskolen også en ordning med underveis-/ midtsemesterevaluering som skal
gjennomføres for alle emner, jfr. pkt. 7.1.3.6 i kvalitetshåndboken. Underveis/midtsemestersevalueringer av undervisningen (for eksempel i form av et oppsummerings/evalueringsmøte mellom studentene og emneansvarlig) skal gjennomføres for alle emner. Det
skal skrives et referat fra evalueringsmøtene. Instituttleder skal ha oversikt over gjennomførte
midtveisevalueringer ved sitt institutt.
2.5.2 Vurdering
Høgskolen i Telemark har klare retningslinjer for gjennomføring av kvalitetssikring av sine
studietilbud.
Se kapitel 3.4 for diskusjon av resultater fra de elektroniske emneevalueringene utført ved
helsesøsterutdanningen.
16
3 Andre Formelle krav
Formelle krav gitt av rammeplan og eksamensforskrift er vurdert i det følgende kapitelet.
3.1 Rammeplanen
Rammeplanen skal være med på å sikre at samme videreutdanningstilbud ved forskjellige
høgskoler blir enhetlig innen viktige områder. Den skal også gi høgskolene frihet til faglig og
pedagogisk utviklingsarbeid ut fra høgskolens lokale forutsetninger. Rammeplanen skal
beskrive utdanningens mål, innhold, arbeidsmåter, organisering/omfang, studienivå og
kvalifikasjonskrav til lærerpersonalet. Den enkelte høgskole utarbeider en fagplan som viser
hvordan høgskolen ønsker å organisere og tilrettelegge sitt utdanningsprogram innen de
grenser rammeplanen fastsetter.
Fagplan er blitt vurdert i forhold til rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanningen.
3.1.1 Beskrivelse
Fagplanen høgskolene utarbeider skal gi en nærmere beskrivelse av:
• målene for utdanningen; disse skal være i samsvar med rammeplanens mål og skal
skissere både ferdighetskrav og kunnskapskrav
• opptakskravene, som skal angi om det dreier seg om en videreutdanning hvor en
krever en spesiell grunnutdanning, eller om det er en tverrfaglig videreutdanning
• faginnholdet, som viser hvilke emner og problemområder som skal presenteres i
studiet, og hvordan disse skal dekke planens mål. Studiepoengsfordeling skal også
fremgå.
• studie- og arbeidsformer, som viser hvordan studentene skal oppnå studiets mål
gjennom studiedeltaking og ved hjelp av pensum
• organiseringen og omfanget av studiet med angivelse av mulighetene for heltids/deltidsstudier og eventuelle desentraliseringsmuligheter samt opplegg for eventuell
praksis
• vurderingsordningen, som viser sammenheng mellom mål, innhold, studie- og
arbeidsformer og den valgte vurderingsordningen. Valget av vurderingsordning skal
således begrunnes ut fra kravet om at studenten skal ha oppnådd studiets mål for å
bestå avsluttende eksamen.
• kravene til kvalifikasjoner hos undervisningspersonalet
Av fagplanen skal det videre gå klart fram om studiet fyller de krav som til enhver tid er
fastsatt i lover og forskrifter for spesielle videreutdanninger.
Informasjon pr. emne med tilhørende pensumlitteratur er en del av fagplanen og skal
derforinngå i fagplanen.
3.1.2 Vurdering
Internevalueringsgruppa har ikke funnet avvik fra rammeplan og forskrift for
helsesøsterutdanningen.
17
3.2 Eksamensforskriften
Eksamensforskriften gjelder for alle eksamener ved Høgskolen i Telemark og omfatter alle
vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter. For studieprogrammer med nasjonale
rammeplaner, jf. § 3-2 nr. 2 i loven, går bestemmelsene om eksamen og sensur som er gitt i
rammeplanene foran bestemmelsene i denne forskriften.
Fagplan er vurdert er i forhold til forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i
Telemark og eksamensforskrift.
3.2.1 Beskrivelse
De viktigste paragrafene i eksamensforskriften er gjengitt i det følgende:
§ 3 nr. 3:
Krav for å gå opp til eksamen
Krav for å få gå opp til eksamen må fremgå i hvert emne. Det kan være:
• Bestemte prøver eller oppgaver må være gjennomført og/eller bestått for å få avlagt
sluttprøve.
• Krav om utført(e) arbeid(er) må være utført før karakter kan fastsettes i emnet.
Det er i fagplanen gitt informasjon om at det kreves minimum tilstedeværelse for at man skal
få godkjent emnene.
Det er krav om at studiekravene for delemner må være bestått før studenten får lov til å starte
på neste delemne.
Krav om utsatt og ekstraordinær prøve, kan kreves av student som har hatt gyldig fravær.
§ 3 nr. 5:
Ikke bestått praksis
Det er i utfyllende forskrift til eksamensforskriften fastslått at studenter som ikke får bestått
praksis etter to forsøk, ikke kan fortsette studiet. Dette er gjengitt i studie- og fagplanen.
§ 6 nr. 2:
Obligatoriske oppgaver
For ordinære eksamener skal plan for gjennomføring av de oppgaver og prøver som
medregnes ved karakterfastsettelsen, være kunngjort ved starten av det semester de skal
gjennomføres i. Plan for obligatoriske oppgaveinnleveringer som ikke medregnes i
karakteren, skal bekjentgjøres gjennom forelesningsplaner eller på annen hensiktsmessig
måte. Det kan tas forbehold om endringer. Alle emnebeskrivelsene må inneholde informasjon
om vurderingsform for det enkelte emnet.
§ 7 nr. 5: Utsatt prøve, krav for bestått før videre studier
Utsatt og ekstraordinær sluttprøve arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende
semester. Hvis fag- eller studieplanene forutsetter at den aktuelle prøven skal være bestått før
videre studieprogresjon tillates, kan studenter som berøres av dette, og som har hatt gyldig
fravær, kreve at utsatt og ekstraordinær prøve avholdes før eller i forbindelse med oppstart av
påfølgende semester. Kravet må være framsatt senest 2 uker etter at studenten skulle ha hatt
18
den ordinære eksamen (utsatt prøve) eller etter at sensur er falt (ekstraordinær prøve). Pensum
er som ved den ordinære prøven.
§ 7 nr. 8: Ikke utført/levert oppgave ved gyldig fravær
Dersom en student pga. gyldig fravær ikke har utført eller levert en oppgave som teller med i
emnekarakteren eller som er obligatorisk for å kunne gå opp til sluttprøve eller få
emnekarakter, skal studenten, så sant det er praktisk mulig i forhold til fastsatt tidsrom eller
frist, få en ny mulighet til å utføre/levere oppgaven slik at emnet kan fullføres på normert tid.
Det samme gjelder studenter som har fått oppgaven bedømt til « ikke bestått ». Gyldig fravær
defineres som i § 7 nr. 1.
§ 8 nr 1 og 2: Vurderingsformer må være angitt i fagplanen
Vurderingsformer, vekting og omfang av prøver og oppgaver skal være angitt i de aktuelle
fag- eller studieplaner.
§ 8 nr. 3: Minimum 50 % av vurderingene i studieprogrammet må være individuelle
vurderinger
Det er normalt krav om minimum 50 % individuelle evalueringer i studieprogrammet. Det
fremgår av fagplanen hvilke evalueringsformer som benyttes for det enkelte emne.
Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering normalt utgjøre minst halvparten av
vurderingen. Alle vurderinger ved helsesøsterutdanningen er individuelle.
§ 8 nr. 7: Sluttprøver skal være maksimalt 60 % av vurderingsgrunnlaget i et
studieprogram
Sluttprøver skal ikke overstige 60 % av vurderingsgrunnlaget i et studieprogram. Denne
informasjonen kreves ikke medtatt i fagplanen eksplisitt. Informasjonen bør likevel
fremkomme ved å se på hvert enkelt emne.
§ 12 nr. 2: Gjeldende karaktersystem, delkarakter og endelig karakter, vektlegging
Karaktersystemet som anvendes for studiet skal fremgå av studie- og fagplanen. Karakter
bestått/ikke bestått kan anvendes inntil halvparten av det antall studiepoeng som inngår i
studieprogrammet. Karakteren bestått skal tilsvare karakteren E eller bedre.
Det skal framgå av fag- eller studieplaner hvilket karaktersystem som benyttes
Ved delvurderinger, skal det fremgå av fagplanen om alle delprøver må være bestått før
endelig karakter gis. Det skal fremgå av fagplanen hvordan delkarakterer vektes ved
beregning av sluttkarakter.
3.2.2 Vurdering
Fagplanen inneholder all informasjon som er pålagt i eksamensforskriftens § 2. Det er i
fagplanen gitt informasjon om sammenhengen mellom teori og praksis for studiet. Det er i
19
tillegg utarbeidet en oversikt over hvor mye praksis som inngår i studiet. Kravene til
fagplanen er oppfylt.
Informasjon i hvert emne er satt opp i samme rekkefølge for alle emnene.
Det er linker fra studie- og fagplanen til informasjon om hvert emne. Det er ingen link til
pensumlitteratur for emnet i studie- og fagplanen. Pensumlister kan finnes via bibliotekets
sider. Kravene til informasjon pr. emne er oppfylt.
Krav for å fortsette ved studieprogrammet er opplyst i fagplanen. Kravet er dermed oppfylt.
Det er i fagplanen gitt informasjon om at alle delprøver må være bestått og praksis være
godkjent før sluttprøve kan gjennomføres. Kravet er oppfylt.
Studenter med gyldig fravær får tilbud om ny tid for praksis så snart det lar seg gjøre.
Eventuell ny prøve settes opp i forbindelse med oppstart av nestestudieår. Kravene til ny
prøve for studenter som ikke har bestått, er oppfylt.
Alle emnebeskrivelsene inneholder informasjon om vurderingsform(er). Kravet er oppfylt.
Kravet om 50 % individuelle evalueringer i studieprogrammet er oppfylt.
Evalueringer for emnene er meget forskjelligartet. Det er et betydelig antall vurderinger for
alle emnene. Kravet om maksimalt 60 % sluttevaluering er oppfylt.
Karaktersystemet fremgår av fagplanen. Karakterskalaen har karakter A som beste karakter
og karakter E som dårligste bestått karakter. Karakter F er ikke bestått. Karakteren
bestått/ikke bestått anvendes ikke for over halvparten av antall studiepoeng på studiet. Det
kreves at alle delprøver skal være bestått, før endelig karakter kan gis. Alle disse kravene er
det informert om i fagplanen.
Vitnemål utstedes automatisk etter endt normert studietid for de studenter som har bestått alle
emner som inngår i studiet. Denne rutinen fungerer bra.
20
4. Inntaks-, program-, og resultatkvalitet
Dette kapitlet tar for seg data som viser opptaksgrunnlag, gjennomstrømning, stryk, antall
studenter som gjennomfører på normert tid, karakterutvikling og karakterspredning og
gjennomsnittskarakterer fordelt på ulike årskull og emner. Dessuten blir studenters og ansattes
vurderinger av studiet omtalt.
4.1 Opptaksgrunnlag
Opptakskrav til Helsesøsterutdanningen er at kandidaten har autorisasjon som sykepleier og minst ett
års relevant yrkespraksis.
Opptaket skjer annethvert år. Det ble i 2007 gjort en omorganisering av studie og fagplaner, slik at
innhentet data er gitt fra og med opptak høsten 2007.
4.1.1 Beskrivelse
I tabell 4.1a oppgis antall søkere til studiet. “Antall søkere totalt” er det samlede antall søkere som har
søkt studiet innen søknadsfrist. “Antall poengberegnede søkere” er de søkere som har ettersendt
dokumentasjon som vitnemål og attester, i henhold til opptakskrav innen fastsatt frist. I denne fasen er
det søkere som faller fra. Det er bare poengberegnede søkere som blir vurdert for opptak.
Tabell 4.1a: Antall søkere og antall poengberegnede søkere
2007
175
157
Antall søkere totalt
Antall poengberegnede søkere
2009
302
282
2011
347
277
Kandidatene rangeres etter summen av karakterpoeng, tilleggspoeng for høgre utdanning utover krav
og praksispoeng. Ved lik poengsum er alder prioritert. Tabell 4.1b angir gjennomsnittlige poeng for
søkere som er poengberegnet i 2011. Totalpoeng er beregnet som summen av karakterpoeng (KAR) ,
praksispoeng (PRA) og tilleggspoeng for høgre utdanning utover krav (THØY) . Maksimum
mulig oppnådde poeng er angitt i kolonnen lengst til høyre. Data blir generert fra FS. I 2007
og 2009 ble det benyttet et annet system for poengberegning, og det er vanskelig å hente opp
sammenlignbare data.
Tabell 4.1b:Gjennomsnitt av alle søkere som er poengberegnet
KAR
PRA
THØY
Total gj.snittlig poengsum
2011
43,32
13,05
2,65
59,02
Maks. poeng
60
16
3
79
Tabell 4.1c viser høyest og lavest poengsum til studenter som er tatt opp til studiet. For den
aktuelle perioden (2007-2011) ligger opptaksgrunnlaget relativt stabilt.
21
Tabell 4.1c: Studentenes opptaksgrunnlag (konkurransepoeng)
Høyeste poengsum
Laveste poengsum
2007
69
60,6
2009
70
61,3
2011
69,3
63,1
4.1.2 Vurdering
Interessen for helsesøster videreutdanning er stor, og den faglige kompetansen til studenter
som starter ved studiet er høy, med et opptaksgrunnlag der konkurransepoengene er over 60.
4.2 Gjennomstrømning
Grad av gjennomstrømning beskrives ut fra hvor mange som har gjennomført studiet på normert tid.
For Helsesøsterutdanningen er dette 2 år.
4.2.1 Beskrivelse
Tabell 4.2 a viser andel studenter som fullførte på normert tid i perioden 2007-2009, samt aktive
studenter i 2011. Årstallet er angitt som studiets start.
Tabell 4.2a: Gjennomstrømming
Aktiv
Fullført
Permisjon
Sluttet
Trukket
Sum
Gjennomført
•
•
•
•
•
2007
0
32
0
1
9
33
97,0%
2009
0
35
1
0
3
36
97,2 %
2011
36 (+1)
0
0
1
6
38
Aktiv: studenter er registret og har betalt studentavgift.
Fullført: angir studenter som har fullført og fått utdelt vitnemål.
Permisjon: studenter har fått innvilget permisjon.
Sluttet: Studenter har sluttet uten å fullføre
Trukket: studenter er trukket administrativt fordi de ikke har startet på studiet, eller fordi de
ikke har betalt eller registrert seg.
Studenter som er trukket er ikke tatt med i beregningen av gjennomstrømningen.
Det er relativt små svingninger i prosentvis gjennomstrømning fra år til år, med en
gjennomføringsgrad på 97 % i 2007 og 2009.
22
4.2.2 Vurdering
Man kan se fra tabell 4.2a at en student i kullet 2007 sluttet, mens en student i kullet 2009 har
fått innvilget permisjon. Vedkommende i permisjon er nå aktiv og vil fullføre sammen med
kullet 2011. Gjennomstrømningen er høy, noe som nok skyldes høye inntakskrav og
motiverte studenter.
4.3 Karakterutvikling og karakterspredning
Studiet består av 4 delemner. For studiekull uteksaminert i 2007 og 2009 ble det i tre av disse
delemnene gitt bokstavkarakter fra A-F, mens det i det praksisrelaterte delemnet, delemne 3,
ble benyttet vurderingen bestått/ikke bestått. Delemnene består av flere studiekrav som
vurderes.
4.3.1 Beskrivelse
Tabell 4.3 a viser antall studenter som gikk opp til eksamen i ulike delemner i 2007 og 2009.
Tabell 4.3a: Antall studenter som gikk opp til eksamen i ulike delemner i 2007 g 2009
Delemne 1: Individ, samfunn og helse
Delemne 2: Barn og unges helse
Delemne 3: Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse
Observasjonspraksis 1. semester
Veiledet praksisstudier i helsesøsterutdanning - 8 uker
2007
33
33
33
32
32
2009
36
36
35
35
35
Delemne 1 Individ, samfunn og helse besto i 2007 og 2009 av 3 studiekrav. Sluttevalueringen
var en skriftlig hjemmeeksamen med gradert karakter. Emnet hadde en belastning på 15
studiepoeng. Resultatet fra hjemmeeksamener gitt i tabell 4.3b.
Tabell 4.3b: Karakterspredning i % for Delemne 1 Individ, samfunn og helse
A
B
C
D
E
F
2007
6,1 %
27,3 %
51,5%
9,1%
6,1%
0%
2009
8,3%
38,9%
36,1 %
16,7%
0%
0%
Delemne 2 Barn og unges helse besto i 2007 og 2009 av 4 studiekrav. Sluttevalueringen var
en skriftlig hjemmeeksamen med gradert karakter. Emnet hadde en belastning på 15
studiepoeng. Resultatet fra hjemmeeksamen er gitt i tabell 4.3c.
23
Tabell 4.3c: Karakterspredning i % for Delemne 2 Barn og unges helse
A
B
C
D
E
F
2007
18,2 %
39,4 %
30,3 %
9,1 %
3,0 %
0%
2009
11,1 %
47,2 %
30,6 %
8,3 %
2,8 %
0%
Delemne 3 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse besto i 2007 og 2009 av 6 studiekrav.
Sluttevalueringen var en avsluttende prosjektoppgave med tema tilknyttet helsesøsters
yrkesutøvelse. Prosjektet er en skriftlig rapport med en muntlig høring. Emnet hadde en
belastning på 30 studiepoeng. Resultatet fra avsluttende prosjekt i helsesøsterutdanningen er
gitt i tabell 4.3 d.
Tabell 4.3d: Karakterspredning i % for Delemne 4 Helsesøstertjeneste og fagutvikling
A
B
C
D
E
F
2007
18,2%
48,5%
30,3%
3,0%
0%
0%
2009
28,6 %
40,0 %
31,4 %
0%
0%
0%
I 2007 og 2009 hadde man skilt ut all praksis i Observasjonspraksis og veiledet praksisstudie
der vurderingen var bestått / ikke bestått. Dette er relatert til studentenes praksisstudium
gjennom alle fire semestre. Praksisstudiet hadde en belastning på 0 studiepoeng, men måtte
være gjennomført og bestått. Resultatet fra observasjonspraksis og veiledet praksisstudium i
helsesøsterutdanningen er gitt i tabell 4.3 e.
Tabell 4.3e: Bestått/ ikke bestått for Observasjonspraksis og veiledet praksisstudium i
helsesøsterutdanningen
2007
Observasjonspraksis
Veiledet praksisstudie i
helsesøsterutdanningen
2009
Bestått
Ikke bestått
Bestått
Ikke bestått
32
1
35
0
32
1
35
0
4.3.2 Vurdering
Figur 4.3a og 4.3b viser karakterspredningene i en skjematisk fremstilling. En kan merke seg
at karakteren B er den hyppigst brukte karakteren. Fra 2011 har vurderingsformer blitt endret.
24
Figur 4.3a: Karakterspredning i prosent 2007
Figur 4.3b: Karakterspredning i prosent 2009
4.4 Emneevalueringer
Høgskolen har en ordning med elektronisk emneevaluering for studentene. For helsesøsterutdanningen er det kun 3 emneevalueringer som er besvart i perioden 2007-2011. Tabell 4.4a
angir hvilke emner som er evaluert, årstall og svarprosent.
Tabell 4.4a: Emnevaluering av emner, årstall og svarprosent
Emne
År
Svarprosent
Barn og unges helse
Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse
Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse
Vår 2008
Vår 2009
Vår 2011
72 %
31 %
5%
Gjennomsnittlig
skår- alle
punkter
4,24
4,43
5,13
25
4.4.1 Beskrivelse
Emnet Barn og helse, evaluert våren 2008 fikk en svarprosent på 72 % . Gjennomsnittlig skår
er 4,24 for alle punktene. Det er verdt å merke seg at to punkter fikk under 3,5 i skår. Dette
gjelder spørsmålene:
“var det samsvar mellom arbeidsmengde og uttelling i antall studiepoeng?” som fikk
en skår på 2,88
“var tidspunkter for innlevering og prøver samordnet med innleveringer og prøver i
andre emner?” som fikk en skår på 2,9
Studentene kommenterer at studiet virker som et fulltidsstudium, og at det er mange
studiekrav relatert til at dette er et deltidsstudium. De henviser til at man har et tett program
spesielt rett før eksamen som vanskelig lar seg kombinere med en deltidsjobb.
Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse evaluert våren 2009 fikk en svarprosent på 31 %.
Gjennomsnittlig skår er 4,43 for alle punktene. Det er ett punkt som fikk under 3,5 i skår.
Dette gjelder spørsmålet:
“ble studentene oppfatninger og synspunkter tatt i betraktning?” som fikk en skår på
3,4.
Her kommenteres det også fra studentene at man har stor arbeidsmengde, krav om oppmøte
og mange studiekrav til å være deltidsstudenter.
Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse evaluert våren 2011 fikk en svarprosent på 5 %. Siden
svarprosenten er så lav er datagrunnlaget for svakt til videre vurdering.
4.4.2 Vurdering
Helsesøsterutdanningen må jobb med å få høyere studentdeltakelse ved evaluering av
studietilbud, slik at dette kan gi informasjon om hvordan studiet oppleves av studentene og
avdekke ev. avvik fra kvalitetskravene.
I tilbakemeldingene fra studentene er konklusjonen at de oppfatter studiet som krevende, og at
arbeidsmengden ikke samsvarer med at dette er et deltidsstudium.
4.5 Studentenes vurdering av studiet
Vi hadde fokusgruppeintervju med 13 studenter. Intervjuene ble utført med 3 studentgrupper
med henholdsvis 4 , 5 og 4 studenter på gruppene. 2 Intervjuer ble utført 13.02 og ett intervju
14.03. Vi utførte det tredje intervjuet fordi alle studentene i de to første intervjuene var
tilreisende, og vi ville kontrollere noen synspunkter vi trodde ville avvike i forhold til
studenter fra nærområdet.
Studentene var plukket ut av studentrepresentanten i evalueringsgruppa. Intervjuene varte ca.
en og en halv time.
Vi fulgte en intervjuguide utvalget hadde laget, og som studentene hadde fått tilgang til på
forhånd.
26
Hovedemnene som ble gjennomgått i intervjuene var:









Undervisningspersonalets kompetanse
Undervisningsopplegg og rutiner for eksamensavvikling
Kommunikasjonen og samhandling mellom ulike fagdisipliner som inngår i studie- og
doktorgradsprogrammene
Samhandlingen mellom teori og praksisfeltet der dette er aktuelt
Studentenes engasjement og innflytelse (SOT skal høres i forbindelse med
vurderingen)
Hvordan FoU-virksomheten understøtter studie- og doktorgradsprogrammene
Oppnådd studentmobilitet sammenlignet med høgskolens målsetting
Forholdet mellom oppnådd studentmobilitet og ressurser nedlagt i forbindelse med.
utenlandsreiser
Studieprogrammets relevans
Studentene er nå i gang med sitt 2. delemne av utdannelsen, og derfor vil tilbakemeldingene
være basert på erfaringer fra delemne 1 Individ, samfunn og helse, og delemne 2 Barn og
unges helse.
4.5.1 Beskrivelse
Studentene er alle utdannede sykepleiere, men har ulike erfaringsgrunnlag. Studentene er
motiverte for studiet ved at de ønsker seg faglig utvikling og en gunstigere arbeidstid enn
turnusordningene i sykepleieryrket. De er inspirert av andre ferdigutdannede helsesøstre som
arbeider mer med helseforebyggende tiltak enn med behandling av syke.
Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over 2 år. Mange studenter benytter dette tilbudet
for å kunne ha deltidsjobb ved siden av sine studier. Dette innebærer at studenten setter store
krav til kvalitet og effektiv tidsbruk i undervisningen.
Undervisningspersonalets kompetanse
Studentene vurderer undervisningspersonalets kompetanse som god. Det benyttes eksterne
forelesningsressurser i ulike temaer. Disse oppfattes som meget dyktige på sine
spesialområder, og får gode tilbakemeldinger fra studentene. De faglige ansatte har god
kompetanse i å finne de riktige ressurspersonene for disse temaene. For de faglig ansatte ved
helsesøsterutdanningen oppfattes også kompetansen som svært god i den enkeltes
kompetansefelt. De faglig ansatte foreleser også i temaer som er mer perifert i forhold til
deres kompetanse, noe som gjenspeiler seg i forelesninger der kvaliteten ikke er like høy, og
til tider vurdert som svak. Det ble også reist spørsmål ved den pedagogiske kompetansen til
det faste fagpersonalet.
Undervisningsopplegg og rutiner for eksamensavvikling
I spørsmål om i hvilken grad det er samsvar mellom emner og emnebeskrivelser, mener
studentene at dette henger godt sammen. Studentene oppfordrer allikevel til å benytte
læringsutbyttebeskrivelsene mer aktivt ved å henvise til disse ved start av en forelesningstime,
der man presiserer hvilke læringsutbytter man skal ha fokus på i timen(e).
27
Pensumlitteraturen er omfattende, og det er mye teoretisk stoff i de to første delemnene.
Studentene regner med at de to neste delemnene vil være mer praktisk rettet. Sammenhengen
mellom teori og praksis er på nåværende tidspunkt noe uklart for studentinformantene, og
flere etterspør mer punktpraksis knyttet til teori som blir presentert underveis også i de to
første semestrene.
Det settes spørsmålstegn ved valg av deler av pensumlitteraturen, og om denne er oppdatert
og vitenskaplig relevant når det gjelder en del eldre titler.
Studentinformantene betegner undervisningsopplegget som ”litt rotete”. Deler av
undervisningen virker mangelfullt innrettet i forhold til formulert læringsutbytte.
Studentrepresentantene ønsket å ha mer oppdaterte og detaljerte fagplaner og ukeplaner. Dette
gjelder hvilke temaer som skal presenteres i hvilke uker. Beskrivelser av studiekrav i god tid
før tidsfrist for innlevering er også etterspurt. Dette skyldes at mange studenter jobber deltid
ved siden av studiet, og de ønsker å planlegge sin tidsbruk på en god måte. Det har vært
situasjoner der oppgaver har blitt presentert siste dag i en studieuke, med frist for innlevering
på neste samling. Dette innebærer at de kun har hatt en uke til å jobbe med oppgaven. I andre
tilfeller har det blitt kort tid til å skaffe bakgrunnsinformasjon, slik at oppgavene blir
mangelfulle, og studentene får ikke oppnådd det læringsutbyttet som er formulert. Dette
mener studentene er unødvendig, da en god fremdriftsplan kan gjøre studenthverdagen mer
forutsigbar og fleksibel.
Vurderingsformene benyttet ved helsesøsterutdanningen varierer mellom teoretiske og
praktiske oppgaver.
I delemne 1 er det tre studiekrav som blir vurdert



986-E1 ST1 Vaksinasjon - Veiledet punktpraksis 1 dag vaksinering i
skolehelsetjenesten Vurdering; Bestått/Ikke bestått.
986-E1 ST2 Observasjonspraksis Vurdering: må være gjennomført..
986-E1 ST3 Individ, samfunn og helse. Individuell skriftlig oppgave relatert til
helsesøsters arbeidsfelt og yrkesutøvelse i forhold til teori og praksis i emne 1.
Omfanget er 3000 ord. Vurdering: Bestått/Ikke bestått .
Delemne 1 innebefatter en skriftlig oppgave. I arbeidet med denne oppgaven er det mulig
med til sammen 1 times individuell veiledning. Dette er ikke presisert i vurderingskriteriene,
og etterlyses. Det er ønskelig å få tydeliggjort omfang av veiledning, hvordan denne følges
opp og eventuelle konsekvenser ved manglende deltakelse i veiledning. Det er også uttrykt
kritikk av denne veiledningen da det kreves at studentene personlig møter opp på veileders
kontor. For studenter med lang reisevei blir dette upraktisk, og ordningen bør revurderes.
Alternative metoder som foreslås er veiledning via e-mail, Skype el. l., for å få lettere tilgang
på veiledning og en mer fleksibel ordning for studentene. Oppgaven oppfattes som veldig
lærerik, og vurderingskriteriet i denne formen gir studentene mer kunnskap enn en
skoleeksamen. Studentene etterspør tydeligere tilbakemeldinger på oppgaven, skriftlig eller
muntlig. De etterlyser økt læringsverdi ved å få rede på hvor god den innleverte oppgaven er,
og hvilke feil, mangler og forbedringspotensial det kan pekes på. De etterlyser dessuten flere
kliniske innslag i 1. og 2. semester. Det er ellers demotiverende å få høre fra foreleser at
”grunnboka er elendig” (metode), uten at tiltak for å finne en bedre bok er registrert.
I delemne 2 Barn og unges helse er der 4 studiekrav
28





986-E2 ST4 Samliv, seksualitet og prevensjon - veiledet punktpraksis 1 dag:
Vurdering: Bestått/Ikke bestått
986-E2 ST5 Samspill foreldre - barn - DVD opptak av eget samspill med barn.
Vurdering: Bestått/Ikke bestått
986-E2 ST6 Helseopplysning. Planlegging og gjennomføring av et undervisningseller helseopplysningsopplegg i barne- eller ungdomsskole i løpet av veiledet praksis.
Individuelt produkt. Omfang 45 minutter. Vurdering: Bestått/Ikke bestått
986-E2 ST7 ICDP foreldreveiledningsprogram. Individuelt loggboknotat med
refleksjoner fra ICDP gruppemøtene. Omfang ca. 2000 ord. Vurdering: Bestått/Ikke
bestått.
986-E2 ST 8 Barn og unges helse. Individuell skoleeksamen i emne 2. Varighet 6
timer. Vurdering: Gradert karakter
Våren 2012 er første gangen man gir skoleeksamen i Barn og unges helse, og studentene er
usikre på hvilken form og omfang denne eksamenen vil ha. De er generelt spørrende og
kritiske til hvorfor omlegging av vurderingsform er gjort i dette tilfellet.
Det bør foreligge klart definerte forutsetninger for praksis og veiledning.
Kommunikasjonen og samhandling mellom ulike fagdisipliner som inngår i studieprogrammet
Siden studentene kun er inne i sitt andre semester, så kan de ikke på nåværende tidspunkt
utdype sammenhengen mellom de fire studieemnene. De påpeker imidlertid at studiet så langt
er teoretisk tungt med mye pensumlitteratur, og de etterspør større andel punktpraksis knyttet
til teorien. De regner med at andre del av studiet blir mer praksistungt.
Samhandlingen mellom teori og praksisfeltet der dette er aktuelt
Det er stor grad av samsvar mellom praksisstudiene og læringsmålene for studiet. Studentene
oppfatter praksisstudiene som godt tilrettelagt for gode læringsutbytter, men kravene i
læringsutbyttebeskrivelsene om avansert kunnskap er en høy målsetning, og studentene føler
at de ikke lærer tilstrekkelig om hvordan de i praksis skal vurdere avvik fra normalitet hos
sine brukere.
Samhandlingen mellom teori og praksis evalueres gjennom samtaler med lærer som oftest i
plenum.
Etter studentenes mening er det mangelfull tilrettelegging for individuell tilpassing underveis i
studiet, i forhold til praksisplass, veiledningstider og – steder m.m. Dette gjelder særlig for de
studentene som ikke er bosatt i nærheten av studiestedet. Arbeids- og studiemiljøet i
utdanningen er vurdert som litt variabelt.
Studentenes engasjement og innflytelse
Evalueringen av studiet skjer som sluttevaluering via elektroniske evalueringsskjema som
oppfattes som altfor generelle, og lite tilpasset det aktuelle studiet.
Midtevaluering blir ikke gjennomført slik den er fastsatt i Kvalitetshåndbok for
utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark, pkt. 7.1.3.6. Studentene synes det er
vanskelig å gi tilbakemeldinger på andre måter, og føler de har lite innflytelse og
medbestemmelse.
29
I studieplanen er det krav om 75 % oppmøte, og fravær må rapporteres. Studentene savner
verdsetting av selvstendig planlegging av egen studietid, spesielt siden dette er et
deltidsstudium med mange tilreisende studenter i de oppsatte studieukene. Desentraliseringen
fører også med seg ønske om bedre tilrettelegning, komprimering og effektivisering av
tidsbruk. Dette er et synspunkt som ikke uten videre deles av studenter fra nærområdet.
Studiet rekrutterer av naturlige grunner en voksen studentgruppe. Våre studentinformanter
mener de av og til blir behandlet mer som elever enn som voksne studenter, og dette virker
ikke positivt for læringsmiljøet. Faglige spørsmål blir av og til besvart med tilbakemeldinger
om at de ”ikke er klar for dette ennå”, og dette kan oppleves som litt unødig nedlatende.
Muligheter for individuell tilrettelegging underveis i studiet savnes. Tilreisende studenter
mener studieopplegget blir mest tilrettelagt for lokale studenter. Dette finner de merkelig,
siden studiet er lyst ut som deltidsstudium med samlinger.
Studentene hadde forventninger om at undervisningskvaliteten ikke skulle variere så mye som
de har erfart. Derimot hadde de forventet at undervisningsformene burde ha variert mer enn
erfart.
Læringsutbyttebeskrivelsen setter høye mål for utdanningen, men studentene er usikre på om
læringsutbyttebeskrivelsene blir oppnådd i løpet av de 60 studiepoengene.
Hvordan FoU-virksomheten understøtter studie- og doktorgradsprogrammene
Det er lite fokus på FoU i første del av utdanningen. Studentene har lært å benytte
vitenskapelige metoder for å skrive oppgaver, og dette ansees som tilstrekkelig så langt i
studiet.
Oppnådd studentmobilitet sammenlignet med høgskolens målsetting
Det er lite studentmobilitet i denne utdanningen. Det skyldes at dette er et deltidsstudium, og
mange har jobb ved siden av studiene. Dette begrenser studentenes interesse og mulighet for
mobilitet. Det er ingen studenter som har praksis i utlandet. Studentene er klar over
mulighetene, men med relativt korte praksisperioder og samlinger er utenlandsopphold ikke
så praktisk gjennomførbart.
Forholdet mellom oppnådd studentmobilitet og ressurser nedlagt i.f.m. utenlandsreiser
Det er interesse for utenlandsopphold blant studentene, men om de skulle ha gjennomført
dette, ville de ha valgt å ta utdannelsen på heltid.
De har ingen konkrete forslag til hvordan man kan få utenlandske studenter til denne
utdannelsen.
Studieprogrammets relevans
Det etterspørres en tydeliggjøring av sammenheng mellom teori og praksis, og
pensumteoriens relevans.
4.5.2 Vurdering
Ut fra intervjuet virker det som helsesøsterutdanningen er et godt studium, med involvering
av mange gode fagfolk.
30
Tilbakemelding om kompetansen til faglige ansatte er noe varierende, fra veldig gode når det
gjelder fagansattes hovedkompetanse, til svak på enkelte områder som ligger utenfor den
fagansattes kompetanseområde. Her bør man vurdere behovet for kompetanseheving til de
faglige ansatte.
Det bør legges til rette for en strukturert plan over semesteret, slik at plassering av studieuker
tidlig er klart for studentene, og likeledes lengde på ukene, temaer som skal presenteres i
studieukene og studiekrav til de ulike ukene. Forventninger til forberedelser bør vær klart
spesifisert. Dette bør foreligge for hele semesteret ved semesterstart, slik at studentene har
mulighet til å planlegge sin studiehverdag. Studentene etterspør fleksibilitet og forutsigbarhet
i sin studiehverdag.
Emneevaluering av studiet bør utføres etter retningslinjer gitt i kvalitetshåndboka.
Med mange deltidsstudenter som ikke bor i umiddelbar nærhet av studiestedet bør man legge
til rette for veiledning via elektroniske medier som e-mail, Skype el. l. Dette for å spare
studentene for unødig mye reising, og lette hverdagen for de fleste. De faglige ansatte må få
opplæring i bruk av gode verktøy til dette formålet.
Læringsutbyttet vurderes av studentene som krevende, og de spør seg om dette oppnås innefor
rammen av 60 studiepoeng.
4.6. Ansattes vurdering av studiet
De to faste ansatte ved studiet er intervjuet i fellesmøte fredag 9.mars 2012.
4.6.1. Beskrivelse
Undervisningspersonalets kompetanse
De to som ble intervjuet er sammen hovedansvarlig for utdanningen. De har begge
lektorkompetanse, helsesøsterutdanning og videreutdanning innenfor veiledning og
pedagogikk. De ønsker begge kvalifiseringer mot førstekompetanse.
De leier inn timelærere (både interne og eksterne) med spisskompetanse innenfor ulike
delområder. De er opptatt av å få praksisstudiet best mulig og regner foreldre - barn som et
satsingsområde i studiet.
De er bevisste på at ”avansert kunnskap” er formulert i planene, og at det indikerer at nivået
for studiet skal ligge over nivå for 1.syklus.
Undervisningsopplegg og rutiner for eksamensavvikling
Det er etter ansattes mening god sammenheng mellom planene for studiet: rammeplan,
fagplan og pensumlister. Det er også god tilgang på litteratur
Dette er det første kullet i forhold til det nye kvalifikasjonsrammeverket, og det er for de
ansatte litt vanskelig på nåværende tidspunkt å vurdere om man oppnår ønsket læringsutbytte
relatert til hvordan læringsutbyttet er formulert. Det legges vekt på å teste studentene i de
punkt som har krav om ”avansert kunnskap”. Studentene får utdelt studiekrav og kriterium for
hvert krav innenfor hvert emne.
31
Vurderingsformene er satt med tanke på framtidig yrkesutøvelse. Temaene vaksinering og
helseopplysning blir for eksempel gjennomført ute i praksis i to omganger for at studentene
skal bli ”sertifisert”. Det blir gjort videoopptak av rollespill med trening i veiledningssamtale
med foreldre eller ungdom. Dette analyseres i etterkant. Veiledningsverktøyet er viktig i
utdanningen.
Forøvrig mener de ansatte at det bør bli mer individuelle tilbakemeldinger til studentene i
form av underveisvurdering.
Kommunikasjon og samhandling mellom ulike fagdisipliner som inngår i studie- og
doktorgrads - programmene
De ansatte mener at det er god sammenheng mellom de fire studieemnene, og at teori og
praksis henger godt sammen. Det er en praksisuke i 1. semester for at relevans og aktualitet
ved studiet skal bli tydeliggjort tidlig.
Samhandling mellom teori og praksisfeltet der dette er aktuelt
Vekslingen mellom teori og praksis er ment å skulle legge til rette for et godt læringsutbytte.
Studentene lager egen arbeidsplan for hva og hvordan de skal utføre praksisoppgavene.
Studentene er i praksis på høyst forskjellige praksissteder, noe som gjør at læringsutbyttet vil
oppleves noe forskjellig. Det er behov for veiledningskurs for praksisveilederne.
Samhandlingen mellom teori og praksis evalueres ved at høgskolelærerne er ute på
praksisstedene for å vurdere metoden underveis. De er også med på sluttvurdering av praksis.
Det er ingen egen evaluering av selve forholdet mellom teori og praksis.
Det gjøres mye for å tilrettelegge for studenter med spesielle behov. I enkelte tilfeller kan
dette bli svært ressurskrevende.
Arbeids- og studiemiljøet i utdanningen beskrives som krevende og bra.
Studentenes engasjement og innflytelse
Evaluering gjennomføres ved elektronisk evaluering i løpet av studieløpet. Midtveis
evaluering er en fortløpende muntlig evaluering, og gjennomføres mindre systematisk.
Studentene praktiserer medbestemmelse i studiet via vanlig tillitsvalgtapparat og bruk av
demokratitid, samt fortløpende samtaler ved behov underveis.
Hvordan FoU-virksomheten understøtter studie- og doktorgradsprogrammene
FoU-temaer synliggjøres i undervisningen ved at studentene får en innføring i vitenskapsteori
og metode i første semester. Dette for at de skal utvikle et kritisk blikk på faget, og utsagn og
reportasjer som verserer i. media. I det siste semesteret får de et mer grundig kurs som
forberedelse til oppgaveskrivingen (prosjektoppgaven, delemne 4). Kandidatenes kompetanse
i vitenskapsteori og metode anses som tilstrekkelig i forhold til utfordringer i yrket. Det er en
rimelig progresjon i FoU-temaer gjennom de 4 delemnene.
De faglig ansattes ressurser til FoU kommer frem i arbeidsplaner Dette er et svært vanskelig
område. De to ansatte er så opptatt med å gjennomføre undervisning og den daglige driften at
det er vanskelig å finne rom for å gjennomføre FoU-arbeid. Det er ingen faglig styrt satsning
på FoU ved studiet.
32
Her må det etter alt å dømme gjøres forbedringer dersom de ansatte skal få en tilfredsstillende
forskningsbasert utvikling av studiet. Kravet til forskningsbasering og en mulig framtid mot
masterløp tilsier dette. Planene legger også føringer, jfr. ”avansert kunnskap”.
Oppnådd studentmobilitet sammenlignet med høgskolens målsetting
Helsesøsterutdanningen har tidligere hatt opplegg med en ukes opphold i Afrika, men
studentene måtte betale selv, så det ble det slutt på. Det blir jobbet med å motivere studentene
til minst 3 måneders utenlandsopphold, men dette ser ut til å være vanskelig siden mange av
studentene er småbarnsforeldre. Det er også vanskelig å finne plasser i utlandet som er godt
egnet for studiet.
Det er ingen studenter som har praksis i utlandet på nåværende tidspunkt.
Forholdet mellom oppnådd studentmobilitet og ressurser nedlagt i forbindelse med
utenlandsreiser
Interessen for kortere eller lenger utenlandsopphold er liten.
Studieprogrammets relevans
Helsesøsterens hverdag ute er forskjellig. Helsestasjonene er ulike, og blir organisert ulikt på
de forskjellige stedene. Studentene blir forespeilet dette i starten. Signaler fra kommunene er
brukt som grunnlag for utarbeidelse av fagplan og emneplaner ved at utdanningen har god
kontakt med helsesøstre ute i felten. Noen helsesøstre har også vært inne til
veilederopplæring. Har også hatt en gruppe helsesøstre inne for å diskutere fagplaner og
praksisopplæring. Midtveisevalueringsmøtene gir også info om behov.
Det er store forskjeller når det gjelder behov for kompetanse i ulike helsesøsterstillinger
avhengig av organisatoriske forskjeller mellom by og distrikt. Utfordringene som helsesøster
avhenger av om man jobber alene med ansvar for et større område ute i distriktet, der man må
jobbe i bredden, eller om man jobber som del av et team med større grad av spesialisering i
sentraliserte områder.
Engelskspråklige aktiviteter er svært lite integrert i kvalifiseringen, selv om det enkelte ganger
blir henvist til engelske artikler. Her er det et behov med tanke på migrasjon.
Balansen mellom de forskjellige temaene i utdanningen er alltid under revisjon.
4.6.2 Vurdering
Det virker rimelig at hovedlærerne ved helsesøsterutdanningen, som i dag er høgskolelektorer,
stiler mot førstekompetanse i forbindelse med den utdanningen. Dette har sammenheng med
følgende:
 Det vil styrke fagmiljøet generelt
 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som bygger på avsluttet
grunnutdanning i sykepleie og krever ”avansert kunnskap”, slik det står i
læringsutbytte.
 Utvikling av masterutdanning.
Sammenheng mellom planene for studiet; rammeplan, fagplan og pensumlister er god. Det er
også god tilgang på relevant litteratur.
33
Vurderingsformer er i hovedsak godt tilpasset situasjoner i yrket, men det er ønskelig med noe
mer individuell underveisvurdering av studenter.
Det er god samhandling mellom teori og praksis, men det er ønskelig at praksisveilederne har
kurs i veiledning.
Studentene er ikke veldig aktive i medbestemmelsesorganer, men det foregår en fortløpende
dialog mellom studenter og ansatte i hverdagen.
Studentene får rimelig mye undervisning vitenskapsteori og metode både underveis og som
forberedelse til prosjektoppgaven (delemne 4).
FoU-arbeidet til ansatte blir skadelidende i forhold til at undervisning og administrasjon av
studiet krever tid. Det er viktig å gjøre noe med dette med tanke på utvikling av faget.
Det er liten studentmobilitet i studiet, og spørsmålet er om det er ønskelig å prioritere det i
forhold til relevansen i Norge. Interessen blant studentene er liten.
Studieprogrammet er relevant, men det er en utfordring at helsesøsteryrket utøves forskjellig
avhengig av hvor i geografien den enkelte befinner seg.
Etter hvert er det mange med ikke-norsk bakgrunn som kommer på helsestasjonene og det er
behov for noe trening i fagengelsk i studiet.
4.7 Helsesøsters vurdering av studiet
Helsesøster ble spurt om å kommentere 3 tema; Studie- og fagplan, emnebeskrivelse og
pensumlister. Disse legger premissene for tilbakemeldingen.
Kommentarene er umiddelbare
refleksjoner etter å ha gjennomgått de aktuelle dokumentene og ikke etter en veldig
systematisk gjennomgang. Kommentarene er gitt av en enkelt helsesøster med arbeidsplass i
Bamble kommune.
4.7.1Beskrivelse
Tilbakemelding på utformingen av studie - og fagplanen
Studie og fagplanen oppfattes som oversiktlig og informativt utformet. Den synes å være
godt relatert til praktisk yrkesutøvelse gjennom utformingen av målene for læringsutbytte.
Når det gjelder punktet om læringsutbytte så er ordet avansert kunnskap benyttet. Hva som
ligger i ordet avansert i denne sammenheng kan muligens være litt uklart. En definisjon av
hva som legges i ordet kunne vært nyttig her.
Kunnskapsmålene reflekterer relevante tema gjenkjennbart fra praksis.
Ferdighetsmålene samsvarer godt med oppgaver/utfordringene i praksis. Og de er utformet
slik at de synes å være praktisk brukbare å jobbe etter både i teoritilegnelsen og
praksisstudiene.
34
Oversikten over studieemnene er oversiktlig og logisk satt opp. De bygger på hverandre i en
praktisk og logisk rekkefølge. Innholdet i emnene gjenspeiler praksis. Hvordan hvert enkelt
tema dekkes konkret kommer ikke frem i denne oversiktsplanen, og skal kanskje ikke det
heller. Det hører vel med i de mer konkrete timeplaner. Dermed er det vanskelig å bedømme
omfanget av og hva som vektlegges i de ulike emnene. For eksempel under emnet Barn og
unges helse 986-E2 og underpunktet delemne 2.1 er innholdet fysisk, psykisk og sosial
utvikling hos barn og unge. Disse områdene rommer veldig mye kunnskap og det må naturlig
nok skje en utvelgelse av hva som skal presenteres. Hva styrer slike valg, er det for eksempel
forelesernes spesialområder/interesser? I temaet Psykisk helse, er for eksempel sped - og
småbarns psykiske helse dekket like godt som psykisk helse hos ungdom eller vice versa?
Punktet ernæring under emnet 986-E1 er også et slikt stort tema hvor det blir uklart og lite
spesifisert hva som presenteres. Det kan likevel forsvares å sette det opp slik siden
studieplanen ikke bare har med læringsaktivitetene å gjøre, men også blir dekket av
pensumlitteraturen.
Vurdering synes godt ivaretatt gjennom de 13 ulike studiekravene. I flere av studiekravene er
praksisfeltet involvert, som for eksempel punktpraksis. Dette er et nytt samarbeidsområde
mellom høyskolen og praksis som det blir interessant å få en evaluering av etter hvert. I
utgangspunktet kan det være en nyttig læringsarena/ferdighetstreningsarena for studentene i
forhold til en del tema, som for eksempel vaksinering, helseopplysning, testing av hørsel og
syn. Men noen tema egner seg ikke like godt til masseferdighetstrening løsrevet fra den
kontekst det ellers inngår i, som for eksempel språkkartlegging med metoden Språk 4. Det har
med premissene for den anbefalte gjennomføringen av metoden å gjøre. Ferdighetstrening i
denne metoden passer det da muligens bedre å legge til perioden med kliniske studier hvor
studenten gjennomfører ordinære helsekonsultasjoner hvor metoden naturlig inngår. Ellers
synes det som at studiekravene samsvarer i stor grad med læringsutbyttemålene.
I studie- og fagplanen er det ikke presisert kriterier for kliniske studier, bare retningslinjer for
vurdering. Vi kan derfor ikke kommentere disse, men slik helsesøster opplever praksis og
studentens muligheter der, så ligger det godt til rette for et godt læringsutbytte ut ifra målene.
Det at den lengste perioden er på hele 7 uker gir god mulighet for høy grad av måloppnåelse.
I fagplanen står det:
”Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak være utfyllende - gir andre perspektiver, tar
opp relevante temaområder og metoder – i forhold til pensumlitteraturen. Vitenskapelig
forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til
angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at
studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og
diskurser i studiefellesskapet.
I et så stort felt som vårt fagfelt er, et felt som stadig vokser med hensyn til kunnskapstilfang
på mange områder og i forhold til at det er en videreutdanning, så er det logisk at det er gitt
stor plass for den slags organisert læringsaktivitet som er skissert. Men med tanke på at
helsesøsterfaget er et praktisk fag i utøvelsen hvor det kreves mye rett faktakunnskap, så bør
noe organisert læringsaktivitet rettet mot også den type kunnskap være nyttig og motiverende
for studentens selvstudium, og bidra til å signalisere viktigheten av å inneha den type
kunnskap.
35
Emnebeskrivelsen - samsvarer innholdet med helsesøsters hverdag?
Etter helsesøsters oppfatning samsvarer innholdet i emnebeskrivelsen godt med helsesøsters
hverdag. Alle punktene under delemnene er høyst aktuelle i praksishverdagen.
En del kartleggingsverktøy som brukes i praksis krever en teoretisk opplæring før bruk. Disse
endrer seg over tid, det er viktig at gjeldende verktøy som benyttes i praksis blir behandlet i
studiet før praksisperioden, så som Språk 4, EPDS og andre. Dette er metoder som når de ble
førstegangsinnført i praksis krevde at vi ble opplært grundig før bruk. Dersom studentene skal
få fullt utbytte av å praktisere disse i praksisperioden så må det teoretiske grunnlaget være
lagt. Det gjelder også før punktpraksis hvor disse verktøyene skal benyttes. I punktet om
Arbeids- og læringsformer vises det til et kunnskapssyn hvor teori og praksis står i et
gjensidig forhold til hverandre, og det gjelder også når det dreier seg om konkrete praktiske
oppgaver som benyttelse av kartleggingsverktøy.
Det er veldig bra at sertifisering innenfor ICDP Foreldreveiledningsprogrammet og kurs for
foreskriving av P-piller er innlemmet i opplæringen
Pensumlisten- er den relevant?
Litteraturen er fra 2000 og fremover bortsett fra en bok fra -97 angående motorisk utvikling, 1
kapitel fra -97 angående Velferdsstaten, 1 artikkel fra -92 (engelsk) og Ottawacharteret -87.
Det innebærer at pensumlista oppfattes som tidsaktuell.
Bortsett fra 121 sider litteratur på engelsk er all litteratur på norsk. Det kan ha sammenheng
med at det finnes god nok litteratur på norsk, og det kan være et bevisst valg at det skal være
på norsk. Sett ut i fra studie og fagplanen som har internasjonalisering som eget punkt så
kunne kanskje noe mer engelskspråklig litteratur bidradd i forhold til å styrke
språkkunnskapen hos studentene. I praksis oppleves et økende behov for å kunne
kommunisere og formidle med helsefaglige ord og vendinger på engelsk. Ved mer
engelskspråklig litteratur hadde det også ligget bedre til rette dersom ønsket er å ta imot
utenlandske studenter i utveksling.
Inntrykk er at pensumlisten dekker fagområdet godt, mange av boktitlene er kjente og også i
bruk i praksis. Både generell teori fra fagområder som f. eks psykologi og pediatri er med
samt mer ”håndbokaktig” litteratur som er relatert til den praktiske yrkesutøvelsen direkte
som f. eks Amning - en håndbok for sundhetspleiersker, og Vaksinasjonshåndboka. Herunder
kunne også Håndbok for helsestasjoner og Håndbok for skolehelsetjenesten kommet med på
lista.
4.7. 2 Vurdering
Studie- og fagplanen oppfattes som oversiktlig og informativt utformet og godt relatert til
praktisk yrkesutøvelse gjennom utformingen av målene for læringsutbytte. En definisjon av
hva som legges i ordet avansert kunne vært nyttig her.
Oversikten over studieemnene er oversiktlig og logisk satt opp. De bygger på hverandre i en
praktisk og logisk rekkefølge. Innholdet i emnene gjenspeiler praksis. Helsesøster har ikke
sett på fremdrifts- og timeplaner om hvordan hvert enkelt tema dekkes konkret. Her bør
vekting og omfanget av hva som vektlegges i de ulike emnene komme tydelig frem.
Vurdering synes godt ivaretatt gjennom de 13 ulike studiekravene. I flere av studiekravene er
praksisfeltet involvert, som for eksempel punktpraksis. Det synes som at studiekravene
samsvarer i stor grad med læringsutbyttemålene.
36
I studie- og fagplanen er det ikke presisert kriterier for kliniske studier, bare retningslinjer for
vurdering.
I et så stort fagfelt er det også et voksende kunnskapstilfang på mange områder er det logisk at
det er gitt stor plass for organisert læringsaktivitet som er skissert i studie- og fagplan. Men
med tanke på at helsesøsterfaget er et praktisk fag i utøvelsen, hvor det kreves mye rett
faktakunnskap, så bør noe organisert læringsaktivitet rettet mot også den type kunnskap være
nyttig og motiverende for studentens selvstudium, og bidra til å signalisere viktigheten av å
inneha den type kunnskap.
Litteraturen er fra 2000 og fremover bortsett noen få unntak. Det innebærer at pensumlista
oppfattes som tidsaktuell.
Implementering av engelskspråklig litteratur for å bygge opp kompetanse innen
fagterminologi kan være med på å styrke helsesøsternes møte med internasjonale
fagmiljøer og flerkulturelle bruker.
37
5. Helhetlig vurdering
I det følgende er det gitt en sammenstilling av de vurderinger som er tatt under denne
evalueringen.
Krav til Studie og Fagplan
Studie- og fagplanen oppfattes som oversiktlig og informativt utformet og godt relatert til
praktisk yrkesutøvelse gjennom utformingen av målene for læringsutbytte. Sammenheng
mellom planene for studiet; rammeplan, fagplan og pensumlister er god. Det er også god
tilgang på relevant og tidsaktuell litteratur.
Læringsutbyttebeskrivelser er relatert til 2. syklus. Dette er hensiktsmessig da den oppfyller
kvalifikasjonsrammeverkets krav til utdanning på mastergradsnivå. Siden det er informert om
at Helsesøsterutdanningen kan gi forkortet studieløp til mastergrad, er det strategisk fornuftig
å benytte læringsutbyttebeskrivelser for 2. syklus. Det er likevel viktig å være seg bevisst hva
som legges i begrepene ”ha avansert kunnskap”, ”ha inngående kunnskap” og ”ha kunnskap”.
Dette blir avgjørende for vektlegging av de ulike temaene.
Studie- og fagplanen inneholder informasjon om oppbygging, fordelt på obligatoriske emner..
Kravene til emnenes innhold gitt i rammeplanen anses å være oppfylt. Vurderingskriteriene er
beskrevet i studie- og fagplanen.
Krav til Kompetanse og fagmiljø
Andel ansatte med førstestillingskompetanse er på 26,7 %. For 2. syklus skal minst 10 prosent
av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være
ansatte med førstestillingskompetanse. Fakultet for helse- og sosialfag tilfredsstiller ikke dette
kravet fra NOKUT.
Det virker rimelig at hovedlærerne ved helsesøsterutdanningen, som i dag er høgskolelektorer,
stiler mot førstekompetanse i forbindelse med den utdanningen. Dette har sammenheng med
følgende:
 Det vil styrke fagmiljøet generelt
 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som bygger på avsluttet
grunnutdanning i sykepleie og krever ”avansert kunnskap”, slik det står i
læringsutbytte.
 Utvikling av masterutdanning.
Fakultetet bør vurdere å øke kompetansekrav ved framtidige tilsettinger. Det bør også
vurderes å dekke dette kompetansebehovet ved videreutdanning av allerede tilsatt
personale.
Krav til infrastruktur
Lokalene anses som bygningsmessig godt egnet og tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan
for studiet.
Krav til internasjonalisering
Det er liten studentmobilitet i studiet, og spørsmålet er om det er ønskelig å prioritere det i
forhold til relevansen i Norge. Interessen blant studentene er liten.
38
I praksis oppleves et økende behov for å kunne kommunisere og formidle med helsefaglige
ord og vendinger på engelsk. Ved mer engelskspråklig litteratur hadde det også ligget bedre til
rette dersom ønsket er å ta imot utenlandske studenter i utveksling.
Det finnes ordninger på fakultetet som ivaretar NOKUT sin tilsynsforskrift og
Høgskolens bestemmelser om internasjonalisering.
Krav til kvalitetssikring
Høgskolen i Telemark har klare retningslinjer for gjennomføring av kvalitetssikring av sine
studietilbud. Helsesøsterutdanningen må jobbe med å få høyere studentdeltakelse ved
evaluering av studietilbud, slik at dette kan gi informasjon om hvordan studiet oppleves av
studentene, og avdekke sviktende kvalitet.
Gjennomføring av midtveisevaluering er fraværende, og må utføres etter retningslinjer gitt i
kvalitetshåndboka.
Rammeplan
Internevalueringsgruppa har ikke funnet avvik fra rammeplan og forskrift for
helsesøsterutdanningen.
Eksamensforskriften
Studie- og fagplanen inneholder all informasjon som er pålagt i Eksforskriften. Det er i
fagplanen gitt informasjon om:
 sammenhengen mellom teori og praksis for studiet
 hvor mye praksis som inngår i studiet
 emnebeskrivelser til alle emner
 pensumlister kan finnes via bibliotekets sider
 vurderingsformer og vurderingskriterier
 muligheter for videre utdanning etter gjennomført studieprogrammet
 karaktersystemet
Kravet om 50 % individuelle evalueringer i studieprogrammet er oppfylt.
Evalueringer for emnene er meget forskjelligartet. Det er et betydelig antall vurderinger
underveis for alle emnene. Kravet om maksimalt 60 % sluttevaluering er oppfylt.
Karakteren bestått/ikke bestått anvendes ikke over halvparten av antall studiepoeng på studiet.
Studenter med gyldig fravær får tilbud om ny tid for praksis så snart det lar seg gjøre.
Opptaksgrunnlag
Interessen for helsesøster videreutdanning er stor, og den faglige kompetansen til studenter
som starter ved studiet er høy, med et opptaksgrunnlag der konkurransepoengene er over 60.
Gjennomstrømning
Gjennomstrømningen er høy, noe som nok skyldes høye inntakskrav og motiverte studenter.
Det er 32 stk som gjennomførte studiet i 2007, mens det i 2009 var 35 som gjennomførte.
39
Karakterspredning
En kan merke seg at karakteren B er den hyppigst brukte karakteren i 2007 og 2009. Fra 2011
har vurderingsformer blitt endret. Det er kun en student som ikke har bestått praksis i 2007 og
2009.
Studentenes vurdering av studiet
Helsesøsterutdanningen er et godt studium, med involvering av mange gode fagfolk.
Tilbakemelding om kompetansen til faglige ansatte er noe varierende, fra veldig gode når det
gjelder fagansattes hovedkompetanse, til svak på enkelte områder som ligger utenfor den
fagansattes kompetanseområde. Her bør man vurdere behovet for kompetanseheving til de
faglige ansatte.
Det bør legges til rette for en strukturert plan over semesteret, slik at plassering av studieuker
er klart for studentene allerede ved semesterstart, og likeledes lengde på ukene, temaer som
skal presenteres i studieukene og studiekrav til de ulike ukene. Forventninger til forberedelser
bør vær klart spesifisert. Studentene etterspør fleksibilitet og forutsigbarhet i sin
studiehverdag.
Med mange deltidsstudenter som ikke bor i umiddelbar nærhet av studiestedet bør man legge
til rette for veiledning via elektroniske medier som e-mail, Skype el. l. Dette for å spare
studentene for unødig mye reising, og lette hverdagen for de fleste. De faglig ansatte må få
opplæring i bruk av gode verktøy til dette formålet.
Læringsutbyttet vurderes av studentene som krevende, og de spør seg om dette oppnås
innenfor rammen av 60 studiepoeng.
I tilbakemeldingene fra studentene er konklusjonen at de oppfatter studiet som krevende og at
arbeidsmengden ikke samsvarer med at dette er et deltidsstudium.
Ansattes vurdering av studiet
FoU-arbeidet til ansatte blir skadelidende i forhold til at undervisning og administrasjon av
studiet krever tid. Det er viktig å gjøre noe med dette med tanke på utvikling av faget.
Studentene er ikke veldig aktive i medbestemmelsesorganer, men det foregår en fortløpende
dialog mellom studenter og ansatte i hverdagen.
Helsesøstersvurdering av studiet
Oversikten over studieemnene er oversiktlig og logisk satt opp. Innholdet i emnene
gjenspeiler praksis. Vekting og omfanget av hva som vektlegges i de ulike emnene kommer
tydelig frem i timeplaner.
Helsesøsterfaget er et praktisk fag i utøvelsen, der det kreves mye faktakunnskap. Noe
læringsaktivitet bør være rettet mot innhenting av denne type kunnskap og motivere studenten
til selvstudium. Dette kan bidra til å signalisere viktigheten av å inneha den type kunnskap.
40
6. Konklusjon
Det er ikke avdekket vesentlige feil og/eller mangler i forhold til krav som stilles. Der det har
vært avvik i forhold til krav, er dette diskutert underveis i rapporten. Dette gjelder:


Mangelfull oppfølging av elektroniske emneevalueringer og midtveisevalueringer i
henhold til kvalitetshåndboka.
NOKUTS krav til førstekompetanse er ikke oppfylt.
Studiet organiseres og gjennomføres, i følge ansatte, på en meget god måte. Helsesøster
mener at studiet er godt organisert og har god relevans til helesøsters yrkesutøvelse.
Studenter er godt fornøyd med studiet, men etterspør tydeligere spesifisering av
fremdriftsplan, timeplan, oppgaver, frister for innleveringer og vurderingskriterier allerede
ved oppstart av semesteret for kunne planlegge sin studiehverdag. De oppfatter studiet som
meget krevende, og synes at omfanget er stort i forhold til 60 studiepoeng.
41
7. Forslag til tiltak
Oppfølging av elektroniske emneevalueringer og midtveisevalueringer i henhold til
kvalitetshåndboka
Emnebeskrivelsene bør ved neste revidering av fagplanen endres slik at temaer vedr.
innføring i forsknings- og utviklingsarbeid går klarere frem.
I studie- og fagplanen kan det spesifiseres eksempler på type mastergrader som er aktuelle.
Legge til rette slik at de faglig ansatte kan få førstekompetanse.
Lage gode og mer detaljerte fremdrifts- og timeplaner som presenteres ved semesterstart slik
at studiet blir mer forutsigbart for studenten.
Benytte elektroniske medier for mer tilrettelagt kommunikasjon med studenter.
Benytte mer engelskspråklig litteratur for å bygge opp kompetanse innen fagterminologi.
Stimulere studentene til selvstudium og faktinnhenting.
Vurdere internasjonalt samarbeid med nordiske land.
42
Høgskolen i Telemark
Styret
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.2012
S-sak 90/12
Saksbehandlar:
Journalnummer:
Henning Hanto
2011/1414
FELLESPROSJEKTET HiT/UiA- STUDENTREPRESENTANT I
PROSJEKTSTYRET
Styra for UiA og HiT gjorde 22. og 23.09.11 (S-sak 88/11) vedtak om samansetjing av
prosjektstyret, og fastsette m.a. at ein av studentmedlemene frå kvart institusjonsstyre skulle
være med.
Frå HiT blei Ragnhild Flesland oppnemnd som studentrepresentant. Etter nyval per 01.08.12
er som kjent Mona Grønnerud og Sveinung Søyland Moen studentrepresentantane i HiTs
styre. Ragnhild Flesland er nå varamedlem.
Styret vert bede om å peike ut studentrepresentant til prosjektstyret for fellesprosjektet, med
verknad fram til ny oppnemning vert gjort etter 01.08.13.
Kristian Bogen
rektor
Høgskolen i Telemark
Møtedato:
Saksnummer:
25.10.12
S-sak 92/12
Saksbehandler:
Anita Dale
REFERATSAKER
FELLESADMINISTRASJONEN
92/01
”NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen – redegjørelse fra Høgskolen i
Telemark."
Kopi av brev 17.09.2012 til Kunnskapsdepartementet følger vedlagt referatsakene.
TILSETTINGSUTVALG
FAGLIGE STILLINGER
92/02
Referat fra møte 12.09.12 med følgende hovedsaker:
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Michael Reinboth er innvilget permanent redusert stilling fra 100 % til 80 % i stilling
som førsteamenuensis i idrettspsykologi fra 01.08.12.
Inger Hansen-Bauer har fått forlenget 20 % permisjon uten lønn fra stilling som
professor innen klimaforskning/realfag fra 01.10.12 til 30.09.13.
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Sveinung Nordstoga har fått opprykk til dosent etter kompetanse innen fagområdet
norskdidaktikk fra 01.05.12.
Karin Hognestad er innvilget permisjon uten lønn fra stilling som høgskolelektor i
pedagogikk fra 01.08.12 til 31.07.15.
Jorunn Simones er tilsatt som høgskolelektor i naturfag.
Fakultet for helse- og sosialfag
Sidsel Kløverød er innvilget permisjon uten lønn i 30 % av stilling som høgskolelektor
i sosialt arbeid fra 01.09.12 til 31.10.12, og deretter 100 % permisjon uten lønn fra
01.11.12 til 31.08.13.
92/03
Referat fra møte 10.10.12 med følgende hovedsaker:
Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Bård Kleppe er tilsatt i stipendiatstilling innen komparativ kulturpolitikkforskning.
2
Per Strømberg er tilsatt i 50 % stilling som førsteamanuensis i reiselivsfag fra
01.10.12.
Arne Myhre er innvilget forlenget tilsetting som førstelektor innen klima ut over
lovsatt aldersgrense på 70 år med 15 % stilling fra 01.12.12 til 31.07.13.
Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i tverrfaglig kulturstudier –
vikariat – godkjenning av utlysingstekst.
Førsteamanuensis i økologi – godkjenning av utlysingstekst.
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Silje Bergmann er tilsatt i rekrutteringsstilling i kunst og kulturfag, innen emnet
Materialer i praksis.
Veronika Glitsch er tilsatt i rekrutteringsstilling i kunst og kulturfag, innen emnet
Materialer i praksis.
Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk – vikariat – godkjenning av
utlysingstekst.
Fakultet for helse- og sosialfag
Ingunn Lia er tilsatt i fast stilling som høgskolelektor i sykepleie.
Bergit Haugland er innvilget forlenget permisjon uten lønn fra 50 % av stilling som
høgskolelektor i barnevern til 30.06.13.
Fakultet for teknologiske fag
Førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i maskintekniske fag – godkjenning
av utlysingstekst.
TEKNISK– ADMINISTRATIVE STILLINGER
92/04
Referat fra møte 12.09.12 med følgende hovedsaker:
Driftstjenesten
Steffen Eikemo Opheim er tilsatt som driftsleder i Bø.
92/05
Referat fra møte 10.10.12 med følgende hovedsaker:
Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanningen
Rådgiver/førstekonsulent innen personalarbeid – godkjenning av utlysingstekst.
ANDRE FASTE UTVALG
FoU-utvalget
92/06
Referat fra møte 22.08.12 med følgende hovedsaker:
FoU-sak 12/12 Forskningsprisen ved HiT
S-sak 92/12
Referatsaker
3
FoU-sak 13/12 Kriterier for FoU-stipend
FoU-sak 14/12 Informasjonssaker
Open Access
Charter and Code
Oslofjordfondet
EU-søknadskurs
Internasjonalt utvalg
92/07
Referat fra møte 12.09.12 med følgende hovedsaker:
IU-sak 26/12
IU-sak 27/12
IU-sak 28/12
Oversikt over HiTs avtaleportefølje innen Erasmus-programmet og forslag
til oppfølging
Melding om internasjonalisering – status
Rapport om bruk av IU-midler våren 2012
Likestillingsutvalget
92/08
Referat fra møte 03.10.12 med følgende hovedsaker:
LSU-sak 6/12 Innspill fra høringsrunden til ny handlingsplan for likestilling 2010 – 2014
og videre arbeid
Læringsmiljøutvalget
92/09
Referat fra møte 10.10.12 med følgende hovedsaker:
LMU-sak 17/12
LMU-sak 18/12
LMU-sak 19/12
LMU-sak 20/12
Konstituering av læringsmiljøutvalget for studieåret 2012-2013
Kjæledyr på arbeidsplassen/studiestedet
Årsrapport om læringsmiljøet for studieåret 2011-2012
Informasjons- og referatsaker
Kristian Bogen
rektor
S-sak 92/12
Referatsaker
Was this manual useful for you? yes no
Thank you for your participation!

* Your assessment is very important for improving the work of artificial intelligence, which forms the content of this project

Download PDF

advertisement